Anklager Saudi-Arabia mot angrep
Midt under den delvise blokaden av Hormuzstredet under USAs og Israels krig mot Iran, har Jemen nå innført den maritim blokade på den saudi-arabiske skipstrafikken gjennom Rødehavet og Bab al-Mandeb-stredet. Årsaken er at Saudi-Arabia nylig gjennomførte angrep på flyplassen i Jemens hovedstad Sanaa.
Houthi-bevegelsen anklager Riyadh for å ha brutt våpenhvilen fra ifjor – og for å ville skjerpe blokaden av Jemen. Det saudiske utenriksdepartementet sa mandag at landet vil iverksette «alle nødvendige tiltak» for å beskytte skipene sine. Faren øker for at all skipsfart gjennom Rødehavet og derved Suez-kanalen blir sperret. Det vil ikke berøre bare Saudi-Arabias alternative fraktruter, men legge ytterligere press på den globale økonomien som nå merker dønningene fra Hormuzstredet.
Jemen er seg bevisst om at dette åpener en potensielt ny front mot USA i krigen mot Iran, på et tidspunkt da president Donald Trump igjen spekulerer i å iverksette utslettende angrep mot Iran i håp om at truslene vil tvinge Den islamske republikken til nye forhandlinger. Trump-administrasjonen og Pentagon håper dette vil slette ut nederlaget som den siste avtalen ga fullt uttrykk for.
Blokade for blokade
Mandag gikk Ansarallah – eller houthi-bevegelsen – i Jemen til det skritt å innføre en marineblokade av Saudi-Arabia i Rødehavet. Her har kongedømmet flere oljeterminaler, koblet til oljefeltene ved Persiagolfen på den andre siden av landet gjennom rørledninger gjennom ørkenen. De har avlastet det økonomiske presset som har oppstått av skjærmyslene i Hormuzstredet der vel tjue prosent av verdens olje går gjennom hvert år.
Det innebærer at Jemen, om de iverksette sine tiltak, vil åpne en potensiell ny front mot USA i krigen med Iran og øke trusselen mot den globale energiforsyninga og handelen utafor Golfen.
Jemen begrunner den maritime embargoen med en gammeltestamentlige “øye for øye, tann for tann”-retorikk og med «retten til vårt store folk til å svare på blokaden med en blokade» og til «all eskalering med eskalering», melder Al-Jazeera. Houthiene varslet samtidig «fullstendig beredskap for alle alternativer» og advarte om at «enhver tåpelig» saudisk handling ville bli møtt med en «omfattende og avgjørende» respons.
Det er ikke umiddelbart klart hvordan houthiene vil implementere den maritime blokaden, eller om den innebærer at angrep på internasjonal skipsfart utafor kysten av Jemen.
Forrige torsdag advarte Sayyed Abdul-Malik ad-Din al-Houthi, lederen for Ansarallah, nok en gang Saudi-Arabia mot å eskalere konflikten med Jemen, fordømte USAs og Israels politikk i Midtøsten og gjentok Jemens støtte til Gazas okkuperte befolkning. Enhver saudi-arabisk opptrapping av den langvarige og spisse konflikten med Jemen vil bli møtt med direkte respons.
I 2015 invaderte Saudi-Arabia nabolandet i sør, sammen med De forente arabiske emirater, Bahrain og Qatar, for å få kontroll over maktforholdene i Sana og fikk deretter raketter og droner fra Houthi-militsen som svar fram til Saudi-Arabias de facto leder, kronprins Muhammed bin Salman, ble tvunget til å innstille kampene etter at alliansen med Emiratene hadde slått dype sprekker.
Det førte til den rivaliseringa som fortsatt preger forholdet mellom kongedømmet i Riyadh og Abu Dhabi. Det har ikke blitt leget under USAs og Israels angrep på deres felles tradisjonelle fiende Iran.
