Rojava-modellen er ikke død

Den politiske kampen om rettigheter fortsetter 

Øverstkommanderende Mazloum Abdi erklærte tirsdag i Folkets palass i Damaskus at Syrias forsvarsstyrker (SDF) ikke lenger eksisterer som en uavhengig militærstyrke, men har blitt en fullt ut integrert del av den nye syriske regjeringshæren. Statsborgerskapet for kurdere er blitt gjenopprettet, og undervisning på kurdisk blir lovfestet. Neste kamp blir å få prinsippene om mangfold og de politiske rettighetene for kurdere og andre folkeslag og religiøse grupper skrevet inn i den nye grunnloven mens integreringa i andre statsinstitusjoner blir gjennomført i en kultur av sameksistens, slik medordfører i Qamishli, Berivan Omer, understreket under markeringa av grensebyens 100-årsdag i midten av august med representanter for Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES) og overgangsregjeringa i Damaskus til stede. Byen representerer regionens historie og mangfold, la general Abdi vekt på da han redegjorde for integreringsprosessen fem dager før den offisielle proklamasjonen av SDFs integrering. Han viste til Baath-regimets sjåvinistisk politikk med å endre regionens demografiske struktur og arabiseringa av Jazira, blant annet ved å tvangsfordrive kurdere fra de fruktbare grenseområdene i Deir az-Zur mot Irak. SDF ble opprettet på den folkelige motstanden mot denne politikken og mot herjingene til Den islamske staten (IS) i femten år for å gjenopprette regionens identitet. 

Krigen har etterlatt seg enorme ødeleggelser og dype sår. Mange har fulgt mange til graven. Mange er krigstrøtte, men motstanden har gitt rom for å påvirke oppbygginga av et nytt Syria på grunnlag av avtalen fra 29. januar om integreringa av de militære, sikkerhetsmessige og administrative institusjonene hvor kampen blir å bevare den nye identiteten som framgangene i Rojava har skapt. En ny fase har begynt, framholdt Abdi og oppfordret folkene i regionen til å sikre konstitusjonelle garantier for sine rettigheter. Den kampen vil fortsette for det kurdiske folket og alle deler av Syria. Kampen blir nå politisk. 

Fortsett å lese «Rojava-modellen er ikke død»

Trumps bomskudd i Korea

Pyongyang nyorienterer seg

USAs president Donald J. Trump er på frierferd i østerled. Men Nord-Koreas statsleder Kim Jong-un viser ingen interesse for et nytt toppmøte med en høyst uviss politisk agenda. Trump innrømmer nå at USA anser Den demokratiske republikken Korea som atommakt, men å avvikle atomvåpen på den koreanske halvøya er ikke lenger forhandlingstema for Kim, heller ikke om USA først hever alle sanksjoner mot landet. 

I stedet fører Kim en politikk ut fra erkjennelsen at det fins to stater på den koreanske halvøya. Tross sine dype økonomiske problemer, har Pyongyang styrket sine posisjoner på flere områder og inngått et tettere forhold til Russland. Det gjør at Beijing igjen prøver å bedre det noe anstrengte forholdet til Pyongyang på 2010-tallet da Kina gjorde betydelige framstøtt mot Sør-Korea. 

Fortsett å lese «Trumps bomskudd i Korea»

“Eskalering for eskalering” i Jemen

Israeli strikes targeted the Yemeni capital, Sanaa. (Photo: video grab)
Israelsk angrep på hovedstaden Sanaa i Jemen (Bildet: videograb, Palestine Chronicle)

Saudi-Arabia mobiliserer den interne motstanden

Saudi-Arabia inntar en stadig mer framtredende sikkerhetsrolle i Midtøsten, og leder en ny, flernasjonal maritim koalisjon for å beskytte den viktige skipsleia i Rødehavet gjennom Bab al-Mandab-stredet.

