
Rojava Kobanê er fortsatt beleiret
Etter våpenhvile- og integreringsavtalen som ble undertegnet 29. januar mellom Syrias demokratiske styrker (SDF) og den midlertidige Hayat Tahrir ash-Sham-regjeringa i Damaskus, har de politiske kontaktene mellom partene blitt intensivert. Samtalene er fokusert på implementeringa av avtalen. Det preger de politiske initiativene fra de kurdiske partiene og kontaktene mellom dem og andre aktører. I begynnelsen av uka ble det varslet at en kurdisk delegasjon med representanter som ble valgt på Rojavas kurdiske enhetskonferanse i Qamishli 26. april i fjor, er på vei til Damaskus for å ha samtaler med styringsmaktene. Høyt på sakskartet står å stadfeste konstitusjonelle rettigheter og hvordan rettighetene skal beskyttes, konstitusjonelle garantier, demokratisering, undervisning på morsmål og grunnleggende friheter.
Samtalene vil skje i kjølvannet av de store politiske og militære endringene i den nordre og nordøstlige delen av Syria, opp mot grensa til Tyrkia og Nord-Irak, etter HTS-offensiven 6. januar – og mens det pågår regionale og geopolitiske forflytninger og forskyvninger som omfatter Syria. Det gjelder USAs beslutning om å trekke seg ut av Syria, økende diplomatisk engasjementet mellom Saudi-Arabia og Damaskus som blant annet innebærer store investeringer i utbygginga av to flyplasser i Aleppo, usikkerheten rundt Ankaras politikk med hensyn til Tyrkias regionale interesser, og Israels politiske innhogg i det sørlige Syria gjennom avtalen som fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a i Paris 6. januar.
Hver for seg er dette forhold som berører kurdiske posisjoner og som nå har fått sterkere forankring til kurdisk politikk og stillinger i andre deler av Kurdistan. Disse forholdene kan legge føringer for en mer felles kurdisk politikk for regionen framover. Det innebærer å trekke opp røde linjer og slå røde sirkler rundt de kurdiske kjerneområdene i Rojava.








