Den politiske kampen om rettigheter fortsetter
Øverstkommanderende Mazloum Abdi erklærte tirsdag i Folkets palass i Damaskus at Syrias forsvarsstyrker (SDF) ikke lenger eksisterer som en uavhengig militærstyrke, men har blitt en fullt ut integrert del av den nye syriske regjeringshæren. Statsborgerskapet for kurdere er blitt gjenopprettet, og undervisning på kurdisk blir lovfestet. Neste kamp blir å få prinsippene om mangfold og de politiske rettighetene for kurdere og andre folkeslag og religiøse grupper skrevet inn i den nye grunnloven mens integreringa i andre statsinstitusjoner blir gjennomført i en kultur av sameksistens, slik medordfører i Qamishli, Berivan Omer, understreket under markeringa av grensebyens 100-årsdag i midten av august med representanter for Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES) og overgangsregjeringa i Damaskus til stede. Byen representerer regionens historie og mangfold, la general Abdi vekt på da han redegjorde for integreringsprosessen fem dager før den offisielle proklamasjonen av SDFs integrering. Han viste til Baath-regimets sjåvinistisk politikk med å endre regionens demografiske struktur og arabiseringa av Jazira, blant annet ved å tvangsfordrive kurdere fra de fruktbare grenseområdene i Deir az-Zur mot Irak. SDF ble opprettet på den folkelige motstanden mot denne politikken og mot herjingene til Den islamske staten (IS) i femten år for å gjenopprette regionens identitet.
Krigen har etterlatt seg enorme ødeleggelser og dype sår. Mange har fulgt mange til graven. Mange er krigstrøtte, men motstanden har gitt rom for å påvirke oppbygginga av et nytt Syria på grunnlag av avtalen fra 29. januar om integreringa av de militære, sikkerhetsmessige og administrative institusjonene hvor kampen blir å bevare den nye identiteten som framgangene i Rojava har skapt. En ny fase har begynt, framholdt Abdi og oppfordret folkene i regionen til å sikre konstitusjonelle garantier for sine rettigheter. Den kampen vil fortsette for det kurdiske folket og alle deler av Syria. Kampen blir nå politisk.
Presidentens rådgiver
Mazloum Abdi går fra stillinga som kommandant for Syrias forsvarsstyrker (SDF, Hêzên Sûriya Demokratîk) til å bli rådgiver for president Ahmed Hussein ash-Shara’a i henhold til presidentdekret 164.
https://en.wikipedia.org/wiki/Syrian_Democratic_Forces
Det vil trolig by på utfordringer for forsvarsminister Murhaf Ahmed Abu Qasra, kjent under krigsnavnet (nom de guerre) Abu Hassan al-Hamawi eller Abu Hassan 600.
https://en.wikipedia.org/wiki/Murhaf_Abu_Qasra
Den tidligere landbruksingeniøren er en av presidentens nærmeste menn som kommandant for Hayat Tahrir ash Sham (januar 2017), forløperen til Jabhat an-Nusra som Shara’a, da kjent som Abu Muhammad al-Jolani (“fra Golan”), etablerte som Syria-filialen av terrornettverket al-Qa’ida.
https://en.wikipedia.org/wiki/Hay’at_Tahrir_al-Sham
Abu Qasra sto bak oppbygginga av droneskvadronen, Shaheen-brigaden, til HTS og blir regnet som strategen bak offensiven i november 2024 som brakte HTS inn til Damaskus – og president Bashar al-Assad til Moskva.
Han gjennomførte integrasjonen av de mange jihadistmilitsene, de som soknet til HTS og de utafor, som Turkestans islamske parti, i den nye regjeringshæren.
