Vestbredden – Peter M Johansen

Hva nå, “tostatsløsninga”?

Israels forsvarsminister Israel Katz deltar i gjenetableringen av den ulovlige bosetningen Ganim nær Jenin, 21 år etter evakueringen. (Foto: Videodump, Palestine Chronicle))

På bakken: bosettinger gjenreises og utvides

Israels folkemordkrigsminister Ysrael Katz har instruert hæren til å utarbeide en plan for å overføre politimyndighet over bosetterne på den okkuperte Vestbredden fra militæret til politiet som er underlagt landets høyreekstremistiske nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. Det innebærer et politisk skritt for å institusjonalisere en de facto annektering av Vestbredden.

I fjor legaliserte regjeringa at i alt 21 tidligere bosettinger skal gjenopprettes etter 21 år, blant dem Ganim og Kadim øst for Jenin. Den ble gjenåpnet torsdag med Katz og andre ministre, Knesset-medlemmer og bosettingsledere til stede. Det vil raskt kunne føre til nye konfrontasjoner på Vestbredden som allerede er hjemsøkt av bosettervold, i direkte samarbeid med soldater eller uten militær inngripen. Volden er sluppet så fri at den nå fortoner seg som om Israels væpnede styrker (IDF) har mistet delvis kontroll over hendelsene.

Israel gir samtidig flere byggetillatelser til å utvide bosettinger i palestinske nabolag i Øst-Jerusalem for å fragmentere den palestinske befolkninga ytterligere. Utbygginga går hånd i hånd med riving av palestinske hjem og bygninger.

FN-statistikkene taler sitt tydelige språk og tallfester de politiske utsagnene fra statsminister Binyamin Netanyahu og hans regjeringsmedlemmer: Israel tilraner seg suverenitet og militær kontroll over hele Vestbredden; det er ingen plass for en palestinsk stat. Det burde tvinge vestlige regjeringer og politikere som tviholder på “tostatsløsninga” til å innse at den renner ut på tid – og at det derfor kreves håndfaste handlinger for å snu utviklinga. Ellers kan det fyre opp under en voksende mistanke om at det er nettopp det som er tilsiktet …

Fortsett å lese «Hva nå, “tostatsløsninga”?»

Hvor står kampen om Palestina i dag?

Kraftig regn og et lavtrykksværsystem har ført til nye vanskeligheter for fordrevne palestinere over hele Gaza. (Foto: via QNN)

De vil ikke la seg fordrive. Å bli er motstand.

FNs sikkerhetsråd har satt Palestina-spørsmålet ut på legd. Gaza-planen er verre enn Oslo-avtalen i 1993. Referansene til FN-resolusjonene 242 fra 1967 og 338 fra 1973 er de facto strøket og erstattet med en ytterst vag formulering om en palestinsk stat. Oslo-avtalen ble forhandlet fram av PLO under sin leder Yasser Arafat. I dag er PLO satt på sidelinja, og president Mahmoud Abbas og statsminister Mohammad Mustafa er i praksis avsatt.

Det har aldri vært større avstand mellom den palestinske politiske ledelsen og folket enn i dag, og aldri tidligere har befolkninga vært mer sårbar siden Nakba (“Katastrofen”) – som palestinerne kaller fordrivelsen av over 700.000 i 1948. Under dekke av USAs og Israels krig i Iran og den nye okkupasjonen av Sør-Libanon har Israels væpnede styrker (IDF) og de paramilitære bosetterne trappet opp de militære aksjonene og volden på Vestbredden. Dette er forberedelser til beleiring av landsbyene for å fordrive palestinere på landsbygda inn til sju bysentra på Vestbredden og helst over grensa til Jordan.

Skillene mellom A-, B- og C-områdene på Vestbredden som skulle vært kimen til den palestinske staten, er utvisket. Okkupasjonen er skrudd til. Den israelske regjeringa er tydelig i sitt språk: – Vi vil fortsett med å drepe ideen om en palestinsk stat, sier forsvarsminister Yisrael Katz. Dette er ikke lenger ekstreme uttalelser, det har pågått på bakken hver dag – og det skjer uten reaksjoner fra Israels vestlige allierte, inkludert de som har anerkjent Palestina som stat. Den såkalte Gaza-planen har blitt en politisk sovepute.

