Skammen i Genève

Fra en demonstrasjon i New York (Foto: Struggel La Lacha)

EU er geopolitisk utarmet

Om det skulle råde noen tvil etter G7-møtet i Kananaskis i Rocky Mountains i Canada forrige helg, bekreftet møtet mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU med Irans utenriksminister Abbas Araghchi i Genève fredag at Europas stormakter stiller seg bak USA og Israel, både politisk og med hensyn til den videre prosessen. De europeiske landene som undertegnet atomavtalen (Joint Comprehensive Plan of Action) 14. juli 2015, forsvarer Israels krig med å vise til landets rett til sikkerhet og stiller seg helt og holdent bak USA med å diktere en eventuelt ny atomavtale. 

Fortsett å lese «Skammen i Genève»

Varsko Vestbredden

I skyggen av krigen mot Iran

Det har vært et mulig scenario helt siden Israels erobret Vestbredden og Øst-Jerusalem under Seksdagerskrigen i juni 1967 og umiddelbart satte i gang Yigal Allon-planen med å kolonisere området ved å bygge bosettinger på okkupert område: Å annektere resten av Vestbredden, etter å ha annektert Øst-Jerusalem i 1980, om det bryter ut en større regional krig.

Fortsett å lese «Varsko Vestbredden»

Ekkoet av Thomas Sankara

President Ibrahim Traoré (Bildet: La Nouvelle du Continent)

Ny utvikling i Burkina Faso

Siden kaptein Ibrahim Traoré kom til makten, har Burkina Faso gjort et strategisk skifte i forvaltningen av sine naturressurser, både med kompradorer og utenlandske selskaper. President Traorés tale i FN vekket til live minnene av president Thomas Sankara som ble myrdet i oktober 1987 av den tidligere kolonimaktas mann, Blaise Compaoré.
Mali, Niger og Burkina Faso har dannet Sahel-alliansen og kvittet seg med franske soldater og fransk innflytelse. 

Fortsett å lese «Ekkoet av Thomas Sankara»

Midtøsten-kart i Trump-design

Ilustrasjon: Medya News

Samtaler på kryss og tvers

Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES) har skrevet under en avtale med Damaskus om fire viktige nøkkelpunkter for samarbeid som kan stabilisere forholdet og situasjonen i Rojava (Vest-Kurdistan). Samtidig legger USA og EU press på tyrkiske myndigheter.

Det har ført til at krigshandlingene i nord, der Syrias demokratiske styrker (SDF) hardnakket har holdt stand, er mer eller mindre blitt innstilt fra tyrkisk side. Tyrkia bygger i stedet ut sine forbindelser med Damaskus, og det nye regimet til Ahmed Hussein ash-Shara’a holder fortsatt fast på at han ikke vil innføre det desentraliserte systemet som kurderne går inn for.

Fortsett å lese «Midtøsten-kart i Trump-design»

Evo eller intet

Intens maktkamp i Bolivia

Bolivias president Luís Arce Catacora har mistet all oppslutning i regjeringspartiet Movimiento al Socialismo (MAS), i masseorganisasjonene og blant middelklassen som nå rammes hardt av den samme økonomiske krisa som har truffet den uformelle sektoren med full tyngde. Den tidligere bankmannen er politisk insolvent og sitter igjen med bare deler av byråkratiet han selv har ansatt. Nå har han trukket seg som kandidat ved presidentvalget 17. august, mens flertallet setter sin lit til at tidligere president Evo Morales Ayma skal bringe landet på fote igjen, viser meningsmålingene. 

Forfatningsdomstolen prøver nok en gang å nekte Evo å stille til nok en presidentperiode. Det kan utløse voldsomme uroligheter selv om høyresida som sto bak kuppet mot Morales i 2019, nå er splittet og uorganisert. Evos tilhengere er villig til å stenge ned landet for å få ham tilbake, Evo o nada, Evo eller intet. 

Men som ved ethvert valg i las Américas: Bakom lurer den lunefulle Trump-administrasjonen med utenriksminister Marco Rubio.

