“Las Malvinas er argentinske”
Igjen skvulper det i olje i farvannene rundt Malvinene. Det var en drivende årsak til den 74 dager lange krigen om Falklandsøyene mellom Argentina og Storbritannia som startet i april 1982. Argentinas anarkokapitalistiske president Javier Milei har lenge vært lunken til å hevde Argentinas suverenitet over Islas Malvinas (Malvinene) og har villet gi definisjonsmakta til kolonimakta ved å tilkjenne de vel tre tusen kelperne (falklendere) retten til sjølbestemmelse. Det har høstet skarp kritikk fra opposisjonen og langt inn i egne rekker.
Så snudde Milei brått under sin riksdekkende tale forrige torsdag 3. september, på et hint fra USAs president Donald Trump: – Malvinene er argentinske, både historisk og juridisk. Det er det ingen overhodet ingen diskusjon om, utbasunerte han til stor applaus som spredte seg utover den endeløse pampasen.
Det som fikk folk til å sperre opp, var uttalelsen om at øyene i det forblåste sørlige Atlanterhavet, ned mot iskanten i Antarktis, må “gjeneroberes”. Det skaper geopolitisk bølgeskvulpet som ikke har løyet. Årsaken er at Trump, som fordriver tida fram mot mellomvalget i november med å fargelegge kartet over det geografiske Amerika med The Stars and Stripes hvor flaggets ene stripesnipp dekker Island, sa at han pønsker på om USA skal revurdere sin offisielle nøytrale posisjon og i stedet støtte Argentinas krav.
Storbritannia forsøker å tone det hele ned som “nok et spontanistisk utfall” fra Trump, men oljeselskapene sier at de ufortrødent går videre med virksomheten på oljefeltet Sea Lion, vel 230 kilometer fra Malvinene. Det gjør konflikten konkret med en stram tidslinje.
Oljekonflikten rundt Falklandene får dermed ringvirkninger av geopolitisk og nasjonal karakter som berører mer enn forholdet mellom Argentina og Storbritannia: Forholdet mellom Storbritannia og USA og valget i Argentina neste år.
Stikkord fra Trump
Argentinas motorsagsvingende president Javier Gerardo Milei (snart 56) liker, blant mye annet, å omtale seg som anarkokapitalist, en betegnelse som ble myntet av den amerikanske filosofen Murray Newton Rothbard (1926-95) på 1950- og 60-tallet som utformet den libertariansk-funderte ideologien.
Milei etterlever de tilsynelatende motsetningene ved å slå i nær sagt alle retninger på en lang rekke områder, både med hensyn til livssyn og livsstil. Men når Milei – som er utdannet økonom ved Universidad de Belgrano i Buenos Aires, med etterutdanning fra Instituto de Desarrollo Económico y Social og det private Universidad de Torcuato di Tella) – kobler store oljeprosjekt og trusler om sanksjoner til støtten fra Trump, så går den politiske likninga opp.
Milei har grepet fatt i Trumps antydninger om å revurdere Washingtons syn på suverenitetsspørsmålet med begge hender som et varsel om at «endringens vinder» blåser i Argentinas favør.
– Dette er ikke tomme ord, ettersom de forstår at Argentina er en pålitelig partner og en verdifull alliert i tiårene som kommer, hevdet han og beskrev samtidig Storbritannia som en nasjon «på vei ned», refererer BBC.
USAs “nøytralitet”
Utspillet fra Milei synes samtidig å være på klokkeslaget. Det kom da forholdet mellom Trumps USA og Storbritannias nyinnsatte Labour-regjeringa skurrer fordi Trump-administrasjonen gneldrer over Londons manglende støtte til krigen mot Iran og lunkne mottakelse av kravet om at Nato-landene skal ha et militærbudsjett som tar fem prosent av BNP innen 2035 som ble vedtatt på Nato-toppmøtet i Den Haag i juni i fjor.
Milei vil samtidig utnytte “den svarte bølgen” (marea negro) med nyslåtte høyreekstreme presidenter ii Latin-Amerika som vil dra nytte av Trumps nye versjon av Monroe-doktrinen fra desember 1823 der USA lovet å holde seg unna europeiske konflikter i kjølvannet av Napoleonskrigene, men ville se europeiske inngrep på det amerikanske kontinentet, i las Américas, som fiendtlige handlinger.
