Peter M Johansen – Mitt blikk på verden

Motstanden ryster Israel

Lager Libanon-skvis for Trump

Krigen i Libanon er fortsatt en del av pakkeløsning som Iran krever av USA. Siden angrepene ble flyttet fra Nord-Israel og tilbake til Sør-Libanon umiddelbart etter at USA og Israel igjen gikk til angrep på Iran 28. februar, har krigshandlingene utvidet seg på bakken. Israel forsøker å etnisk renske strategiske deler av Sør-Libanon med sikte på en lang okkupasjon, men møter motstand på bakken fra Hizbollah og andre deler av motstandsbevegelsen. Det var slik krigen utviklet seg i 2006 da Israel for første gang ble utsatt for angrep på Merkava-stridsvogner fra Hizbollah.

President Joseph Aoun og regjeringa til Nawaf Salam befinner seg fortsatt på defensiven. Hvorfor beordrer de ikke den libanesiske hæren til å rykke sørover for å frata Israel påskuddet om at de slåss mot Hizbollah og ikke Libanon? Israels erklærte hensikt er at mange av flyktningene fra sør, fortrinnsvis sjiamuslimer, men også kristne fra grenselandsbyer som nå blir systematisk sprengt, ikke skal få vende tilbake.

Motstanden som IDFD møter i Sør-Libanon, har overrasket militære ledere, aktive og pensjonerte. Situasjonen kan raskt forverre seg for IDF. Samtidig har Teheran satt president Donald Trump i en Libanon-skvis ved å kreve at Israel stanser krigen. Tør Trump utfordre statsminister Binyamin Netanyahu?

Fortsett å lese «Motstanden ryster Israel»

USA tilbake til utgangspunktet

… men krigen endrer Midtøsten

Ingen dag uten forvirrende og motstridende uttalelser fra Det hvite hus og Mar-a-Lago i Palm Beach i Florida, eller på presidentflyet Air Force One mellom Washington D.C. og The Sunshine State. Spørsmålet er ikke hva Iran mener eller hva USAs administrasjon mener, men hva president Donald Trump mener fra dag til dag.

Situasjonen gikk inn i torsdagen med nye spørsmål: USAs utenriksminister Marco Rubio erklærte onsdag krigen, “Operation Epic Fury”, over, og Trump satte Project Freedom, USAs marine eskorte ut av Hormuzstredet, i dokk etter bare tre dager. Likevel hang truslene i lufta: Om Teheran ikke går med på et nytt utkast til avtale, blir Iran bombet som aldri før.

Avtalen blir omtalt som en “utvidet våpenhvile” eller en form for “ikke-angrepspakt”. Om dette blir resultatet, er situasjonen der hvor den var før Tolvdagerskrigen i juni i fjor og USAs og Israels krig mot Iran 28. mars: Ved forhandlingsbordet om de samme sentrale punktene som lå på bordet i juni 2025 da partene skulle møtes i Oman. Så hvorfor krigen(e)?

Iran har blitt påført omfattende ødeleggelser, militære og sivile. Mange økonomiske mål i de USA-allierte Golfstatene har blitt rammet. Derimot er ikke USAs militære og materielle tap kartlagt i samme grad. Trump-administrasjonen og Pentagon har holdt kortene tett til brystet. En rapport som CNN la fram fredag, tyder på at USA har hatt større problemer med krigen i den grad at det kan ha tvunget fram våpenhvilen 8. april og påvirket det forvirrende forhandlingsspillet fram til nå. Fortsett å lese «USA tilbake til utgangspunktet»

“Gul linje” betyr de facto annektering

Israeli occupation soldiers turn Palestinian homes into military barracks in the West Bank. (Photo: via social media, video grab) — Israelske okkupasjonsstyrker gjør palestinske hjem til militære barakker på Vestbredden (video grab)

Gaza satt 77 år tilbake

Med USAs krigerske bølger i Hormuzstredet og Israels krigsforbrytelser mot Libanon drukner de fleste nyheter fra Palestina. Men noen nyheter siver likevel til overflaten, som at Spania, Irland og Slovenia vil stanse EUs frihandelsavtale med Israel. Tall drukner ofte i nyhetene og har en tendens til bare å forbli tall som det kan være vanskelig å ta inn over seg. Nylig lanserte FN, EU og Verdensbanken en felles rapport som mener at Gaza er satt 77 år tilbake.

