Forfatter: PeterM

Gjelder ikke folkeretten for Cuba?

Fra en demonstrasjon i New York mot sanskjonene (Struggle LaLucha)

Stempler Cuba som “sikkerhetstrussel”

FNs generalsekretær António Guterres er «ekstremt bekymret» for tilstanden på Cuba. Han krever en slutt på embargoen mot Cuba. Den har USA gjennomført i snart 66 år, og den har FNs hovedforsamling fordømt, med overveldende flertall, i 33 år på rad, uten at USAs allierte i Vesten har vist vilje til å utfordre USA.

– Generalsekretæren er ekstremt bekymret for den humanitære situasjonen på Cuba. Den vil kollapse, hvis oljebehovet ikke dekkes, sa Stéphane Dujarric, en talsperson for generalsekretær Guterres, i et intervju onsdag.
– Vi samarbeider med regjeringa for å se hvordan vi kan lindre situasjonen.

FN-varslet ser ikke ut til å vekke noen reaksjoner fra USAs allierte i Vesten. Situasjonen er like overdøvende taus som den var før Canadas statsminister Marc Carney holdt sin nye omtalte tale i Davos. Cubas  utenriksminister Bruno Rodríguez refser USAs “grusomme aggresjon” og anklager Trump-administrasjonen for å forsøke å bryte ned kubanernes “politiske vilje”. Russland advarer om at Cubas situasjon er “kritisk”, og Kina sender nødhjelp. 

Fortsett å lese «Gjelder ikke folkeretten for Cuba?»

Gjør gull til utvikling

Burkina Faso tenner forhåpninger

Under kuppforsøket mot president Ibrahim Traoré i Burkina Faso 3. januar strømmet unge menn og kvinner ut i gatene og slo ring rundt Kosyam-palasset og offentlige bygninger og tok kontroll med viktige knutepunkter i hovedstaden Ouagadougou for å verne om hva de opplever seg en revolusjon. Framskrittene de siste to åra på det økonomiske og sosiale området har vært betydningsfulle, og ute på landsbygda har sikkerheten blitt bedre etter en omfattende reorganisering av sikkerhetsstyrkene og opprettelsen av lokale selvforsvarsgrupper. Den 37-år gamle kapteinen Traoré framstår som en panafrikansk leder, ikke bare i hjemlandet der innbyggerne ser tilbake til den legendariske revolusjonshelten Thomas Sankara, omtalt som “Afrikas Che Guevara”. Han ble brutalt myrdet i oktober 1987 etter bare fire år, et mistenkt bestillingsverk fra Paris. Traoré blir også feiret av unge afrikanere i andre land i Vest-Afrika, Sahel-beltet og Sentral-Afrika. Det uroer mange statsledere i det politisk urolige vestafrikanske ECOWAS-området der det stadig er tilløp til militærkupp og folkelige opprør.

Det gjør at Burkina Faso framstår som et forhåpningens lys for framtida for mange unge afrikanere, inkludert risikoen for den erfaringsmessige faren ved å la seg blende.

Dette er det 2. Del 1:
“Kupp avverget i Burkina Faso. Mistankene rettes mot Paris”

Fortsett å lese «Gjør gull til utvikling»

Kupp avverget i Burkina Faso

 

In Burkina Faso, tens of thousands rallied in support of interim President Ibrahim Traoré on April 30.
Flere titalls tusen demostranter til støtte for interimpresidenten Ibrahim Traoré i Burkina Faso, april 2025. (Bildet: Struggle la Lucha)

Mistankene rettes mot Paris

Burkina Faso har avverget et nytt kuppforsøk. Mistankene rettes mot Paris. Frankrike har mistet fotfestet i de tre Sahel-statene Burkina Faso, Mali og Niger som har forlatt den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS og i stedet dannet Sahel-alliansen (AES) . Denne har blitt en politisk utfordring for mange statsledere i Vest-Afrika. Burkina Fasos president Ibrahim Traoré (37) går i spissen for å fremme en politikk for nasjonal kontroll over mineralressursene og bruke inntektene til å utvikle landenes økonomi og bedre sjølbergingsgraden. Det har skapt politiske ringvirkninger og har gitt Traoré en stor tilhengerskare over hele kontinentet for sin panafrikanistiske visjon og kritikk av Vestens imperialistiske innflytelse i samme ordelag som president Thomas Sankara, Burkina Fasos revolusjonshelt som ble likvidert i 1987. 