TIP ble opprettet i Pakistan av Hasan Masum som en del av Øst-Turkestans islamske bevegelse i den autonome uigur-regionen Xinjiang (“Nytt grenseland”) og vitner om hvilken magnet for islamistiske bevegelser og internasjonale terrororganisasjoner som den regionaliserte borgerkrigen, med sitt geopolitiske tilsnitt, i Syria ble fra 2011-12.
https://en.wikipedia.org/wiki/Turkistan_Islamic_Party
Abu Qasra har fra første stund vært en innbitt motstander av de kurdiske Kvinnenes forsvarsenheter (Yekîneyên Parastina Jin, YPJ) som sto sammen med Folkets forsvarsenheter (Yekîneyên Parastina Gel, YPG).
https://en.wikipedia.org/wiki/Women%27s_Protection_Units
https://en.wikipedia.org/wiki/People%27s_Defense_Units
De utgjorde ryggraden i SDF i kampen mot de islamistiske jihadistene i al-Qa’ida og Den islamske staten (IS) og Tyrkia og deres leiesoldater som invaderte Syria fire ganger fra august 2016 før Assad-regimet falt.
https://en.wikipedia.org/wiki/Turkish_involvement_in_the_Syrian_civil_war
Abu Qasra mener at kvinner i væpnede styrker er mot islam selv om kvinner tjenestegjør i flere muslimske naboland. YPJ ba om å bli med i forsvarsdepartementet, men fikk beskjed om at hærens struktur ikke har noen enheter for kvinner.
I forrige uke møtte YPJs kommandant Newroz Ehmed president Shara’a i Damaskus som del av 29. januar-avtalen mellom Damaskus og Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES) og SDF for å diskutere neste skritt i integreringa.
https://en.wikipedia.org/wiki/Democratic_Autonomous_Administration_of_North_and_East_Syria
Integreringa av SDF
Utnevnelsen av Abdi kommer tre dager etter at han kunngjorde at SDF er oppløst som militær enhet og at integreringa i regjeringshæren er fullført.
https://en.wikipedia.org/wiki/Mazloum_Abdi
Flere kurdiske kommandanter har fått høyere statlige stillinger i prosessen, som assisterende forsvarsminister for den østlige regionen som omfatter blant annet Hasakah-provinsen i det geografiske området som gjerne blir omtalt som Rojava Kurdistanê (“Vestlandet”, Vest-Kurdistan) tidligere i år. Politisk har området som dekket hele eller deler av underregionene Afrin, Jazira, Eufrat, Raqqa, Tabqa, Manbij og Deir az-Zur, det siste tiåret blitt styrt av DAANES de siste ti-femten åra.
Å gjøre Abdi til presidentrådgiver er å anse som en degradering ut fra hva han ble tilbudt i januar, melder Al-Jazeera. Shara’a ville ha Abdi til viseforsvarsminister og guvernør i Hasakah-provinsen ut fra betingelsen å gjenopprette statlig kontroll over provinshovedstaden med samme navn som var under SDF.
https://en.wikipedia.org/wiki/Ahmed_al-Sharaa
Men prosessen har dratt ut på tid fra det ble oppnådd enighet om å integrere SDF i sentralregjeringa i mars 2025. Fram til årsskiftet var det knapt noen bevegelse, men kampene i nordøst, vel et år etter at HTS hadde inntatt Damaskus, endret bildet til tross for at SDF hadde holdt Syrias nasjonalhær (SNA), den nye tyrkisk-utrustede leiehæren av syriske jihadister, stangen gjennom flere måneder.
https://en.wikipedia.org/wiki/Syrian_National_Army
Det avgjørende militære slaget mot SDF kom da den nykomponerte HTS-hæren rykket mot de altoverveiende arabisk-dominerte provinsene Raqqa og Deir az-Zur og inntok byene med samme navn og de omkringliggende områdene.
En vesentlig grunn var at SDF mistet store deler av støtten i den arabiske befolkninga som hadde vært med på å nedkjempe Assad-regimet, men som falt tilbake på sin arabiske identitet, syriske nasjonalisme og inngrodde sjåvinisme overfor kurdere og andre nasjonale minoriteter. Dermed raknet forsvarsskansene, HTS rekrutterte fengslede IS-krigere og angrep i samforstand med USAs lille kontingent som ennå befant seg i landet.
https://en.wikipedia.org/wiki/Siege_of_Koban%C3%AE
SDF havnet igjen i en krig på liv og død slik YPG/YPJ sto overfor i kampen mot IS under den halvårige beleiringa av Kobanê (Ain al-Arab) fra 15. september 2014 til 20. mars 2015. Kobanê ble på nytt beleiret og avskåret med ryggen mot veggen, det vil bokstavelig si Nato-landet Tyrkia, av SNA.
