ICE bak drap og dødsfall
Mens det meste av oppmerksomheten har vært rettet mot VM-kampene og alt FIFA-president Gianni Infantino har foretatt seg og resten har vært viet Hormuzstredet, har ICE intensivert sin klappjakt på migrantarbeidere og ulovlige og lovlige innvandrere. I løpet av bare fem dager i slutten av juni ble rundt ti tusen personer arrestert, og to mennesker er drept under mistenkelige omstendigheter i forbindelse med ICE-aksjoner.
Administrasjonen har satt opp nye kvoter for å oppfylle president Donald Trumps valgløfte om å deportere millioner av migranter – med de samme ulovlige metodene som tidligere og med den samme straffefriheten. Løgnene og dekkoperasjonene går politisk helt til topps, til ministeren for Homeland Security, Markwayne Mullin, og “grensetsar” Tom Homan.
Minst ti personer har blitt drept av ICE siden Trump tiltrådte sin andre periode. Antallet som har dødd i ICE-fengslene, er mer enn doblet i løpet av et år. Nå ryster ICE-drapet på den 52-årige meksikanske bygningsarbeideren Lorenzo Salgado Araujo i Houston i Texas, og Mexicos president Claudia Sheinbaum ber Kongressen i Washington om å kreve etterforskning med henvisning til bruddene på menneskerettigheten som rammer særlige latinos og chicanos, men også afroamerikanere – og folk som demonstrerer og protesterer mot ICE-offensiven.
Aksjonene mot ICE har fortsatt under hele VM. Hva skjer etterpå?
President Trumps misnøye
I flyplassbyen Newark i delstaten New Jersey, “The Garden State”, gikk politiet til angrep på demonstranter som hadde samlet seg utafor Delaney Hall Detention Facility for å kreve at ICEs interneringsfengsel til Immigration and Customs Enforcement (ICE) blir stengt.
Demonstrantene i Newark, “The Gateway City” som ble grunnlagt av Connecticut-puritanere i 1666, blir hyppig møtt med tåregass og pepperspray. På innsida av interneringssenteret har de innsatte måttet tåle opp mot 38 varmegrader – uten innlagte “hydration breaks” (hydreringspause) som på MetLife Stadium der Norge slo både Senegal og Brasil 3-2 og 2-1 om noen skulle ha glemt det.
En av avdelingene i fengslet hadde ikke klimaanlegg, og det har lekket ut rapporter om fordervet mat og medisinske forsømmelser.
GEO Group har en kontrakt på en milliard dollar for tusen senger over femten år. Det gir en døgnpris per seng på omtrent 180 dollar, nok til å installere mer enn klimaanlegg, å holde maten fersk og å ha medisiner på sjukestua.
Interne dokumenter som New York Times publiserte 1. juli, avdekker at Det hvite hus beordret arrestasjonen av ti tusen personer i løpet av fem dager i slutten av juni for å fylle opp fangeburene landet over.
President Trump har flere ganger uttrykt misnøye med at arrestasjonene og deportasjonene ligger etter skjema og over at han møter motstand på Capitol Hill og av rettsvesenet i flere delstater.
Republikanerne i og utafor Kongressen mener likevel at deportasjonene er en vinnersak og trekker det oftest fram når de skal berømme eller forsvare sin støtte til Trump når valgkampen før mellomvalget 3. november spisser seg til.
Den nye standarden er 2 000 arrestasjoner per dag, ifølge fungerende ICE-direktør David Venturella som ble utnevnt 1. juni. ICE ligger under Homeland Security-departementet som ble opprettet i etterdønningene av 9/11-terrorangrepet mot World Trade Center i New York og Pentagon i 2001.
Ifølge den nye instruksen skal 80 prosent av ICE-agentene delta i aksjonene med å arrestere folk, og mange blir presset til å jobbe sju dager i uka for å fylle Trumps kvoter.
Det førte til rekordmange arrestasjoner 27. juni da mer enn 2 400 personer ble innbrakt. I begynnelsen av juli hadde antallet ICE-fanger økt til mer enn 63 000.