Dette skjer ikke lenger i sluttfasen av Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, men på et tidspunkt da USAs hegemoniske verdensorden, med Vesten på slep, er i ferd med å smuldre opp. I stedet tegner det seg en ny multipolar verden hvor “det globale Sør”, inkludert det ressursrike Afrika, får større plass. Det skjer ikke i det stille, heller ikke i regioner som ikke tar stor plass i USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS), som Vest-Afrika. Her er det strategiske mineraler som frister.   

Fortsett å lese «Kupp avverget i Burkina Faso»

Motstanden i Rojava ga resultater

Mazloum Abdi, General Commander of the Syrian Democratic Forces (SDF) (Illustrasjon: Medya News)

D-dag for 29. januar-avtalen

Avtalen som ble inngått 29. januar mellom Syrias demokratiske styrker (SDF) og den syriske overgangsregjeringa i Damaskus trådte offisielt i kraft mandag. Den skal lede til en gradvis integrering av militære, administrative og sivile strukturer under den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- Og Øst-Syria (DAANES) i den nye staten i Damaskus. SDF og DAANES har kommet bedre ut av avtalen med HTS-regimet enn det situasjonen var da HTS-hæren og tilsluttende militser brøyt våpenhvile- og integreringsavtalen fra 10. mars ved å angripe kurdiske bydeler i Aleppo 6. januar. Det innledet en offensiv for å utslette Rojava-modellen til DAANES og tvinge SDF til å underkaste seg. SDF trakk seg tilbake fra områdene vest for Eufrat, men de HTS- og Tyrkia-allierte jihadistiske militsene rykket fram østover og fikk støtte fra løslatte Daesh-terrorister (IS). Det skjedde til tross for våpenhvilen som HTS angivelig gikk med på, forhandlet fram av USAs spesialutsending Tom Barrack. SDF erklærte “røde ringer” rundt de snødekte kurdiske kjerneområdene under mottoet “Motstand er liv”. Hit, men ikke lenger. Det tvang fram 29. januar-avtalen som ikke bare innebærer ny våpenhvile, men som innebærer flere av integreringspunktene som heller til fordel for DAANES. Rojava-prosjektet er ikke gravlagt. Men motstanden fortsetter, erklærer flere kurdiske ledere fordi uvissheten rår og reelle utfordringer står i kø. Den mest prekære er om hvorvidt Damaskus og HTS-hæren har kontroll med de ulike militsene eller bruker dem bevisst til å torpedere avtalen, med Tyrkia i ryggen.

Mandag startet implementeringa av avtalen da militære enheter kom til de kurdiske byene Hasakah og Kobanê.

Fortsett å lese «Motstanden i Rojava ga resultater»

Trumps de facto krigserklæring mot Cuba

Cubas president Miguel Díaz-Canel Bermúdez

Går inn for “regimeskifte” i Havanna

Bare få dager etter den mye omtalte talen til Canadas statsminister Mark Carney på  Verdens økonomiske forum i Davos om USAs og Vestens såkalte “regelbaserte verdensorden”, blir USAs allierte stilt  overfor den indirekte krigserklæringa fra USAs president Donald Trump mot Cuba. Fredag undertegnet han presidentorderen om at USA vil innføre  kraftige tollstraffer mot alle land som forsyner Cuba med sårt tiltrengt olje og energi. Under tirsdagens høring i Senatets utenrikskomité, var utenriksminister Marco Rubio åpen: USA vil ha et regjeringsskifte i Cuba i løpet av året.

Hensikten med presidentorderen er ikke bare å ta full kontroll med Venezuela som har verdens største påviste oljereserver. Hensikten  med USAs nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS) er å holde Kina, med sin økonomiske og teknologiske tyngde, ute fra den USA-dominerte globale vestlige halvkule.

USA mener at de  har tatt over den økonomiske – og dermed den politiske –  kontrollen over Venezuela og skjerper nå sine militære og økonomiske trusler over Mexico for å stanse oljeleveransene til Cuba. 

Under høringa i Senatets utenrikskomité la USAs utenriksminister Marico Rubio, som har kubanske aner, aldri skjul på at Washington nå har innrettet seg på å tvinge fram en regjeringsendring i Havanna. Torsdag pekte Trump ut Cubas regjering som en «uvanlig og ekstraordinær trussel» mot USAs nasjonale sikkerhet.