Men samtidig som Saudi-Arabia styrker det militære samarbeidet og inngår en militær allianse med Tyrkia og Pakistan, – som flere land ønsker å slutte seg til –  trapper kongedømmet i Riyadh opp konflikten med Jemen. Etter det innledende saudiske angrepet, har Ansarallah skutt kryssermissiler og droner mot utvalgte mål som rammer det statlige oljeselskapet Aramcos raffinerier og installasjoner under hva de betegner som “Blokade for blokade, eskalering for eskalering”.

Saudi-Arabia forsøker nå å mobilisere de saudi-allierte styrkene til den jemenittiske eksilregjeringa, med sete  i Riyadh, i de områdene som houthi-bevegelsen og deres allierte ikke kontrollerer. Den nye militæralliansen med Tyrkia og Pakistan har en artikkel 5-klausul liknende Nato. Det reiser spørsmål hvorvidt nye gjengjeldelsesangrep fra Ansarallah vil trekke andre land inn i konflikten på den arabiske halvøya med Saudi-Arabia som et nytt militærpolitisk maktsentrum. 

Fortsett å lese «“Eskalering for eskalering” i Jemen»

Forhandlinger i geværenes korssikte

Skjerpet forfølgelse på Filippinene

President Ferdinand “Bongbong” Marcos Jr. holdt i juli sin fjerde tale til nasjonen (Sona) etter innsettelsestalen i juni 2022. Han har to år igjen av sin presidentperiode på Filippinene. Årets tema i filippinsk politikk har vært de omfattende korrupsjonsskandalene. Marcos bruker rettsapparatet til å verne om sin familie og administrasjon og jakter i stedet på visepresident Sara Duterte og hennes fraksjon. Skjønnmalinga i årets utgave av Sona kan ikke dekke til virkeligheten. Marcos fortsetter den undertrykkende politikken fra forgjengeren, president Rodrígo Duterte, men uten å gjennomføre de samme likvideringene som har ført Duterte for retten i Den internasjonale straffedomstolen i Den Haag.

Forfølgelsen av venstreradikale og revolusjonære fortsetter derimot med uforminsket styrker, og det er ingen utsikter til nye forhandlinger mellom Manilla og Den nasjonaldemokratiske fronten (NDF).

New People’s Army (NPA) har svart med å trappe opp med motoffensiver mot de væpnede styrkene (AFP) på flere av kommunistgeriljaens fronter. Fortsett å lese «Forhandlinger i geværenes korssikte»

Hva nå, “tostatsløsninga”?

Israels forsvarsminister Israel Katz deltar i gjenetableringen av den ulovlige bosetningen Ganim nær Jenin, 21 år etter evakueringen. (Foto: Videodump, Palestine Chronicle))

På bakken: bosettinger gjenreises og utvides

Israels folkemordkrigsminister Ysrael Katz har instruert hæren til å utarbeide en plan for å overføre politimyndighet over bosetterne på den okkuperte Vestbredden fra militæret til politiet som er underlagt landets høyreekstremistiske nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. Det innebærer et politisk skritt for å institusjonalisere en de facto annektering av Vestbredden. 

I fjor legaliserte regjeringa at i alt 21 tidligere bosettinger skal gjenopprettes etter 21 år, blant dem Ganim og Kadim øst for Jenin. Den ble gjenåpnet torsdag med Katz og andre ministre, Knesset-medlemmer og bosettingsledere til stede. Det vil raskt kunne føre til nye konfrontasjoner på Vestbredden som allerede er hjemsøkt av bosettervold, i direkte samarbeid med soldater eller uten militær inngripen. Volden er sluppet så fri at den nå fortoner seg som om Israels væpnede styrker (IDF) har mistet delvis kontroll over hendelsene.

Israel gir samtidig flere byggetillatelser til å utvide bosettinger i palestinske nabolag i Øst-Jerusalem for å fragmentere den palestinske befolkninga ytterligere. Utbygginga går hånd i hånd med riving av palestinske hjem og bygninger.