Og de arresterte er …
Hvem ble arrestert? Det er høyst random, tilfeldig, hvor en måtte befinne seg til enhver tid – men langt fra tilfeldig med hensyn til utseende eller bekledning. ICE er gjennomsyret av en white supremacy-holdning eller -ideologi (hvitt overherredømme). Her et knippe, satt sammen av Struggle for Socialism-La lucha por el Socialismo:
• Den nigerianske nonna, søster og sykepleier Letty Ugboaja, ble arrestert 28. juni på vei til kirka i McAllen i “The Lone Star State” Texas, tvillingby til Raynosa i delstaten Tamaulipas i Mexico i Río Grande-dalen.
• Den 48-årige meksikanske møbelsnekkeren Arturo ble arrestert 28. juni på vei til en fotballkamp i Salt Lake City, med vel 200 000 innbyggere, i mormonerdelstaten Utah, “The Beehive State”, i Rocky Mountains.
• En nicaraguansk tobarnsfar ble arrestert da han møtte opp til innsjekkinga som myndighetene selv hadde planlagt 29. juni i Miami i “The Sunshine State” Florida. Rettsdatoen hans var ikke før i 2027. Miami, med 70 prosent hispanics (spansktalende) blir ofte kalt “Gateway to Latin America”, endog “Capital of Latin America”, som nå har fått en helt annen betydning.
– Dette er menneskene som ble feid med for å oppfylle en kvote, konkluderer Gary Wilson i Struggle for Socialism-La lucha por el Socialismo.
ICE omtaler dette som «bemerkelsesverdige driftsresultater» i gratulerende e-post fra Enforcement and Removal Operations (ERO) Executive Associate Director, eller deportasjonssjef, Marcos Charles.
Bestilling fra Wall Street
Det hvite hus har satt arrestkvotene, men bestillingene kommer fra Wall Street i Financial District i Lower Manhattan, verdens desidert viktigste gatestump mellom Broadway i vest og South Street og East River i øst – eller Het Cingel (“The Belt”) da byen ble grunnlagt som Nieuw Amsterdam på Manhattan-øya. Wall Street er ikke mer enn 600 meter lang.
Manhattan er kalt Manhattoe på urfolkspråket munsee som ble brukt i området Lenapehoking fra Connecticut til Delaware og den nedre delen av Hudson-elva).
Delaney Hall-fengslet i Newark blir drevet av det private sikkerhetsselskapet GEO Group som har hovedkontor i Boca Raton i Florida. Gruppa inngår i den delen av Wall Street som iherdig støtter president Donald Trump og hans løfter om å utvise millioner av mennesker hvert eneste år i løpet av sin presidentperiode.
Deportasjonene og alt det medfører av interneringer og transport er god butikk for selskaper innen den såkalte sikkerhetssektoren, og den folkelige frykten som blir pumpet opp fra Trump-administrasjonens side, er en aksjekursdriver og øker salget hos våpenforhandlerne.
Ifølge NYT var sjefene i GEO Group og CoreCivic, et annet privat fengselsselskap, i kontakt med sine investorer 12. februar for rutinemessig å rapportere inn kvartalsresultatet.
Det viste overskudd. Tilbakemeldinga var at overskuddet ikke var stort nok og misnøye med framdriften i ICE-aksjonene på grunn av den folkelige motstanden mot Operation Metro Surge i Twin Cities Minneapolis og St. Paul i delstaten Minnesota, “The North Star State”, og andre steder i USA.
Aksjonærene etterlyste måltallet på 100 000 siden det da bare var 70 000 innsatte. Oppsvinget i arrestasjonene har gitt umiddelbare utslag i rekordstore overskudd i neste kvartal.
GEO Group gikk med 254 millioner dollar i overskudd i 2025, omtrent åtte ganger mer enn året før. Selskapet signerte nye eller utvidede offentlige kontrakter på om lag 520 millioner dollar. Omtrent halvparten av GEOs inntekter kommer nå fra ICE; en av tre ICE-fanger er GEO-fanger i 93 fengsler over hele USA. GEO rår over nesten 70 000 oppredde senger.
Datterselskapet BI Incorporated har ICEs kontrakt for elektroniske fotlenker og sporing.
