“Gul linje” betyr de facto annektering

Israeli occupation soldiers turn Palestinian homes into military barracks in the West Bank. (Photo: via social media, video grab)
Israelske okkupasjonsstyrker gjør palestinske hjem til militære barakker på Vestbredden (video grab)

Gaza satt 77 år tilbake

Med USAs krigerske bølger i Hormuzstredet og Israels krigsforbrytelser mot Libanon drukner de fleste nyheter fra Palestina. Men noen nyheter siver likevel til overflaten, som at Spania, Irland og Slovenia vil stanse EUs frihandelsavtale med Israel. Tall drukner ofte i nyhetene og har en tendens til bare å forbli tall som det kan være vanskelig å ta inn over seg. Nylig lanserte FN, EU og Verdensbanken en felles rapport som mener at Gaza er satt 77 år tilbake.

Gaza så ikke slik ut for 77 år siden som det ser ut i dag. Det er et tall som  gir innblikk i hvor omfattende Israels folkemorderiske utsletting av Gaza er.

Det samme er anslaget i rapporten om at det trengs 71,4 milliarder dollar til å gjenoppbygge Gaza. Desimalen 4 underbygger uvisstheten – men ikke troverdigheten  – i forsøket på å beregne omkostningene. Desimalen 4 utgjør ikke mindre enn 400 millioner dollar. Problemene er ikke størrelsen på tallene, men den manglende politiske oppfølginga av Gaza – og Israels systematiske annekteringsforberedende tiltak på Vestbredden. Rapportens økonomiske beregninger drukner i de martine- og energimessige utlegningene om hva de til enhver tid ulike blokadene av Hormuzstredet koster den gobale økonomien og blir overdøvet av Israels bombing av Beirut (som er temporært innstilt), og systematiske sprengninger av hus og bygninger i og utenfor “den gule linja” i Sør-Libanon – og som Israels krigsforbryterminister Yisrael Katz illustrerende nok sammenlikner med utraderinga av Beit Hanoun i Gaza.

Fortsett å lese «“Gul linje” betyr de facto annektering»

Hvor står kampen om Palestina i dag?

Kraftig regn og et lavtrykksværsystem har ført til nye vanskeligheter for fordrevne palestinere over hele Gaza. (Foto: via QNN)

De vil ikke la seg fordrive. Å bli er motstand.

FNs sikkerhetsråd har satt Palestina-spørsmålet ut på legd. Gaza-planen er verre enn Oslo-avtalen i 1993. Referansene til FN-resolusjonene 242 fra 1967 og 338 fra 1973 er de facto strøket og erstattet med en ytterst vag formulering om en palestinsk stat. Oslo-avtalen ble forhandlet fram av PLO under sin leder Yasser Arafat. I dag er PLO satt på sidelinja, og president Mahmoud Abbas og statsminister Mohammad Mustafa er i praksis avsatt.

Det har aldri vært større avstand mellom den palestinske politiske ledelsen og folket enn i dag, og aldri tidligere har befolkninga vært mer sårbar siden Nakba (“Katastrofen”) – som palestinerne kaller fordrivelsen av over 700.000 i 1948. Under dekke av USAs og Israels krig i Iran og den nye okkupasjonen av Sør-Libanon har Israels væpnede styrker (IDF) og de paramilitære bosetterne trappet opp de militære aksjonene og volden på Vestbredden.  Dette er forberedelser til  beleiring av landsbyene for å fordrive palestinere på landsbygda inn til sju bysentra på Vestbredden og helst over grensa til Jordan.

Skillene mellom A-, B- og C-områdene på Vestbredden som skulle vært kimen til den palestinske staten, er utvisket. Okkupasjonen er skrudd til. Den israelske regjeringa er tydelig i sitt språk: – Vi vil fortsett med å drepe ideen om en palestinsk stat, sier forsvarsminister Yisrael Katz. Dette er ikke lenger ekstreme uttalelser, det har pågått på bakken hver dag – og det skjer uten reaksjoner fra Israels vestlige allierte, inkludert de som har anerkjent Palestina som stat. Den såkalte Gaza-planen har blitt en politisk sovepute.

Alternativet til “tostatsløsninga” er å handle, konkret.
Palestinerne har gjennom Israels forsøk på å utslette Gaza vist fram to viktige våpen: Den kollektive hukommelsen som bærer Nakba på ryggen, og sumud, standhaftigheten og utholdenheten. Gaza-palestinerne har ikke latt seg fordrive. Det å bli er motstand. Å bli på Vestbredden er motstand.

Fortsett å lese «Hvor står kampen om Palestina i dag?»

Kritisk for Gaza-planens fase 2

The United Nations said Friday that Israeli authorities blocked several humanitarian missions in Gaza. (Photo: UN News, file)
FN varslet fredag at Israelske mynddigheter fortsatt blokkerer mange humanitære operatører i Gaza (Foto: UN News)

Trumps rådville “fredsråd”

Det første møtet i “Fredsrådet” for Gaza finner sted i Washington torsdag denne uka. Det skal formalisere implementeringa av den andre fasen av den andre våpenhvileavtalen som trådte i kraft 10. oktober og som USAs president Donald Trump har tatt æren for – selv om planen på de helt sentrale punkter ikke skiller seg fra det Hamas sa ja til på et langt tidligere stadium. Siden har den forsmådde The Don tatt helt av i sin jakt på Nobels fredspris og gitt Gaza-planen et rammerverk med et “Fredsråd” som har vyer som har likhetstegn med ideer og fantasier som svever rundt i “de lukkede rom” som Den trilaterale kommisjonen, eller i korrespondansen mellom Jeffrey Epstein og lederen for Verdens økonomiske forum i Davos, Høyres tidligere utenriksminister Børge Brende.