Dette utfordrer USAs allierte, som har stemt mot USAs embargo av Cuba i FNs hovedforsamling 33 år på rad, til å stå opp mot USAs “middelalderske beleiring” av Cuba og direkte trusler mot andre lands utenrikspolitikk. 

Fortsett å lese «Trumps de facto krigserklæring mot Cuba»

I rette med Filippinenes dynastier

ICC-sak mot Rodrígo Duterte

Det internasjonale rettsoppgjøret mot Filippinenes tidligere president Rodrígo Roa Duterte har til nå vært et slag om sjukejournaler. Det synes nå over, temperaturen har steget, selv om Duetres forsvarer har anket kjennelsen fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) som kom mandag i Den Haag, hovedsete for internasjonal justis og konvensjoner og det parlamentariske monarkiet Nederlands politiske hovedstad. Den slår fast at Duterte er fysisk og mentalt i stand til å gjennomføre en innledende rettssak hvor han vil bli presentert for anklagene om forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med anti-narkotikakampanjen i hans regjeringstid.

Det er dermed duket for det internasjonale rettslige oppgjøret med Duterte-perioden som millioner av filippinere i og utafor den sørøstasiatiske øystaten har krevd, med livet som innsats, i en årrekke. Antinarkotikakampanjen kalt «Oplan Tokhang» etterlot minst 6000 mennesker døde, men menneskerettighetsgrupper har rapportert minst 20.000 drepte

Protestene synes å ha framgang på en annen front: korrupsjonsanklagene mot den mektige Marcos-familien som igjen bekler presidentembetet med Ferdinand “Bongbong” Marcos jr. som hans far, militærdiktatoren Ferdinand Marcos hadde fram til han ble feid tilside av de folkelige, gulkledde protestene, “People Power”, i 1986.

Fortsett å lese «I rette med Filippinenes dynastier»

“Røde ringer” rundt Rojava


Diplomati og i beredskap for krig

Den militære trusselen mot Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES) er fortsatt overhengende til tross for Syrias demokratiske styrker (SDF) og det rådende, islamistiske Hayat Tahrir ash-Sham-regimet (HTS) i Damaskus i helga forlenget våpenhvilen fra 18. januar med femten dager. Våpenhvilen har ikke vært intakt i ett minutt siden ble erklært for en drøy uke sida, og det tok ikke mange timene lørdag før SDF kunne konstatere at den fortsatt bare gjelder i begrenset grad. For selv om HTS-hæren følger ordre, fortsetter militsene å operere med å sirkle inn de kurdiske kjernerområdene der SDF har trukket opp sine “røde linjer”. 

– Enhver avtale som skal inngås for Qamishlo og Kobanê, må også inkludere Afrin og Serêkhaniyê [Ras al-Ain]. Vi vil forsvare disse regionene til vår siste kriger. Ingen kan oppnå seier her, advarer SDFs øverstkommanderende, general Mazloum Abdi. 

Over hele Europa er det demonstrasjoner til støtte for Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES), det mest radikale politiske prosjektet i Midtøsten , og protester mot HTS-regimet til fungerende president Ahmed Hussein ash-Sham. Han blir støttet av USA som forsøker å balansere sine interesser mellom Israel, Tyrkia og Saudi-Arabia bak et “samlet og sentralistisk Syria.”

Fortsett å lese «“Røde ringer” rundt Rojava»

Kobanê med ryggen mot veggen

Kobanê

Ber FN gripe inn

Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (Daanes) appellerer til FNs sikkerhetsråd om å gripe inn i situasjonen i Syria. Samtidig erklærer Syrias demokratiske styrker (SDF) og kurdermilitsene YPG og YPJ  “den andre Kobanê-motstanden”.

Den legendariske grensebyen Kobanê (Ain al-Arab) er beleiret og står igjen med ryggen mot de tyrkiske grensegjerdene, slik de gjorde i kampen mot Den islamske staten (IS) fra september 2014 til februar 2015. På den andre sida av grensa har Tyrkia utstasjonert styrker, klare til en ny militær intervensjon om ikke militsene som er knyttet til HTS-regimet i Damaskus eller til Tyrkia klarer å bryte gjennom Kobanês forsvarsverk. I sitt brev til FNs generalsekretær advarer Daanes om at IS-terrorister har sluttet seg til de angripende militsene eller igjen opererer på egen hånd. Det svarte IS-flagget vaier nå ved inngangen til ar-Raqqa, det tidligere IS-kalifatets hovedsete før det ble nedkjempet av SDF. 