CoreCivic hadde et overskudd på 116,5 millioner dollar i 2025, ei økning på nær 70 prosent. Inntektene fra ICE mer enn doblet seg i løpet av årets tre siste måneder.
ICE betaler kontraktørene en dagssats per person på i snitt om lag 187 dollar, ifølge myndighetenes eget regnskap som er en del av Homeland Security-budsjettet. Det har stått politisk kamp på Capitol Hill om dette budsjettet etter drapene under Operation Metro Surge i Minneapolis-St. Paul.
Fanger som vare
Kontraktene er uhyre lukrative. Selskapene får betalt per seng, ikke per innsatt og uansett om immigrantene sitter i buret eller bruker fotlenke.
Fengslene drives av et fåtall fast ansatte. De innsatte blir tvunget til å drive interneringssentrene sjøl: lage mat, vaske tøy og skrubbe gulvene for én dollar dagen under et såkalt «frivillig arbeidsprogram», slik de blir omtalt i ICE-kontraktene.
Intet er fordekt. På Delaney Hall i Newark, hvor lønnen varierer fra 1 til 4 dollar dagen, gikk de innsatte til streik i juni. Det fikk GEO til å be ICE om å omgjøre de føderale standardene for fengsling ved å stadfeste at de som driver GEO-fengslene, ikke er ansatte, akkurat som budbringerselskapene i vårt eget arbeidsmarked.
For ytterligere å knytte ICE til kapitalen: Den omtalte ICE-veteran David Venturella som tok over ICE 1. juni, gikk over til GEO Group i 2012 og har de siste tolv åra solgt selskapets fengselskontrakter. Han tok inn mer enn seks millioner dollar som konsulent da han i februar 2025 kom tilbake til ICE for å lede avdelinga som tildeler fengselskontrakter.
Bak utnevnelsen av GEOs mann sto Tom Homan, såkalt border czar («grensetsar”) i Det hvite hus (czar blir populært brukt og media og refererer til høytstående tjenestepersoner i administrasjonen som fører tilsyn med et bestemt politikkfelt). Homan har stått på GEOs lønningsliste som konsulent.
Når GEO-ledere besøker byrået, «føles det som en gjenforening i brorskapet», forteller en tidligere ICE-ansatt til den offentlige kringkasteren NPR (National Public Radio). NPR har hovedkontor i Washington og sendinger i NPR West fra Culver City i California og et nettverk på mer enn tusen radiostasjoner spredt over hele USA.
Stillinga som ICE-direktør er i seg sjøl betent: Ingen ICE-direktør har blitt bekreftet ved avstemning i Senatet siden 2017 da den politisk uavhengige Sarah Saldaña gikk av som direktør etter vel to år under president Barack Obama. Etter henne var de tolv acting directors (“fungerende”) før Venturella, deriblant Homan (januar 2017 - juni 2018).
Protestene og den folkelige mobiliseringa mot ICE i Minnesota tvang Trump til å kvitte seg med den inkompetente Homeland Security-ministeren Kristi Lynn Noem, tidligere guvernør i South Dakota, “The Mount Rushmore State”, og den høyreekstreme kommandøren Gregory Bovino i United States Border Patrol som nå opptrer på den høyreekstreme scenen i Europa. De ble ofret av Trump for drapene på Renée Good og Alex Pretti. Skjønt Bovino ble ikke avsatt, men flyttet fra Minneapolis tilbake til Los Angeles.
Dobling av dødsfall
Human Rights Watch publiserte 25. juni en rapport over 52 dødsfall i ICEs varetekt i løpet av de første 500 dagene under Trump-administrasjonen. Dette er en dødelighetsrate som er mer enn dobbelt så høy som før Trump tiltrådte, og nesten fire ganger så høy som under president Joe Biden. De 29 dødsfallene som ble registrert innen midten av april (inneværende budsjettår), har allerede passert rekorden fra 2024 på 28 døde.