Gaza så ikke slik ut for 77 år siden som det ser ut i dag. Det er et tall som gir innblikk i hvor omfattende Israels folkemorderiske utsletting av Gaza er.

Det samme er anslaget i rapporten om at det trengs 71,4 milliarder dollar til å gjenoppbygge Gaza. Desimalen 4 underbygger uvisstheten – men ikke troverdigheten – i forsøket på å beregne omkostningene. Desimalen 4 utgjør ikke mindre enn 400 millioner dollar. Problemene er ikke størrelsen på tallene, men den manglende politiske oppfølginga av Gaza – og Israels systematiske annekteringsforberedende tiltak på Vestbredden. Rapportens økonomiske beregninger drukner i de martine- og energimessige utlegningene om hva de til enhver tid ulike blokadene av Hormuzstredet koster den gobale økonomien og blir overdøvet av Israels bombing av Beirut (som er temporært innstilt), og systematiske sprengninger av hus og bygninger i og utenfor “den gule linja” i Sør-Libanon – og som Israels krigsforbryterminister Yisrael Katz illustrerende nok sammenlikner med utraderinga av Beit Hanoun i Gaza.

Fortsett å lese «“Gul linje” betyr de facto annektering»

Om dette er våpenhvile …

Israel intensiverte omfattende angrep på bolistrøk i Libanon (Foto: via Palestine Chronicles)

Israel flytter okkupasjonslinjene

Dette er ingen våpenhvile, men en fortettelse av Israels krig mot Libanon med samme midler. Motstandsbevegelsen Hizbollah anser våpenhvileavtalen som «en fornærmelse mot landet vårt» og varsler at “motstandskjemperne vil forbli i felten, klare til å reagere på eventuelle brudd fra aggressoren. En våpenhvile kan ikke være ensidig; den må være gjensidig», fastslår Hizbollah som tok opp igjen våpnene før USAs og Israels krig mot Iran, og ikke som en hevntokt for drapet på Irans åndelige leder, ayatollah Ali Hussein Khamenei, som ble drept i et israelsk angrep i Teheran 28. februar. Årsaken var Israels over 10.000, trolig opp mot 15.000 brudd på våpenhvilen fra 27. november 2024, i løpet av femten måneder.

Likevel insisterer norske og vestlige medier, inkludert NRKs Yama Wolesmal som er stasjonert i Beirut, på at Hizbollah trakk Libanon inn i en ny krig med Israel på grunn av Iran.

Fortsett å lese «Om dette er våpenhvile …»

FN stevner politiet i Nord-Irland

Gerry Adams, tidligere leder av Féinn, hevdet at selv om våpnene formelt ble lagt ned for 20 år soiden, har langfredagsprosssen tatt tid. (Foto: Irish Republican News)

Ber London ta affære

Nord-Irland fikk nytt politikorps i november 2001 til erstatning for det gjennomunionistiske Royal Ulster Constabulary (RUC). Uniformer og emblemer ble byttet ut, men fortsatt har store deler av Nord-Irlands nasjonalistiske og republikanske befolkning liten eller ingen tillit til Police Service of Northern Ireland (PSNI – irsk: Seirbhís Póilíneachta Thuaisceart Éireann; Ulster-skotsk: Polis Service o Norlin Airlan). De blir ansett som like unionistiske som RUC selv om de politiske rammene i de seks britisk-okkuperte fylkene i nord har endret seg etter 25 år. PSNI har nå blitt innrapportert til den britiske regjeringa i 10 Downing Street.

Dette dreier seg ikke om tilbakelagte forhold, og det kommer stadig varsler om trusler fra lojalister og den britiske etterretningstjenesten MI5 mot irske republikanere. Rettferdighet for ofrene av samarbeidet mellom britisk etterretning, nordirsk politi og lojalistiske drapsgrupper er fortsatt et langt lerrett å bleke.

