Stikkord: Irland

Økt spenning, politisk uro

Valget av president Catherine Connolly til president i Irland og årets markering av Remembrance Day, minnedagen for slutten av 1. verdenskrig, har løftet fram spørsmålet om irsk gjenforening ytterligere noen hakk. Connolly framstår som en utfordring for regjeringskameratene og tidligere rivalene Fianna Fáil og Fine Gael. Den 11. november deltok Sinn Féins førsteminister Michelle O’Neill i kransnedleggelsen ved minnemerket for falne britiske soldater sammen med lederen for Democratic Unionist Party (DUP) i Belfast, til krass kritikk fra deler av den republikanske bevegelsen.

Dette er en påminning om at den politiske situasjonen på hele den irske øya raskt kan bli skarpere. Det kom en påminning i sommer da lojalistiske grupper gikk til angrep på hus i “blandede strøk” i West Belfast i forlengelsen av Oransjeordenes marsjsesong for å feire den protestantiske kongen Williams “King Billy”av Oranien sin seier over katolikkene i 1690.

Det minner mange om pogromene i Belfast og Derry i august 1969 som brakte IRA tilbake under det nordirske opprøret som ble kalt The Troubles (1968-98). Nå sprer de uroen over hva som skjer i 10. Downing Street. Folkeavstemninga er “langt unna” fordi det er ingen bevegelse mot konstitusjonelle endringer i Nord-Irland, hevder Hilary Benn som har hånd om Nord-Irland i Labour-regjeringa til statsminister Keir Starmer. 

Fortsett å lese «Klar røst for forent Irland»

Jordskjelvvalg for Connolly

Vótáil Connolly! Og det gjorde de irske velgerne sør for den all-irske grensa, og de stemte stikk imot det som har vært den politiske trenden i Europa de siste åra. Partiuavhengige Catherine Connolly vant med et historisk stort valgskred som ryster de tradisjonelle regjeringskameratene Fianna Fáil (“Skjebnens soldater”) og det konservative Fine Gael (“Irenes familie”) inn i den politiske sjela som de sliter med. Connolly som har hele venstresida i ryggen, tegner til å bli en kraftfull og aktiv forsvarer av irsk gjenforening og nøytralitet, sosiale saker og Palestina-solidaritet. Regjeringspartiene hevder at de må gå i seg selv når politikken de fører til de grader er blitt stemt ned. Og det stanser ikke ved grensa hvor det er flust med juridiske saker og spørsmålet om det irske språket å ta tak i.

På en høystemt dag, mens det ene slående valgresultatet etter det andre fra alle deler av øya, Éirinn go bragh (Irland for alltid), tikket inn, er det anledning å hente fram, don phobal ag an bpobal, fra folket av folket:

https://www.youtube.com/watch?v=t5R5yQRg7bE&list=RDt5R5yQRg7bE&start_radio=1

Fortsett å lese «Irsk “fred, enhet, nøytralitet”»

“Bloody Sunday” blør fortsatt

Spørsmålet om en folkeavstemning om irsk gjenforening siger inn i nordirsk politikk, ikke bare langs de barberbladskarpe og etablerte skillelinjene. Alliance Party som ble opprettet som et næringslivorientert parti, med økonomiske interesser på begge sider av grensa, er klassifisert som et “ikke-sekterisk” parti i lokalforsamlinga i Stormont Castle sammen med Green Party, det trotskistiske People Before Profit (Pobal Seachas Brabús) og Women’s Coalition. Det vil si at det ikke hører hjemme i verken den irske nasjonalistiske, katolske og republikanske leiren eller i den britiske unionistiske, lojalistiske og protestantiske leiren. Det gjør at det som rører seg i disse partiene, har ringvirkninger på politiske spørsmål og tjener som gradmåler på hvilke strømninger som rører i det nordirske samfunnet, særlig i Belfast.

Det kan få en ny giv om den partiuavhengige Catherine Connolly som har Sinn Féin og venstresida i ryggen, med all sannsynlighet vinner presidentvalget i dag. I går fikk velgerne en påminning om hva dette handler om da dommer Patrick Lynch i Derry ikke fant juridisk grunnlag for å kunne dømme “Soldat F” for drap på demonstranter under “Bloody Sunday” i Derry. “Bloody Sunday” er fortsatt et blødende sår.

Fortsett å lese «Presidentvalg om irsk gjenforening»

2028, hvorfor ikke?

Sinn Féins førsteminister i Nord-Irland, Michelle O’Neill, oppfordrer den britiske regjeringa til å benytte 30-årsdagen for Langfredagavtalen, det vil si 10. april 2028, til å fastslå en dato for en folkeavstemning om irsk gjenforening. Det er i tråd med hva det republikanske partiet tidligere har antydet vil være en realistisk tidslinje for folkeavstemninga som både London og Dublin må gi sitt samtykke til, ifølge avtalen. Det baserer seg på at oppslutninga om gjenforening øker trinn for trinn og er større i yngre velgergrupper enn blant eldre.

