Stikkord: Irland

– Sår usikkerhet om Langfredagsavtalen

Etter Påskeopprøret i 1916 skrev den irske dikteren William Butler Yeats, som fikk Nobels litteraturpris i 1923 en skrekkslagen hyllest til opprøret hvor han nevner de fire falne opprørslederne i siste vers av "Easter, 1916":  Thomas MacDonagh, John MacBride, James Connolly og Patrick Pearse .

I write it out in a verse—
MacDonagh and MacBride
And Connolly and Pearse
Now and in time to be,
Wherever green is worn,
Are changed, changed utterly:
A terrible beauty is born.
– W .B. Yates

Fortsett å lese «Vår irske dag vil komme …»

Gjenforening og nøytralitet

Langsomt stiger målingene for et forent Irland i de seks okkuperte fylkene i nord. Det har fått den irske regjeringa i Dublin til å sette i gang prosessen med å utarbeide implikasjonene av et forent Irland, melder Irish Republican News. Målinga til LucidTalk viser ikke bare flertall for gjenforening, men avdekker dessuten en stigende utålmodighet.

41 prosent i Nord-Irland mener at gjenforeninga bør skje umiddelbart. Det øker presset på den nye koalisjonen til statsminister Micheál Martin om å sette i gang forberedelsene til den folkeavstemninga som Langfredagavtalen fra 1998 åpner for – men som krever samtykke fra London. Men det første slaget kommer til å stå om Irlands nøytralitet.

Fortsett å lese «Ireland United vinner gehør»

Valget i Irland utfordret makthegemoniet

Sinn Féins leder Mary Lou McDonald varsler at hun vil be om folkeavstemning om Irlands gjenforening i første telefonssamtale med Storbritannias statsminister Keir Starmer om Sinn Féin vinner valget på fredag. Valget kan sette strek for den politiske dominansen til maktkameratene Fianna Fáil og Fine Gael i republikken i sør.

Fortsett å lese «Sjelden mulighet for forandring»

At Sinn Féins førsteminister i Nord-Irland, Michelle O’Neill, deltok i kransnedleggelsen ved krigsmonumentet The Cenotaph i Belfast på Remembrance Sunday, har utløst bitre reaksjoner fra irske republikanere.

Hvordan kunne partiet – som gjennom sin historie er knyttet til Påskeopprøret i 1916, IRA (Óglaigh na hÉireann), The Troubles (1968-98) og sultestreiken i 1981, der Storbritannias statsminister Margaret Thatcher lot ti IRA- og INLA-medlemmer dø fordi hun ikke ville gi den status som politisk fanger, men simple kriminelle – hvordan kunne det minnes falne britiske soldater når minnesmarkeringen ikke lenger er begrenset til 1. og 2. verdenskrig?

Fortsett å lese «– Har du hørt den om Paddy?»

Irsk bråk over kransnedleggelse

Det å bli største parti på begge sider av den irske grensa, byr på problemer for det republikanske Sinn Féin. Partieder i nord, Michelle O’Neill, er førsteminister i provinsens regjering. Det innebærer visse plikter som griper rett inn i den historia som Irland har produsert så mye av, men som likevel er vanskelig for folk å fordøye. Da O’Neill la ned krans på minnesmerket over falne britiske soldater på Remembrance Day 11.november, fikk det sinnet til å springe ut som valmuer på enga.  

Sinn Féin var helt avgjørende i Langfredag-avtalen i 1998, men Nobelkomiteen hadde verken mot eller innsikt nok til å la partiets daværende leder Gerry Adams få del av fredsprisen ved tildelinga samme år. 

Fortsett å lese «Å fordøye historie i nåtid»