
Rasisme med anti-irske røtter
Hardbarket lojalisme og rasisme henger tett sammen og har samme utspring, til tonene av “Rule Britannia”. På midten av 1600-tallet, under Oliver Cromwell, Storbritannias militære statsleder (1653-58) som erobret Irland og Skottland, kunne en engelsk soldat innkassere seks pund for hodet til en ulv. Skuddpremien på hodet til en irsk rebell eller prest var fem pund. På 1960-, 70- og 80-tallet flommet The Sun og andre “pop”-aviser over av anti-irske vitser med dype islett av rasisme. En Gallup-undersøkelse i oktober 1967, før The Troubles (1968-98), viste at nær 25 prosent av de spurte mente at irsk innvandring hadde “en skadelig effekt” på Storbritannia.
Dette er røttene til de rasistiske og høyreekstreme lojalistene som nå organiserer og sprer den rasistisk-motiverte volden og urolighetene i Nord-Irland – etter et alvorlig knivangrep som en 30-årig sudansk asylsøker sto bak i Girdwood/New Lodge-området i Nord-Belfast der en lokal mann ble alvorlig skadet. Mobiliseringa har mange paralleller til de rasistiske demonstrasjonene som nylig hjemsøkte Southampton i Storbritannia. Men urolighetene i Belfast har i tillegg et annet tilsnitt: Lojalistene er på vikende front politisk med hensyn til spørsmålet om irsk gjenforening. De siste årene har det utløst voldelige angrep og brannstiftelser mot katolske hjem i blandingsbydeler. De og dagens angrep på migrantfamilier minner eldre Belfast-borgere om pogromene i Bombay Street i august 1969 som Irish Times beskriver som “begynnelsen på de brennbare åra”, kjent som The Troubles.