Alternativet til “tostatsløsninga” er å handle, konkret.
Palestinerne har gjennom Israels forsøk på å utslette Gaza vist fram to viktige våpen: Den kollektive hukommelsen som bærer Nakba på ryggen, og sumud, standhaftigheten og utholdenheten. Gaza-palestinerne har ikke latt seg fordrive. Det å bli er motstand. Å bli på Vestbredden er motstand.

Fortsett å lese «Hvor står kampen om Palestina i dag?»

Volden øker på Vestbredden

Israelske okkupasjonssoldater gjør palestinske hjem om til militærbrakker på Vestbredden. (Bildet: Palestine Chronicle via sosiale medier, videoklipp)

Angrep i ly av Iran-krigen

Ingen jeg har møtt som har besøkt Hebron for første gang, har unngått å bli sjokkert over tilstanden. Over den travleste handlegata er det spent et metallnett for å hindre at kjøpmenn og kunder blir rammet av stein fra bosetterne som bor over basaren. Hver gang jeg har gått gjennom gata, har jeg undret meg over hvilke tanker og holdninger som går gjennom hodene til bosettere som når de skal gå på sitt innlagte vannklosett, heller gjør fra seg i en bøtte for å tømme innholdet utover menneskene (?) under dem.

Under dekke av Irankrigen og under det dominerende nyhetsbildets radar, intensiveres igjen drapene i Gaza og raidene på Vestbredden fra bosettere, under beskyttelse av Israels væpnede styrker (IDF), etter en liten pause etter innhøstninga av oliven i oktober-november. Bare i landsbyen Jurish, sør for Nablus, ble to hundre oliventrær rykket opp med røttene.

I Hebron ble det registrert 421 angrep i februar; det er 15-16 angrep om dagen. I Nablus, som gjerne omtales som den palestinske nasjonalismens arnested, var det 340 angrep.

På Vestbredden har det dukket opp enda flere veisperringer. Det gjør at byer og landsbyer langt på vei er sperret inne. IDF feier over hele Vestbredden – som med 5844 km2 er på størrelse med Akerhus – med razziaer og arrestasjoner. Tirsdag gjennomførte okkupasjonsstyrkene nye raid mot Hebron, Nablus, tvillingbyen Ramallah og al-Bireh, Nablus og Tulkarm og hjemsøkte hjem. IDF stormet Dura i den sørlige Vestbredden, elleve kilometer sørøst for Hebron (Al-Khalil), og raidet den knugende flyktningbyen Balata sør for Nablus som har vært startpunktet for to tidligere intifadaer. Derfor gikk IDF inn med spesialstyrker mens regulære styrker omringet det trangbodde Balata der likkistene må fraktes over taket fordi de ikke kommer gjennom smugene.

Fortsett å lese «Volden øker på Vestbredden»

Krav: Annekter Vestbredden!

Bruker sult som våpen

Nok en gang blir Israels statsautoriserte løgner avkledd; nok en gang vegrer Israels vestlige støttespillere seg for å reagere og kriminaliserer i stedet Palestina-støtte i sine land. Å skyte med skarpt på palestinere, desperate av sult, i matkøer, er hva som i israelsk nytale kalles varselsskudd. Varslere i den israelske hæren og i Gaza Humanitarian Foundation (GHF) avslører med videoopptak og interne dokumenter overfor AP og BBC at soldater og leiesoldater helt uprovosert skyter for å drepe. Amnesty International fastslår i sin siste rapport at Israel fortsatt bruker sult som våpen. Israel svarer med å skjelle ut Amnesty som “anti-semittiske”. Nå øker kravet i regjeringa og sikkerhetskabinettet til statsminister Binyamin Netanyahu at Israel annekterer Vestbredden og tar full kontroll med Gazastripa. Kravene følger Netanyahu hele veien til Washington for å møte USAs president Donald Trump mandag. Spekulasjonene er allerde i gang om hvorvidt en ny våpenhvileavtale i Gaza blir koblet til konkrete løfter innad i Israels regjering om annektering av Vestbredden.

Fortsett å lese «Krav: Annekter Vestbredden!»