Krigspris og klassekamp

Nicolás Maduro besøkte Amalivaca Socialist Communeden 11. september (Struggle La Lucha)

Vil selge Venezuela

Venezuela var et eksempel som USA ikke kunne tillate å overleve, da tidligere fallskjermjegeroberst Hugo Rafael Chávez Frías overraskende vant presidentvalget i desember 1998 og dermed knuste det maktkartellet som det kristeligdemokratiske Copei og det sosialdemokratiske Acción Democrática hadde sittet på siden militærdiktaturet til Marcos Pérez ble avviklet 23. januar 1958.

Hele Nobelpris-forestillinga inngikk i det som skal være sluttoppgjøret med den bolivarske republikken og en tilbakevending til da Venezuela var USAs tredje eller fjerde største oljeleverandør. Det handler ikke om valget i juli i fjor; det gjelder hele perioden fra Hugo Chávez.

Direktør for Nobels Fredssenter, Kjersti Fløgstad som har hatt nær tilknytning til næringslivet med sin utdanning fra Handelshøyskolen BI, uttrykte seg tydeligst om Nobelprisens nedslagsfelt da hun hevdet overfor NRK at Venezuela var “et rikt og demokratisk land fram til slutten av 90-tallet”. Rikt? Ja, med 70 prosent fattigdom (den gang uten USAs sanksjoner). Men demokratisk? Hva slags demokrati?

Hva med folkeopprøret i Caracas, Caracazo, en uke i månedskiftet februar-mars 1989, som oppsto da den sosialdemokratiske presidenten Carlos Andrés Pérez (CAP), den gang en god venn av Arbeiderpartiet, gjennomførte Det internasjonale pengefondets nedskjæringsdiktat?  Militærets inngrep førte til at anslagsvis tre tusen ble drept i Caracazo-massakren. 

90-tallet var preget av IMF-politikk og korrupsjon og de rettslige oppgjørene med Pérez og hans regjering –  som til slutt førte til CAPs eksil i Miami i Florida hvor han døde i 2010, med en etterlysning gjennom Interpol hengende over seg og flere av hans ministre.

Fortsett å lese «Krigspris og klassekamp»

Kuppforsøk avverget i Benin

Benin markert i Vest Afrika (wikipedia commons)

Vest-Afrika leter etter nye veier

Kuppforsøket i Benin er nok en påminning om at sikkerheten i Vest-Afrika er ustabil og har utløst en rekke kuppforsøk og uroligheter fra Guinea og Senegal i ved Atlanterhavskysten i vest til Nigeria og Tsjad på den andre sida av Sahel-beltet i øst og Den sentralafrikanske republikken og Kamerun mot sør. Benin har derimot vært ansett som relativt stabilt i over tretti år. Alt er relativt fordi den partiuavhengige presidenten og forretningsmannen Patrice Guillaume Athanase Talon som har sittet i to perioder i ni år, stadig hyppigere har blitt anklaget for undertrykking av kritikere mot hans politikk. Benin er rikt på bomull, men er inn og ut over lista blant verdens minst utviklede land (MUL/LDC).

Søndagens kuppforsøk kommer litt over en uke etter at Guinea-Bissaus president Umaro Sissoco Embaló ble styrtet under noe uklare omstendigheter. Vest-Afrika har hatt et sveip av militærkupp siden 2020 som toppet seg i 2002-23 med de militære maktovertakelsene i Burkina Faso, Guinea, Mali og Niger. Kuppforsøket i Benin fyrer opp under bekymringene for regionens stabilitet og for framtida til Vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) som de tre landene har forlatt. De har kastet ut den tidligere kolonimakta Frankrike og opprettet Sahel-alliansen for å bryte ut av den nykoloniale ordninga som har hatt grep om det globale Sør . 

Fortsett å lese «Kuppforsøk avverget i Benin»

“Trillion Peso March” mot makta

Dukke som forestiller Marcos; fra demonstrasjonen 30. november.

Krever Filippinenes presidents avgang

Som far så sønn. Søndag krevde titusener av demonstranter i Manila at Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr. går av på grunn av korrupsjon. Årsaken er en omfattende korrupsjonsskandale. “Bongbong” Marcos skal ha fått bestikkelser i forbindelse med et infrastrukturprosjekt som omfatter kontroll med flommer som stadig oftere herjer øystaten i Stillehavet i ytterkanten av Sørøst-Asia. 