Abdul-Malik al-Houthi, Ansarallahs andre leder, varslet dessuten tiltaket som ble iverksatt mandag: Blokade for blokade, det vil si å sperre av Bab al-Mandab-stredet i Rødehavet for skip til og fra Saudi-Arabia, nå som skipstrafikken i Hormuzstredet har tilstoppet seg igjen.
Houthi-lederen anklager Saudi-Arabia for å løpe USAs og Israels ærend. Det er sett i et breiere perspektiv som omfatter Palestina, Libanon og Iran.
Et borgerkrigsrammet Jemen, med en separatistbevegelse i det tidligere Sør-Jemen, har opplevd krig og økonomisk blokade i mange år, men «overgivelse er ikke et alternativ i Jemen», erklærte Ansarallah-lederen i sin ukentlige fjernsynstale. Om Saudi-Arabia velger en breiere konfrontasjon, «vil vi svare med samme mynt – blokade for blokade.»
Saudi-Arabia angrep nylig den internasjonale flyplassen i Sanaa. Det var, ifølge al-Houthi, et forsøk på å forhindre at blokaden som Jemen har lagt under, blir opphevet.
Han anklaget Saudi-Arabia for å bryte sine humanitære forpliktelser og for å frata jemenittene tilgang til sine ressurser i kjølvannet av Saudi-Arabias gjentatte forsøk på å destabilisere landet.
Ansarallah-lederen mener at Saudi-Arabias rolle i hele regionen er å være konsekvent på USAs og Israels linje og dermed hindre enhver samlet arabisk eller islamsk posisjon til støtte for Palestina og effektive tiltak mot det pågående folkemordet i Gaza, melder Al-Mayadeen.
Saudi-Arabia har lenge sittet i forhandlinger med USA, under Biden- og Trump-administrasjonen, om en Abraham-avtale (Abraham Accord) for å normalisere forholdet til Israel, slik Bahrain og Emiratene gjorde i september 2020 (og deretter Sudan og Marokko ut fra andre premisser).
Ifølge den palestinske forskeren Hani al-Masri i tankesmia Masarat i Ramallahs tvillingby al-Bireh, hadde forhandlingene kommet langt sommeren 2023 ved å legge nøkkelvilkårene i Palestina-spørsmålet på is.
Det lugget derimot kraftig i den andre komponenten av forhandlingene: Riyadhs krav til USA om militære sikkerhetsordninger, kjøp av sofistikerte amerikanske våpensystemer og salg av sivil atomteknologi til Saudi-Arabia.
Ingen utsikter til fred
Så kom Hamas-angrepet på Israels militære styrker (IDF), Operasjon Al-Aqsa-flommen 7. oktober 2023, og la videre forhandlinger dødt. Det var imidlertid aldri målet med Hamas-angrepet. Årsaken var IDFs militære opptrapping på Vestbredden og den kraftige økninga i dødsfall og arrestasjoner og de gjentatte krenkningene av den hellige høyden i Jerusalem (al-Quds) hvor al-Aqsa-moskeen og Klippedomen ligger.
Riyadh har forsøkt å kriminalisere palestinsk motstand, og samarbeider med USA og Storbritannia, dermed Israel, med å undergrave regional solidaritet, påpeker al-Houthi.
“Regional solidaritet” betyr den såkalte Motstandsaksen, i al-Houthis vokabular.
Han peker på de manglende internasjonale og regionale reaksjonene på flere tusen brudd på “våpenhvilen” i Gaza fra 11. oktober og de manglende forsøkene på å frigjøre “Gaza-planen” fra USAs kontroll og Israels militære grep.
I stedet utvider Israel sin militære reokkupasjon av Gaza ved å flytte på “den gule linja” fra opprinnelig 53 prosent i Gaza-planen som FNs sikkerhetsråd stemte for i FN-resolusjon 2803 (17. november), til vel 70 prosent på ordre fra Israels statsminister Binyamin Netanyahu.