Den 4. desember la Trump fram sin National Security Strategy (NSS) om hvordan USA skal gjenvinne kontrollen med og dominansen over det samme las Américas, den såkalte “Donroe-doktrinen”. Strategien ble lagt fram en knapp måned før USA rykket inn militært og kidnappet Venezuelas president Nicolás Maduro 3. januar og deretter strammet inn beleiringa av Cuba ved helt og holdent å kutte oljeleveransene.
Nå møter Milei økt konkurranse i Sør-Amerika om å vinne Trump-administrasjonens oppmerksomhet og ikke minst gunst fordi USA har bokstavelig talt mange jern i ilden og fordi Argentina i bunn og grunn er en konkurrent på den internasjonale landbruksmarknaden.
Trump legger ikke skjul på at han er snurt. Storbritannia «ikke var der for å hjelpe meg» under konflikten med Iran.
– Vi trengte ikke hjelp, men jeg spurte Nato, og jeg spurte deres tidligere leder [statsminister Keir Starmer]: Hvorfor sendte dere ikke et par skip? forklarte Trump i et intervju med den Reform UK-orienterte kanalen GB News og drodlet høyt om at USA kanskje ikke ville komme Storbritannia til unnsetning om det kommer til skarp konflikt med Argentina.
Han var mer tilbakeholden overfor BBC om USAs mangeårige standpunkt til Storbritannias krav på øyene.
– Jeg vurderer alltid ethvert standpunkt. Dette er bare ett av mange.
Dette kommer ikke spontant, men ledd i et press mot Storbritannia, slik det framgår av en e-post fra Pentagon som ble lekket i april etter Starmers avslaget om å støtte USA i Iran.
Professor Christoph Bluth ved University of Bradford mener at ideen kan ha oppstått internt i Pentagon som pressmiddel overfor Nato-land om militærutgifter og Iran. Han mener at dette er de drivende faktorene, ikke konflikten om Falklandsøyene, og peker på at «Trump har ikke støttet Argentinas krav om suverenitet.”
“Spesielt transforhold”
USAs “nøytralitet” er et vagt begrep med hensyn til forholdet mellom Argentina og Storbritannia; Washington har alltid tippet i favør av London. Det skjedde også under Falklandskrigen som brøyt ut 2. april 1982 da utenriksminister, general Alexander Haig gikk inn som mekler. Det rokket imidlertid ved det nære vennskapelige og ideologiske forholdet mellom statsminister Margaret Hilda Thatcher (1979-90) og president Ronald Reagan (1981-89). USA ga Storbritannia materiell støtte til krigen.
Det går igjen i flere kommentarer.
– Uttalelsene til Donald Trump er lite troverdige. Vektskåla i denne diskutable nøytraliteten har alltid tippet i Storbritannias favør, konstaterer Ernesto Alonso, sekretær for menneskerettighetene i Centro de Excombatientes de las Malvinas de La Plata, i en talemelding til Klassekampen (7. september). CECIM La Plata er en avdeling av veteranforeninga for soldater som deltok under Falklandskrigen og deres familier.
Den gjengse forståelsen er at USA tradisjonelt har støttet Storbritannias forvaltning av det oversjøiske territoriet, om en leser reaksjonene hver gang det har dukket opp konflikter i farvannene om oljeleting og fiskerirettigheter og annen økonomisk virksomhet rundt øyene.
Skepsisen til at Trump går til det skrittet å anerkjenne Argentinas suverenitet over Malvinene drukner derimot ikke mulighetene for at Milei forsøker å hente inn påtrengt støtte blant argentinske velger på en nasjonal vinnersak om suverentiten over Islas Malvinas.
Israel mot Storbritannia
Milei har omtalt seg selv som “verdens mest sionistiske president” – uten tanke på å fornærme Israels president Yitzhak “Bougie” Herzog eller Trump – og fikk et oppspill fra Yair Netanyahu, sønn av Israels statsminister Binyamin Netanyahu, som på X anklaget Storbritannia for hykleri og slo fast, på spansk, at «Falklandsøyene tilhører Argentina.»
