Arven fra Wounded Knee

Leonard Peltier, plakat.
Foto: Bill Hackwell

 Leonard Peltier, USAs lengstsittende politiske urfolkfange

Mens president Bill Clinton og hans utenriksminister Warren Christopher var i Kina i 1998 for å snakke om menneskerettigheter og tale dissidentene fra demokratibevegelsene i 1979 og 1989 sin sak, fikk den politiske fangen, lakota-indianeren Leonard Peltier, tidligere leder for American Indian Movement (AIM), nok en gang avslag på søknaden om å få saka si gjenopptatt. Peltier hadde da sittet inne i 22 år for angivelig å ha drept to FBI-agenter i Ogala Lakota Pine Ridge-reservatet i South Dakota.
Peltier sitter fortsatt fengslet, etter 48 år. (Bildet: Bill Hackwell)

“Inntil Leonard Peltier puster inn friluft, er vil alle buret inne. Når vil denne regjeringa gjøre en rettferdig juridisk handling?

Dawn Lawson, forfatter.

12. september fylte han åtti år. Men siden han satt ti dager på isolat og fengselsstyret brukte tid på å gå gjennom fødselsdagerklærina, slapp den ikke ut av fengselsporten før 2. oktober. Her skriver Peltier:

– Da jeg var barn, så jeg til De eldre for å lære hvordan de levde i takt med Moder Jords rytme. Jeg lengter etter å sitte ved bålet sammen med mine kjære, og at barna våre ser på meg for å lære om Moder Jords mysterier. Jeg ønsker å kunne le, dele ei pipe og kikke inn i øynene på ei kvinne som ikke har håndjern på.

– Jeg har blitt en Eldre. Jeg antar, på mange vis, at jeg fremdeles er den niåringen som grunnla The Resistance blant jevnårige på Wahpeton Boarding School [Nord-Dakota], den unge mannen som var villig til å ofre alt for å beskytte mitt folk, og den unge mannen som jobbet hardt og sto opp da sjansen bød seg.

– Samtidig føler jeg hvordan hvert sekund av disse 80 årene av mitt liv tærer på kroppen min. Jeg har mistet synet, men min indre visjon tilhører ikke en gammel mann. Jeg lengter etter å slippe fri og begynne å arbeide. Mine tanker er fylt med ideer om å slåss mot grådigheten og korrupsjonen som sprer seg som giftig mold inn gjennom portene til forsamlingene til de som styrer oss.

– Da jeg ble dømt, uttalte jeg: – Jeg synes synd på folk som må leve under et sånt redselsfullt system. Systemet lærer dere griskhet, rasisme og korrupsjon, og aller mest alvorlig, å ødelegge vår Moder Jord. I det amerikanske urfolksystemet blir vi lært at alle mennesker er brødre og søstre som deler rikdommene med de fattige og trengende. Men viktigst av alt om å respektere og ta vare på jorda som jeg anser som vår mor.
Jeg kunne ikke la være å se langt og vidt. Jeg så at koloniseringa og ødeleggelsen av Moder Jord fortsatte, og den pågående utslettelsen av et helt folk. Jeg oppfatter det mer enn de fleste av dere vet, selv når jeg har sittet på isolat. Jeg ser åndelige krigere reise seg og rope ut. Det gjør meg godt i hjertet.

– Jeg ser hvordan lovene som er ment å beskytte vår grunnleggende rett til å eksistere, forvitrer. Borgerrettigheter var påskudd, de var aldri sanne. I dag ser jeg at regjeringa ikke bryr seg om å late som. Vi kan ikke fortsette å  tillate at grådighet, rasisme og korrupsjon styrer oss. Husk, mitt folk, husk hvem dere er, for det er selveste Moder Jord som strømmer gjennom årene deres. Griskhet, rasisme og korrupsjon, og ringakten til de som koloniserer oss, vil ruinere dem. De herjer med Moder Jord mens da jakter på den allmektige dollaren.”

– Isolat har ikke vært snill mot kroppen min. Jeg står ikke her og gråter over hva som skjer med en 80-årig kropp som har sittet på isolat i mer enn fire år tilsammen. Jeg vil fortsette med å planlegge, tenke og endre på det som er innen min rekkevidde. Håp er en vanskelig følelse, men jeg har fremdeles håp. Avslaget på benådninga var ikke uventet. Jeg vil ikke påstå at jeg var overlykkelig over resultatet, men vi visste det. De kan fortsatt overraske oss med svaret på appellen som [advokatene] Jenipher Jones og Moira Meltzer-Cohen har skrevet.”