FN krever at den britiske regjeringa tar affære overfor det nordirske politiet med anklager om at PSNI driver utstrakt overvåking av advokater og journalister. McCullough-rapporten som ble publisert i fjor, har avdekket 21 tilfeller av ulovlig tilgang til journalisters kommunikasjonsdata og et tilfelle av målrettet overvåking mot advokater uten juridisk autorisasjon.

Overvåkinga av advokatene Darragh Mackin og Peter Corrigan fra Phoenix Law fra Belfast fant sted helt inn i rettsbygningen. De representerte ofrene for justismordene mot Brendan McConville og John Paul Wootton.

Fortsett å lese «FN stevner politiet i Nord-Irland»

Hvor står kampen om Palestina i dag?

Kraftig regn og et lavtrykksværsystem har ført til nye vanskeligheter for fordrevne palestinere over hele Gaza. (Foto: via QNN)

De vil ikke la seg fordrive. Å bli er motstand.

FNs sikkerhetsråd har satt Palestina-spørsmålet ut på legd. Gaza-planen er verre enn Oslo-avtalen i 1993. Referansene til FN-resolusjonene 242 fra 1967 og 338 fra 1973 er de facto strøket og erstattet med en ytterst vag formulering om en palestinsk stat. Oslo-avtalen ble forhandlet fram av PLO under sin leder Yasser Arafat. I dag er PLO satt på sidelinja, og president Mahmoud Abbas og statsminister Mohammad Mustafa er i praksis avsatt.

Det har aldri vært større avstand mellom den palestinske politiske ledelsen og folket enn i dag, og aldri tidligere har befolkninga vært mer sårbar siden Nakba (“Katastrofen”) – som palestinerne kaller fordrivelsen av over 700.000 i 1948. Under dekke av USAs og Israels krig i Iran og den nye okkupasjonen av Sør-Libanon har Israels væpnede styrker (IDF) og de paramilitære bosetterne trappet opp de militære aksjonene og volden på Vestbredden. Dette er forberedelser til beleiring av landsbyene for å fordrive palestinere på landsbygda inn til sju bysentra på Vestbredden og helst over grensa til Jordan.

Skillene mellom A-, B- og C-områdene på Vestbredden som skulle vært kimen til den palestinske staten, er utvisket. Okkupasjonen er skrudd til. Den israelske regjeringa er tydelig i sitt språk: – Vi vil fortsett med å drepe ideen om en palestinsk stat, sier forsvarsminister Yisrael Katz. Dette er ikke lenger ekstreme uttalelser, det har pågått på bakken hver dag – og det skjer uten reaksjoner fra Israels vestlige allierte, inkludert de som har anerkjent Palestina som stat. Den såkalte Gaza-planen har blitt en politisk sovepute.

Alternativet til “tostatsløsninga” er å handle, konkret.
Palestinerne har gjennom Israels forsøk på å utslette Gaza vist fram to viktige våpen: Den kollektive hukommelsen som bærer Nakba på ryggen, og sumud, standhaftigheten og utholdenheten. Gaza-palestinerne har ikke latt seg fordrive. Det å bli er motstand. Å bli på Vestbredden er motstand.

Fortsett å lese «Hvor står kampen om Palestina i dag?»

Israel bekrefter ny okkupasjon av Libanon

Israel intensified its attacks on residential areas in Lebanon. VIDEOGRAB-PALESTINE CHRONICLES — Israel intensiverer bombeangrep mot boligområder i Libanon (bilde: Videodump via Palestine Chronicles)

Hizbollah fortsetter motstanden

Israelske tropper skal ta kontroll over store deler av Sør-Libanon og blir stående der for en lengre periode, informerte Israels forsvarsminister Yisrael Katz. “Sikkerhetssonen” vil gå helt opp til den strategiske vannveien Litani som har sitt utspring i Antilibanon-fjellene, omtrent tretti kilometer nord for grensa til Israel.

