Hva nå, “tostatsløsninga”?

Israels forsvarsminister Israel Katz deltar i gjenetableringen av den ulovlige bosetningen Ganim nær Jenin, 21 år etter evakueringen. (Foto: Videodump, Palestine Chronicle))

På bakken: bosettinger gjenreises og utvides

Israels folkemordkrigsminister Ysrael Katz har instruert hæren til å utarbeide en plan for å overføre politimyndighet over bosetterne på den okkuperte Vestbredden fra militæret til politiet som er underlagt landets høyreekstremistiske nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. Det innebærer et politisk skritt for å institusjonalisere en de facto annektering av Vestbredden. 

I fjor legaliserte regjeringa at i alt 21 tidligere bosettinger skal gjenopprettes etter 21 år, blant dem Ganim og Kadim øst for Jenin. Den ble gjenåpnet torsdag med Katz og andre ministre, Knesset-medlemmer og bosettingsledere til stede. Det vil raskt kunne føre til nye konfrontasjoner på Vestbredden som allerede er hjemsøkt av bosettervold, i direkte samarbeid med soldater eller uten militær inngripen. Volden er sluppet så fri at den nå fortoner seg som om Israels væpnede styrker (IDF) har mistet delvis kontroll over hendelsene.

Israel gir samtidig flere byggetillatelser til å utvide bosettinger i palestinske nabolag i Øst-Jerusalem for å fragmentere den palestinske befolkninga ytterligere. Utbygginga går hånd i hånd med riving av palestinske hjem og bygninger.

FN-statistikkene taler sitt tydelige språk og tallfester de politiske utsagnene fra statsminister Binyamin Netanyahu og hans regjeringsmedlemmer: Israel tilraner seg suverenitet og militær kontroll over hele Vestbredden; det er ingen plass for en palestinsk stat. Det burde tvinge vestlige regjeringer og politikere som tviholder på “tostatsløsninga” til å innse at den renner ut på tid  – og at det derfor kreves håndfaste handlinger for å snu utviklinga. Ellers kan det fyre opp under en voksende mistanke om at det er nettopp det som er tilsiktet …

Fortsett å lese «Hva nå, “tostatsløsninga”?»

Der sola går opp, går kursen på yen ned

USAs krig mot Iran har drevet opp Japans olje- og fraktkostnader, mens den fallende yenen gjør importert mat og drivstoff enda dyrere (Bildet: via Struggle LaLucha)

Japans nye militaristisk økonomisk politikk

Statsminister Sanae Takeichi har knyttet Japan tett på USAs president Donald Trump. Det er en allianse som ikke er kostnadsfri. Japansk økonomi sliter tungt. Kursen på landets valuta, yen, er den laveste på 40 år. I april og mai brukte sentralbanken i Tokyo på å holde kursen på yen oppe. Bare tre måneder seinere var den tilbake på sitt lave nivå. Da inntraff noe som sjeldent skjer: USA og Japan foretok en felles valutaintervensjon der USA solgte unna euro uten å varsle den europeiske sentralbanken ECB i Frankfurt for første gang.  USA brøyt dermed en gammel norm om konsultasjoner mellom vestlige sentralbanker. 

Årsaken er at Federal Reserve frykter at Japan vil kvitte seg med amerikanske statsobligasjoner for å holde kursen på yen oppe. Det vil kunne skape ringvirkninger i det globale finansmarkedet.

Japan ligger under USAs atomparaply, men knytter seg nå tettere til USA militært i en felles front mot Kina på linje med Nato, framgår det av hvitboka som forsvarsdepartementet i Tokyo nylig la fram. Takeichi gjør militariseringa og opprustninga til regjeringas økonomiske politikk. Dette er nye toner fra “Solas opphav” (Nippon) og nok et skritt vekk fra Japans pasifistiske forfatning etter 2. verdenskrig. 

