Stikkord: Cuba

Setter folkeretten og humanitærretten i spill

USA klarte ikke å hindre FNs hovedforsamling fra å debattere  USAs økonomiske krigføring mot Cuba. De krasse verbale forpostfektningene avdekket imidlertid at den enhetlige fronten som har stått bak den årlige Cuba-avstemminga om USAs embargo, slår visse sprekker. I oktober stemte fem land sammen med USA og Israel som de siste åra har stått alene igjen i sin motstand mot resolusjonen som fordømmer blokaden. Tirsdag stemte 136 land for å holde debatten, mens åtte land stemte sammen med USA, deriblant Ukraina. Et dokument fra USAs utenriksdepartement avdekker at utenriksminister Marco Rubio har gitt USAs ambassader instrukser om å legge press på ulike typer land, allierte og ikke-allierte, og USAs FN-ambassadør Mike Waltz opptrådte som den reineste mafiabossen gjennom sin vulgarisering og fordumming av debatten. 

EUropa har lagt seg på en linje for ansvarsfordeling for krisa på Cuba mellom USA og myndighetene og det kubanske kommunistpartiet for dermed å kamuflere mangelen på konkrete tiltak for å bistå Cuba og aktivt bryte blokaden. Kravet om økonomiske og politiske reformer reiser spørsmålet: Hvilke reformer? De Cuba nå har vedtatt – eller kravene som USA og Trump-administrasjoner forsøker å få Havanna til å knele for under sin økonomiske terrorisme.

Fortsett å lese «USA tapte Cuba-avstemming»

Cuba vedtar 176 økonomiske tiltak 

Den 18. juni beskrev president Miguel Diaz-Canel den nåværende situasjonen som «usedvanlig kompleks og utfordrende», og viste til den fortsatte virkninga av USAs økonomiske, kommersielle og finansielle blokade. Cuba har annonsert en rekke økonomiske reformer som tar sikte på å få i gang produksjonen, trekke til seg investeringer og å modernisere viktige sektorer i økonomien. Dette skal skje samtidig som landet opprettholder sine forpliktelser i henhold til sosialisme og sosial rettferdighet. Díaz-Canel refset i sin tv-sendte tale den pågående mediekampanjen på sosiale nettverk som har til hensikt å undergrave tilliten til den kubanske revolusjonen og landets politiske system. I denne sammenhengen trenger «Cuba ikke flere forsinkelser; det trenger løsninger,» mener presidenten som etterfulgte 94-årige Raúl Castro som stats- og partisjef i 2018 og 2021.

Det annonserte reformprogrammet er sydd over samme ord, begreper og vendinger som har vært en gjenganger i kubansk politikk og økonomi i snart tjue år og har gått mange stadier og perioder: fra finanskrakket og den globale økonomiske krisa (2008-10) til pandemien og dens globale og nasjonale ettervirkninger siden 2020. Flere av krisene har ført til at varslede og vedtatte reformer har sluknet før knoppskytinga og som følge av tilstramningene av USAs sanksjoner både mot Cuba og oljeleverandøren Venezuela siden den første presidentperioden til Donald Trump. Strategien er gjenkjennelig: Slipp de produktive kreftene løs for å styrke sosialismen ved å redusere restriksjoner som har hindret økonomisk aktivitet og investeringer. Det fører umiddelbart til sammenlikninger med “Bli rik”-reformene (Fa cai) i Kina fra 1982 og Doi Moi-reformene (“Fornyelse”) i Vietnam fra 1986. Sammenlikningene har alltid haltet – og enda mer i dag. Det samme gjør henvisningene til “sovjetkommunismen”. Det blir ofte begreper uten konkret innhold.

Fortsett å lese «Reformer i blokadens tid»

 

Peker ut Cuba som “nasjonal sikkerhetstrussel”

Venstresida og solidariteten med Cuba står nå overfor en ny utfordring: De “alternative” kommentarene til forholdet mellom USA og Cuba hvor det kubanske kommunistpartiet under Fidel Castro og regjeringa i Havanna nå blir tilskrevet ansvaret for å ha forspilt sine sjanser. En hovedeksponent for denne retninga, som jeg kaller “magisk idealisme”, er forsker Vegard Bye.

Justisdepartementet i Washington legger opp til at USAs president Donald Trump skal gå til en militær aksjon for å hente ut tidligere president Raúl Castro (94) under anklage om “internasjonal terrorisme”. Det var det som skjedde med Venezuelas president Nicolás Maduro 3. januar med bakgrunn i en tidligere kjennelse i Southern New Yorks rettsdistrikt der Maduro ble siktet for å lede et narkokartell – som ikke engang eksisterer, ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Det amerikanske justisdepartementet har blitt et politisk våpen for Trump, først under Attorney General Pam Bondi – som fikk sparken – og nå Todd Blanch.  De har hentet fram en tretti år gammel anklage mot daværende visepresident og forsvarsminister Raúl Castro for å ha skutt ned to småfly fra Brothers to the Rescue. Organisasjonen er knyttet til det CIA-allierte eksilkubanske terrornettverket i Miami.

Fortsett å lese «Utelukker ikke militær intervensjon»

Cubas akkumulert krise

Cubas økonomiske krise forverret seg ytterligere mandag da strømnettet brøyt sammen nok en gang og etterlot landets innbygggere i stummende mørke med tanke på framtida.  

Ingen kunne gå glipp av det prekære i situasjonen allerede i 2023: 1. mai-paraden i Havanna som jeg overvar i 1999 med Olaf Svorstøl Sierraalta som var med å opprette Cubaforeninga (Asociación de amistad y solidaridad con Cuba en Noruega) 17. april 1964, ved min side, og “El Jefe”, Fidel Castro Ruz, på tribunen rett over, ble avlyst på grunn av mangel på drivstoff.