Fortsett å lese «Kobanê med ryggen mot veggen»

Til Rojava! Til Rojava!

Prøver å sette nye forsvarslinjer

– Væpnede grupper som kjemper sammen med regjeringsstyrkene, utfører etnisk rensing i de kurdiske regionene i Rojava. Halabja og Anfal kan gjenta seg i Syria, advarer Ramî Abdulrahman, direktør for Det syriske observatoriet for menneskerettigheter (SOHR). Halabja og Anfal sporer uhygge. Det var her Iraks statssjef Saddam Hussein brukte kjemiske våpen mot kurderne.

Grensebyen Kobanê (Ain al-Arab) på grensa til Tyrkia ble nærmest legendarisk da de kurdiske militsene bokstavelig talt sto med ryggen mot tyrkernes stengte grensegjerder, men likevel klarte å påføre Den islamske staten (IS) det første militære nederlaget. Det førte til at kampen mot IS-kalifatet snudde. 

Nå står Kobanê igjen med ryggen mot veggen. Militser, allierte med det nye, islamistiske HTS-regimet til den tidligere al-Qa’ida-lederen i Syria, sittende president Ahmed Hussein ash-Shara’a, og med Tyrkia, har kuttet vann- og strømforskyninga og sperret av innfartsveiene til byen.

Syrias demokratisk styrker (SDF) forsøker nå å sette opp nye forsvarslinjer rundt de kurdiske kjerneområdene i Nord og øst-regionen hvor den demokratiske autonome administrasjonen (DAANES) kjemper for sin eksistens. 

Administrasjonen advarer det internasjonale samfunnet om at tusenvis av IS-medlemmer bryter ut av fengsler og interneringsleire, blant annet al-Hol, og ber “den internasjonale koalisjonen”, det vil si USA, til gripe inn og ta hånd om IS før et nytt terrorvelde vokser fram. Samtidig appellerer SDF kurdere til å mobilisere til forsvaret av den progressive styringsmodellen i  Rojava og mot en potensiell folkemorderisk krig. 

Fortsett å lese «Til Rojava! Til Rojava!»

Krig for underkastelse i Syria

Angrepsmålet er Rojava-modellen

Kurdistans nasjonalkongress (KNK) stiller seg bak beslutninga fra den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES) om full, generell mobilisering for å stanse framrykkinga til den nye syriske regjeringshæren til islamistfronten Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) og allierte militser inn i området øst for Eufrat.

Flere av militsene som ikke er innrullet i HTS-hæren, er rustet og finansiert av Tyrkia. KNK (Kongreya Neteweyî ya Kurdistanê), koalisjonen av politiske partier og sivile samfunnsorganisasjoner fra Kurdistan og den kurdiske diasporaen, dveler ikke ved illusjoner om at fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a, alias den tidligere lederen for den syriske al-Qa’ida-filialen Jabhat an-Nusra, og hans HTS-jihadistregime, har til hensikt til å stanse krigshandlingene som startet med et angrep på Syrias demokratiske styrker (SDF) i to kurdiske bydeler i Aleppo 6. januar. Framrykkinga har fortsatt med uforminsket styrke selv om SDF og Shara’a søndag inngikk en våpenhvile- og integreringsavtale i fjorten punkter, overvåket av president Donald Trumps spesialutsending, eiendomsmagnaten Tom Barrack, USAs ambassadør til Tyrkia. I avtalen gikk SDF med på å trekke ut sine styrker vest for Eufrat. Kampene raste med uforminsket styrke mandag. De kurdiske organisasjonene, på tvers av grensene som deler Kurdistan i fire og i diaspora, ser dette som et klart tegn på at Shara’a og HTS, med USA og Tyrkia i ryggen, akter å krysse Eufrat for å nedkjempe den politiske og sosiale modellen som er bygd opp i Rojava. 

“I dag er dagen for å stå opp for Rojava Kurdistanê. I dag er dagen for å stå opp for Kurdistans og det kurdiske folkets ære,»  konkluderer KNK. Faren er at krigen får SDF og den autonome administrasjonen til å bryte sammen langs etniske skillelinjer og under tyngden av en folkemorderisk krigføring.

Fortsett å lese «Krig for underkastelse i Syria»