Mange av dødsfallene framstår som hjerteskjærende meningsløse, ifølge rapporten. Emmanuel Damas (56) fra Haiti som var buret inne på CoreCivics anlegg i Florence i Arizona. Han hadde søkt om behandling for tanninfeksjon i én uke og fikk ibuprofen, et reseptfritt betennelsesdempende, smertestillende og febernedsettende legemiddel som selges som Ibux eller Ibumetin i Norge. Infeksjonen utløste septisk sjokk, og Damas døde 2. mars.
Svaret på de rapporterte dødsfallene fra Trump-administrasjonen var å stenge ICEs juridiske kontor som har til oppgave å etterforske overgrep i varetekt. I stedet har de overfylte fengslene blitt utvidet.
Innsjekkingssenteret i Miramar i Miami Metropolitan-området i det sørlige Florida har blitt omgjort til et provisorisk fengsel. Kontorene har blitt låste celler uten madrasser på gulvet.
For å bøte på kapasiteten, skal ICE kjøpe lagerbygninger til 96 000 varetektsfanger. GEO har tilbudt 6 000 ledige sengeplasser.
ICE er nå det mest finansierte politibyrået i landet, men Kongressen har fryst bevilgninger for 170 milliarder dollar og har lagt føringer fram til 2029. ICE har blitt en del av USAs enorme fengsels-industrielle kompleks med sine konsentrasjonsleirer for immigranter, en “oppfinnelse” som blir tilskrevet britene under den andre Boerkrigen (1898-1902) i Sør-Afrika der hele boerfamilier ble internert.
Det er en påminnelse om at migrasjonsbølger gjerne er skapt av imperialistisk krig, borgerkriger, klimaendringer og humanitære naturkatastrofer, – og av pandemier og globale økonomiske nedgangstider. Det førte til en økt tilstrømming mot USAs grenser fra slutten av 2010- og begynnelsen av 2020-tallet.
ICE-drap og frykt
Advokater over hele USA rapporterer nå at deres klienter er livredde, inkludert latinos og afroamerikanere som er amerikanske statsborgere. De uten statsborgerskap frykter for å bli deportert; alle frykter for at de kan bli drept i ICE-aksjoner fordi de i bunn og grunn er måltavler for det rasistiske og terroriserende korpset. Det er ikke bare er Bovinos beryktede uniform som har påkalt sammenlikninger med den paramilitære militsen Sturmabteilung (SA) til nazipartiet NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei) som spilte en avgjørende rolle i å bringe Adolf Hitler til makta i 1933, som den strålende amerikanske forfatteren John Fante (1908-83) mente, av andre årsaker, “… was a Bad Year” (“1933 var et dårlig år”, oversatt til norsk av Per Petterson).
Riktignok med en vesentlig forskjell: ICE er en føderal styrke underlagt Department of Homeland Security (DHS). (En skal alltid være forsiktig med å dra historiske paralleller, som betegnelsen “Trumps Gestapo”, særlig når berøringspunktet er Nazi-Tyskland og Holocaust.)
Terroren mot immigrantmiljøene er ikke bare rettet mot dem; den har til hensikt å holde hele arbeiderklassen i sjakk også på andre fronter, som å protestere mot dyrtida og det brennbare valgtemaet om “affordablity” (overkommerlighet), ran av sosiale rettigheter og velferdsgoder og oppsigelser i offentlige tjenester.
Men innsettelsen av nasjonalgarden i byer styrt av Demokratene og uten tilsagn fra delstatenes guvernører, og de omfattende ICE-razziaene som har fylt det offentlige rommet, har utløst en betydelig motstand som USA ikke har opplevd på lenge, trolig ikke siden protestene mot Vietnam-krigen og verneplikten.
Et viktig trekk ved motstanden, i Los Angeles, i Chicago og i Minneapolis, er at den omfatter breie befolkningsgrupper og sosiale lag, ikke utskjelte “profesjonelle aktivister” eller “yrkesdemonstranter” (som mange lesere kan kjenne seg igjen i). De folkelige protestene og den offentlige harmen i byer og delstater har blitt fulgt opp med juridiske nederlag for Trump-administrasjonen i hans fremste fanesak.
Homeland Security-ministeren, Markwayne Mullin, den tidligere senatoren fra Native America-delstaten Oklahoma, som tok over etter Noem, måtte love en «mindre offentlig rettet» kampanje da han tiltrådte 24. mars på grunn av den harmdirrende motstanden.
