
Cubas akkumulert krise
Cubas økonomiske krise forverret seg ytterligere mandag da strømnettet brøyt sammen nok en gang og etterlot landets innbygggere i stummende mørke med tanke på framtida.
Ingen kunne gå glipp av det prekære i situasjonen allerede i 2023: 1. mai-paraden i Havanna som jeg overvar i 1999 med Olaf Svorstøl Sierraalta som var med å opprette Cubaforeninga (Asociación de amistad y solidaridad con Cuba en Noruega) 17. april 1964, ved min side, og “El Jefe”, Fidel Castro Ruz, på tribunen rett over, ble avlyst på grunn av mangel på drivstoff.
USAs president Donald Trump har lenge varslet at han er ute etter å ta Cuba og har i tre måneder skrudd av alle oljeleveranser fra Venezuela. Midt i krigen i Iran, hvor bombinga av landet blir stadig mer intensiv, kommer Trump med et nytt varsel: Etter Iran vil Trump føle seg beæret med å kunne «ta Cuba i en eller annen form».
“En eller annen form” betyr at Trump-administrasjonen har samtaler med Havanna, representert ved visestatsminister Óscar Pérez-Oliva, grandnevø av tidligere president- og partileder-brødrene Fidel og Raúl Castro Ruz, om hva Trump løst kaller en avtale hvor kravet er at president Manuel Díaz-Canel går av og overlater roret til en som kan gjennomføre de reformene som Washington dikterer. Havanna har åpnet noen sluser: Kubanere som bor i utlandet, inkludert i “Little Havanna” i Miami og andre steder i USA, vil få lov til å investere i og eie virksomheter i Cuba, som betinger at oljeblokaden blir opphevet, ifølge NBC News mandag.