Mange republikanere synes derimot minst tre år til er lenge å vente, ikke minst på grunn av de uløste og anstrengte politiske forholdene i nåtid og forhold som henger igjen fra The Troubles (1968-98). 

Like alvorlig er det at regionalforsamlinga i Stormont Castle overhodet ikke fungerer fordi det største unionistpartiet Democratic Unionist Party (DUP) og andre lojalistgrupper aldri i realiteten har akseptert førsteminister O’Neill og at Sinn Féin er største parti i forsamlinga.

Fortsett å lese «Vil datostemple irsk folkeavstemning»

Tjue år etter “the good ol’ IRA”

Nord-Irland har vært gjennom en ny sesong av sekteriske parader hvor unionistene feirer King Bill av Oranien og seieren over de irske katolikkene. Oransjemarsjene har igjen vist hvor politiet i Nord-Irland står, og nå danner det seg  nye svarte skyer når tidligere lojalistiske terrorister og britiske agenter menger seg med høyreekstremister og innvandrerfiendtlige rasister på begge sider av grensa.

Utnevnelsen av et nytt politiombud i nord  og leder for den britiske regjeringas “sannhetskommisjon”, begge med bakgrunn i det nordirske politiets “våte avdeling”, viser hvor okkupert Nord-Irland fortsatt er og hvordan det britiske sikkerhetsapparatet forsøker å legge lokk på etterforskninga av det utstrakte samarbeidet mellom britisk etterretning, Special Branch og nordirsk politi og lojalistiske terrorgrupper.

I disse dager er det tjue år siden IRA ga fra seg sine våpen og oppløste sine brigader etter åtte års våpenhvile. Tidligere Sinn Féin Gerry Adams har i den anledninga avlevert sin historiske vurdering.

  Fortsett å lese «“Politiokkupasjonen” fortsetter i Nord-Irland»

– Sår usikkerhet om Langfredagsavtalen

Etter Påskeopprøret i 1916 skrev den irske dikteren William Butler Yeats, som fikk Nobels litteraturpris i 1923 en skrekkslagen hyllest til opprøret hvor han nevner de fire falne opprørslederne i siste vers av "Easter, 1916":  Thomas MacDonagh, John MacBride, James Connolly og Patrick Pearse .

I write it out in a verse—
MacDonagh and MacBride
And Connolly and Pearse
Now and in time to be,
Wherever green is worn,
Are changed, changed utterly:
A terrible beauty is born.
– W .B. Yates

Fortsett å lese «Vår irske dag vil komme …»

Gjenforening og nøytralitet

Langsomt stiger målingene for et forent Irland i de seks okkuperte fylkene i nord. Det har fått den irske regjeringa i Dublin til å sette i gang prosessen med å utarbeide implikasjonene av et forent Irland, melder Irish Republican News. Målinga til LucidTalk viser ikke bare flertall for gjenforening, men avdekker dessuten en stigende utålmodighet.

41 prosent i Nord-Irland mener at gjenforeninga bør skje umiddelbart. Det øker presset på den nye koalisjonen til statsminister Micheál Martin om å sette i gang forberedelsene til den folkeavstemninga som Langfredagavtalen fra 1998 åpner for – men som krever samtykke fra London. Men det første slaget kommer til å stå om Irlands nøytralitet.

Fortsett å lese «Ireland United vinner gehør»

Valget i Irland utfordret makthegemoniet

Sinn Féins leder Mary Lou McDonald varsler at hun vil be om folkeavstemning om Irlands gjenforening i første telefonssamtale med Storbritannias statsminister Keir Starmer om Sinn Féin vinner valget på fredag. Valget kan sette strek for den politiske dominansen til maktkameratene Fianna Fáil og Fine Gael i republikken i sør.

Fortsett å lese «Sjelden mulighet for forandring»

At Sinn Féins førsteminister i Nord-Irland, Michelle O’Neill, deltok i kransnedleggelsen ved krigsmonumentet The Cenotaph i Belfast på Remembrance Sunday, har utløst bitre reaksjoner fra irske republikanere.

Hvordan kunne partiet – som gjennom sin historie er knyttet til Påskeopprøret i 1916, IRA (Óglaigh na hÉireann), The Troubles (1968-98) og sultestreiken i 1981, der Storbritannias statsminister Margaret Thatcher lot ti IRA- og INLA-medlemmer dø fordi hun ikke ville gi den status som politisk fanger, men simple kriminelle – hvordan kunne det minnes falne britiske soldater når minnesmarkeringen ikke lenger er begrenset til 1. og 2. verdenskrig?

Fortsett å lese «– Har du hørt den om Paddy?»