President Recep Tayyip Erdoğan la aldri skjul på at hensikten var å erobre Kobanê selv med sin allierte, Ahmed ash-Shaba’a, som president i Damaskus. Etter 29. januar-avtalen endret situasjonen seg. I februar begynte innenriksdepartementet i Damaskus å integrere sikkerhetsstyrkene i Kobanê (Asayish), rapporterte Kurdistan 24 (“Syria Begins Integrating Kobani’s Ayaysih Forces into Interior Ministry as Siege and Humanitarian Crisis Persist”, 27. februar), og den interne sikkerhetskommandoen i Aleppo-guvernementet tok over SDFs posisjoner, ifølge den pan-arabiske London-avisa Asharq al-Awsar (Midtøsten). I henhold til avtalen ble Almaz Rumî innsatt som ordfører i Kobanê 9. april av Aleppo-regionens guvernør Azzam al-Gharib. (https://hawarnews.com/en/almaz-rumi-assumes-her-duties-as-mayor-of-kobani)
Utnevnelsen av Almaz Rumî vakte oppsikt, født i landsbyen Helincê i Kobanê i 1989, uteksaminert fra idrettsakademiet ved Universitetet i Aleppo og deretter leder i lærerforeninga i Kobanê.
“Etter revolusjonen 19. juli 2012 jobbet hun i koordineringen av Kobanês lærerforening og var lærer. “I 2017 ble hun nestleder i kvinnekomiteen, og i 2018 deltok hun i Kongra Star-koordineringa [kvinneorganiseringa opprettet i 2005]. I 2020 var Almaz Romî PR-direktør i Det demokratiske unionspartiet (PYD), og i 2024 ble hun medleder i økologikomiteen,” heter det i CVen fra det kurdiske nyhetsbyrået Firat (AFN, 10. april).
Hun er altså medlem av det kurdiske partiet PYD (kurmanji-kurdisk: Partiya Yekîtiya Demokrat), som oppsto i 2003 og har lagt det ideologiske grunnlaget for Rojava-modellen og DAANES.
https://en.wikipedia.org/wiki/Democratic_Union_Party_(Syria)
Det kan være en indikator på at Rojava-modellen, med toledersystemet (mann/kvinne), ikke blir avviklet helt og holdent. Våpenhvilen og 14-punktsavtalen som la Raqqa, Deir az-Zur og Hasakah under sentralregjeringas kontroll og forpliktet SDF til å bli underlagt forsvars- og innenriksdepartementet, ga fortsatt rom for lokal administrasjon ut fra Rojava-modellen.
Statsborgerskap og kurmanji
Syrias nye grunnlov må anerkjenne det kurdiske folket, dets rettigheter og språk. Det har vært det ufravikelige kravet fra PYD og sjølstyreadministrasjonen (DAANES) som anerkjenner tiltakene som følger med integreringa av SDF i de statlige institusjonene. Det gjenstår at det kurdiske folkets politiske, kulturelle og nasjonale rettigheter blir garantert i den nye grunnloven, og at det også gjelder andre nasjonale og religiøse minoriteter, understreker PYD, ifølge ANF.
Ifølge et presidentdekret i januar ble kurmanji (nordkurdisk) anerkjent som nasjonalspråk.
https://en.wikipedia.org/wiki/Kurmanji
Det har nå blitt bekreftet. Torsdag utstedte kunnskapsdepartementet i overgangsregjeringa beslutning nr. 493 om de administrative forskriftene for implementeringa av bestemmelsene i dekret nr. 13 av 2026; med andre ord, i henhold til artikkel 2, tillatelsen til å undervise i kurdisk i offentlige og private skoler i områder der kurdere utgjør en betydelig del av den syriske befolkninga som blir anslått til 26,47 millioner (medio 2026) og med en medianalder på 28,3 år.
https://www.worldometers.info/world-population/syria-population/
Kurderne i Syria utgjør rundt ti prosent av Syrias innbyggere og vel ni prosent av den samlede kurdiske befolkning.
https://en.wikipedia.org/wiki/Kurds_in_Syria
Det kan her være på sin plass å understreke forskjellene mellom Rojava i Syria og den kurdiske regionen i Nord-Irak. Rojava er et etnisk lappeteppe, et konglomorat av folkegrupper som lever side og side. Nord-Irak har en sterk, geografisk sammenhengende konsentrasjon av kurdere med store bysentra, og Nord-Irak har oljerikdommer som gir den autonome regionen et helt annet økonomisk fundament selv da landet lå under Saddam Hussein og Syria var styrt av Assad-dynastiet.