Statsminister Andrew (Andy) Burnham har pådratt seg Israels vrede og de sedvanlige anklagene om antisemittisme ved å varsle at London ser på utbygginga av E1-området mellom Øst-Jerusalem og den store bosetterkolonien Ma’ale Adumim, som vil bokstavelig talt dele Vestbredden i to mellom nord og sør, som en “rød linje”. Tirsdag varslet utenriksminister Ed Milliband underhuset at Storbritannia vil boikotte varer fra bosettingene på Vestbredden, med samtykke fra elleve andre europeiske land, inkludert Norge.
Yair Netanyahu har det siste året vært svært aktiv med å fordømme europeiske land som kritiserer Israel, enten for utbyggingene av koloniene eller for den folkemorderiske krigen i Gaza og for bosettervolden på Vestbredden. Fordi kritikken kommer fra europeisk hold, fra Israels nærmeste allierte, har det ført til intern splid i Israel fordi Israels væpnede styrker (IDF) og ledelsen i sikkerhets- og etterretningstjenestene ikke lenger føler at de har den fulle og hele kontrollen.
Politiske oljeskvulp
Men Mileis trusler om å innføre sanksjoner mot utenlandske selskaper som opererer utafor Las Malvinas, tar presidenten ut på dypt farvann. Sea Lion-feltet, vel 220 kilometer nord for øyene, blir operert av det britisk-registrerte, israelske Navitas Petroleum Development and Production (NPDP), datterselskap til israelske Navitas Petroleum.
Milei kunngjorde tiltak for å hindre utbygginga av Sea Lion som befinner seg i farvann som forvaltes av det britiske oversjøiske territoriet Falklandsøyene, vel 13.000 kilometer fra Storbritannia. Avstanden fra London til Falklandsøyene er en anelse kortere enn avstanden mellom Washington D.C. og det amerikanske oversjøiske territoriet Guam i det vestlige Stillehavet.
Argentina anser at prosjektet vil innebære ulovlig utnyttelse av ressurser i farvann de gjør krav på. Dette har vært gjennomgående i mer enn femti år da det ble konstatert oljeforekomster i det sørlige Atlanterhavet.
Navitas Petroleum som har hjemmehavn i Herziliya i Israel og kontor i Houston i Texas og London, og det britiskbaserte olje- og gasselskapet Rockhopper Exploration som har adresse Salisbury i Wiltshire, har planer om å starte boring i løpet av de kommende månedene, med forventet oppstart av produksjon i 2028, melder Al-Jazeera.
Milei ladet sine trusler om sanksjoner med å kunngjøre nye bevilgninger til marinebasen i Ushuaia på Tierra del Fuego (Ildlandet) på spissen av Sør-Amerika der Argentina møter Chile.
Han la ikke skjul på at hensikten er å styrke landets militære tilstedeværelse nær Las Malvinas, Sør-Georgia og Sør-Sandwich-øyene som også er britiske oversjøiske områder på linje med blant andre Gibraltar, Bermuda og en rekke øyer som har en form for autonomistatus.
Det fins ingen fastboende på Sør-Georgia og Sør-Sandwich-øyene, bare forskere i administrasjonssenteret King Edward Point.
I folkeavstemninga i 2013 stemte 1513 av 1517 stemmeberettigede kelpere (falklendere, avledet av det engelske ordet kelp som betyr tang, fordi Las Malvinas har enorme mengder tang rundt øyene) for å forbli britisk oversjøisk territorium.
– Argentina kommer ikke til å sitte med hendene i fanget, advarte Milei. – Ethvert ytterligere framstøt mot Islas Malvinsa vil bli ansett som et brudd på vår nasjonale sikkerhet, sa han og la til, ifølge Al-Jazeera: – En kan diskutere stilen min. En kan være uenig om finans- eller valutapolitikk. Men det finnes saker som hever seg over politiske uenigheter. Malvinene er en av dem.
“Rule, Britannia!”
Storbritannia står naturligvis fast på sine koloniale posisjoner og at landets forpliktelser overfor øyene var «absolutte og urokkelige», ifølge forsvarsminister Wes Streeting. 10 Downing Street dekker seg bak de vel tre tusen kelpernes angivelige sjølbestemmelse.
Politikere og politiske kommentatorer, akademikere og analytikere forsøker gjennomgående å tone med Trumps uttalelser med tanke på et dramatisk skifte i Washingtons politikk. London har forholdt seg til at Washington historisk sett har anerkjent Storbritannias faktiske forvaltning av øyene, uten formelt å ta stilling til spørsmålet om suverenitet.
