Med blikk på verden
Memorandum for SDF (Syria del 3)
Det nye regimet i Damaskus og Syrias demokratiske styrker (SDF) inngikk mandag en historisk avtale om å integrere SDF som har vært dominert av de kurdiske militsene Folkets/Kvinnenes forsvarsenheter (YPG/YPJ) i den nye syriske regjeringshæren. Et omforent memorandum ble understegnet av SDFs øverstkommanderende, general Mazloum Abdi, og fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a i Damaskus.
Hva nå, Erdoğan?
Svaret fra ledelsen i Kurdistan arbeiderparti (PKK) til ordren om å legge ned våpnene og oppløse organisasjonen er: Det vil skje i det øyeblikket PKK-lederen Abdullah Öcalan blir løslatt etter 26 år på fangeøya Imrali. PKK har allerede erklært ensidig våpenhvile på vegne av geriljaen Folkets forsvarsstyrker (Hêzên Parastina Gel, HPG). Den trådte i kraft lørdag 1. mars.
Kravet om at Abdullah “Apo” Öcalan blir løslatt er ingen ordrenekt fra ledelsen av Kurdistans arbeiderparti (Partiya Karkerên Kurdistanê, PKK) i Qandil-fjella i Nord-Irak. PKKs eksekutivkomité sendte lørdag ut sin erklæring hvor de tilslutter seg Öcalans historiske oppfordring til “avvæpning og politisk forsoning med den tyrkiske staten,” ifølge Medya News. Samtidig understreker PKK-ledelsen “behovet for å garantere praktiske skritt for å gjennomføre av erklæringa,” melder det kurdiske nyhetsbyrået.
Intensiverer angrepene i Irak og Syria
Under dekke av Israels kriger og høyspenning i Midtøsten forfølger Tyrkia sine nyosmanske mål i de kurdiske områdene i Irak og Syria uten at landenes styresmakter er i stand til å forsvare seg gitt de rådende forholdene i landene og internasjonalt.
Mottakelsesrommet til den kurdiske nasjonalkongressen KNK, paraplyorganisasjon som jobber for enhet mellom frigjøringsorganisasjonene i alle deler av Kurdistan, er møblert med store tresetere og lenestoler. Her kan en riktig synke ned i historia og samtidig føle hvor høyt det er under taket slik det høver seg en herskapsbolig i Brussel-bydelen Ixelles. Fortsett å lese «Tyrkia på jakt etter gamle grenser»
Hva er Natos og EUs “våre verdier”?
Israels folkemorderiske krig i Gaza og den forberedende fordrivelsen av palestinere fra Vestbredden har fått tistlene til å brenne andre steder i Midtøsten. Kurderne har sin egen historie med fordrivelse, og i ly av bombedrønnene fra Gaza og Beirut driver Tyrkia sin daglige krigføring mot Nord- og Øst-Syria og i Nord-Irak.
Kurderne kjenner nærhet til det som skjer mot palestinerne i og utenfor det okkuperte Palestina. Ringvirkningene av kriger og konflikter i Midtøsten og Vest-Asia treffer kurderne ofte med tyngde. De har blitt malt mellom stormakter og imperier, malt mellom regionale interesser. De fikk som palestinerne, løfter om et eget Kurdistan, en kurdisk stat, i Sèvres-avtalen av 10. august 1920 i etterdønningen av 1. verdenskrig og den osmanske imperiets fall. Fortsett å lese «Kurderne i Midtøstens slagskygger»