Fortsett å lese «Der sola går opp, går kursen på yen ned»

Etter Vest-Sahara, Ceuta og Melilla

Tusenvis av migranter krysset fra Marokko inn i den spanske enklaven Ceuta. (Videobilde)

Marokko og Israel bygger ut forholdet

“Migrantkrisa” i den spanske eksklaven Ceuta på nordøstspissen av Marokko forsvant like plutselig som den dukket opp. De dramatiske bildene fra dramaet i havnbassenget, der knapt svømmedyktige migranter forsøkte å karre seg i land fra sjøsida, ble raskt avløst av unge marokkanere som nærmest med et skuldertrekk og et smil og uanstrengt slo fast at “det gikk ikke denne gangen”, før det ruslet tilbake til tilværelsen utafor grensegjerdene. Det har utløst mange spekulasjoner: Hva var det som skjedde? I hvilken grad var marokkanske myndigheter klar over hva som ville skje, og hvilken rolle spilte de ellers alltid nærværende etterretningstjenestene?

Marokkanske myndigheter legger ansvaret på misforståelser i forbindelse med kjennelsen i spansk høyesterett om migranter i Spania (som ikke gjaldt Ceuta og Mellila), på disinformasjon og menneskesmuglere. Rabat vet hvilken uro migrasjonen over Middelhavet skaper i EU. Når reaksjonene retter seg mot Madrid, kan det være et bevisst spark til Spania som ønsker å bedre forholdet sitt til Algerie. Nylig besøkte statsminister Pedro Sánchez nabolandet som fortsatt støtter frigjøringsfronten Polisario i Vest-Sahara.

Marokko har foretatt liknende “straffereaksjoner” overfor Spania på grunn av Vest-Sahara tidligere. Men Madrid har sveket det saharawinske folket ved å godta Marokkos krav om suverenitet over den tidligere spanske kolonien. EU innordnet seg etter at USAs president Donald Trump “ga” Vest-Sahara til Marokko som belønning for å inngå en Abraham-avtale med Israel i desember 2020. Israel “godkjente” Marokkos suverenitet i 2023.

Den geopolitiske situasjonen tilsier at Rabat anser at spørsmålet om Vest-Sahara er avgjort i Marokkos favør. 

Ceuta-hendelsen handler derfor kanskje ikke første rekke om Vest-Sahara, men at Marokko ønsker å gå et skritt videre med ryggdekning fra Israel og USA: Bygger Marokko seg opp til å fremme et rettmessig krav om at Ceuta, Melilla og Plazas de Soberanía blir innlemmet i Marokko i anti-kolonialismens navn uten at spørsmålet om Vest-Sahara blir koblet inn?

Fortsett å lese «Etter Vest-Sahara, Ceuta og Melilla»

Trumps veikart for ørkenvandring

A Palestinian woman holds the body of a child killed in an Israeli attack in the Gaza Strip. (Photo: WAFA)
En palestinsk kvinne holder liket av et barn drept i et israelsk angrep på Gazastripen. (Foto: WAFA)

Israel sier tvert nei

Veikartet som USAs president Donald Trump og hans “Fredsråd” la fram fredag, har fått en vanskelig start, om det i det hele tatt kan kalles en start. Israel brukte ikke lang tid på å feie veikartet av bordet. 

Dokumentet i femten punkter bygger, ifølge amerikanske representanter, i prinsippet på “null tillit”, melder BBC. Det at våpnene til Hamas og de andre palestinske motstandsgruppene i Gaza skal forbli under palestinsk kontroll i samråd med den internasjonale verifiseringskomiteen og den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF) mens Israels væpnede styrker (IDF) gradvis trekker seg ut av Gaza, er en “non-starter” for Israel.

Men uenighetene mellom Israel og Hamas om rekkefølgen for gruppens nedrustning og Israels tilbaketrekking fra Gaza, er bare toppen av isfjellet: Uenighetene bunner i sluttmålet for Gazas omstilling etter nesten tre år med Israels folkemorderiske krig, atten år med beleiring (fra 2005) og okkupasjon og kolonisering før det. Gaza ligger knust tilbake, og Israel utvider sin reokkupasjon ved å flytte “den gule linja” opp mot 70 prosent av Gazastripa. 

Våpenhvilen har ikke vart i én dag siden den ble proklamert i oktober. Etter at Trump la fram veikartet fredag, har okkupasjonsstyrkene trappet opp. 

