Syria – Peter M Johansen

Israel konfronterer Tyrkia i Syria

Kilde: Wikipedia: Israels invasjon i Syria, fra 2024 til i dag.

Begge okkuperer syrisk territorium

Syria risikerer å bli skjæringspunktet for Israels regionale ekspansjon og de struttende ambisjonene til president Recep Tayyip Erdoğan om å gjenreise Tyrkias som en nyosmansk regional stormakt. Erdoğan og statsminister Binyamin Netanyahu ruller ut tungt verbalt skyts som slår ned i det hjemlige politiske landskapet, og USAs har ikke fått gjennomslag for en mekanisme som kan dempe konflikten mellom de to landene. Tyrkia og Israel har til felles at begge okkuperer syrisk territorium.

Det islamistiske Hayat Tahrir ash-Sham-regimet som fordrev Assad-regimet i desember 2024 etter 53 år, forsøker å stabilisere forholdene i Syria og bre ut sin innflytelse i de urolige områdene: i det kurdiske Rojava i nordøst og i de drusiske områdene i Sweida-provinsen i sør hvor Israels militære styrker (IDF) er til stede og bygger ut den israelske okkupasjon på nedsida av de annekterte Golanhøydene. HTS prøver samtidig å pleie gode forbindelser med USA og EU og de arabiske landene som støttet de islamistiske opprørsorganisasjonene i kampen mot Assad. USA strøyk nylig Syria av lista over stater som støtter internasjonal tererorisme (SSOT). Det skal åpne for investeringer. Russland forsøker å klamre seg fast i basene ved Middelhavet, marinebasen i Tartus og flybasen i Khmeimim.

Den urolige regionale situasjonen og rivaliseringa og de geopolitiske forflytningene kaster lange skygger over Syria og gjør at ingen interne avtaler som den mellom Damaskus og Syrias demokratiske styrker (SDF), er hugget i stein.

Sammenholdes med “Rojava-modellen er ikke død. Den politiske kampen om rettigheter fortsetter” (1. september).

Fortsett å lese «Israel konfronterer Tyrkia i Syria »

Rojava forsvarer framgangene

Protests across Turkey condemn Turkish strikes on Rojava, demand peace — Store protester i Tyrkia fordømmer tyrkiske angrep mot Rojava. (Medya News)

Rojava Kobanê er fortsatt beleiret

Etter våpenhvile- og integreringsavtalen som ble undertegnet 29. januar mellom Syrias demokratiske styrker (SDF) og den midlertidige Hayat Tahrir ash-Sham-regjeringa i Damaskus, har de politiske kontaktene mellom partene blitt intensivert. Samtalene er fokusert på implementeringa av avtalen. Det preger de politiske initiativene fra de kurdiske partiene og kontaktene mellom dem og andre aktører. I begynnelsen av uka ble det varslet at en kurdisk delegasjon med representanter som ble valgt på Rojavas kurdiske enhetskonferanse i Qamishli 26. april i fjor, er på vei til Damaskus for å ha samtaler med styringsmaktene. Høyt på sakskartet står å stadfeste konstitusjonelle rettigheter og hvordan rettighetene skal beskyttes, konstitusjonelle garantier, demokratisering, undervisning på morsmål og grunnleggende friheter.

Samtalene vil skje i kjølvannet av de store politiske og militære endringene i den nordre og nordøstlige delen av Syria, opp mot grensa til Tyrkia og Nord-Irak, etter HTS-offensiven 6. januar – og mens det pågår regionale og geopolitiske forflytninger og forskyvninger som omfatter Syria. Det gjelder USAs beslutning om å trekke seg ut av Syria, økende diplomatisk engasjementet mellom Saudi-Arabia og Damaskus som blant annet innebærer store investeringer i utbygginga av to flyplasser i Aleppo, usikkerheten rundt Ankaras politikk med hensyn til Tyrkias regionale interesser, og Israels politiske innhogg i det sørlige Syria gjennom avtalen som fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a i Paris 6. januar.

Hver for seg er dette forhold som berører kurdiske posisjoner og som nå har fått sterkere forankring til kurdisk politikk og stillinger i andre deler av Kurdistan. Disse forholdene kan legge føringer for en mer felles kurdisk politikk for regionen framover. Det innebærer å trekke opp røde linjer og slå røde sirkler rundt de kurdiske kjerneområdene i Rojava.