Washington har aldri hatt noe “spesielt forhold” til Buenos Aires, selv ikke under det morderiske etterretningssamarbeidet Operation Condor (1975-83) med militærdiktaturene i Sør-Amerika. Samarbeidet omfattet Chile, Argentina, Uruguay, Paraguay, Bolivia, Peru, Ecuador og Brasil – og USA. Frankrike har benektet sin deltakelse, det vil si under gaullisten president Valéry Giscard d’Estaing (1974-81) og sosialdemokraten president François Mitterrand (1981-95).
Den tanken står sterkere enn at den omskiftelige Trump skal gjøre alvor av sin uopphørlige ranting uansett den antatte tette alliansen med Milei. Professor Klaus Dodds ved Royal Holloway ved University of London legger overfor Al-Jazeera større vekt på Milei som kan bli oppildnet og kan «dra nytte av forholdet når og hvor som helst».
Dette er ikke bare to ustabile figurer som finner sammen. I fjor la Trump en økonomisk redningspakke på tjue milliarder til Argentina på bordet om velgerne støttet Mileis parti La Libertad Avanza i valget til nasjonalforsamlinga i oktober.
Trump kjøpte valget i Argentina, slik han gjorde med presidentvalget i Honduras i november til fordel for høyrekandidaten Nasry Asfura, og feiret valgseieren i med å øke importen av argentinsk storfekjøtt til USA.
– Milei har blitt en av Trumps nærmeste ideologiske allierte i Latin-Amerika, konstaterer Eleonora Natale ved Department of War Studies på King’s College London og ekspert på militariseringa av latinamerikansk politikk. Hun viser til at Trump og Milei deler syn på “sikkerhetsspørsmål” og skepsisen til multilaterale institusjoner.
Dette er noe Milei helt åpenbart spiller på og gjør regning med henvisning til at USA «vurderer sin historiske posisjon når det gjelder Falklandsøyene».
Valgutfordring
Tilmann Altenberg, førsteamanuensis i spanskfaglige studier ved Cardiff University, mener at Milei ser dette som “et mulighetsvindu” for å styrke Argentinas posisjon og sin egen stilling i forkant av valget neste år. Meningsmålingene viser at Mileis oppslutning har stupt til 34 prosent, på nivå med Trump, nå som folk merker hvordan innstrammingene og dereguleringene biter i hverdagen.
Milei (55) blir nå utfordret av sin visepresident Victoria Villarruel (51) som tilhører partiet Demokratene (Partido Demócrata), tidligere ofte omtalt som Det konservative partiet (Partido Conservador) i Milei-alliansen La Libertad Avanza.
Villarruel, datter av en høyere offiser, “har profilert seg som en mer kompromissløs forsvarer av nasjonal suverenitet og kritisert Mileis diplomatiske tilnærming til Falklandsspørsmålet som mislykket,” ifølge BBC.
Den tidligere radioverten har en kompromissløs bakgrunn. Hun ledet protestene foran domstolen i Comodoro Py i den landsbypregede bydelen Bragado Partido sammen med Cecilia Pando, gift med Pedro Rafael Mercado, for å kreve at de som ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten under Den nasjonale reorganiseringsprosessen (Proceso de Reorganización Nacional), det vil si militærjuntaen, ble løslatt.
Hun deltok på Oslo Freedom Forum i 2011 der hun gikk i rette med Argentinas «offisielle historie» ved å reinvaske juntaen som bolverk mot “den kommunistiske terrorismen” til den ideologisk ubestemmelige og fraksjonerte bygeriljaen Monteneros (Movimiento Peronista Montonero) og den maoistiske Folkets revolusjonære hær (Ejército Revolucionario del Pueblo, ERP) under det demokratiske styret til ekteparet Juan (oktober 1973-juli 1974) og Isabel Perón (juli 1974 til kuppet mars 1976).
Dette ble siden holdt skjult av det peronistiske presidentekteparet Néstor (mai 2003-desember 2007) og Cristina Fernández de Kirchner (desember 2007-desember 2015), De hadde inkludert terrorister i sine administrasjoner, hevdet Villarruel på forumet i Oslo som har blitt talerstol for en lang rekke høyreekstreme søramerikanske politikere.