Israel har dessuten utvidet okkupasjonen av Sør-Libanon gjennom det Netanyahu betegner som “grenseforskyvninger”, eller “beslagleggelse av land gjennom militærmakt mens hjem blir revet og sivile blir drept”, sett fra Jemen.
– Fienden begår alle slags forbrytelser mens de forkaster enhver avtale, konstaterer al-Houthi. Det omfatter utvidelsen av israelske kolonier på Vestbredden og konfiskering av palestinske hjem og fordrivelser.
Det fins ingen reell fredsprosess, er konklusjonen i Sanaa. Derimot eskalerer volden fra Israels side, inkludert den rapporterte og dokumenterte seksuelle volden mot både kvinner og menn og de rettslige og fysiske og psykiske overgrepene mot barn og ungdom.
Jemen har vært i direkte militære konfrontasjoner med Israel og USA til støtte for Gaza, og Jemens væpnede styrker er beredt på å møte ytterligere aggresjon, forsikret Ansarallah-lederen.
Hizbollah og den libanesiske motstandsbevegelsen er fortsatt en strategisk ressurs for Libanon som står under hardt politisk press fra USA mens israelske styrker har plantet Davidstjerne-flagget på libanesisk territorium
– Aksemaktene vil aldri forlate motstandsbevegelsen, sa al-Houthi.
Motstandsaksen
Irans respons på USAs brudd på den nye en seier for all motstandskraft i hele regionen, mener Jemen leder. Landet har blitt en ny front som gjør Mostandsaksen breiere. Jemen er ikke som andre land i regionen, både internt som et utpreget stammesamfunn og med hensyn til de politiske relasjonene landene i mellom. Det gjør det vanskeligere å forholde seg til for Israel og for USA.
Se bloggen “Spydspiss i Motstandsaksen. Hypersoniske raketter fra Jemen”, 22.september 2025
Iran utgjør «et formidabelt bolverk» som beskytter regional uavhengighet mot USAs forsøk på å befeste sin tidligere hegemoniske posisjon og Israels forsøk på ekspansjon i Libanon og Syria.
Sayyed al-Houthi advarte om at dersom Iran hadde blitt beseiret, ville krigen ha spredt seg til andre land, noe den forøvrig allerede har gjort, og utsatt hele regionen, inkludert Golfstatene, for større press fra USA og Israel, hvilket også har skjedd. Men det vil ikke skje uten motpress fra disse landenes side som var imot USAs og Israels kriger mot Iran, inkludert Tolvdagerskrigen fra 13. til 24. juni i fjor, og som nok en gang har fått demonstrert hvor skjør USAs sikkerhetsordning er.
Jemen vil fortsatt stå i konfrontasjonen, forsikret Houthi-lederen, og advare Riyadh mot den villfarelsen at fornyet militært press eller skjerpet blokade fra Saudi-Arabia, ville tvinge Jemen til å trekke seg tilbake.
– Saudi-Arabia bør ikke forestille seg at dette er en piknik. Det vil bli noe helt annet, ifølge Al-Mayadeen).
Han viste til Riyadh sinne selv om Jemen hadde vist tilbakeholdenhet i sin respons på angrepet, og stilt opp følgende likning:
– Den virkelige likningen er Sanaa internasjonale lufthavn for Riyadhs flyplass.
Det er et klart varsel om at Jemen vil svare på nye angrep fra Saudi-Arabia ved å angripe større mål i kongedømmet. Opphavet til al-Houthis liknelse er luftangrep mot Sanaa internasjonale lufthavn og truslene mot et iransk fly med en offisiell jemenittisk delegasjon på vei tilbake fra begravelsen til ayatollah Ali Khamenei i Teheran ombord forrige mandag.
Flyplassens rullebane ble truffet for å forhindre flyet i å lande Taher al-Aqili, forsvarsminister i den jemenittiske eksilregjeringa til president Abdrabbuh Mansour Hadi som oppholdt seg i Riyadh fram til sin død 28. mai. Han ble erstattet av Rashad Muhammad al-Alimi som var leder for Hadis presidentråd siden 2022.