Regjeringsbeslutninga om utdanning omhandler etableringa av nødvendige mekanismer og rekruttering av lærerpersonale for kurdiskspråklig utdanning innafor rammene av å beskytte kulturelle og språklige rettigheter, fremme kulturelt mangfold og å etablere administrative mekanismer innen utdanningsfeltet på alle utdanningsnivåer og anerkjent som en del av den godkjente læreplanen.
Det dreier seg om tre timer per uke ved siden av arabisk og engelsk. I løpet av det første studieåret etter implementeringa i overgangsperioden, og begrenset til det, er det åpent for å studere samfunnsvitenskap, historie, geografi og filosofi på enten arabisk eller kurdisk.
Bekreftelsen av regjeringsbeslutninga 493 understreker at kurderne nå er anerkjent som nasjonal minoritet. Det skjedde ikke under Assad-dynastiet, far Hafez al-Assad (mars 1971-juni 2000, statsminister fra november 1970) og sønnen Bashar al-Assad (juli 2000-8. desember 2024).
https://en.wikipedia.org/wiki/Hafez_al-Assad
https://en.wikipedia.org/wiki/Bashar_al-Assad
Gjenopprettelsen av statsborgerskapet er den første formelle anerkjennelsen av kurdiske rettigheter siden Syrias uavhengighet i 1946. Oppløsninga av SDF gir Damaskus formell myndighet over nesten hele Syrias territorium.
PYD understreket i en uttalelse tirsdag at integreringa av SDF og anerkjennelsen av kurdisk statsborgerskap og språk ikke er tilstrekkelig til å gi en omfattende løsning på det kurdiske spørsmålet.
«Denne utviklinga er positiv og et viktige skritt, men den er ikke tilstrekkelig. Det kurdiske spørsmålet i Syria er et grunnleggende spørsmål, og rettighetene til det kurdiske folket må være en integrert del av det konstitusjonelle og politiske rammeverket for det nye Syria,» heter det i uttalelsen som legger vekt på kurdisk deltakelse i bygginga av statlige institusjoner og i landets politiske, militære, administrative og kulturelle liv og understreker at det i seg sjøl innebærer en kilde til å styrke Syria.
«Syrias nye grunnlov må eksplisitt anerkjenne det kurdiske folket som et samlet og konstituerende folk i Syria; den må anerkjenne det kurdiske språket og de politiske, kulturelle og nasjonale rettighetene til det kurdiske folket. Ved å gjøre dette må den etablere prinsippet om et ekte partnerskap mellom alle komponenter i det syriske samfunnet.»
Det må bygges på prinsippene om demokrati, partnerskap og anerkjennelse av mangfold med konstitusjonelle garantier av rettigheter for alle folk og samfunn.
Dette var oppe på møtet som Abdi og Îlham Ehmed, medleder for DAANES hvor hun har hatt ansvaret for utenriksforbindelser, hadde med president Shara’a hadde i Damaskus tirsdag.
https://en.wikipedia.org/wiki/%C3%8Elham_Ehmed
Hun har nå fått en stilling i administrasjonen av Folkerådet (Majlis ash-Shaʻb), parlamentet i Damaskus.
https://en.wikipedia.org/wiki/People%27s_Assembly_of_Syria
Hva skjer med Rojava?