USAs president Donald Trump har lenge varslet at han er ute etter å ta Cuba og har i tre måneder skrudd av alle oljeleveranser fra Venezuela. Midt i krigen i Iran, hvor bombinga av landet blir stadig mer intensiv, kommer Trump med et nytt varsel: Etter Iran vil Trump føle seg beæret  med å kunne «ta Cuba i en eller annen form». 

“En eller annen form” betyr at Trump-administrasjonen har samtaler med Havanna, representert ved visestatsminister Óscar Pérez-Oliva, grandnevø av tidligere president- og partileder-brødrene Fidel og Raúl Castro Ruz, om hva Trump løst kaller en avtale hvor kravet er at president Manuel Díaz-Canel går av og overlater roret til en som kan gjennomføre de reformene som Washington dikterer. Havanna har åpnet noen sluser: Kubanere som bor i utlandet, inkludert i “Little Havanna” i Miami og andre steder i USA, vil få lov til å investere i og eie virksomheter i Cuba, som betinger at oljeblokaden blir opphevet, ifølge NBC News mandag.

Fortsett å lese «Trump: “Jeg kan gjøre hva jeg vil med Cuba”»

Stempler Cuba som “sikkerhetstrussel”

FNs generalsekretær António Guterres er «ekstremt bekymret» for tilstanden på Cuba. Han krever en slutt på embargoen mot Cuba. Den har USA gjennomført i snart 66 år, og den har FNs hovedforsamling fordømt, med overveldende flertall, i 33 år på rad, uten at USAs allierte i Vesten har vist vilje til å utfordre USA.

– Generalsekretæren er ekstremt bekymret for den humanitære situasjonen på Cuba. Den vil kollapse, hvis oljebehovet ikke dekkes, sa Stéphane Dujarric, en talsperson for generalsekretær Guterres, i et intervju onsdag.
– Vi samarbeider med regjeringa for å se hvordan vi kan lindre situasjonen.

FN-varslet ser ikke ut til å vekke noen reaksjoner fra USAs allierte i Vesten. Situasjonen er like overdøvende taus som den var før Canadas statsminister Marc Carney holdt sin nye omtalte tale i Davos. Cubas  utenriksminister Bruno Rodríguez refser USAs “grusomme aggresjon” og anklager Trump-administrasjonen for å forsøke å bryte ned kubanernes “politiske vilje”. Russland advarer om at Cubas situasjon er “kritisk”, og Kina sender nødhjelp. 

Fortsett å lese «Gjelder ikke folkeretten for Cuba?»

Går inn for “regimeskifte” i Havanna

Bare få dager etter den mye omtalte talen til Canadas statsminister Mark Carney på  Verdens økonomiske forum i Davos om USAs og Vestens såkalte “regelbaserte verdensorden”, blir USAs allierte stilt  overfor den indirekte krigserklæringa fra USAs president Donald Trump mot Cuba. Fredag undertegnet han presidentorderen om at USA vil innføre  kraftige tollstraffer mot alle land som forsyner Cuba med sårt tiltrengt olje og energi. Under tirsdagens høring i Senatets utenrikskomité, var utenriksminister Marco Rubio åpen: USA vil ha et regjeringsskifte i Cuba i løpet av året.

Hensikten med presidentorderen er ikke bare å ta full kontroll med Venezuela som har verdens største påviste oljereserver. Hensikten  med USAs nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS) er å holde Kina, med sin økonomiske og teknologiske tyngde, ute fra den USA-dominerte globale vestlige halvkule.

USA mener at de  har tatt over den økonomiske – og dermed den politiske –  kontrollen over Venezuela og skjerper nå sine militære og økonomiske trusler over Mexico for å stanse oljeleveransene til Cuba. 

Under høringa i Senatets utenrikskomité la USAs utenriksminister Marico Rubio, som har kubanske aner, aldri skjul på at Washington nå har innrettet seg på å tvinge fram en regjeringsendring i Havanna. Torsdag pekte Trump ut Cubas regjering som en «uvanlig og ekstraordinær trussel» mot USAs nasjonale sikkerhet.

Dette utfordrer USAs allierte, som har stemt mot USAs embargo av Cuba i FNs hovedforsamling 33 år på rad, til å stå opp mot USAs “middelalderske beleiring” av Cuba og direkte trusler mot andre lands utenrikspolitikk. 

Fortsett å lese «Trumps de facto krigserklæring mot Cuba»

USA tapte Cuba-avstemning – igjen

USA pakker sammen marinestyrker utafor kysten av Venezuela i det sørlige Karibia. Havanna er beredt på at Cuba ligger i skuddlinja for president Donald Trump og hans utenriksminister Marco Rubio.

Trump-administrasjonen ser på det oljestinne  Venezuela som en omvei til Cuba, men i går stemte FNs hovedforsamling igjen imot USAs embargo av Cuba til dønningene av megaorkanen Melissa.

Landet befinner seg i sin dypeste økonomiske krise siden Sovjetunionens og den Moskva-styrte  handelsorganisasjonen Comecons sammenbrudd i 1991. Aldri før har så mange forlatt øya. Det geopolitiske situasjonen er truende, og EUropa gjør knefall overfor “Trumpamerica” og hans sammenhengende rekke av eklatante brudd på folkeretten. Betegnende nok sluttet fem land seg til USA og Israel og tolv stemte avholdende til FN-resolusjonen som onsdag fikk flertall for 33. år på rad.

Fortsett å lese «Blokade i post-koronaens tid»