Gaza-planen kan være dynket av vyer, men den er langt fra noe spill. På agendaen til de tjue medlemmene av “Fredsrådet” i Washington står avvæpninga av Hamas, demilitariseringa av Gaza, inkludert israelsk tilbaketrekning, utplasseringa av en internasjonal stabiliseringsstyrke og en palestinsk politistyrke, gjenoppbygginga av Gaza og å knytte situasjonen i Gaza til det overordnede spørsmålet om opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat.

I München advarte Nikolay Mladenov, den bulgarske politikeren og diplomaten som The Don, med Israels aksept, har satt inn som generaldirektør for “Fredsrådet” om at forsinkelser kunne føre til at den andre fasen “av våpenhvilen ikke blir implementert, men den andre fasen av krigen». Mladenov la vekt på “sikkerhetsordningene” med avvæpning og israelsk tilbaketrekking. Det har fått den profilerte palestinske politikeren Mustafa Barghouti, presidentkandidat for Palestinian National Initiative (Mubadara al-Waṭaniyya al-Filasṭiniyya) som han grunnla i juni 2002, til å advare mot at diskusjonen om planlegginga av Gazas framtid fjerner seg fra virkeligheten og dekker over at utvidelsen av koloniene på Vestbredden får pågå i det stille og dermed knuser mulighetene til en levedyktig palestinsk stat. Spørsmålet blir stadig mer overhengende om hvorvidt Gaza-planen kommer til å overleve til midten av 2026 da “den internasjonale stabiliseringsstyrken” skal være utplassert.

Fortsett å lese «Kritisk for Gaza-planens fase 2»

Okkupasjon med andre midler

Israelske okkupasjonsstyrker åpnet ild mot palestinere som protesterte mot den israelske beleiringen av Gaza. (Foto: Mahmoud Ajjour, The Palestine Chronicle)

Verre enn Oslo-avtalen

FNs sikkerhetsrådet har stilt seg bak rammeverket for Gaza som USAs president Donald Trump og hans administrasjonen har snekret sammen. Det gir Trump-planen folkerettslig kraft og legger alt i hendene til USAs president med et vagt løfte i resolusjonsteksten om at dette “tilbyr en vei til palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse”.

Dette blir av den israelske avisa Haaretz beskrevet som et “bemerkelsesverdig skifte”, men er i realiteten bare ord på papir som ikke blir bygd opp med konkrete tiltak for å snu realitetene på bakken. I stedet stiller resolusjonen betingelser til at den palestinske selvstyremyndigheten (PA) blir “reformert” som vilkår for at forholdene kan «endelig være på plass for en troverdig vei til palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse», vel 20 år etter at Verdensbanken anerkjente at dette var på plass. Det skal opprettes en daglig administrasjon med en “teknokratisk, apolitisk komité av kompetente palestinere fra Gazastripa” underlagt et “fredsråd” med Trump som øverste leder fram til slutten av 2027.

Resolusjonen innbærer en “okkupasjon med andre midler” hvor en internasjonal “stabiliseringsstyrke” får i oppgave å avvæpne den palestinske motstanden som Israel ikke klarte i løpet av to år med folkemorderisk krig. Resolusjonen er strippet for krav til og tidsrammer for Israel, slik i det minste Oslo-avtalen satte i 1993. Den fungerer som et dampende håndkle over folkemordet.

FNs sikkerhetsråd forspilte sjansen til å bringe Palestina-spørsmålet tilbake til FN hvor det hører hjemme, og “legitimerte” igjen USAs eierskap til Palestinas framtid.

Fortsett å lese «Okkupasjon med andre midler»

“Testet i folkemord”

Britisk våpenindustri er store i Israel

Den kongelige norske Arbeiderparti-regjeringa og Forsvaret har bestemt seg for å kjøpe nye fregatter fra Storbritannia. “De britiske Type 26-fregattene har leveringsstart i 2030,” skriver regjeringa på sin hjemmeside.

Fregattene er bestykket med høyteknologi fra en av Israels største krigsprodusenter, Elbit Systems. Dette er ingen tilfeldighet. Storbritannia har et utstrakt samarbeid med Israel innen våpenteknologi. Nylig tegnet Labour-regjeringa til statsminister Keir Starmer en kontrakt på to milliarder pund med Elbit, og 51 israelske våpenprodusenter fikk lisens til å delta på årets utgave av Storbritannias største våpenmesse, Defence and Security Equipment International (DSEI), fra 9. til 12. september.

Det gir et hint om hvorfor Palestine Action som har aksjonert mot det britiske militæret, er blitt terrorstemplet av den samme sosialdemokratiske regjeringa. Elbit har gitt etterretning samlet i Storbritannia til britisk etterretning og politimyndigheter. 

Fortsett å lese «“Testet i folkemord”»