Fortsett å lese «Trumps veikart for ørkenvandring»

Duterte-dynastiet krakkelerer

Demonstranter krever at Sara Duterte blir stil til ansvar (Foto: Updates Philippines)

… men Marcos-familien går fri

Demonstranter har samlet seg utafor Senatet i Manila. Hver dag har progressive organisasjoner møtt opp med krav om at riksretten mot visepresident Sara Duterte går riktig for seg.

Nøkkelvitnene i riksretten mot Filippinenes visepresident Sara Duterte nagler henne til tiltalen. Det peker i retning av fellende dom, ikke minst fordi rettsforfølgelsen har blitt del av oppgjøret mellom president Ferdinand “Bongbong” Marcos Jr. og hans familie og Duterte-dynastiet. De var tidligere allierte før president- og visepresidentvalget i 2022.

Splittelsen førte til at Marcos nå samarbeider med Den internasjonale straffedomstolen i Den Haag. Der sitter Rodrígo Roa Duterte tiltalt for “trippeldrap”: Drap utført av «Davao Death Squad» i Davao City på Mindanao, den sørlige øya, hjemsted til det muslimske moro-folket (bangsamoro) mellom 2013 og 2018, drap på 57 høyt prioriterte mål i løpet av hans presidentperiode 2016-22) og drap og drapsforsøk under politiaksjoner i lokale nabolag (barangay)

ICC-tiltalen er bare en forsvinnende liten del av de antallet drapene og utenomjuridiske likvidasjoner, tortur og voldtekter som Duterte-støttede dødsskvadroner og politiet sto bak under “krigen mot narkotika”. Den ble politisert til å også gjelde venstresida og lederne i dennes masseorganisasjoner i den nasjonaldemokratiske fronten. Prosessen mot Duterte er inne i sin innledende prosedyre og starter i november, ifølge aktoratet.

Derimot ser det ut til at Marcos-familien slipper unna – foreløpig. Nylig henla spesialdomstolen for korrupsjonssaker en sak som omfatter den omfattende plyndringa av statskassa som fant sted da militærdiktatoren Ferdinand E. Marcos dro i eksil til Hawaii med hjelp av USAs president Ronald Reagan i 1986. Han hadde bokstavelig med seg velfylte skattekister.

Fortsett å lese «Duterte-dynastiet krakkelerer»

Skjærmysler i Rødehavet

Jemen kunngjorde missil- og droneangrep mot Saudi Aramco-anlegg. (Foto: Videobilde, via sosiale medier)

Jemens “blokade-for-blokade”-strategi

Saudi-Arabia blir nå blokkert av Jemen som gjengjeldelse for den vedvarende blokaden av Jemen, som har pågått i nesten tolv år. Ansarallah (Guds tjenere) i den jemenittiske hovedstaden Sanaa advarer om at Saudi-Arabias blokade og militære opptrapping ville bli møtt med ytterligere gjengjeldelse i tråd med strategien om «blokade mot blokade, eskalering for eskalering». Mandag bombet saudiske jagerfly den internasjonale flyplassen i Sanaa og Jemen svarte med et symbolsk angrep og innførte marineblokade mot saudiarabiske skip i Rødehavet.

Saudi-Arabia har lagt flere rørledninger fra oljefeltene i øst tvers over ørkenen til Yanbu og andre terminaler ved Rødehavet i vest. Det er denne flommen som Houthi-bevegelsen i Jemen nå truer med å stanse ved å angripe to saudiske oljetankere. Riyadh trappet opp ved å sende jagerfly mot havnebyen Hodeidah lenger sør i Rødehavet. Det er her det meste av nødhjelpen til de houthi-kontrollerte delen av Jemen blir skipet inn. Igjen kom det et resolutt svar med ballistiske missilere, krysserraketter og droner som Ansarallah ser ut til å ha et anseelig arsenal av. Målet var oljeanlegg i Yanbu og Jizan.

Nå står konflikten og vipper. Vil Saudi-Arabia trappe opp? Vil USA gå inn på Riyadhs side? Signalene fra Iran er at Den islamske republikken ikke vil ha en fortsettelse av krigen mellom Saudi-Arabia og Jemen fra 2015 som endte i en løs våpenhvile i forbindelse med “våpenhvilen” i Gaza i oktober 2025. Uttalelsene fra Teheran og Sanaa peker i stedet mot at Motstandsaksen heller vil skru til det økonomiske våpenet ved å ramme oljeleveransene til asiatiske land og legge press på økonomien i Vesten ved å drive opp kostnadene og la bølgene skylle inn over global shipping. Det er en langsiktig strategi.