Det løftet ble “myket” opp under VM – for så å bli truffet av ICEs drap på meksikaneren Lorenzo Salgado Araujo (52) før soloppgang i Houston i Texas 7. juli mens han var på vei til jobb slik han hadde gjort i 35 år for å bygge hus i delstatens største by i Galveston Bay i Mexicogolfen (Golfo de México, ikke Trumps “Gulf of America”). Byen er mest kjent for Nasa (National Aeronautics and Space Administration og amerikansk romfart fra pionérdagene.
Vitner til drap
Om “Houston, we’ve had a problem here”, som Jack Swigert i kommandomodulen på Apollo 13 meldte tilbake til Nasas Mission Control Center i “The Space City” 14. april 1970, så har Houston nå mer enn ett problem, i nåtid (slik Swigert ofte blir feilsitert på).
ICE-drapet på Salgado Araujo, som kom til USA som 17-åring, blir stadig mer grotesk for hver dag med nye avsløringer, og det politiske etterspillet vokser i styrke. Det har ikke minst Det hvite hus sørget for.
“Grensetsar” Homan slo onsdag kontra. I et intervju med Washington Post fastholdt han at ICEs “føderale stopp for immigrasjonskjøretøy ville fortsette, dagen etter å ha forsvart en midlertidig stans i stoppene”, skriver avisa. ICE satte “kjøretøystoppene på pause i begynnelsen av uken etter at ICE-betjenter skjøt og drepte to menn i løpet av en periode på seks dager.”
De første videoklippene viste hvordan to ICE-kjøretøyer la seg på hjul bak Salgado Araujos hvite van. Så kom bildene av ham liggende på bakken i Canal Street iført håndjern. Han hadde blitt skutt i magen av en ICE-agent og ropte på hjelp. Hans eldste sønn, skolelæreren Ronaldo, kjente faren umiddelbart igjen på stemmen på videoene som raskt ble lagt ut på Facebook.
Salgado Araujos rulleblad var plettfritt. Han søkte om lovlig opphold med en amerikansk statsborger som “verge”. Hans tre sønner er utdannet fra college. ICE var ikke på jakt etter ham, og han utgjorde ingen trussel mot agentene.
ICE var ute etter å oppfylle Trumps kvote på to tusen arrestasjoner om dagen, og de følte at det republikansk-styrte Texas, hvor Trump har fått sin støttespiller, justisminister Ken Paxton, nominert til senatsvalget i november, var fritt territorium. Jakten var årsaken til at ICE befant seg i arbeiderklassestrøket med chicanos (meksikansk-ættede født i USA). Magnolia Park (Parque Magnolia) i East End ved Houston Ship Channel er et av de eldste nabolagene for hispanics (spansktalende).
Latinos, chicanos, hispanics
Omstendighetene trigget ICE-agentene: en meksikansk arbeider før daggry i en varebil på vei til en byggeplass.
Texas Civil Rights Project krever etterforskning av raseprofileringa. Men folk i nabolaget eller andre steder i Houston med latinos, trenger ingen klargjøring om raseprofilering. De har den under huden, og folk rundt om i USA vet hva ICE står for.
Det eneste som kan vekke forundring, er hvor lite bevisst president Trump som gjorde betydelige innhogg blant latinos og afroamerikanske velgere ved valget i november 2024, synes å være over at fallet i disse velgergruppene er så enormt at det kan koste republikanerne flertallet i Kongressen – og hvorfor.
Det er som om det tok bolig i DNAet da USA erobret og tilranet seg mer enn halvparten av Mexicos territorium i 1848.
Les mer om temaet chicanos i serien i seks deler, november 2024. “Folket langs Santa Fé-tråkket” “Felttoget mot Mexico” “Chicanos blir en eksilnasjon” “Chicanos-bevegelsen våkner” “Landrøveri og vredens druer” “Do you speak español, Mister?”
