Kurdere i Iran og Irak
Iranernes frihetskamp har flere skjæringspunkter. Ayatollah-regimet er i gang med å forsøke å drepe opprøret i blod. Det var i går kveld i ferd med å avta i styrke, og det råder stor uvisshet hvilke råd USAs president Donald Trump har fått og hvorvidt han kommer til å iverksette sine trusler om å bombe det over 45 år lange teokratiet og dets væpnede styrker etter at luftrommet over Iran ble tømt natt til torsdag. Eller om Israel, som innrømmer at etterretningsorganisasjonen Mossad er aktiv “på bakken” i Iran, utnytter anledningen til å slå til mot Irans rakettarsenal eller Revolusjonsgardens hovedkvarter og sentraler. Vurderingene av hvorvidt regimet står for fall eller ikke, går i alle retninger og bunner i ulike analyser av kreftene som står bak opprøret og hvor sterke eller splittet de er. Intet synes å være avklart i den ene eller andre retninga.
I Syria har det igjen brutt ut truende trefninger som kan kaste landet ut i en ny fase av den regionale borgerkrigen som førte til at det brutale Assad-regimet ble styrtet etter 53 år i desember 2024. Den tidligere al-Qa’ida-lederen i Syria, Abu Mohammad al-Jolani, framstår nå som fungerende president. Ahmed Hussein ash-Shara’a leder en angivelig overgangsregjering hvor hans islamistiske front, Hayat Tahrir Sham, sitter med bukta og begge endene, men uten å få samlet landet under et nytt sentralisert styre. Han har nylig gitt bort, gjennom Paris-avtalen 6. januar, kontrollen over de tre provinsene Quneitra, Dara’a og Suwayda i sør til Israel som utvider sin okkupasjon fra de annekterte Golanhøydene og legger beslag på viktige vannkilder i Antilibanons-fjellene. Like etter eksploderer det i to kurdiske bydeler i Aleppo, og angrepet som Tyrkia har sterke interesser i, sprer seg til områdene i nord/nordøst som er under kontroll av Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES). Det kan kullkaste alle avtaler som er inngått med Damaskus.
Både i Iran og Irak står kurderne sentralt i opprøret mot prestestyret og med hensyn til hvilken vei Syria vil gå. “Det er ikke lenger mulig å gå videre med forsiktige forventninger og fortsette med halve tiltak,” lyder vurderinga til paraplyorganisasjonen Kurdistans samfunnsforening (KCK) som er samlet rundt ideologien til den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan om demokratisk konføderalisme.