Dette minner mange eldre filippinere om opptakten til demonstrasjonene som felte den sittende presidentens far, Ferdinand Marcos, militærdiktatoren som ble tvunget til å gå av under trykket fra Folkemaktrevolusjonen (People Power Revolution) i 1986. 

Marcos- og Duterte-regimet har vist sin inkompetanse stilt overfor de naturkatastrofene som har slått ned med full tyngde i Filippinene og store deler av Sørøst-Asia. Vannet som flommer gjennom byer, og leira som begraver landsbyer, jordskjelv som legger hus i ruiner og flytter på natur har avdekket en stor korrupsjonsskandale som går helt til topps. Det har utløst “Trillion Peso March” med rullerende demonstrasjoner som har pågått i flere måneder. 

Fortsett å lese «“Trillion Peso March” mot makta»

Begår krigsforbrytelser uten krig

Krigsforbryteren Pete Hegseth, vist ved Krigsdepartementet, beordret den ulovlige drapet på forsvarsløse overlevende i karibiske farvann. (Skjermdump fra Struggle LaLucha)

Trump varsler bakkeangrep

Truslene fra USAs president Donald Trumps mot Venezuela er klare brudd på FN-charteret. Opptrappinga gjennom å angripe angivelige smuglerbåter viser at hele grunnlaget for å gjennomføre militære angrep mot Venezuela er fiktivt. Under regjeringsmøtet i Det hvite hus tirsdag gjorde krigsminister Pete Hegseth til og med et nummer av at de ikke lenger har nye mål til sjøs. Det bruker Trump som påskudd for å angripe mål på bakken i Venezuela.

Trump seiler under samme falske flagg som USAs imperialisme og nærmest koloniale dominans over land i Latin-Amerika har gjort siden USAs femte president James Monroe (1817-25), en av “grunnlovsfedrene”, i 1823 formet sin utenrikspolitiske doktrine for den vestlige halvkule.

I lasten ligger det alltid løgner. De har Venezuelas opposisjonsleder María Corina Machado, årets Nobels fredsprisvinner, ikledd seg og spunnet videre på langs hovedsømmen i sin langvarige kamp mot “den bolivarske revolusjonen”. Dette går helt tilbake til da oberst Hugo Chávez Frias tok over som president etter sin overraskende valgseier mot maktmonopolkameratene, det kristeligdemokratiske Copei og det sosialdemokratiske Acción Democrática, i desember 1998. Dette er ikke knyttet til president Nicolás Maduro Moros. Machados løgner har nå blitt premiert for at Trumps løgner skal kunne fortsette som trusler i alle himmelretninger, inkludert kjøp av valg i latinamerikanske land.

– Vi er rede til å forsvare Venezuela mot USA, sa president Maduro til en stor folkemengde i Caracas mandag. Søndag opplyste Trump at han hadde snakket med Maduro 21. november og ba Maduro om å forlate landet og dra i eksil til Tyrkia eller et annet land. Trumps strategi følger hans kjente oppskrift: “Maksimalt press” som er en blanding av økonomiske straffetiltak, militære trusler og tirader med uetterrettelig ranting som er mer egnet for psykologiske vurderinger enn faktasjekking. Om Maduro ikke forlater Venezuela frivillig, skal presset føre til at de væpnede styrkene fjerner Maduro og søker amnesti for seg selv.

Fortsett å lese «Begår krigsforbrytelser uten krig»

Israel utvider okkupasjonen

«Israelske okkupasjonsstyrker gjennomførte et raid i landsbyen Al-Asha på landsbygda i Quneitra. (Bildet: video grab)

“Nye Syria” ett år etter

Artilleriangrepet mot Beit Jinn og innrykket i landsbyen Al-Asha har ført til at Israels offensiv for å utvide sin okkupasjon av syrisk territorium møter folkelig motstand for første gang. Innbyggerne i Al-Asha nekter å ta imot Israels “hjelp”, og Damaskus oppfordrer FN til å intervenere etter de dødelige sammenstøtene og bruddene på landets suverenitet.

Israel forsøker bevisst å utnytte interne motsetninger i den drusiske befolkninga til å legge press på Damaskus for å inngå en avtale om å anerkjenne Israel, inkludert Golanhøydene som ble inntatt under Seksdagerskrigen i juni 1967 og formelt annektet i 1981 – også  i strid med folkeretten. Israel har inntatt Hermon-fjellet og fordrevet FN-styrken og vil sikre seg kontroll med vannkildene i Anti-Libanon-fjellene. 