– Mine venner, jeg trenger at dere kjemper for meg. Politiet banker opp barn på gata. Benådingskommisjonen holder fortsatt mange av oss langt utover våre løslatelsesdatoer. Høyesterett har gjort det umulig for folk å utfordre feilaktige dommer. Urfolk blir fortsatt drevet fra våre marker; vi beskytter Moder Jord. De har strippet henne naken og vil ha våre ressurser. Vårt folk forsvinner i svimlende antall, og ingen så mye som blunker.
Grunnloven sier “We, the People”. Vi må fortelle de som sitter med makta at vi ER folket.

Erklæringa som er stilet til “mine venner, mine kjære, slektninger og støttespillere”, har Peltiers kjente signatur: In the Spirit of Crazy Horse. Doksha, Leonard Peltier
https://tinyurl.com/Peltier80thPresentation.

“Leonard Peltier er urfolkelder. Hans feilaktige fengsling er en skam. At han fortsatt sitter inne, er eksempel på den historiske grusomheten til USAs regjering mot urbefolkningen. Behandlinga til Fengselsvesenet (Federal Bureau of Prisoners, BOP) av Leonard Peltier er rettsstridig, og han fortjener å bli satt fri.”

Suzie Baer, regissør av filmen “Warrior: The Life of Leonard Peltier” (1991).

Ånden fra Crazy Horse

Peltier, den lengstsittende politiske fangen blant USAs urbefolkning, forsikrer at “de har ikke maktet å bure inne min Spirit”, med stor S, selv ikke om han og andre politiske fanger i USA “kan bli sperret inne under forhold som ville være ulovlig å gjøre mot hunder,” ifølge Peltier.
Kampen fortsetter med hjelp fra hans juridiske rådgiver, advokat Jenipher Jones, New York-advokaten Moira Meltzer-Cohen og Leonard Peltier Official Ad Hoc Committee.
https://www.freeleonardpeltiernow.org/the-committee.

Kampen har allerede vært lang for Leonard Peltier, i “ånden til Crazy Horse”, eller Tȟašúŋke Witkó på lakota. Oglala-krigeren ble født rundt 1840 og døde i fangenskap på Fort Robinson i præriedelstaten Nebraska 5. september 1877 etter å ha overgitt seg hardt såret til blåjakkegeneralen George Cook etter fire måneders beleiring. Fort Robinson ligger vel tre kilometer vest for Crawford på Route 20, i dag et naturreservat i Pine Ridge-regionen i den nordvestre delen av Nebraska,”The Cornhusker State” som smykker seg med mottoet: “Likhet for loven” (“Equality before the law”).

Det må foretone seg smått ironisk for Peltier, selv om det ikke var Nebraska (som betyr “Stille vann”) eller South Dakota, nabodelstaten i nord, som felte ham.

Peltier ble offer for det føderale politiet FBIs Cointelpro (Counterintelligence Program), den anti-kommunistiske kampanjen som daværende FBI-sjef John Edgar Hoover sto bak, først i 1956 og fra 1967 for å stanse den radikale bevegelsen blant afro-amerikanere og urfolk (Natives, First Nations). Cointelpro ble angivelig avviklet i 1971, før Hoovers død i mai 1972, men ble videreført under andre betegnelser med full styrke mot de samme målgruppene.

Hjertene slår i Wounded Knee

Lakota-siouxen Peltier kom 26. juni 1975 til Jumping Bulls Camp Camp i Oglala Lakota-reservatet i Pine Ridge i South Dakota, med det ikke mindre flatterende mottoet “Under Gud regjerer folket” (“Under Go the People Rule”). Det var ikke urfolkets gud. Stedet bar navnet til sioux-høvdingen Jumping Bull (1801-59), far til legendariske Sitting Bull (1831-90).
Peltier kom med en delegasjon fra American Indian Movement (AIM) som ble opprettet i juli i opprørsåret 1968 i Minneapolis i Minnesota. Det var knappe to år etter at FBI hadde beleiret AIMs protestleier i Wounded Knee i februar 1973.
https://en.wikipedia.org/wiki/American_Indian_Movement

Delegasjonen var blitt tilkalt av eldrerådet på grunn av flere sammenstøt med FBI, og fordi Pine Ridge-reservatet var hjemsøkt av en brutal privat milits Guardians of the Oglala Nation (GOON) med den slående forkortelsen Goon. Banden var opprettet av Richard Wilson som ble valgt som stammerådleder i 1972 under svært kontroversielle omstendigheter og lå i strid med lokale lakota-edre. I løpet av to år hadde seksti personer blitt drept på reservatet, telt og hus var blitt påtent og flere indianerfamilier var blitt trakassert.