FN-statistikkene taler sitt tydelige språk og tallfester de politiske utsagnene fra statsminister Binyamin Netanyahu og hans regjeringsmedlemmer: Israel tilraner seg suverenitet og militær kontroll over hele Vestbredden; det er ingen plass for en palestinsk stat. Det burde tvinge vestlige regjeringer og politikere som tviholder på “tostatsløsninga” til å innse at den renner ut på tid  – og at det derfor kreves håndfaste handlinger for å snu utviklinga. Ellers kan det fyre opp under en voksende mistanke om at det er nettopp det som er tilsiktet …

Fortsett å lese «Hva nå, “tostatsløsninga”?»

Der sola går opp, går kursen på yen ned

USAs krig mot Iran har drevet opp Japans olje- og fraktkostnader, mens den fallende yenen gjør importert mat og drivstoff enda dyrere (Bildet: via Struggle LaLucha)

Japans nye militaristisk økonomisk politikk

Statsminister Sanae Takeichi har knyttet Japan tett på USAs president Donald Trump. Det er en allianse som ikke er kostnadsfri. Japansk økonomi sliter tungt. Kursen på landets valuta, yen, er den laveste på 40 år. I april og mai brukte sentralbanken i Tokyo på å holde kursen på yen oppe. Bare tre måneder seinere var den tilbake på sitt lave nivå. Da inntraff noe som sjeldent skjer: USA og Japan foretok en felles valutaintervensjon der USA solgte unna euro uten å varsle den europeiske sentralbanken ECB i Frankfurt for første gang.  USA brøyt dermed en gammel norm om konsultasjoner mellom vestlige sentralbanker. 

Årsaken er at Federal Reserve frykter at Japan vil kvitte seg med amerikanske statsobligasjoner for å holde kursen på yen oppe. Det vil kunne skape ringvirkninger i det globale finansmarkedet.

Japan ligger under USAs atomparaply, men knytter seg nå tettere til USA militært i en felles front mot Kina på linje med Nato, framgår det av hvitboka som forsvarsdepartementet i Tokyo nylig la fram. Takeichi gjør militariseringa og opprustninga til regjeringas økonomiske politikk. Dette er nye toner fra “Solas opphav” (Nippon) og nok et skritt vekk fra Japans pasifistiske forfatning etter 2. verdenskrig. 

Fortsett å lese «Der sola går opp, går kursen på yen ned»

Etter Vest-Sahara, Ceuta og Melilla

Tusenvis av migranter krysset fra Marokko inn i den spanske enklaven Ceuta. (Videobilde)

Marokko og Israel bygger ut forholdet

“Migrantkrisa” i den spanske eksklaven Ceuta på nordøstspissen av Marokko forsvant like plutselig som den dukket opp. De dramatiske bildene fra dramaet i havnbassenget, der knapt svømmedyktige migranter forsøkte å karre seg i land fra sjøsida, ble raskt avløst av unge marokkanere som nærmest med et skuldertrekk og et smil og uanstrengt slo fast at “det gikk ikke denne gangen”, før det ruslet tilbake til tilværelsen utafor grensegjerdene. Det har utløst mange spekulasjoner: Hva var det som skjedde? I hvilken grad var marokkanske myndigheter klar over hva som ville skje, og hvilken rolle spilte de ellers alltid nærværende etterretningstjenestene?

Marokkanske myndigheter legger ansvaret på misforståelser i forbindelse med kjennelsen i spansk høyesterett om migranter i Spania (som ikke gjaldt Ceuta og Mellila), på disinformasjon og menneskesmuglere. Rabat vet hvilken uro migrasjonen over Middelhavet skaper i EU. Når reaksjonene retter seg mot Madrid, kan det være et bevisst spark til Spania som ønsker å bedre forholdet sitt til Algerie. Nylig besøkte statsminister Pedro Sánchez nabolandet som fortsatt støtter frigjøringsfronten Polisario i Vest-Sahara.

