Peter M Johansen

Stenger Hormuzstredet 

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier at det er høyst usannsynlig med nye samtaler på grunn av USAs diplomatiske misbruk av forhandlingene. President Donald Trump valgte i stedet krig sammen med Israel. Araghchi mener at USAs og Israels krigsplaner for en rask seier har spilt fallit og at Teheran handler i sjølforsvar. Den regionale eskaleringa er en konsekvens av USAs og Israels krig som FNs sikkerhetsråd ikke har fordømt som brudd på FN-charteret og folkeretten. I stedet vedtok Sikkerhetsrådet onsdag en fordømmelse av Irans rakett- og droneangrep mot Golfstatene og Jordan – uten å nevne angrepet på Iran 28. februar. 

Etter tolv dager har krigen avdekket at USA og Israel har begått den ene feiltakelsen etter den andre med hensyn til Teherans militære kapasitet og prestestyrets stilling etter protestene i begynnelsen av januar. Få timer etter at ayatollah Ali Hosseini Khamenei ble drept svarte Teheran med sammenhengende missil- og droneangrep i nærmere ett døgn før dødsfallet ble bekreftet.

Siden har Revolusjonsgarden porsjonert sin bruk av missiler med tanke på å “tørke ut” Israels rakettskjold Iron Dome gjennom hyppige, men mindre salver med sikte på en langvarig krig. Samtidig utvider Teheran målene i Golfstatene som har mindre beskyttede mål. Dette har tilsynelatende kommet bakpå på amerikanske og israelske militærstrateger. Det tvinger USA og Israel til å realitetssjekke sine mål om å svekke Iran strategisk ut fra sine scenarier uten en langsiktig krigføring eller okkupasjon.

Iran forfølger en kalibrert eskalering for å påføre kostnader og bevare nasjonal samhørighet. Det er usannsynlig at arabiske stater vil gå direkte inn i krigen til tross for retorisk eskalering. Økende offentlig og politisk press i USA kan tvinge Washington til å erklære seier og gå ut. Uten USA kan ikke Israel opprettholde en langvarig konfrontasjon alene. USA klargjør nå sine tyngste strategiske bombefly, mens Iran stenger Hormuzstredet.

Fortsett å lese «Avkler USAs strategiske feil»

… men krigen var Trumps valg

USA og Israel varslet mandag at angrepene “de neste 24 timene”, fra og med natt til tirsdag, ville bli massivt større enn angrepene i de innledende 48 timene. Det lyder som advarende rop ved porten til Dantes inferno. USA og Israel går nå etter Irans missilprogram, både det arsenalet som allerede står oppstilt, all produksjon av raketter og droner og teknologien for å utvikle missilene. Store deler av Irans marine er allerede senket. 

Trump sier til New York Times at han ikke har «puff (yips) med hensyn til støvler på bakken», og at han, i motsetning til tidligere presidenter, ikke kategorisk ville utelukke å plassere tropper i Iran, og legger til at han «sannsynligvis» ikke trenger dem, men ville bruke dem om nødvendig.

Fortsatt er sluttmålet for krigen motstridene om hvorvidt USA går inn for å gjennomføre et regimeskifte i Teheran eller rasere ayatollah-regimets infrastruktur og overlate til “iranerne”, i bestemt ubestemt form, å ta over når “regimeødeleggelsen” er over. USAs president Donald Trump har flyttet tidsperspektivet fra to-tre dager i den innledende fasen, til fire-fem uker – og lenger om nødvendig. 