Oman er inne som mekler. Muscat  oppfordrer til nedskalering og fornyet innsats for å puste nytt liv i fredsprosessen i Jemen.

Fortsett å lese «Skjærmysler i Rødehavet»

Gaza-planen: Død som en dronte

New Israeli military maps quietly expand Gaza restricted zones, confining Palestinians deeper into shrinking territory. (Photo: Anadolu. Design: Palestine Chronicle).
Nye israelske militærkart utvider Gazas restriksjonsområder i det stille, og tvinger palestinere inn i stadig minde områder. (Foto: Anadolu. Montasje: Palestine Chronicle).

Bygger konsentrasjonsleir ved Rafah

Bruddene på “våpenhvilen” i Gaza fra 10. oktober er kontinuerlige, og Israel flytter stadig “den gule linja” som markerer okkupasjonssona, skritt for skritt. Statsminister Binyamin Netanyahu har gitt ordre om at “sikkerhetssonen” skal utvides til å omfatte vel 70 prosent av Gaza-stripa som er på størrelse med Mjøsa. De siste angrepene rammet boligbygg, telt som gir ly til fordrevne familier, og andre sivile mål. Israels væpnede styrker (IDF) gjennomfører regelmessige bakkeangrep og skyter med dronere og artilleri mot mål i enklaven.

Helsemyndighetene i Gaza meldte mandag at tretten palestinere ble drept i israelske angrep de siste 24 timene. Ifølge Gaza-myndighetenes mediekontor hadde Israel begått 3795 brudd på våpenhvilen fram til utgangen av forrige uke. 1168 palestinere er drept og 3734 såret. Bergingsgrupper har hentet fram ytterligere åtte hundre lik fra ruinene. Sida starten av Israels folkemord i oktober 2023 har det totale tallet steget til 73 250 døde palestinere og 173 751 sårede.

Gaza-planen framstår som død som en dronte. Planen som gjelder for hele stripa, er redusert til et “pilotprosjekt” utenfor Rafah, eller en konsentrasjonsleir for titusener av palestinere i ordets rette forstand. Samtidig legger Israel en jordvoll fra nord til sør av Gaza. Dette minner om muren som Marokko la på tvers av det okkuperte og annekterte Vest-Sahara under kong Hasan 2. – med hjelp fra Israel.

Statsminister Binyamin Netanyahu har ingen planer om å forlate Gaza, men å reokkupere området uten noen palestinsk forvaltning. Det gjelder også etter valget 27. oktober. 

Fortsett å lese «Gaza-planen: Død som en dronte»

Jemen kan blokkere Rødehavet

Ansarallah military spokesman, Yahya Saree. (Design: Palestine Chronicle)
Yahya Saree er militær talsmann for Ansarallah (Montasje: Palestine Chronicle)

Anklager Saudi-Arabia mot angrep

Midt under den delvise blokaden av Hormuzstredet under USAs og Israels krig mot Iran, har Jemen nå innført den maritim blokade på den saudi-arabiske skipstrafikken gjennom Rødehavet og Bab al-Mandeb-stredet. Årsaken er at Saudi-Arabia nylig gjennomførte angrep på flyplassen i Jemens hovedstad Sanaa.

Houthi-bevegelsen anklager Riyadh for å ha brutt våpenhvilen fra ifjor  – og for å ville skjerpe blokaden av Jemen. Det saudiske utenriksdepartementet sa mandag at landet vil iverksette «alle nødvendige tiltak» for å beskytte skipene sine. Faren øker for at all skipsfart gjennom Rødehavet og derved Suez-kanalen blir sperret. Det vil ikke berøre bare Saudi-Arabias alternative fraktruter, men legge ytterligere press på den globale økonomien som nå merker dønningene fra Hormuzstredet.

Jemen er seg bevisst om at dette åpener en potensielt ny front mot USA i krigen mot Iran, på et tidspunkt da president Donald Trump igjen spekulerer i å iverksette utslettende angrep mot Iran i håp om at truslene vil tvinge Den islamske republikken til nye forhandlinger. Trump-administrasjonen og Pentagon håper dette vil slette ut nederlaget som den siste avtalen ga fullt uttrykk for.