Marokko har foretatt liknende “straffereaksjoner” overfor Spania på grunn av Vest-Sahara tidligere. Men Madrid har sveket det saharawinske folket ved å godta Marokkos krav om suverenitet over den tidligere spanske kolonien. EU innordnet seg etter at USAs president Donald Trump “ga” Vest-Sahara til Marokko som belønning for å inngå en Abraham-avtale med Israel i desember 2020. Israel “godkjente” Marokkos suverenitet i 2023.

Den geopolitiske situasjonen tilsier at Rabat anser at spørsmålet om Vest-Sahara er avgjort i Marokkos favør. 

Ceuta-hendelsen handler derfor kanskje ikke første rekke om Vest-Sahara, men at Marokko ønsker å gå et skritt videre med ryggdekning fra Israel og USA: Bygger Marokko seg opp til å fremme et rettmessig krav om at Ceuta, Melilla og Plazas de Soberanía blir innlemmet i Marokko i anti-kolonialismens navn uten at spørsmålet om Vest-Sahara blir koblet inn?

Fortsett å lese «Etter Vest-Sahara, Ceuta og Melilla»

Trumps veikart for ørkenvandring

A Palestinian woman holds the body of a child killed in an Israeli attack in the Gaza Strip. (Photo: WAFA)
En palestinsk kvinne holder liket av et barn drept i et israelsk angrep på Gazastripen. (Foto: WAFA)

Israel sier tvert nei

Veikartet som USAs president Donald Trump og hans “Fredsråd” la fram fredag, har fått en vanskelig start, om det i det hele tatt kan kalles en start. Israel brukte ikke lang tid på å feie veikartet av bordet. 

Dokumentet i femten punkter bygger, ifølge amerikanske representanter, i prinsippet på “null tillit”, melder BBC. Det at våpnene til Hamas og de andre palestinske motstandsgruppene i Gaza skal forbli under palestinsk kontroll i samråd med den internasjonale verifiseringskomiteen og den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF) mens Israels væpnede styrker (IDF) gradvis trekker seg ut av Gaza, er en “non-starter” for Israel.

Men uenighetene mellom Israel og Hamas om rekkefølgen for gruppens nedrustning og Israels tilbaketrekking fra Gaza, er bare toppen av isfjellet: Uenighetene bunner i sluttmålet for Gazas omstilling etter nesten tre år med Israels folkemorderiske krig, atten år med beleiring (fra 2005) og okkupasjon og kolonisering før det. Gaza ligger knust tilbake, og Israel utvider sin reokkupasjon ved å flytte “den gule linja” opp mot 70 prosent av Gazastripa. 

Våpenhvilen har ikke vart i én dag siden den ble proklamert i oktober. Etter at Trump la fram veikartet fredag, har okkupasjonsstyrkene trappet opp. 

Fortsett å lese «Trumps veikart for ørkenvandring»

Duterte-dynastiet krakkelerer

Demonstranter krever at Sara Duterte blir stil til ansvar (Foto: Updates Philippines)

… men Marcos-familien går fri

Demonstranter har samlet seg utafor Senatet i Manila. Hver dag har progressive organisasjoner møtt opp med krav om at riksretten mot visepresident Sara Duterte går riktig for seg.

Nøkkelvitnene i riksretten mot Filippinenes visepresident Sara Duterte nagler henne til tiltalen. Det peker i retning av fellende dom, ikke minst fordi rettsforfølgelsen har blitt del av oppgjøret mellom president Ferdinand “Bongbong” Marcos Jr. og hans familie og Duterte-dynastiet. De var tidligere allierte før president- og visepresidentvalget i 2022.