Budskapet er klart: De som har blitt fordrevet fra Sør-Libanon vil ikke få lov til å vende tilbake. For å understreke varigheten av den israelske okkupasjonen, blir nå bruene over Litani sprengt. Israel legger naturligvis ansvaret på Hizbollah, men målsettinga med okkupasjonen gir Hizbollah rett i to av sine varsler siden våpenhvilen som ble inngått i november 2024: Grunnen til at Israel aldri har overholdt våpenhvileavtalen, men brøyt den før det siste krigsutbruddet, er at Israel har langsiktige okkupasjonsplaner om å knytte Sør-Libanon til de annekterte Golanhøydene og de nye okkuperte områdene i Syria.

Hizbollah har også utfordret den USA-vennlige regjeringa til statsminister Nawaf Salam og president og tidligere forsvarssjef, general Joseph Aoun med at den libanesiske hæren ikke er i stand til å forsvare libanesisk territorium – og heller ikke i stand til å avvæpne Hizbollah som Israel og USA har gjort til eneste hovedpunkt i våpenhvileavtalen.

At Hizbollah er Israels påskudd, kommer ikke som noen overraskelse: Finansminister Bezalel Smotrich var raskt ute med å annonsere at Israel vil anlegge bosettinger i Sør-Libanon som han tegner som kjerneland i Erez Yisrael (Landet Israel) eller “Stor-Israel” from the river to the sea.

Fortsett å lese «Israel bekrefter ny okkupasjon av Libanon»

Trump: “Jeg kan gjøre hva jeg vil med Cuba”

Aktivister fra hele USA samlet seg i Newe York 14.–15. mars og oppfordret til umiddelbar solidaritetsaksjon som svar på Cubas dypere energikrise, som er forsterket av Washingtons eskalerende blokade (via Struggle LaLucha)

Cubas akkumulert krise

Cubas økonomiske krise forverret seg ytterligere mandag da strømnettet brøyt sammen nok en gang og etterlot landets innbygggere i stummende mørke med tanke på framtida.

Ingen kunne gå glipp av det prekære i situasjonen allerede i 2023: 1. mai-paraden i Havanna som jeg overvar i 1999 med Olaf Svorstøl Sierraalta som var med å opprette Cubaforeninga (Asociación de amistad y solidaridad con Cuba en Noruega) 17. april 1964, ved min side, og “El Jefe”, Fidel Castro Ruz, på tribunen rett over, ble avlyst på grunn av mangel på drivstoff.

USAs president Donald Trump har lenge varslet at han er ute etter å ta Cuba og har i tre måneder skrudd av alle oljeleveranser fra Venezuela. Midt i krigen i Iran, hvor bombinga av landet blir stadig mer intensiv, kommer Trump med et nytt varsel: Etter Iran vil Trump føle seg beæret med å kunne «ta Cuba i en eller annen form».

“En eller annen form” betyr at Trump-administrasjonen har samtaler med Havanna, representert ved visestatsminister Óscar Pérez-Oliva, grandnevø av tidligere president- og partileder-brødrene Fidel og Raúl Castro Ruz, om hva Trump løst kaller en avtale hvor kravet er at president Manuel Díaz-Canel går av og overlater roret til en som kan gjennomføre de reformene som Washington dikterer. Havanna har åpnet noen sluser: Kubanere som bor i utlandet, inkludert i “Little Havanna” i Miami og andre steder i USA, vil få lov til å investere i og eie virksomheter i Cuba, som betinger at oljeblokaden blir opphevet, ifølge NBC News mandag.

Fortsett å lese «Trump: “Jeg kan gjøre hva jeg vil med Cuba”»

Volden øker på Vestbredden

Israelske okkupasjonssoldater gjør palestinske hjem om til militærbrakker på Vestbredden. (Bildet: Palestine Chronicle via sosiale medier, videoklipp)

Angrep i ly av Iran-krigen

Ingen jeg har møtt som har besøkt Hebron for første gang, har unngått å bli sjokkert over tilstanden. Over den travleste handlegata er det spent et metallnett for å hindre at kjøpmenn og kunder blir rammet av stein fra bosetterne som bor over basaren. Hver gang jeg har gått gjennom gata, har jeg undret meg over hvilke tanker og holdninger som går gjennom hodene til bosettere som når de skal gå på sitt innlagte vannklosett, heller gjør fra seg i en bøtte for å tømme innholdet utover menneskene (?) under dem.

