Stikkord: Krigen i Gaza

Bygger konsentrasjonsleir ved Rafah

Bruddene på “våpenhvilen” i Gaza fra 10. oktober er kontinuerlige, og Israel flytter stadig “den gule linja” som markerer okkupasjonssona, skritt for skritt. Statsminister Binyamin Netanyahu har gitt ordre om at “sikkerhetssonen” skal utvides til å omfatte vel 70 prosent av Gaza-stripa som er på størrelse med Mjøsa. De siste angrepene rammet boligbygg, telt som gir ly til fordrevne familier, og andre sivile mål. Israels væpnede styrker (IDF) gjennomfører regelmessige bakkeangrep og skyter med dronere og artilleri mot mål i enklaven.

Helsemyndighetene i Gaza meldte mandag at tretten palestinere ble drept i israelske angrep de siste 24 timene. Ifølge Gaza-myndighetenes mediekontor hadde Israel begått 3795 brudd på våpenhvilen fram til utgangen av forrige uke. 1168 palestinere er drept og 3734 såret. Bergingsgrupper har hentet fram ytterligere åtte hundre lik fra ruinene. Sida starten av Israels folkemord i oktober 2023 har det totale tallet steget til 73 250 døde palestinere og 173 751 sårede.

Gaza-planen framstår som død som en dronte. Planen som gjelder for hele stripa, er redusert til et “pilotprosjekt” utenfor Rafah, eller en konsentrasjonsleir for titusener av palestinere i ordets rette forstand. Samtidig legger Israel en jordvoll fra nord til sør av Gaza. Dette minner om muren som Marokko la på tvers av det okkuperte og annekterte Vest-Sahara under kong Hasan 2. – med hjelp fra Israel.

Statsminister Binyamin Netanyahu har ingen planer om å forlate Gaza, men å reokkupere området uten noen palestinsk forvaltning. Det gjelder også etter valget 27. oktober. 

Fortsett å lese «Gaza-planen: Død som en dronte»

Gaza satt 77 år tilbake

Med USAs krigerske bølger i Hormuzstredet og Israels krigsforbrytelser mot Libanon drukner de fleste nyheter fra Palestina. Men noen nyheter siver likevel til overflaten, som at Spania, Irland og Slovenia vil stanse EUs frihandelsavtale med Israel. Tall drukner ofte i nyhetene og har en tendens til bare å forbli tall som det kan være vanskelig å ta inn over seg. Nylig lanserte FN, EU og Verdensbanken en felles rapport som mener at Gaza er satt 77 år tilbake.

Gaza så ikke slik ut for 77 år siden som det ser ut i dag. Det er et tall som  gir innblikk i hvor omfattende Israels folkemorderiske utsletting av Gaza er.

Det samme er anslaget i rapporten om at det trengs 71,4 milliarder dollar til å gjenoppbygge Gaza. Desimalen 4 underbygger uvisstheten – men ikke troverdigheten  – i forsøket på å beregne omkostningene. Desimalen 4 utgjør ikke mindre enn 400 millioner dollar. Problemene er ikke størrelsen på tallene, men den manglende politiske oppfølginga av Gaza – og Israels systematiske annekteringsforberedende tiltak på Vestbredden. Rapportens økonomiske beregninger drukner i de martine- og energimessige utlegningene om hva de til enhver tid ulike blokadene av Hormuzstredet koster den gobale økonomien og blir overdøvet av Israels bombing av Beirut (som er temporært innstilt), og systematiske sprengninger av hus og bygninger i og utenfor “den gule linja” i Sør-Libanon – og som Israels krigsforbryterminister Yisrael Katz illustrerende nok sammenlikner med utraderinga av Beit Hanoun i Gaza.