Fortsett å lese «Rojava forsvarer framgangene»

Motstanden i Rojava ga resultater

Mazloum Abdi, General Commander of the Syrian Democratic Forces (SDF) (Illustrasjon: Medya News)

D-dag for 29. januar-avtalen

Avtalen som ble inngått 29. januar mellom Syrias demokratiske styrker (SDF) og den syriske overgangsregjeringa i Damaskus trådte offisielt i kraft mandag. Den skal lede til en gradvis integrering av militære, administrative og sivile strukturer under den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- Og Øst-Syria (DAANES) i den nye staten i Damaskus. SDF og DAANES har kommet bedre ut av avtalen med HTS-regimet enn det situasjonen var da HTS-hæren og tilsluttende militser brøyt våpenhvile- og integreringsavtalen fra 10. mars ved å angripe kurdiske bydeler i Aleppo 6. januar. Det innledet en offensiv for å utslette Rojava-modellen til DAANES og tvinge SDF til å underkaste seg. SDF trakk seg tilbake fra områdene vest for Eufrat, men de HTS- og Tyrkia-allierte jihadistiske militsene rykket fram østover og fikk støtte fra løslatte Daesh-terrorister (IS). Det skjedde til tross for våpenhvilen som HTS angivelig gikk med på, forhandlet fram av USAs spesialutsending Tom Barrack. SDF erklærte “røde ringer” rundt de snødekte kurdiske kjerneområdene under mottoet “Motstand er liv”. Hit, men ikke lenger. Det tvang fram 29. januar-avtalen som ikke bare innebærer ny våpenhvile, men som innebærer flere av integreringspunktene som heller til fordel for DAANES. Rojava-prosjektet er ikke gravlagt. Men motstanden fortsetter, erklærer flere kurdiske ledere fordi uvissheten rår og reelle utfordringer står i kø. Den mest prekære er om hvorvidt Damaskus og HTS-hæren har kontroll med de ulike militsene eller bruker dem bevisst til å torpedere avtalen, med Tyrkia i ryggen.

Mandag startet implementeringa av avtalen da militære enheter kom til de kurdiske byene Hasakah og Kobanê.

Fortsett å lese «Motstanden i Rojava ga resultater»

“Røde ringer” rundt Rojava

Diplomati og i beredskap for krig

Den militære trusselen mot Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES) er fortsatt overhengende til tross for Syrias demokratiske styrker (SDF) og det rådende, islamistiske Hayat Tahrir ash-Sham-regimet (HTS) i Damaskus i helga forlenget våpenhvilen fra 18. januar med femten dager. Våpenhvilen har ikke vært intakt i ett minutt siden ble erklært for en drøy uke sida, og det tok ikke mange timene lørdag før SDF kunne konstatere at den fortsatt bare gjelder i begrenset grad. For selv om HTS-hæren følger ordre, fortsetter militsene å operere med å sirkle inn de kurdiske kjernerområdene der SDF har trukket opp sine “røde linjer”.

– Enhver avtale som skal inngås for Qamishlo og Kobanê, må også inkludere Afrin og Serêkhaniyê [Ras al-Ain]. Vi vil forsvare disse regionene til vår siste kriger. Ingen kan oppnå seier her, advarer SDFs øverstkommanderende, general Mazloum Abdi.

Over hele Europa er det demonstrasjoner til støtte for Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES), det mest radikale politiske prosjektet i Midtøsten , og protester mot HTS-regimet til fungerende president Ahmed Hussein ash-Sham. Han blir støttet av USA som forsøker å balansere sine interesser mellom Israel, Tyrkia og Saudi-Arabia bak et “samlet og sentralistisk Syria.”

Fortsett å lese «“Røde ringer” rundt Rojava»

Kobanê med ryggen mot veggen

Ber FN gripe inn

Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (Daanes) appellerer til FNs sikkerhetsråd om å gripe inn i situasjonen i Syria. Samtidig erklærer Syrias demokratiske styrker (SDF) og kurdermilitsene YPG og YPJ “den andre Kobanê-motstanden”.

Den legendariske grensebyen Kobanê (Ain al-Arab) er beleiret og står igjen med ryggen mot de tyrkiske grensegjerdene, slik de gjorde i kampen mot Den islamske staten (IS) fra september 2014 til februar 2015. På den andre sida av grensa har Tyrkia utstasjonert styrker, klare til en ny militær intervensjon om ikke militsene som er knyttet til HTS-regimet i Damaskus eller til Tyrkia klarer å bryte gjennom Kobanês forsvarsverk. I sitt brev til FNs generalsekretær advarer Daanes om at IS-terrorister har sluttet seg til de angripende militsene eller igjen opererer på egen hånd. Det svarte IS-flagget vaier nå ved inngangen til ar-Raqqa, det tidligere IS-kalifatets hovedsete før det ble nedkjempet av SDF.

Fortsett å lese «Kobanê med ryggen mot veggen»

Til Rojava! Til Rojava!