Splittelsen førte til at Marcos nå samarbeider med Den internasjonale straffedomstolen i Den Haag. Der sitter Rodrígo Roa Duterte tiltalt for “trippeldrap”: Drap utført av «Davao Death Squad» i Davao City på Mindanao, den sørlige øya, hjemsted til det muslimske moro-folket (bangsamoro) mellom 2013 og 2018, drap på 57 høyt prioriterte mål i løpet av hans presidentperiode 2016-22) og drap og drapsforsøk under politiaksjoner i lokale nabolag (barangay). 

ICC-tiltalen er bare en forsvinnende liten del av de antallet drapene og utenomjuridiske likvidasjoner, tortur og voldtekter som Duterte-støttede dødsskvadroner og politiet sto bak under “krigen mot narkotika”. Den ble politisert til å også gjelde venstresida og lederne i dennes masseorganisasjoner i den nasjonaldemokratiske fronten. Prosessen mot Duterte er inne i sin innledende prosedyre og starter i november, ifølge aktoratet.

Derimot ser det ut til at Marcos-familien slipper unna – foreløpig. Nylig henla spesialdomstolen for korrupsjonssaker en sak som omfatter den omfattende plyndringa av statskassa som fant sted da militærdiktatoren Ferdinand E. Marcos dro i eksil til Hawaii med hjelp av USAs president Ronald Reagan i 1986. Han hadde bokstavelig med seg velfylte skattekister.

Fortsett å lese «Duterte-dynastiet krakkelerer»

Skjærmysler i Rødehavet

Jemen kunngjorde missil- og droneangrep mot Saudi Aramco-anlegg. (Foto: Videobilde, via sosiale medier)

Jemens “blokade-for-blokade”-strategi

Saudi-Arabia blir nå blokkert av Jemen som gjengjeldelse for den vedvarende blokaden av Jemen, som har pågått i nesten tolv år. Ansarallah (Guds tjenere) i den jemenittiske hovedstaden Sanaa advarer om at Saudi-Arabias blokade og militære opptrapping ville bli møtt med ytterligere gjengjeldelse i tråd med strategien om «blokade mot blokade, eskalering for eskalering». Mandag bombet saudiske jagerfly den internasjonale flyplassen i Sanaa og Jemen svarte med et symbolsk angrep og innførte marineblokade mot saudiarabiske skip i Rødehavet.

Saudi-Arabia har lagt flere rørledninger fra oljefeltene i øst tvers over ørkenen til Yanbu og andre terminaler ved Rødehavet i vest. Det er denne flommen som Houthi-bevegelsen i Jemen nå truer med å stanse ved å angripe to saudiske oljetankere. Riyadh trappet opp ved å sende jagerfly mot havnebyen Hodeidah lenger sør i Rødehavet. Det er her det meste av nødhjelpen til de houthi-kontrollerte delen av Jemen blir skipet inn. Igjen kom det et resolutt svar med ballistiske missilere, krysserraketter og droner som Ansarallah ser ut til å ha et anseelig arsenal av. Målet var oljeanlegg i Yanbu og Jizan.

Nå står konflikten og vipper. Vil Saudi-Arabia trappe opp? Vil USA gå inn på Riyadhs side? Signalene fra Iran er at Den islamske republikken ikke vil ha en fortsettelse av krigen mellom Saudi-Arabia og Jemen fra 2015 som endte i en løs våpenhvile i forbindelse med “våpenhvilen” i Gaza i oktober 2025. Uttalelsene fra Teheran og Sanaa peker i stedet mot at Motstandsaksen heller vil skru til det økonomiske våpenet ved å ramme oljeleveransene til asiatiske land og legge press på økonomien i Vesten ved å drive opp kostnadene og la bølgene skylle inn over global shipping. Det er en langsiktig strategi.

Oman er inne som mekler. Muscat  oppfordrer til nedskalering og fornyet innsats for å puste nytt liv i fredsprosessen i Jemen.

Fortsett å lese «Skjærmysler i Rødehavet»