Aqili beordret luftrommet over Jemen stengt for iranske fly, men flyet ble omdirigert til den internasjonale flyplassen i havnebyen Hodeidah ved Rødehavet på Jemens vestkyst hvor mye av nødhjelpen til Jemen har blitt skipet eller fløyet inn.
Advarsler og taktikk
Ansarallah fordømte angrepet for «brudd på suvereniteten» og anklaget Saudi-Arabia for å avslutte perioden med deeskalering som kom i stand gjennom den FN-meklede våpenhvilen i 2022 da Saudi-Arabias og Emiratenes forsøk, med støtte fra Egypt, på å innsette den FN-legitimerte president Hadi, hadde spilt fallit.
Utenriksdepartementet i Sanaa betegnet angrepet som en krigserklæring. Samferdselsdepartementet mener angrepet var et nytt forsøk på å opprettholde blokaden mot Jemen og gjenspeiler saudiarabisk forsøk, med amerikansk og israelsk støtte, på å forhindre at Sanaa internasjonale lufthavn blir gjenåpnet.
Ansarallahs talsmann, Mohammed Abdul Salam, beskrev bombinga som «et åpenbart brudd på Jemens suverenitet» og brudd på våpenhvilen fra 2022. Han trekker parallellene tilbake til 2015 da Saudi-Arabia prøvde å lamme flyplassen i Sanaa og den sivile luftfarten. Nå er det iransk sivil luftfart som blir forsøkt stanset. Mistanken er høy om at Teheran lader opp Jemen arsenal med droner og raketter.
Brigadegeneral Yahya Saree, Ansarallahs militære talsmann og talsmann for Jemens øverste politiske råd som sorterer under de væpnede styrkene, varslet at «aggresjonen ikke vil gå ustraffet». Han erklærte slutt på våpenhvilen, mens Ansarallahs politbyrå omtaler det som en farlig eskalering.
Ali al-Qahoum lovet umiddelbar «sterk og ødeleggende» respons, men den er trolig holdt tilbake av taktiske årsaker gitt den øvrige krigssituasjonen.
Houthi-bevegelsen gjennomførte sitt mest spektakulære angrep i krigen med Saudi-Arabia mot det statlige oljeselskapets anlegg i Abqaiq og Khurais, ikke langt fra Bahrain i øst, 14. september 2019. USA responderte med å sende jagerfly på vingene for å bombe mål i Iran, men president Donald Trump avbrøyt angrepet i siste liten.
Dette var det første alvorlige skuddet for baugen i sikkerhetsavtalen mellom Saudi-Arabia og USA og førte til en reorientering i Riyadhs sikkerhetstenkning som avspeilet seg i kronprins Muhammad bin Salmans krav til USA i en eventuell Abraham-avtale (Abraham Accords) om Israel.
Saudi-Arabia er ikke målet
Det primære målet er ikke Saudi-Arabia, som i likhet med Golfstatene og Jordan som huser amerikanske baser er innstilt på at krigen mot Iran blir innstilt og at det begynner å flyte gjennom Hormuzstredet igjen. USAs allierte har allerede hatt angrep på landenes infrastruktur som svar på USAs angrep på bruer, kraftverk og avsaltingsanlegg.
I videoen “Responsen kommer” har Ansarallah plottet ut en rekke strategiske mål som flyplasser, havner og energianlegg til skrekk og advarsel,blant dem Kong Khalid internasjonale lufthavn i Riyadh, Kong Abdulaziz internasjonale lufthavn i Jeddah, Kong Fahd internasjonale lufthavn i Dammam, Jazan havn, Jeddah islamske havn, Kong Fahd industrihavn og Ras Tanura oljeraffineri og eksportkompleks, alt innafor Jemens missil- og dronekapasitet.