Rojava går inn i en ny fase. Hva skjer med modellen for kommunene for sosial organisering basert på sjølstyre gjennom lokale råd, kvinneorganisasjoner og kooperativer som ble introdusert under krigsforhold i 2012 og fram til i dag midt under krigens herjinger og alvorlige humanitære forhold? Det mangler ikke på vurderinger som spriker fra nederlagsstemt pessimisme til mer nøkterne vurderinger av den konkrete situasjonen på bakken og avstemt optimisme og pågangsmot for den videre politiske kampen. Det skorter heller ikke på referanser, ofte med et islett av grenseoverskridende religiøsitet, til paradigmene om et demokratisk samfunn og nasjoner, eller demokratisk konføderalisme, som Abdullah “Apo” Öcalan, lederen for Kurdistans arbeiderparti (Partiya Karkerên Kurdistanê, PKK) har lagt fram.
https://en.wikipedia.org/wiki/Abdullah_%C3%96calan
https://en.wikipedia.org/wiki/Kurdistan_Workers%27_Party
Han sitter fortsatt fengslet på Imrali-øya i Marmarahavet etter å ha blitt kidnappet av den tyrkiske etterretninga MIT i Nairobi i Kenya i februar 1999.
I Rojava ble det utviklet nye demokratiske strukturer ned til nabolag og landsbyer i kommunene. Modellen oppsto i vakuumet som oppsto i Nordøst-Syria ved krigsutbruddet i 2011. Assad-hæren trakk seg ut av overveiende kurdiske områder i 2012 med underliggende ikke-angrepspakter med kurdermilitsene YPG/YPJ.
Modellen var ingen nødløsning, men ble etablert som en framtidig, alternativ struktur, ikke bare for lokalt sjølstyre, men med tanke på organisering på nasjonalt og regionalt nivå. Et sentralt trekk var toleder-modellen (kvinne/mann, kurder/araber osv.) og demokratisk autonomi på kantonnivå. Det løftet fram kvinnenes posisjon – og utfordret dermed tradisjonelle samfunn, ikke bare blant kurdere, men i enda større grad arabiske samfunn som så kvinners organisatoriske posisjon som en bærebjelke i den autonome styringsformen i alle områder av samfunnet.
Det var en medvirkende årsak til det raske frafallet etter Assad-regimets fall.
Kobanê, Jazira, Afrin
Kampen mot Daesh (IS) i Kobanê har en helt særegen posisjon, politisk og militært. Hjørnesteinene var satt før USA trådte direkte inn i krigen i september 2014 (utover CIA-operatører, militære rådgivere og instrukturer i Jordan og våpenleverandør preget av en intens profesjonskamp mellom Pentagon og CIA og politiske uenigheter i president Barak Obamas administrasjon, slik det framgår av memoarene til Hillary Clinton og John Kerry).
Kobanê-kommunen ble en symbolsk vestasiatisk Pariserkommunen, med en helt annen levetid (ikke bare 72 dager fra 18. mars til 28. mai 1871) og annet utfall.
Gjennom beleiringa spilte de lokale organisasjonene en avgjørende, solidarisk rolle i å dekke innbyggernes grunnleggende behov og opprettholde de nødvendige institusjonene i det intense artilleribombardementet. Dette var ildprøven for organisasjonsmodellen som besto prøven. https://en.wikipedia.org/wiki/Kobani
Modellen spredte seg over hele Jazira-regionen (Herêma Cizîrê) og var særlig konsentrert i og rundt Qamishli, Hesekê og Dêrik og speilet den multietniske og multireligiøse identiteten, dog ikke uten vesentlige utfordringer og konflikter av politisk (også internt blant kurdere) og nasjonal (etnisk) karakter (kurdere, arabere, assyrere, armenere, m.fl.).
https://en.wikipedia.org/wiki/Jazira_Region
Det ble opprettet kommisjoner på ulike områder med vekt på utdanning, kultur, kvinnesaker og økonomisk utvikling (hvor det siste var det desidert vanskeligste og mest sårbare, ikke bare som følge av krigen i Syria, men også internt og med aktører i den autonome kurdiske regionen i Nord-Irak (Başûrê Kurdistanê, “Sørlandet”).
https://en.wikipedia.org/wiki/Iraqi_Kurdistan
I Jazira (Cizîr) baserer det meste seg på landbruksproduksjonen som i en viss utstrekning ble organisert i kooperativer for produksjon til å dekke det lokale behovet (noe svært mange andre deler av det krigsherjede Syria ikke maktet). Men nærheten til både Irak og Tyrkia gjør at handel, og i enda høyere grad, den ulovlige handelen og smugling, er utbredt. Det er opphav til konflikter.