Under dekke av Irankrigen og under det dominerende nyhetsbildets radar, intensiveres igjen drapene i Gaza og raidene på Vestbredden fra bosettere, under beskyttelse av Israels væpnede styrker (IDF), etter en liten pause etter innhøstninga av oliven i oktober-november. Bare i landsbyen Jurish, sør for Nablus, ble to hundre oliventrær rykket opp med røttene.

I Hebron ble det registrert 421 angrep i februar; det er 15-16 angrep om dagen. I Nablus, som gjerne omtales som den palestinske nasjonalismens arnested, var det 340 angrep.

På Vestbredden har det dukket opp enda flere veisperringer. Det gjør at byer og landsbyer langt på vei er sperret inne. IDF feier over hele Vestbredden – som med 5844 km2 er på størrelse med Akerhus – med razziaer og arrestasjoner. Tirsdag gjennomførte okkupasjonsstyrkene nye raid mot Hebron, Nablus, tvillingbyen Ramallah og al-Bireh, Nablus og Tulkarm og hjemsøkte hjem. IDF stormet Dura i den sørlige Vestbredden, elleve kilometer sørøst for Hebron (Al-Khalil), og raidet den knugende flyktningbyen Balata sør for Nablus som har vært startpunktet for to tidligere intifadaer. Derfor gikk IDF inn med spesialstyrker mens regulære styrker omringet det trangbodde Balata der likkistene må fraktes over taket fordi de ikke kommer gjennom smugene.

Fortsett å lese «Volden øker på Vestbredden»

Avkler USAs strategiske feil

Stenger Hormuzstredet

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier at det er høyst usannsynlig med nye samtaler på grunn av USAs diplomatiske misbruk av forhandlingene. President Donald Trump valgte i stedet krig sammen med Israel. Araghchi mener at USAs og Israels krigsplaner for en rask seier har spilt fallit og at Teheran handler i sjølforsvar. Den regionale eskaleringa er en konsekvens av USAs og Israels krig som FNs sikkerhetsråd ikke har fordømt som brudd på FN-charteret og folkeretten. I stedet vedtok Sikkerhetsrådet onsdag en fordømmelse av Irans rakett- og droneangrep mot Golfstatene og Jordan – uten å nevne angrepet på Iran 28. februar.

Etter tolv dager har krigen avdekket at USA og Israel har begått den ene feiltakelsen etter den andre med hensyn til Teherans militære kapasitet og prestestyrets stilling etter protestene i begynnelsen av januar. Få timer etter at ayatollah Ali Hosseini Khamenei ble drept svarte Teheran med sammenhengende missil- og droneangrep i nærmere ett døgn før dødsfallet ble bekreftet.

Siden har Revolusjonsgarden porsjonert sin bruk av missiler med tanke på å “tørke ut” Israels rakettskjold Iron Dome gjennom hyppige, men mindre salver med sikte på en langvarig krig. Samtidig utvider Teheran målene i Golfstatene som har mindre beskyttede mål. Dette har tilsynelatende kommet bakpå på amerikanske og israelske militærstrateger. Det tvinger USA og Israel til å realitetssjekke sine mål om å svekke Iran strategisk ut fra sine scenarier uten en langsiktig krigføring eller okkupasjon.

Iran forfølger en kalibrert eskalering for å påføre kostnader og bevare nasjonal samhørighet. Det er usannsynlig at arabiske stater vil gå direkte inn i krigen til tross for retorisk eskalering. Økende offentlig og politisk press i USA kan tvinge Washington til å erklære seier og gå ut. Uten USA kan ikke Israel opprettholde en langvarig konfrontasjon alene. USA klargjør nå sine tyngste strategiske bombefly, mens Iran stenger Hormuzstredet.

Fortsett å lese «Avkler USAs strategiske feil»