Villarruel har tett bånd til militæret.
Straffespark i Atlanta
Milei kan få drahjelp av oljeselskapene. – Falklandsøyene er vår framtid. Vi må vinne tilbake disse øyene, som er av nasjonal betydning. Det finnes ingen annen vei videre, framholdt han i talen.
Oljeselskapene har varslet at de går videre med sine planer på Sea Lion-feltet som blir anslått til å romme 1,7 milliarder fat “svært salgbar råolje”, ifølge det britisk-israelske partnerskapet. De forventer at den siste tids utvikling ikke vil påvirke arbeidet, og viste fredag til at selskapene har gyldige lisenser utstedt av myndighetene på Falklandsøyene og har «full støtte fra den britiske regjeringa,» melder BBC.
Saka er konkret; tidslinja er kort. Det gir Milei ammunisjon i en sak der han har stor folkelig støtte med hensyn til suverenitetsspørsmålet. Det synlige uttrykket for det kom under sommerens VM i fotball på Atlanta Stadium 15. juli da Lionel Messi og Argentinas “La Selección” sendte Englands “Three Lions going home, going home”, for å vri litt på teksten til komikerne (!) David Baddiel og Frank Skinner, til tonene av rockebandet Lightning Seeds, med en innledende “rap” av Trevor Brooking (West Ham Untied) og Alan Hansen (Liverpool).
Den ble skrevet tretti år etter at England slo Vest-Tyskland i VM-finalen på Wembley i 1966. Ytterligere tretti år senket to mål av Lautaro Martínez (Internazionale Milano) og Enzo Fernández (Manchester City) nok en gang England. Under feiringa brettet flere av de argentinske spillerne ut et banner med teksten «Las Malvinas son Argentinas» (Malvinene er argentinske) til ytterligere jubel fra fansen på stadion og på hjemmebane.
Det kunne vært et tilbakespill til de tidligere landslagsspillerne Osvaldo Ardiles (nå 74 år) fra Gran Buenos Aires-klubben Atlético Huracán og Ricardo Villa (nå 74 år) fra Gran Buenos Aires-klubben Quilmes som var med på å vinne FA-cupfinalen i 1981 for Tottenham Hotspur mot Manchester City, men som ble blåst av banen og lagoppstilling under FA-cupfinalen mot Queens Park Rangers i 1982 som Spurs vant i omkampen.
Men aksjonen i Atlanta lå høyere opp på banen der “La Selección” forøvrig til slutt vant kampen.
Kan bli internasjonal hastesak
Det henger atskillig høyere internasjonalt enn striden om ressursene i farvannene rundt øyene.
Miel hevder at Storbritannia bryter FN-resolusjonen som oppfordrer partene – Storbritannia og Argentina – til å unngå ensidige handlinger så lenge tvisten er uløst. Det gjelder FN-resolusjon 502 fra 3. april 1982 som samtidig krevde en umiddelbar våpenhvile og tilbaketrekking av de argentinske styrkene. Den ble vedtatt med 10 stemmer: Storbritannia, USA, Frankrike, Irland, Japan, Jordan, Zäire (dagen Demokratisk Kongo), Uganda, Togo og Guyana (tidligere britisk koloni på nordspissen av Sør-Amerika) , mot 1 stemme (Panama i Mellom-Amerika) og fire avholdende (Sovjet, Kina, den tidligere kolonimakta Spania og Polen). Resolusjonen ga Storbritannias retten til sjølforsvar under artikkel 51.
Den første, ikke-bindende FN-resolusjonen 2065 fra 16. desember 1965 i FNs hovedforsamling slo formelt fast at det forelå en suverenitetstvist og oppfordret partene til å finne en diplomatisk løsning på den koloniale situasjonen.
Resolusjonen, og de varslede, men uspesifikke sanksjonene mot 45 selskaper og personer som presidentens kontor varslet lørdag, kan bringe Navitas Petroleum, datterselskapet NPDP og Rockhopper Exploration ut på dypt vann juridisk og økonomisk – og med et stenk av kolonial historie fra den latinamerikanske frigjøringskampen mot det spanske herredømmet.
Det juridiske kortet er at det i Argentina allerede finnes lovgivning som åpner for restriksjoner på virksomheten til oljeselskaper som deltar i prosjekter som anses som uautoriserte på øyene. Det økonomiske kortet er at det ikke som om selskapenes øvrige virksomhet gir dem mye å gå på.