En tilsvarende kooperativbevegelsen ble organisert i den olivenrike Afrin-enklaven (Efrîn), nordvest for Aleppo, før den ble knust av den andre tyrkiske intervensjonen, den vel to måneder lange “Operasjon Olivenkvist” (Zeytin Dali Harekâti) i januar-mars 2018.
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Olive_Branch
Kvinneorganiseringa var en del av kooperativbevegelsen innen landbruk, tekstiler, matproduksjon og håndverk,som ga kvinner inntektsgrunnlag og en økonomisk deltakelse på en måte som de ikke hadde hatt tidligere.
Det ble også gjort lovende framskritt innen helse (forebyggende helsetjenester og folkehelsetiltak) og utdanning som en kjenner igjen fra andre progressive bevegelser, alt innafor rammene av et system for sjølforsvar.
Dette står i skarp motsetning til den gjennomgående påstanden om at SDF, PYD og DAANES har opptrådt som leiesoldater for USA. Den blir fortsatt servert av Assad-tilhengere og folk som har sett krigen gjennom et prisme hvor alt har vært styrt av USAs “mastereplan” på et tidspunkt da USAs relative tilbakegang skulle være åpenbar siden USA kjørte seg fast i invasjonen i Irak fra mars 2003.
For kurderne har og er forsvaret av og sikkerheten for Rojava, et spørsmål om egen eksistens mer enn et spørsmål om seier på slagmarka mot overlegne militære motkrefter (som Tyrkia) i en geopolitisk og regional rivalisering om Midtøsten. De militære truslene og regionale konflikter ble en bastant og konstant utfordring for fellesskapsmodellen i avveiinga mellom å utvikle den sosiale organiseringa og den konkrete sikkerhetssituasjonen.
I ukjent terreng
Hva gjenstår av alternativet, og hvilke politiske muligheter har DAANES i et hav av fiendskap, skjærmysler i Golfen og en region, Vest-Asia/Midtøsten, i støpeskjeen? Hvor langt ut i regionen, utover de kurdiske områdene i fire land i fire himmelretninger, bevisstheten om de fellesskapsbaserte erfaringene i Rojava strekker seg og hvordan og hvordan det skiller seg ut som alternativt styresett?
Det er lett å vise til alle mothakene og motkreftene både internt i Syria, i regionen og geopolitisk. USA og Russland har til felles at begge stormaktene var innbitte motstandere av å slippe PYD til forhandlingsbordet i FN-regi i Genève og i Kasakhstans hovedstad Astana. Både den opprinnelige, sekulære Fritt Syria-hæren (Free Syrian Army, Jaysh as-Suri al-ḥur) som Vesten ganske umiddelbart anerkjente som Syrias representative ledelse, grunnlagt 29. juli 2011 av oberst Riad al-Asaad og seks andre deserterte offiserer fra Assad-hæren, og jihadistfronten hevdet at den eneste plassen for PYD og seinere SDF, ved forhandlingsbordet, var som del av Assad-regimets delegasjon.
https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Syrian_Army
Motkreftene er like sterke i dag, og det er, mildt sagt, urolige og skiftende tider. Overgangen i Syria er heller ikke brennheite nyheter, og Öcalan-prosessen i Tyrkia står i stampe uten at det synes å rokke ved Erdoğans posisjon, verken på hjemmebane i Tyrkia eller i regionen der han spiller en stadig mer framtredende posisjon med sterke føringer overfor Damaskus. Det innebærer en skjerpet konflikt med Israel, i det minste verbalt selv om økonomiske tall er et annet regnskap.
Det er lett å peke på at Rojava-modellen – og Öcalans ideologi – framstår som altfor radikal sett i forhold til de politiske og sosiale omgivelsene. Det gjør Rojava-modellen til “en særegen modell for sosial organisering som oppsto under krigsforhold og en viktig del av pågående debatter om forholdet mellom stat og samfunn, lokalt demokrati og søken etter sameksistens mellom ulike folkeslag,” oppsummerer Firat News som inngår i “PKK-familien”.