Angrep i ly av Iran-krigen
Ingen jeg har møtt som har besøkt Hebron for første gang, har unngått å bli sjokkert over tilstanden. Over den travleste handlegata er det spent et metallnett for å hindre at kjøpmenn og kunder blir rammet av stein fra bosetterne som bor over basaren. Hver gang jeg har gått gjennom gata, har jeg undret meg over hvilke tanker og holdninger som går gjennom hodene til bosettere som når de skal gå på sitt innlagte vannklosett, heller gjør fra seg i en bøtte for å tømme innholdet utover menneskene (?) under dem.
Under dekke av Irankrigen og under det dominerende nyhetsbildets radar, intensiveres igjen drapene i Gaza og raidene på Vestbredden fra bosettere, under beskyttelse av Israels væpnede styrker (IDF), etter en liten pause etter innhøstninga av oliven i oktober-november. Bare i landsbyen Jurish, sør for Nablus, ble to hundre oliventrær rykket opp med røttene.
I Hebron ble det registrert 421 angrep i februar; det er 15-16 angrep om dagen. I Nablus, som gjerne omtales som den palestinske nasjonalismens arnested, var det 340 angrep.
På Vestbredden har det dukket opp enda flere veisperringer. Det gjør at byer og landsbyer langt på vei er sperret inne. IDF feier over hele Vestbredden – som med 5844 km2 er på størrelse med Akerhus – med razziaer og arrestasjoner. Tirsdag gjennomførte okkupasjonsstyrkene nye raid mot Hebron, Nablus, tvillingbyen Ramallah og al-Bireh, Nablus og Tulkarm og hjemsøkte hjem. IDF stormet Dura i den sørlige Vestbredden, elleve kilometer sørøst for Hebron (Al-Khalil), og raidet den knugende flyktningbyen Balata sør for Nablus som har vært startpunktet for to tidligere intifadaer. Derfor gikk IDF inn med spesialstyrker mens regulære styrker omringet det trangbodde Balata der likkistene må fraktes over taket fordi de ikke kommer gjennom smugene.