Prøver å sette nye forsvarslinjer

– Væpnede grupper som kjemper sammen med regjeringsstyrkene, utfører etnisk rensing i de kurdiske regionene i Rojava. Halabja og Anfal kan gjenta seg i Syria, advarer Ramî Abdulrahman, direktør for Det syriske observatoriet for menneskerettigheter (SOHR). Halabja og Anfal sporer uhygge. Det var her Iraks statssjef Saddam Hussein brukte kjemiske våpen mot kurderne.

Grensebyen Kobanê (Ain al-Arab) på grensa til Tyrkia ble nærmest legendarisk da de kurdiske militsene bokstavelig talt sto med ryggen mot tyrkernes stengte grensegjerder, men likevel klarte å påføre Den islamske staten (IS) det første militære nederlaget. Det førte til at kampen mot IS-kalifatet snudde.

Nå står Kobanê igjen med ryggen mot veggen. Militser, allierte med det nye, islamistiske HTS-regimet til den tidligere al-Qa’ida-lederen i Syria, sittende president Ahmed Hussein ash-Shara’a, og med Tyrkia, har kuttet vann- og strømforskyninga og sperret av innfartsveiene til byen.

Syrias demokratisk styrker (SDF) forsøker nå å sette opp nye forsvarslinjer rundt de kurdiske kjerneområdene i Nord og øst-regionen hvor den demokratiske autonome administrasjonen (DAANES) kjemper for sin eksistens.

Administrasjonen advarer det internasjonale samfunnet om at tusenvis av IS-medlemmer bryter ut av fengsler og interneringsleire, blant annet al-Hol, og ber “den internasjonale koalisjonen”, det vil si USA, til gripe inn og ta hånd om IS før et nytt terrorvelde vokser fram. Samtidig appellerer SDF kurdere til å mobilisere til forsvaret av den progressive styringsmodellen i Rojava og mot en potensiell folkemorderisk krig.

Fortsett å lese «Til Rojava! Til Rojava!»

Krig for underkastelse i Syria

Angrepsmålet er Rojava-modellen

Kurdistans nasjonalkongress (KNK) stiller seg bak beslutninga fra den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES) om full, generell mobilisering for å stanse framrykkinga til den nye syriske regjeringshæren til islamistfronten Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) og allierte militser inn i området øst for Eufrat.

Flere av militsene som ikke er innrullet i HTS-hæren, er rustet og finansiert av Tyrkia. KNK (Kongreya Neteweyî ya Kurdistanê), koalisjonen av politiske partier og sivile samfunnsorganisasjoner fra Kurdistan og den kurdiske diasporaen, dveler ikke ved illusjoner om at fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a, alias den tidligere lederen for den syriske al-Qa’ida-filialen Jabhat an-Nusra, og hans HTS-jihadistregime, har til hensikt til å stanse krigshandlingene som startet med et angrep på Syrias demokratiske styrker (SDF) i to kurdiske bydeler i Aleppo 6. januar. Framrykkinga har fortsatt med uforminsket styrke selv om SDF og Shara’a søndag inngikk en våpenhvile- og integreringsavtale i fjorten punkter, overvåket av president Donald Trumps spesialutsending, eiendomsmagnaten Tom Barrack, USAs ambassadør til Tyrkia. I avtalen gikk SDF med på å trekke ut sine styrker vest for Eufrat. Kampene raste med uforminsket styrke mandag. De kurdiske organisasjonene, på tvers av grensene som deler Kurdistan i fire og i diaspora, ser dette som et klart tegn på at Shara’a og HTS, med USA og Tyrkia i ryggen, akter å krysse Eufrat for å nedkjempe den politiske og sosiale modellen som er bygd opp i Rojava.

“I dag er dagen for å stå opp for Rojava Kurdistanê. I dag er dagen for å stå opp for Kurdistans og det kurdiske folkets ære,» konkluderer KNK. Faren er at krigen får SDF og den autonome administrasjonen til å bryte sammen langs etniske skillelinjer og under tyngden av en folkemorderisk krigføring.

Fortsett å lese «Krig for underkastelse i Syria»

I sentrum for opprør og angrep

Kurdere i Iran og Irak

Iranernes frihetskamp har flere skjæringspunkter. Ayatollah-regimet er i gang med å forsøke å drepe opprøret i blod. Det var i går kveld i ferd med å avta i styrke, og det råder stor uvisshet hvilke råd USAs president Donald Trump har fått og hvorvidt han kommer til å iverksette sine trusler om å bombe det over 45 år lange teokratiet og dets væpnede styrker etter at luftrommet over Iran ble tømt natt til torsdag. Eller om Israel, som innrømmer at etterretningsorganisasjonen Mossad er aktiv “på bakken” i Iran, utnytter anledningen til å slå til mot Irans rakettarsenal eller Revolusjonsgardens hovedkvarter og sentraler. Vurderingene av hvorvidt regimet står for fall eller ikke, går i alle retninger og bunner i ulike analyser av kreftene som står bak opprøret og hvor sterke eller splittet de er. Intet synes å være avklart i den ene eller andre retninga.