Mens indiske, pakistanske og andre asiatiske bygningsarbeidere havnet i fokus under oppkjøringa av VM i fotball 2022 for menn i Qatar, har det vært stille om arbeidsplassene i USA. Bygge- og anlegg er den farligste næringa i Texas. En bygningsarbeider dør på jobb hver tredje dag. De nye ICE-kvotene gjør veien til og fra arbeidsplassene overhengende farligere.
Det ideelle nettstedet for politiske nyheter Texas Tribune i delstatshovedstaden Austin, som har som uttalt mål å fremme samfunnsengasjement, har tatt for seg føderale data fra Deportation Data Project.
De viser at antallet ICE-arrestasjoner i Houston er mer enn fire ganger flere enn tidligere og utgjør nå nesten en tredel av alle arrestasjoner i byen. I bestrebelsene med å fylle kvota, aksjonerer ICE nå fra daggry i umerkede SUV som tråler nabolagene i East End.
Statsautoriserte løgner
Tre menn var i Salgado Araujos van da han ble skutt inn gjennom sidevinduet: Jose Trinidad Rojas (51), Daniel Tirado Pantoja (43) og Victor Salgado (44), Lorenzos bror. De ble alle låst inne i ICE-fengselet i Conroe, drøyt 60 kilometer nord for Houston. Her ble de tvunget til å underskrive sine egne deportasjonspapirer, opplyste de til Washington Post (10. juli).
Deres forklaringer samsvarer: Ingen ICE-agenter befant seg foran eller bak varebilen, slik som forskriftene påbyr, jamfør drapet på Renée Good i Minneapolis.
Agentene skjøt fra sidene. En kule streifet Victor Salgados ansikt.
Påstandene fra ICE om at bilen ble brukt som våpen, er løgn, skriver Rojas, igjen jamfør anklagene mot Good og Marimar Martínez som ble skutt av ICE i Chicago 4. oktober i fjor.
Videoer fra alle tre hendelsene fastslår hevet over enhver tvil at dette ikke er tilfelle.
ICE-agentene hånet Salgado Araujo mens han blødde på fortauet: – Se querían escapar, ¿verdad? (Dere ville flykte, ikke sant?), opplyser broren gjennom familiens advokat.
De ikke navngitte ICE-agentene hadde ikke kroppskameraer, i strid med forskriftene. De er i stedet flyttet ut av Houston i det som bærer alle umiskjennelige tegn til en dekkoperasjon fra ICE-ledelsen, inkludert Homan og Mark på samme vis som Kristi Noem.
I stedet har FBI, under sin leder Kashyap Pramod (Kash) Patel – som allerede har rukket å bli beryktet for sin inkompetanse i stillinga – satt i verk etterforskning av den døde Salgado Araujo for «overfall på en føderal offiser».
Liket og bilen ble strippet for alle identifikasjonspapirer, og den døde ble skrevet inn på sjukehuset som “John Doe” (standardnavnet for ukjente, “Jane Doe” for kvinner).
Minst ti ICE-drap
Minst ti personer har blitt drept av ICE- eller CBP-offiserer (grensepolitiet) i Trumps andre periode, fastslår den britiske avisa The Guardian, hvorav fire har blitt drept i kjøretøyene sine. Andre har blitt skutt ned til fots, som Alex Pretti i Minneapolis mens han lå nede på asfalten med ICE-agentene som overfalt ham, over seg.
Fra juli 2025 til januar 2026 identifiserte Wall Street Journal over et dusin hendelser der føderale immigrasjonsmyndigheter skjøt mot folk i kjøretøy.
“Mønsteret viser ikke at politiet bruker dødelig makt. Det er et mønster der kjøretøy brukes som våpen av voldelige agitatorer for å angripe politiet vårt”, uttaler en talsperson for DHS til Guardian. “– Farlige kriminelle – enten de er illegale innvandrere eller amerikanske statsborgere – angriper politiet og gjør kjøretøyene sine om til våpen for å angripe politiet.”
Heller ikke Guardian har klart å finne bevis for de hårreisende påstandene fra Homeland Security om de dreptes kriminelle rulleblad.
Salgado-familien og borgerrettighetsgrupper krever uavhengig etterforskning.