Fortsett å lese «USA legger skylda på Israel»

General Dan Caine, “Master of War”

De indirekte samtalene mellom Iran og USA i Genève torsdag endte uten “store gjennombrudd”, men begge parter ga bud om “betydelige framskritt” gjennom samtalenes mekler, Omans utenriksminister Badr bin Hamad al-Busaidi. Det er visstnok nok til å gå videre med “tekniske samtaler” før partene møtes igjen, denne gangen i Wien, i neste uke etter å ha konsultert på hjemmebane i Teheran og Washington. Dermed blir truslene fra USAs president Donald Trump hengende igjen i lufta over Golfen hvor det nå pågår et krigsspill med manøvrer og motmanøvrer. USA har samlet om lag en tredel av sine samlede marinestyrker i farvannene i Golfen og Middelhavet, inkludert to hangarskipgrupper. Trump har truet med å bombe Iran om det ikke blir noen avtale på USAs premisser, som ikke bare betyr at Iran skrinlegger sitt sivile atomprogram, men at også landets rakettprogram blir underlagt restriksjoner og at Teheran demonterer den såkalte Motstandsaksen av allierte mot USA-imperialismen og Israel i regionen.

USA har strammet til sine påstander mot Iran som minner umiskjennelig på opptakten til invasjonen i Irak i april 2003 gjennom massive løgner om Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen. Trump påsto i sin State of the Union-tale at Iran har utviklet missiler som kan nå mål i USA, og sjefforhandler Steve Witkoff gjentok en gammel israelsk løgn om at Teheran kan produsere atomvåpen i løpet av ei uke. Dette er stikkord for å få politisk ryggdekning på Capitol Hill i Washington for å foreta et forkjøpsangrep på Irans rakettbaser for å redusere Teherans evne til å true amerikanske mål på den andre siden av Golfen.

Løgnene blir fyrt av umiddelbart etter at pressa i USA har avdekket at det fins uenigheter mellom Trump-administrasjonen, inkludert krigsminister Pete Hegseth, og Pentagon om konsekvensene av et militært blitzangrep og en langsiktig krig. Trump hevdet at forsvarssjef, generalmajor Dan Caine, mener at Iran er “lett match” kontra utsiktene for langvarig regional krig. Det stemmer åpenbart ikke, og Caine forsøker nå å balansere forholdet til commander-in-chief og har hatt en rekke toppoffiserer inne på sitt kontor med tanke på at det kryr av amerikanske mål i farvannene. Hangarskipsgruppa “USS Abraham Lincoln” er for lengst på plass; hangarskipgruppa “USS Gerald R. Ford” har tatt seg fra Det karibiske hav hvor det har patruljert farvannene mellom Venezuela og Cuba, mot Midtøsten og forlot USAs marinebase i Souda-bukta på Kreta torsdag. 

Det handler ikke bare om atomsaken, ikke en gang først og fremst om atomsaken,  men for stabiliteten i hele Golfen. 

Fortsett å lese «Nedtelling til angrep på Iran»

Krigsfaren er reell

“Sår du vind, vil du høste virvelvind”, lyder et slagord på gata i Irans hovedstad Teheran. Det er skrifta på veggen. Men hvem retter det seg mot? Ayatollah-styret, eller er det en advarsel til USA – og Israel – om ikke å gå til krig mot Iran for å prøve å gjennomføre et regimeskifte?

USAs militære opptrapping fortsetter. Hangarskipgruppa til “USS Gerald R. Ford” glir i retning farvannene for å slutte seg til hangarskipsgruppa til “USS Abraham Lincoln”. USA lader sine baser i området og bruker flybaser i Hellas og Bulgaria for å sende inn forskyninger.

USAs tradisjonelle allierte i Golfen og andre deler av Midtøsten som har hatt et fiendtlig forhold til Iran siden den islamske revolusjonen i 1979, ønsker ikke krigen fordi flere av dem vil havne i skuddlinja ved at de huser amerikanske baser. Men klarer de å nå fram til president Donald Trump og hans administrasjon?

Opptrappinga i seg selv viser at krigsfaren er reell. Men både Trump og utenriksminister Marco Rubio hevder at døra for diplomati ikke er stengt. Problemet er at Trump har gjort dørterskelen så høy at det betinger at ayatollah-regimet kapitulerer og overgir seg. 

Fortsett å lese «USA krever Irans kapitulasjon»