Stikkord: Nord-Irland

Nasjonalistpartier utfordrer Unionen

Nord-Irland var i beredskap. De pogromliknende, rasistiske opptøyene mot migrantarbeidere og asylsøkere i forrige måned gjorde opptakten til unionistenes sekteriske marsjsesong svært spent. Det satte fyr på årets Eleventh Night eller Bonfire Night (Bålnatta) hvor Oransjeordenen markerer kong William av Oraniens seier over hæren til den katolske kong James 2. i 1690. Hatet fikk blusse fritt, både mot innvandrere og mot katolikkene på begge sider av den all-irske grensa. Det rasistiske oppsvinget som fikk Belfast til å brenne, side om side med det tradisjonelle sekteriske hatet, og det anti-irske budskapet ble flagget med de paramilitære gruppenes banner sammen med Union Jack.

Valgresultatene i Skottland og Wales (7. mai) har ført til at Nord-Irland, Skottland og Wales har fått førsteministre i spissen for de lokale parlamentene for første gang i historia. De vil skjerpe den nasjonale agendaen på et tidspunkt der Labour sliter i regjering i London og Nigel Farage og hans Reform UK banker på døra i 10 Downing Street hardere enn før. Meningsmålingene viser et stadig større flertall for irsk gjenforening på begge sider av den all-irske grensa. Men regjeringa i Dublin stritter imot. Den stemte ned Sinn Féins forslag om å sette opp en handlingsplan innen atten måneder for å forberede en folkeavsteming. 

Markeringa av “The Eleventh Night”, som er begynnelsen på den offisielle avslutninga av Oransjeordenens marsjsesong (12. juli), etterlot seg ødeleggelser og død. Og ennå er ikke marsjene over.

Fortsett å lese «Hatets ild i Nord-Irland»

Rasisme med anti-irske røtter

Hardbarket lojalisme og rasisme henger tett sammen og har samme utspring, til tonene av “Rule Britannia”. På midten av 1600-tallet, under Oliver Cromwell, Storbritannias militære statsleder (1653-58) som erobret Irland og Skottland, kunne en engelsk soldat innkassere seks pund for hodet til en ulv. Skuddpremien på hodet til en irsk rebell eller prest var fem pund. På 1960-, 70- og 80-tallet flommet The Sun og andre “pop”-aviser over av anti-irske vitser med dype islett av rasisme. En Gallup-undersøkelse i oktober 1967, før The Troubles (1968-98), viste at nær 25 prosent av de spurte mente at irsk innvandring hadde “en skadelig effekt” på Storbritannia.

Dette er røttene til de rasistiske og høyreekstreme lojalistene som nå organiserer og sprer den rasistisk-motiverte volden og urolighetene i Nord-Irland – etter et alvorlig knivangrep som en 30-årig sudansk asylsøker sto bak i Girdwood/New Lodge-området i Nord-Belfast der en lokal mann ble alvorlig skadet. Mobiliseringa har mange paralleller til de rasistiske demonstrasjonene som nylig hjemsøkte Southampton i Storbritannia. Men urolighetene i Belfast har i tillegg et annet tilsnitt: Lojalistene er på vikende front politisk med hensyn til spørsmålet om irsk gjenforening. De siste årene har det utløst voldelige angrep og brannstiftelser mot katolske hjem i blandingsbydeler. De og dagens angrep på migrantfamilier minner eldre Belfast-borgere om pogromene i Bombay Street i august 1969 som Irish Times beskriver som “begynnelsen på de brennbare åra”, kjent som The Troubles.

Fortsett å lese «Belfast brenner – igjen»

Ber London ta affære

Nord-Irland fikk nytt politikorps i november 2001 til erstatning for det gjennomunionistiske Royal Ulster Constabulary (RUC). Uniformer og emblemer ble byttet ut, men fortsatt har store deler av Nord-Irlands nasjonalistiske og republikanske befolkning liten eller ingen tillit til Police Service of Northern Ireland (PSNI – irsk: Seirbhís Póilíneachta Thuaisceart Éireann; Ulster-skotsk: Polis Service o Norlin Airlan). De blir ansett som like unionistiske som RUC selv om de politiske rammene i de seks britisk-okkuperte fylkene i nord har endret seg etter 25 år. PSNI har nå blitt innrapportert til den britiske regjeringa i 10 Downing Street.

Dette dreier seg ikke om tilbakelagte forhold, og det kommer stadig varsler om trusler fra lojalister og den britiske etterretningstjenesten MI5 mot irske republikanere.  Rettferdighet for ofrene av samarbeidet mellom britisk etterretning, nordirsk politi og lojalistiske drapsgrupper er fortsatt et langt lerrett å bleke.

FN krever at den britiske regjeringa tar affære overfor det nordirske politiet med anklager om at PSNI driver utstrakt overvåking av advokater og journalister. McCullough-rapporten som ble publisert i fjor, har avdekket 21 tilfeller av ulovlig tilgang til journalisters kommunikasjonsdata og et tilfelle av målrettet overvåking mot advokater uten juridisk autorisasjon.

Overvåkinga av advokatene Darragh Mackin og Peter Corrigan fra Phoenix Law fra Belfast fant sted helt inn i rettsbygningen. De representerte ofrene for justismordene mot Brendan McConville og John Paul Wootton.

Fortsett å lese «FN stevner politiet i Nord-Irland»