– Hver gang noen blir drept av en føderal politibetjent, bør det være legitimt for føderale myndigheter å etterforske for å se om drapet er kriminelt, sier Steve Descano, advokaten i Fairfax County, til The Guardian. Descano er en av grunnleggerne av Fight Against Federal Overreach, en nasjonal koalisjon av distriktsadvokater som ønsker å holde føderale tjenestemenn ansvarlige.
– Trump-administrasjonen har gjort det klart at dette er en plikt de ikke har noen interesse av å oppfylle – og dessverre betyr deres moralske abdikasjon at det er statlige og lokale påtalemyndigheter som må fremme åpenhet og rettferdighet, fastslår Descano.
Ingen agenter er siktet i de ti drapstilfellene. De har alle blitt løyet for på vegne av sine overordnede. “Etterforskningene” er rein staffasje og kamuflasje. Det gir ICE-agentene “licence to kill” og straffefrihet, derfor blir vitner utsatt for dulgte trusler og ferdigskrevne løgner som skaper frykt. At ICE beslaglegger lik som i dette tilfellet, minner om hvordan Israels væpnede styrker og sikkerhetstjenesten Shin Bet (Sherut haBitahon haKlali) håndterer drepte palestinere.
Trumps ICE-offensiv splitter domstolene. På den ene sida fins det føderale og delstatsdommere som stiller opp mot Trump-administrasjonen, og gjerne får svi for det, i det minste verbalt; på den andre sida blir rettsvesenet satt inn mot demonstranter og aktivister mot ICE og andre saker (ofte omtalt som Antifa som en avskrekkende samlebetegnelse mot hva som blir betegnet som trusler mot USAs nasjonale sikkerhet.)
Nylig falt det dom mot femten aksjonister mot ICEs Prairieland Detention Center i Alvarado i Texas fra 4. juli i fjor. 23. juni og 1. juli ble de dømt til til sammen 556 års fengsel.
Politiske reaksjoner
Den demokratiske kongressrepresentanten Sylvia Garcia etterlyste en uavhengig etterforskning av Salgados død. Hennes valgdistrikt dekker Housten East End. Det nye stjerneskuddet i Texas, demokraten og predikanten James Talarico, som stiller til valg til Senatet, oppfordret til en «fullstendig, uavhengig etterforskning».
– Tidligere hendelser har vist at dette byrået [ICE] ikke er til å stole med hensyn til å rapportere alle fakta, uttaler han.
Houstons ordfører, John Whitmire (Demokratene), sa under et bystyremøte at han insisterte på en «transparent, uavhengig etterforskning» fra føderale myndigheters side, melder The Guardian.
Kravet strekker seg ut over Texas og USAs grenser. Mexico har sendt inn en offisiell klage til USAs justisdepartement som for tida blir ledet av Todd Blanche etter at Pam Bondi ble avsatt, og til statsadvokatene, for drapet på 17 meksikanske statsborgere utført av amerikanske immigrasjonsmyndigheter, inkludert Lorenzo Salgado Araujo, ifølge teleSUR.
Klagene er et svar på Mexicos bekymring over menneskerettighetsbrudd mot meksikanske statsborgere i interneringssentre og dødsfallene til tre meksikanske statsborgere under ICE-operasjoner, bekreftet president Claudia Sheinbaum mandag 13. juli.
Hun oppfordret Kongressen, politiske partier og samfunnet til å støtte forsvaret av migranter i USA.
– Det er ikke bare et problem for den meksikanske regjeringa. Det er et problem for hver eneste meksikaner, understreket presidenten idet hun oppfordret Kongressens fast kommisjon i Washington D.C. til å ta stilling til saka og be alle politiske partier, uten unntak, om å kreve informasjon med hensyn til bruddene på meksikaneres menneskerettighetene i USA.
Kunngjøringa stadfester strategien som Sheinbaum skisserte i forrige uke om å gå «utover» diplomatiske noter og forfølge de rettslige skrittene etter Salgado Araujos død og i andre saker.
Mandag myrdet ICE-agenter kolombianeren Johan Sebastián Durán Guerrero som bodde og arbeidet i den lille byen Biddeford i den nordøstre delstaten Maine, “The Pine Tree State”.