Israels innrykk setter søkelys på “fungerende president” Ahmed Hussein ash-Shara’a og hans HTS-regime (Hayat Tahrir ash-Sham). Situasjonen i Syria preges av stillstand på den politiske hjemmefronten, mens Shara’a pleier forbindelsene med utlandet og forsøker å balansere innflytelsen til Tyrkia og Saudi-Arabia, Israel og USA i regionen. Misnøyen og motsetningene vokser, og det kommer rapporter om at volden øker i flere deler av landet, mens strømmen av hjemvendte flyktninger flater ut.

Den 8. desember var det ett år siden HTS inntok Damaskus og fordrev det 53 år lange Assad-dynastiet etter en lynoffensiv fra Idlib-provinsen, via Aleppo, Homs og Hama, uten nevneverdig motstand fra en slagen regjeringshær eller Russland og Iran. 

Fortsett å lese «Israel utvider okkupasjonen»

Flytter krigen til Vestbredden

Luftfoto av provisoriske telt for fordrevne palestinere i Khan Younis (Foto: UNRWA)

Verste fordrivelse på flere tiår

«Den okkuperte Vestbredden opplever sin verste fordrivelseskrise på flere tiår», konkluderer FN-kontoret for koordinering av humanitære saker (OCHA) med henvisning til riving, militære operasjoner og eskalerende israelsk bosettervold. De advarslene om Vestbredden som ble gitt under Gaza-krigen, har slått til med forutsigbar drepende presisjon. Dette har aldri handlet om Hamas.

Da FNs sikkerhetsråd ga internasjonal legitimitet til Trump-planen for Gaza gjennom FN-resolution 2803, kunne de vestlige landene som nettopp har anerkjent Palestine eller som fortsatt ikke har det, hvile seg den skjøre våpenhvilen. De har selv inngått “våpenhvile” med Israels regjering og konsentrerer seg om den humanitære situasjonen i Gaza som Trump-planen har gitt Israel hånd om.

Dette har åpnet for den omfattende militæroperasjonen som det israelske militæret (IDF) og sikkerhetstjenesten Shin Beth satte i verk onsdag morgen i områdene rundt og i Nablus og Tubas.

President Donald Trump har satt foten ned for regjeringa til statsminister Binyamin Netanyahu med hensyn til å annektere Vestbredden, helt eller delvis, for ikke å ødelegge USAs forhold til Saudi-Arabia og de andre Golfstatene.  I stedet har  militæroperasjonene på Vestbredden til hensikt å befeste posisjonene på bakken og fordrive palestinerne inn i bysentraene – eller få dem til å forlate Vestbredden for godt. 

 

Fortsett å lese «Flytter krigen til Vestbredden»

Mobilisering mot intervensjon

Militære veteraner demonstrerer i Chicago (Foto: The Final Call)

Terrorstemplinga stadfestet

Det er alvor nå. Tirsdag fylte Chavistas gatene i Caracas i protest mot den militære trusselen fra USA. Den har blitt ytterligere skjerpet etter at terrorstemplinga av Cártel de los Soles nå er formalisert. USA doblet i begynnelsen av august prisen på president Nicolás Maduro Moros til 50 millioner dollar, fem ganger høyere enn på Syrias president Ahmed Hussein ash-Shara’a da han var leder for terrororganisasjonen al-Qa’ida i Syria. 

Demonstrantene flokket seg rundt Maduro som USA har pekt ut som leder for det fiktive Solkartellet, under “Flagg og sverd-marsjen for frigjøreren Simón Bolívar”. Marsjen ble holdt for å vise enhet i befolkninga mot truslene om angrep fra USA som nå har massive flåtestyrker i beredskap i farvannene utafor kysten av Venezuela. Marsjen var samtidig en del av mobiliseringa av de væpnede styrkene og den bolivarske militsen som angivelig teller 4,5 millioner medlemmer.

– I den senere tid har truslene fra imperialismen og angrepene fra de som tror de styrer verden økt. Deres intensjon er å beslaglegge Venezuelas naturressurser, advarte innenriksminister Diosdado Cabello. Venezuela er beredt på å slå tilbake “ethvert angrep” og “enheten øker fra dag til dag”, uttalte Cabello som sto avdøde president Hugo Chávez nær.

I USA øker uvissheten om hva president Donald Trump akter å gjøre. Han møter nå sterkere motstand på hjemmebane og populariteten raser på barometrene. Han har nå åpnet for samtaler med Maduro samtidig som hans administrasjon er opptatt med Ukraina.