Argentina «kan ikke tillate» at selskapene «tilegner seg oljereservene under vårt hav», framholdt Milei og beskrev virksomheten Sea Lion som en «klar og overhengende fare» som tvinger Argentina til å handle raskt for ikke å gi selskapene “den materielle kapasiteten til å utvinne olja som ligger under havet vårt – noe som aldri har skjedd før.”
London forsøker å helle olje på vannet ved å opptre med den velkjente, imperiale “stiff upper lip”, den stive, gjerne bartekledde, overleppa. «Mileis uttalelse i natt forteller oss mer om innenrikspolitikken i Argentina enn om Falklandsøyene,» skrev forsvarsminister Streeting i et X-innlegg, mens 10 Downing Street stadfester tørt at det «ikke er første gang» at den argentinske regjeringa har kommet med økonomiske trusler mot Falklandsøyene i en slags utgave av det berømte oppfordringen “Keep calm and carry on” som stammer fra den motiverende plakaten som det britiske informasjonsdepartementet sendte ut i millionopplag i 1939 ved innledninga av Andre verdenskrig etter at Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig 3. september på grunn av Tysklands overfall på Polen 1. september.
London forventer ingen ny krig, men understreker at “[V]i er tydelige på at falklandsøyboernes rett til sjølbestemmelse også omfatter retten til å utnytte egne naturressurser».
Med hensyn til trekantforholdet Argentina, Storbritannia og USA hører det med til historia at den argentinske bosetninga på Islas Malvinas ble tvangsflyttet i desember 1831, to år før britene satte sjøbein der i 1833, av USA som følge av en konflikt om de lokale fiske- og selfangstrettighetene.
Krigsskipet “USS Lexington” ødela fortet i Port Louis, grunnlagt av Louis de Bourgainville 5. april 1764 for den første franske bosettinga, nord for dagens (Port) Stanley. Det ble overført til Spania i 1767 og omdøpt til Puerto Soledad på Isla Soledad (Øst-Falkland). Argentina ble uavhengig fra det spanske overherredømmet 9. juli 1816, inkludert bosettinga på Las Malvinas.
Argentinas president har trappet opp spenningen med Storbritannia angående Falklandsøyene, og advarer om at han vil innføre økonomiske sanksjoner mot selskaper som utvinner olje nær det britiske oversjøiske territoriet.
I en tale til nasjonen sa Javier Milei at «endringens vinder» blåser i favør av Argentinas krav på øyene, styrket av tegn til at USA kan komme til å revurdere sin nøytrale holdning i saken.
Milei beskrev oljefeltet Sea Lion – der et britisk og et israelsk selskap skal starte letevirksomhet – som en «klar og overhengende fare».
Utenriksminister Ed Miliband uttalte at Storbritannias standpunkt når det gjelder øyene er «urokkelig», og at de vil forbli britiske ettersom «dette er det overveldende ønsket til øyboerne».
Trump antyder at USA ikke ville støttet Storbritannia i saken om Falklandsøyene, på grunn av manglende støtte til en krig mot Iran.
Falklandsøyene er et ømt punkt for Storbritannia – og USA er klar over dette.
Downing Street har tidligere gjentatt sitt standpunkt om at øyene skal forbli et britisk oversjøisk territorium «så lenge øyboerne selv ønsker det».
«Dette er ikke første gang argentinske myndigheter kommer med økonomiske trusler mot øyboerne. Vi er tydelige på at Falklandsøyboernes rett til selvbestemmelse også omfatter retten til å utnytte egne naturressurser.»
Mer enn 40 år etter krigen om territoriet er suvereniteten over øygruppen i det sørvestlige Atlanterhavet fortsatt gjenstand for heftig strid mellom Storbritannia og Argentina.
Milei kunngjorde planen om sanksjoner mens han var omgitt av regjeringen i presidentpalasset, og gjentok at Falklandsøyene «historisk og juridisk» er argentinske.
Det er ennå ikke klart hvordan eller i hvilken grad sanksjonene vil bli innført eller skjerpet. Argentina har allerede en lov som åpner for restriksjoner på virksomheten til oljeselskaper som deltar i prosjekter som anses som uautoriserte på øyene.