Fortsett å lese «“Gul linje” betyr de facto annektering»

Trumps rådville “fredsråd”

Det første møtet i “Fredsrådet” for Gaza finner sted i Washington torsdag denne uka. Det skal formalisere implementeringa av den andre fasen av den andre våpenhvileavtalen som trådte i kraft 10. oktober og som USAs president Donald Trump har tatt æren for – selv om planen på de helt sentrale punkter ikke skiller seg fra det Hamas sa ja til på et langt tidligere stadium. Siden har den forsmådde The Don tatt helt av i sin jakt på Nobels fredspris og gitt Gaza-planen et rammerverk med et “Fredsråd” som har vyer som har likhetstegn med ideer og fantasier som svever rundt i “de lukkede rom” som Den trilaterale kommisjonen, eller i korrespondansen mellom Jeffrey Epstein og lederen for Verdens økonomiske forum i Davos, Høyres tidligere utenriksminister Børge Brende.

Gaza-planen kan være dynket av vyer, men den er langt fra noe spill. På agendaen til de tjue medlemmene av “Fredsrådet” i Washington står avvæpninga av Hamas, demilitariseringa av Gaza, inkludert israelsk tilbaketrekning, utplasseringa av en internasjonal stabiliseringsstyrke og en palestinsk politistyrke, gjenoppbygginga av Gaza og å knytte situasjonen i Gaza til det overordnede spørsmålet om opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat.

I München advarte Nikolay Mladenov, den bulgarske politikeren og diplomaten som The Don, med Israels aksept, har satt inn som generaldirektør for “Fredsrådet” om at forsinkelser kunne føre til at den andre fasen “av våpenhvilen ikke blir implementert, men den andre fasen av krigen». Mladenov la vekt på “sikkerhetsordningene” med avvæpning og israelsk tilbaketrekking. Det har fått den profilerte palestinske politikeren Mustafa Barghouti, presidentkandidat for Palestinian National Initiative (Mubadara al-Waṭaniyya al-Filasṭiniyya) som han grunnla i juni 2002, til å advare mot at diskusjonen om planlegginga av Gazas framtid fjerner seg fra virkeligheten og dekker over at utvidelsen av koloniene på Vestbredden får pågå i det stille og dermed knuser mulighetene til en levedyktig palestinsk stat. Spørsmålet blir stadig mer overhengende om hvorvidt Gaza-planen kommer til å overleve til midten av 2026 da “den internasjonale stabiliseringsstyrken” skal være utplassert.

Fortsett å lese «Kritisk for Gaza-planens fase 2»

Verre enn Oslo-avtalen

FNs sikkerhetsrådet har stilt seg bak rammeverket for Gaza som USAs president Donald Trump og hans administrasjonen har snekret sammen. Det gir Trump-planen folkerettslig kraft og legger alt i hendene til USAs president med et vagt løfte i resolusjonsteksten om at dette “tilbyr en vei til palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse”.

Dette blir av den israelske avisa Haaretz beskrevet som et “bemerkelsesverdig skifte”, men er i realiteten bare ord på papir som ikke blir bygd opp med konkrete tiltak for å snu realitetene på bakken. I stedet stiller resolusjonen betingelser til at den palestinske selvstyremyndigheten (PA) blir “reformert” som vilkår for at forholdene kan «endelig være på plass for en troverdig vei til palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse», vel 20 år etter at Verdensbanken anerkjente at dette var på plass. Det skal opprettes en daglig administrasjon med en “teknokratisk, apolitisk komité av kompetente palestinere fra Gazastripa” underlagt et “fredsråd” med Trump som øverste leder fram til slutten av 2027.

Resolusjonen innbærer en “okkupasjon med andre midler” hvor en internasjonal “stabiliseringsstyrke” får i oppgave å avvæpne den palestinske motstanden som Israel ikke klarte i løpet av to år med folkemorderisk krig. Resolusjonen er strippet for krav til og tidsrammer for Israel, slik i det minste Oslo-avtalen satte i 1993. Den fungerer som et dampende håndkle over folkemordet.

FNs sikkerhetsråd forspilte sjansen til å bringe Palestina-spørsmålet tilbake til FN hvor det hører hjemme, og “legitimerte” igjen USAs eierskap til Palestinas framtid.

Fortsett å lese «Okkupasjon med andre midler»