Fortsett å lese «Mobilisering mot intervensjon»

Okkupasjon med andre midler

Israelske okkupasjonsstyrker åpnet ild mot palestinere som protesterte mot den israelske beleiringen av Gaza. (Foto: Mahmoud Ajjour, The Palestine Chronicle)

Verre enn Oslo-avtalen

FNs sikkerhetsrådet har stilt seg bak rammeverket for Gaza som USAs president Donald Trump og hans administrasjonen har snekret sammen. Det gir Trump-planen folkerettslig kraft og legger alt i hendene til USAs president med et vagt løfte i resolusjonsteksten om at dette “tilbyr en vei til palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse”.

Dette blir av den israelske avisa Haaretz beskrevet som et “bemerkelsesverdig skifte”, men er i realiteten bare ord på papir som ikke blir bygd opp med konkrete tiltak for å snu realitetene på bakken. I stedet stiller resolusjonen betingelser til at den palestinske selvstyremyndigheten (PA) blir “reformert” som vilkår for at forholdene kan «endelig være på plass for en troverdig vei til palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse», vel 20 år etter at Verdensbanken anerkjente at dette var på plass. Det skal opprettes en daglig administrasjon med en “teknokratisk, apolitisk komité av kompetente palestinere fra Gazastripa” underlagt et “fredsråd” med Trump som øverste leder fram til slutten av 2027.

Resolusjonen innbærer en “okkupasjon med andre midler” hvor en internasjonal “stabiliseringsstyrke” får i oppgave å avvæpne den palestinske motstanden som Israel ikke klarte i løpet av to år med folkemorderisk krig. Resolusjonen er strippet for krav til og tidsrammer for Israel, slik i det minste Oslo-avtalen satte i 1993. Den fungerer som et dampende håndkle over folkemordet.

FNs sikkerhetsråd forspilte sjansen til å bringe Palestina-spørsmålet tilbake til FN hvor det hører hjemme, og “legitimerte” igjen USAs eierskap til Palestinas framtid.

Fortsett å lese «Okkupasjon med andre midler»

Klar røst for forent Irland

Økt spenning, politisk uro

Valget av president Catherine Connolly til president i Irland og årets markering av Remembrance Day, minnedagen for slutten av 1. verdenskrig, har løftet fram spørsmålet om irsk gjenforening ytterligere noen hakk. Connolly framstår som en utfordring for regjeringskameratene og tidligere rivalene Fianna Fáil og Fine Gael. Den 11. november deltok Sinn Féins førsteminister Michelle O’Neill i kransnedleggelsen ved minnemerket for falne britiske soldater sammen med lederen for Democratic Unionist Party (DUP) i Belfast, til krass kritikk fra deler av den republikanske bevegelsen.

Dette er en påminning om at den politiske situasjonen på hele den irske øya raskt kan bli skarpere. Det kom en påminning i sommer da lojalistiske grupper gikk til angrep på hus i “blandede strøk” i West Belfast i forlengelsen av Oransjeordenes marsjsesong for å feire den protestantiske kongen Williams “King Billy”av Oranien sin seier over katolikkene i 1690.

Det minner mange om pogromene i Belfast og Derry i august 1969 som brakte IRA tilbake under det nordirske opprøret som ble kalt The Troubles (1968-98). Nå sprer de uroen over hva som skjer i 10. Downing Street. Folkeavstemninga er “langt unna” fordi det er ingen bevegelse mot konstitusjonelle endringer i Nord-Irland, hevder Hilary Benn som har hånd om Nord-Irland i Labour-regjeringa til statsminister Keir Starmer. 

Fortsett å lese «Klar røst for forent Irland»

Varsler mulig atom-vinter

Tomahawk og Burevestnik krysser klinger

USA og Russland skyter på hverandre med ulike atomvåpenutspill. Russland tester nye kryssermissiler som kan bære atomraketter. USAs president Donald Trump fyrer av at USA skal begynne å teste atomvåpen igjen, uten å synes å ha noen idé om hva og hvordan. Kina bygger opp sitt atomvåpenarsenal raskere for å komme i en posisjon hvor de kan bli en “likeverdig” partner om det kommer en ny runde med nedrustningsavtaler. Nå er det bare én igjen fra den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen: New Start som utløper i februar. Norge har nå invitert amerikanske atomvåpen på vår jord gjennom baseavtalen. 

  Fortsett å lese «Varsler mulig atom-vinter»