Forsvarsminister Wes Streeting uttalte også at Storbritannias forpliktelse overfor Falklandsøyene er «absolutt og urokkelig».
«Mileis uttalelse nylig sier mer om innenrikspolitikken i Argentina enn om Falklandsøyene,» skrev han på X.
I en folkeavstemning i 2013 stemte et overveldende flertall av innbyggerne for å forbli et britisk oversjøisk territorium – 99,8 % stemte for, mens bare tre personer stemte imot.
Teslyn Barkman, et tidligere medlem av den lovgivende forsamlingen på Falklandsøyene, uttalte til BBC at Mileis tale «sannsynligvis hadde irritert hver eneste innbygger på øyene».
Hun snakket fra hovedstaden Stanley og la til: «Vi har en økonomi i vekst, til tross for at vi er et lite samfunn… vi vil for alltid forbli britiske.»
Kjernen i saken var et forslag om å fremme et lovforslag i parlamentet om sanksjoner mot energiselskaper som planlegger å starte oljeleting utenfor Falklandsøyene.
Oljefeltet Sea Lion, som ligger rundt 130 miles (ca. 210 km) fra øyene, anslås å inneholde 1,7 milliarder fat olje.
To oljeselskaper – britiske Rockhopper Exploration og israelske Navitas Petroleum – skal etter planen starte oljeutvinning på Sea Lion-feltet utenfor kysten av Falklandsøyene innen to år; noe Milei sa at Argentina ikke kunne tillate.
Rockhopper har beskrevet feltet som et sted med «råolje som er svært ettertraktet i markedet».
I en video publisert tidligere i år fremhevet Navitas arbeidet de allerede utfører på Falklandsøyene, inkludert bygging av kai, helikopterplass og innkvartering for oljearbeidere.
I en uttalelse opplyste Rockhopper og Navitas at de to selskapene ikke forventet at «den siste tids utvikling vil få vesentlige konsekvenser for utbyggingsaktiviteten ved Sea Lion-prosjektet, inkludert tidsplanen for ferdigstillelse av utbyggingen».
Milei uttalte: «Hvis vi ikke handler raskt i løpet av de neste månedene, vil de ha den materielle kapasiteten til å hente ut oljen som ligger under vårt hav – noe som aldri har skjedd før.»
Denne siste opptrappingen rundt Falklandsøyene har både en innenrikspolitisk og en regionalpolitisk dimensjon.
På hjemmebane må Milei sikre seg støtte, ettersom populariteten hans stuper og nå ligger på rundt 34 prosent. Det er bare ett år til presidentvalget, der han vil møte en alvorlig utfordrer i sin egen visepresident, Victoria Villarruel.
Hun er en politiker med sterke bånd til militæret og har kritisert Mileis diplomatiske forsøk på å endre situasjonen rundt suvereniteten over Falklandsøyene. Sanksjonene kan være ledd i et bredere forsøk på å avverge anklager om svakhet i en sak som står helt sentralt i argentinsk identitet.
Det er en fordel for Milei at saken dreier seg om noe konkret – den forestående oljeletingen i et oljefelt – snarere enn overordnede spørsmål om suverenitet og selvbestemmelse. Han hevder at Storbritannia bryter en FN-resolusjon som oppfordrer partene til å unngå ensidige handlinger så lenge tvisten er uløst.
Milei kunngjorde også planer om en marinebase i Tierra del Fuego sør i Argentina, og sa at Trump og USA «vurderer sin historiske posisjon» når det gjelder Falklandsøyene – eller Las Malvinas, som de kalles i Argentina.
– Dette er ikke tomme ord; de forstår at Argentina er en pålitelig partner og en verdifull alliert i tiårene som kommer, sa han, og beskrev Storbritannia som en nasjon «i tilbakegang».
– Det blåser endringens vinder i verden som taler til fordel for vårt krav, la Milei til.
Da Trump tidligere på torsdagen ble spurt i et intervju med GB News om USA ville «komme Storbritannia til unnsetning» i en eventuell territoriell tvist, svarte han at britene «ikke var der for å hjelpe meg» under konflikten med Iran.
Trumps siste uttalelser kommer etter at han tidligere har sagt at USAs standpunkt til Falklandsøyene er ett av mange punkter som nå vurderes på nytt.