Fortsett å lese «Evo eller intet»

Fare for vannkrig om Indus

Foto :PRAKASH SINGH/AFP via Getty Images

India bryter vannavtale

India og Pakistan inngikk en midlertidig våpenhvile 10. mai. Den har holdt i to uker. Men den kan raskt renne ut i sanden. Umiddelbart etter terrorangrepet i Jammu og Kashmir 22. april, suspenderte New Delhi vannfordelingsavtalen mellom de to landene. Det kan utløse en større konflikt mellom India og Pakistan. “Pakistan vil ikke få vann fra elver som India råder over,” slo Indias statsminister Narendra Modi fast torsdag. Dermed kan demninga som våpenhvileavtalen utgjør, briste over en langt mer vidtrekkende konflikt enn militante grupper som utkjemper en nasjonal frigjøringskrig i konfliktområdet Kashmir eller begår terrorangrep i India. Dette handler ikke om en storm i et vannglass. Pakistan lider av livstruende vannmangel og er avhengig av Indus Water Treaty som Verdensbanken forhandlet fram i 1960.

Fortsett å lese «Fare for vannkrig om Indus»

“Verdens fattigste president”

Om å håndtere mate-te og Kalasjnikov

Uruguays tidligere president José Alberto Mujica Cordano var savnet før han døde tirsdag. Savnet av “Pepe” som en godmodig, jovial og framfor alt tillitsfull og troverdig politisk “bestefar” går igjen i de mange nekrologene. Og det slår sterkere igjennom i nekrologene som ikke er skrevet i “de globale mediene”. Mujica døde én uke før han ville ha fylt 90 år. Han døde i Montevideo ved Río de la Plata der han ble født, der “Sølvelva” for alvor kaster seg ut på dypt hav. 

Fortsett å lese «“Verdens fattigste president”»

Et Türkiye uten PKK

 

Mannen på bildet er Murat Karayilan, alias Cemal, en av PKKs grunnleggere, fungerende leder etter Öcalans arrestasjon i 1999, øverstkommanderende for HPG-geriljaen i 2014.(Bidet: Medya News)

PKK (1978-2025)

Kurdistans arbeiderparti (PKK) har formelt besluttet å nedlegge organisasjonen. Det skjedde på PKKs 12. kongress som ble holdt på to steder i “forsvarssonen” Medya i Nord-Irak over tre dager i forrige uke. Kongressen vedtok dermed oppfordringa til sin fengslede leder Abdullah Öcalans fra 27. februar: “Oppfordring til fred og et demokratisk samfunn”. 

Fortsett å lese «Et Türkiye uten PKK»

Langs Line of Control

Sekterisme og religiøs nasjonalisme

Etter ett døgn så våpenhvilen mellom India og Pakistan ut til å holde. Det kan være et tegn på at begge land har oppnådd et viktig mål med ikke å tape ansikt gjennom en begrenset militær duell etter terrormassakren i Pahalgam i unionsterritoriet Jammu og Kashmir i India 22. april. Sikkerhetsapparatene i begge land har ligget tett på hverandre under de fire dagene duellen varte. Men konflikten er mye eldre, og New York Times advarer mot at konflikten med sin forankring i “religiøs nasjonalisme på hver side, kan signalisere hyppigere kamper framover”. Kina har vært i hyppig og nær kontakt med begge parter, mens USAs visepresident C.D. Vance har gitt sitt bidrag ved å si at dette er en konflikt som ikke USA egentlig ikke bryr seg om dersom partene sjøl ikke klarer å løse den.

Fortsett å lese «Langs Line of Control»

Kashmir, gissel blant fjellene

Kashmir-dalen (Wikipedia, Creative Commons)
Kashmir-dalen (Wikipedia, Creative Commons)

Kashmir, “land tørket fra vann”

Det er usikkert i hvor stor grad terroraksjonen i Pahalgam, eller Pahalgom med kashmirsk uttalelse, i realiteten har noe med Kashmir-konflikten å gjøre, bortsett fra at pilegrimstedet ligger vel 45 kilometer fra Anantnag, et populært utfartssted og fjellstasjon i Kashmir-dalen i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Her ble 28 hindu-turister meiet ned og drept 22. april, trolig av den militante islamistiske organisasjonen The Resistance Front (Motstandsfronten).

Den opererer i dette området, men befolkninga i Kashmir har ingen befatning med de islamistiske terrororganisasjonene som har  kidnappet Kashmir-spørsmålet, i ledtog med den pakistanske militæretterretninga Inter-Services Intelligence (ISI),  og dermed gjort det til en del av rivaliseringa mellom India og Pakistan.

Fortsett å lese «Kashmir, gissel blant fjellene»