Vest-Sahara – Peter M Johansen

Tusenvis av migranter krysset fra Marokko inn i den spanske enklaven Ceuta. (Videobilde)

Marokko og Israel bygger ut forholdet

“Migrantkrisa” i den spanske eksklaven Ceuta på nordøstspissen av Marokko forsvant like plutselig som den dukket opp. De dramatiske bildene fra dramaet i havnbassenget, der knapt svømmedyktige migranter forsøkte å karre seg i land fra sjøsida, ble raskt avløst av unge marokkanere som nærmest med et skuldertrekk og et smil og uanstrengt slo fast at “det gikk ikke denne gangen”, før det ruslet tilbake til tilværelsen utafor grensegjerdene. Det har utløst mange spekulasjoner: Hva var det som skjedde? I hvilken grad var marokkanske myndigheter klar over hva som ville skje, og hvilken rolle spilte de ellers alltid nærværende etterretningstjenestene?

Marokkanske myndigheter legger ansvaret på misforståelser i forbindelse med kjennelsen i spansk høyesterett om migranter i Spania (som ikke gjaldt Ceuta og Mellila), på disinformasjon og menneskesmuglere. Rabat vet hvilken uro migrasjonen over Middelhavet skaper i EU. Når reaksjonene retter seg mot Madrid, kan det være et bevisst spark til Spania som ønsker å bedre forholdet sitt til Algerie. Nylig besøkte statsminister Pedro Sánchez nabolandet som fortsatt støtter frigjøringsfronten Polisario i Vest-Sahara.

Marokko har foretatt liknende “straffereaksjoner” overfor Spania på grunn av Vest-Sahara tidligere. Men Madrid har sveket det saharawinske folket ved å godta Marokkos krav om suverenitet over den tidligere spanske kolonien. EU innordnet seg etter at USAs president Donald Trump “ga” Vest-Sahara til Marokko som belønning for å inngå en Abraham-avtale med Israel i desember 2020. Israel “godkjente” Marokkos suverenitet i 2023.

Den geopolitiske situasjonen tilsier at Rabat anser at spørsmålet om Vest-Sahara er avgjort i Marokkos favør.

Ceuta-hendelsen handler derfor kanskje ikke første rekke om Vest-Sahara, men at Marokko ønsker å gå et skritt videre med ryggdekning fra Israel og USA: Bygger Marokko seg opp til å fremme et rettmessig krav om at Ceuta, Melilla og Plazas de Soberanía blir innlemmet i Marokko i anti-kolonialismens navn uten at spørsmålet om Vest-Sahara blir koblet inn?

Fortsett å lese «Etter Vest-Sahara, Ceuta og Melilla»

EUropa følger opp USAs svik

I desember 2020 inngikk Marokko en såkalt Abraham-avtale om å anerkjenne Israel og inngå fulle diplomatiske forbindelser mot at USA gikk med på å anerkjenne Marokkos suverentitet over den tidligere spanske kolonien Vest-Sahara. Nå har Europa solgt Vest-Sahara til Marokko ved å tilkjenne Marokko suvereniteten og frata den opprinnelige befolkninga, saharawinerne, retten til nasjonal sjølbestemmelse gjennom en folkeavstemning. Det var de FN-garantiene som var vilkår for at frigjøringsbevegelsen Polasario skulle inngå våpenhvile med Marokko i 1991.

Siste dag i oktober satte FNs sikkerhetsråd seg ned for å stemme over Marokkos plan om å gi Vest-Sahara en eller annen form for “selvstyre”. Resolusjonen 2797 var levert inn av USA som allerede hadde vraket Vest-Saharas krav om uavhengig stat og dermed brutt med FNs langvarige arbeid med å få til en folkeavstemning over området som Marokko annekterte store deler av i 1975. Det skjedde 10. desember 2020 da Marokkos konge Muhammad bin Hassan 6. Gladelig, etter en viss betenkningstid, tok imot president Donald Trumps tilbud om å inngå en Abraham Accord som normaliserte forholdet til Israel mot at USA anerkjente Marokkos annektering av Vest-Sahara.

Bortsett fra visse utenrikspolitiske betenkeligheter, var det i grunnen en lett prosess for kongen. Hans far, Hassan bin Muhammad 2., som regjerte fra februar 1961 til juli 1999, hadde allerede inngått tette forbindelser med Israel som utrustet den marokkanske okkupasjonshæren i Vest-Sahara med sofistikert elektronisk overvåkingsutstyr og våpen. Det var så kontroversielt at selv den eneveldige kongen holdt forholdet til Israel skjult og utafor offentlig gransking. Fortsett å lese «Trumps rekviem for Vest-Sahara»