I Syria har det igjen brutt ut truende trefninger som kan kaste landet ut i en ny fase av den regionale borgerkrigen som førte til at det brutale Assad-regimet ble styrtet etter 53 år i desember 2024. Den tidligere al-Qa’ida-lederen i Syria, Abu Mohammad al-Jolani, framstår nå som fungerende president. Ahmed Hussein ash-Shara’a leder en angivelig overgangsregjering hvor hans islamistiske front, Hayat Tahrir Sham, sitter med bukta og begge endene, men uten å få samlet landet under et nytt sentralisert styre. Han har nylig gitt bort, gjennom Paris-avtalen 6. januar, kontrollen over de tre provinsene Quneitra, Dara’a og Suwayda i sør til Israel som utvider sin okkupasjon fra de annekterte Golanhøydene og legger beslag på viktige vannkilder i Antilibanons-fjellene. Like etter eksploderer det i to kurdiske bydeler i Aleppo, og angrepet som Tyrkia har sterke interesser i, sprer seg til områdene i nord/nordøst som er under kontroll av Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES). Det kan kullkaste alle avtaler som er inngått med Damaskus.

Både i Iran og Irak står kurderne sentralt i opprøret mot prestestyret og med hensyn til hvilken vei Syria vil gå. “Det er ikke lenger mulig å gå videre med forsiktige forventninger og fortsette med halve tiltak,” lyder vurderinga til paraplyorganisasjonen Kurdistans samfunnsforening (KCK) som er samlet rundt ideologien til den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan om demokratisk konføderalisme.

Fortsett å lese «I sentrum for opprør og angrep»

Israel utvider okkupasjonen

«Israelske okkupasjonsstyrker gjennomførte et raid i landsbyen Al-Asha på landsbygda i Quneitra. (Bildet: video grab)

“Nye Syria” ett år etter

Artilleriangrepet mot Beit Jinn og innrykket i landsbyen Al-Asha har ført til at Israels offensiv for å utvide sin okkupasjon av syrisk territorium møter folkelig motstand for første gang. Innbyggerne i Al-Asha nekter å ta imot Israels “hjelp”, og Damaskus oppfordrer FN til å intervenere etter de dødelige sammenstøtene og bruddene på landets suverenitet.

Israel forsøker bevisst å utnytte interne motsetninger i den drusiske befolkninga til å legge press på Damaskus for å inngå en avtale om å anerkjenne Israel, inkludert Golanhøydene som ble inntatt under Seksdagerskrigen i juni 1967 og formelt annektet i 1981 – også i strid med folkeretten. Israel har inntatt Hermon-fjellet og fordrevet FN-styrken og vil sikre seg kontroll med vannkildene i Anti-Libanon-fjellene.

Israels innrykk setter søkelys på “fungerende president” Ahmed Hussein ash-Shara’a og hans HTS-regime (Hayat Tahrir ash-Sham). Situasjonen i Syria preges av stillstand på den politiske hjemmefronten, mens Shara’a pleier forbindelsene med utlandet og forsøker å balansere innflytelsen til Tyrkia og Saudi-Arabia, Israel og USA i regionen. Misnøyen og motsetningene vokser, og det kommer rapporter om at volden øker i flere deler av landet, mens strømmen av hjemvendte flyktninger flater ut.

Den 8. desember var det ett år siden HTS inntok Damaskus og fordrev det 53 år lange Assad-dynastiet etter en lynoffensiv fra Idlib-provinsen, via Aleppo, Homs og Hama, uten nevneverdig motstand fra en slagen regjeringshær eller Russland og Iran.

Fortsett å lese «Israel utvider okkupasjonen»

“Valg” på avveie

Syria på en knivsegg

“Valget” i Syria blir i vestlige politiske kretser og mediaer hyllet som “en milepæl” i kjølvannet av 54 år med det brutale Assad-regimet, fra far Hafez til sønn Bashar. I stedet understreker “valget” og ikke minst “valgprosedyren” at de politiske motsetningene skjerper seg og gjør at Syria nå “balanserer på en knivsegg”, ifølge FNs spesialutsending til Syria, Geir O. Pedersen, trådt tilbake i midten av september. “Valget” framstår som mer eller mindre verdiløst og etterlater ingen troverdighet. Det omfatter ikke de etniske minoritetsområdene, og i majoritetsbefolkninga brer uroen seg over hvor dette leder hen.

Fortsett å lese «“Valg” på avveie»