Jemen vrir i stedet noen omdreiinger på den økonomiske skruen i Rødehavet og har begrenset sitt militære svar til et angrep på flyplassen i Abha, hovedstaden i den fruktbare Asir-provinsen, i sørvestlige Saudi-Arabia, på 2270 meters høyde, kalt “Fjellets brud”.
Etter gjengjeldelsesangrepet fulgte det flere verbale salver fra Sanaa mot Riyadh om konsekvensene av angrepet og forsøket på å skru til blokaden mot Jemen som Sanaa krever opphevet. Det er en viktig del av begrunnelsen for blokaden av saudiske skip i Rødehavet.
Advarslene gjelder også internasjonale flyselskap om å unngå saudisk luftrom. Den bør innstilles inntil restriksjonene på Sanaa internasjonale lufthavn er opphevet, ifølge Saree som takket Den islamske republikken Iran for å bryte blokaden av Sanaa internasjonale lufthavn med sine humanitære flyvninger som frakter pasienter og sivile.
Det saudiske angrepet utløste store demonstrasjoner på As-Sabeen-plassen i Sanaa, den sjuende høyestliggende hovedstaden i verden på vel 2300 meters høyde, ved Jabal an-Nabi Shuayb (“Profeten Shuaibs fjell”, 3666 m.o.h) og Jabal Tiyat (3515 m.o.h) i Sarawatfjellene.
Demonstrantene takket Teheran for å forsøke den humanitære bistanden selv om landet er under angrep fra USAs og Israels side. Houthiene tilhører en sjiamuslimsk vekkelse som oppsto i Jemen på 1990-tallet. De er såkalte zaydiere (az-Zaydiyya), eller “Femmere” (iranske sjiaer er “Tolvere”), som oppsto på 700-tallet etter imam Zayd ibn Alis (695-740) mislykte opprør mot Umayyad-kalifatet.
Israel i Somaliland
Ansarallah har tidligere lagt ut advarsel mot Israel som forsøker å etablere et brohode i Somaliland på Afrikas horn, inngangen til Bab al-Mandab-stredet.
– Vi vil ikke nøle med å angripe Israels nærvær i Somaliland, sa Abdul-Malik al-Houthi under henvisning til økende regionale sikkerhetstrusler i slutten av juni, ifølge Al-Mayadeen
Somaliland (Jamhuriyadda Somaliland), tidligere Britisk Somalia, erklærte seg uavhengig i mai 1991, ganske umiddelbart etter at militærdiktatoren Mohammed Siad Barre som hadde regjert fra oktober 1969, ble nedkjempet i Somalia i januar 1991. Utbryterrepublikken under president Abdirahman Mohamed Abdullahi, på størrelse med Uruguay (176.000 km2) og med Hargeisa som hovedstad, ligger strategisk til ved Adenbukta, tvers overfor Jemen, har til nå ikke blitt anerkjent av andre land eller er opptatt i Afrikaunionen. Somaliland grense til Somalia, Etiopia og marinebaselandet Djibouti på Afrikas horn
Jemen holder Israel under oppsikt i Somaliland, informerte al-Houthi, og advarte om at enhver israelsk militær tilstedeværelse der vil bli et mål for de jemenittiske væpnede styrkene. Under den sjiamuslimske Ashura-markeringa 10. Muharram (i år 25. juni) oppfordret han landene som grenser til Rødehavet til å innta en felles posisjon mot israelsk aktivitet i regionen.
Jemen «ikke vil stå passivt til» i møte med utviklingen som påvirker Adenbukta og Bab al-Mandab-stredet, forsikret han og uttrykte støtte til Somalia mot bruddene på landets suverenitet. Israels nærvær i Somaliland utgjør en breiere trussel mot regional sikkerhet, fastslo al-Houthi.
Tidligere i juni sa president Abdirahman Mohamed Abdullahi at Somaliland ikke utelukker etableringa av en israelsk militærbase etter møtene som har vært siden kunngjøringa av planene om å åpne en ambassade for Somaliland i det annekterte Jerusalem, al-Quds.