Fortsett å lese «Jemen kan blokkere Rødehavet»

Trumps krig på hjemmebane

Federal agents killed Renee Good and Alex Pretti during Trump’s ICE invasion of Minnesota. Five months later, no agent has been charged (Struggle LaLucha)
Renee Good og Alex Pretti ble drept i en ICE-aksjon i Minnesota i januar 2026. Hittil er ingen siktet eller arrestert for drapene. (Bildet: via Struggle La Lucha)

ICE bak drap og dødsfall

Mens det meste av oppmerksomheten har vært rettet mot  VM-kampene og alt FIFA-president Gianni Infantino har foretatt seg og resten har vært viet Hormuzstredet, har ICE intensivert  sin klappjakt på migrantarbeidere og ulovlige og lovlige innvandrere. I løpet av bare fem dager i slutten av juni ble rundt ti tusen personer arrestert, og to mennesker er drept under mistenkelige omstendigheter i forbindelse med ICE-aksjoner. 

Administrasjonen har satt opp nye kvoter for å oppfylle president Donald Trumps valgløfte om å deportere millioner av migranter – med de samme ulovlige metodene som tidligere og med den samme straffefriheten. Løgnene og dekkoperasjonene går politisk helt til topps, til ministeren for Homeland Security, Markwayne Mullin, og “grensetsar” Tom Homan.

Minst ti personer har blitt drept av ICE siden Trump tiltrådte sin andre periode. Antallet som har dødd i ICE-fengslene, er mer enn doblet i løpet av et år. Nå ryster ICE-drapet på den 52-årige meksikanske bygningsarbeideren Lorenzo Salgado Araujo i Houston i Texas, og Mexicos president Claudia Sheinbaum ber Kongressen i Washington om å kreve etterforskning med henvisning til bruddene på menneskerettigheten som rammer særlige latinos og chicanos, men også afroamerikanere – og folk som demonstrerer og protesterer mot ICE-offensiven.

Aksjonene mot ICE har fortsatt under hele VM. Hva skjer etterpå? Fortsett å lese «Trumps krig på hjemmebane»

Hatets ild i Nord-Irland

Den tradisjonelle lojalistiske “Bonfire Night” har igjen krevd menneskeliv. (Bilde: Irish Republican News)

Nasjonalistpartier utfordrer Unionen

Nord-Irland var i beredskap. De pogromliknende, rasistiske opptøyene mot migrantarbeidere og asylsøkere i forrige måned gjorde opptakten til unionistenes sekteriske marsjsesong svært spent. Det satte fyr på årets Eleventh Night eller Bonfire Night (Bålnatta) hvor Oransjeordenen markerer kong William av Oraniens seier over hæren til den katolske kong James 2. i 1690. Hatet fikk blusse fritt, både mot innvandrere og mot katolikkene på begge sider av den all-irske grensa. Det rasistiske oppsvinget som fikk Belfast til å brenne, side om side med det tradisjonelle sekteriske hatet, og det anti-irske budskapet ble flagget med de paramilitære gruppenes banner sammen med Union Jack.

Valgresultatene i Skottland og Wales (7. mai) har ført til at Nord-Irland, Skottland og Wales har fått førsteministre i spissen for de lokale parlamentene for første gang i historia. De vil skjerpe den nasjonale agendaen på et tidspunkt der Labour sliter i regjering i London og Nigel Farage og hans Reform UK banker på døra i 10 Downing Street hardere enn før. Meningsmålingene viser et stadig større flertall for irsk gjenforening på begge sider av den all-irske grensa. Men regjeringa i Dublin stritter imot. Den stemte ned Sinn Féins forslag om å sette opp en handlingsplan innen atten måneder for å forberede en folkeavsteming. 

Markeringa av “The Eleventh Night”, som er begynnelsen på den offisielle avslutninga av Oransjeordenens marsjsesong (12. juli), etterlot seg ødeleggelser og død. Og ennå er ikke marsjene over.

Fortsett å lese «Hatets ild i Nord-Irland»