Under møtet kom det en pickup i vill fart inn i leiren med to biler som ikke var synlig merket, etter seg. Flere av drapene i reservatet var blitt begått fra slik biler. Pine Ridge skulle ryddes fordi det var funnet uran i Sheep Mountain. Myndighetene visste at Oglala Lakota-indianerne ikke ville gi fra seg mer land, og FBI hadde tatt mål av seg å stanse AIM fra å få innflytelse blant urbefolkninga etter Wounded Knee. Det var en del av Cointelpro.

Det oppsto skuddveksling og lakotaen Joseph Stuntz og to FBI-agenter ble drept. Peltier ble arrestert sammen med to andre. AIM-lederen Peltier ble anklaget for å ha drept de to FBI-agentene. Han søkte derfor tilflukt i Canada, overbevist om at han ikke ville få en rettferdig rettssak i USA.

De andre ble imidlertid frikjent fordi de hadde handlet i selvforsvar. Frifinnelsen av de to andre ga Peltier håp. Saka ble i stedet for rigget for å få Peltier utlevert fra Canada. Amerikanske myndigheter presenterte et vitneutsagn der ei kvinne hevdet at hun hadde sett Peltier på åstedet. Hun innrømmet seinere at hun følte seg truet av FBI og at hun aldri hadde sett Peltier i hele sitt liv. Under rettssaka ble det da heller ikke bevist at Peltier hadde avfyrt de fatale skuddene.

Presidentbenådning og FBI

Påtalemyndighetene har innrømmet at Peltier ble dømt på indisier, men etter som han var til stede i Jumping Bulls leir var han å betrakte som medskyldig. Det må, ifølge forsvarerne, bety medskyldig til selvforsvar, ettersom de to andre ble frikjent. Dommen lød på i stedet på to ganger livstid.

Vitneutsagnet var det mest fellende i saka. Ettersom det ble trukket tilbake, begynte Peltier og hans daværende advokater, blant dem tidligere justisminister Ramsey Clarke, å appellere for å få saka gjenopptatt, blant annet ved å henvende seg direkte til Bill Clinton som første president fordi vilkåret for presidentbenådning om en lang føderal juridisk proses var oppfylt.

Det endte med nytt avslag i mai 1998, både med å få saka gjenopptatt og om benådning. Peltiers advokater fikk ikke engang komme til orde under høringa. Ifølge Peltier innrømmet flere i høringskomiteen at myndighetene ikke har beviser for at han sto bak drapene, men at «noen må betale prisen» når det handler om to døde FBI-agenter.

Det sørger ikke minst Fraternal Order of Police (FOP),politiforeninga med angivelig 325.000 medlemmer fordelt på 2100 lokale losjer. De driver lobby for “å bedre politiets arbeidsforhold og trygghet gjennom utdannelse, lovgivning, informasjon, samfunnsinvolvering og ansatterepresentasjon”, ifølge Wikipedia.
¨

Bak honnørordene driver FOP framfor alt med å legge press på rettsvesenet og myndigheter i saker der politifolk er innblandet eller er blitt drept. Det siste gjelder både Peltier og 70-årige Mumia Abu Jamal fra Black Panther Party i Philadelphia. Han ble dømt til døden i 1982 for angivelig drap på politimannen Daniel Faulkner året før. Mumia Abu Jamal sitter fortsatt på Death Row.
https://en.wikipedia.org/wiki/Mumia_Abu-Jamal

Vel 500 FBI-agenter og deres familier demonstrerte høylytt utenfor Det hvite hus da det gikk rykter om at Clinton ville benåde Peltier i 2001. FBI-sjef Louis Freeh fulgte opp med et brev til Clinton. Det fikk Peltier-forsvaret til å anlegge sak mot Freeh og FBI-agenter i 2002. Domstolen i Washington avviste saka i mars 2004.

Tung internasjonal støtte

I 1999 la forsvarerne inn en ny habeas corpus-søknad som ble avslått 4. november 2003. På vei ut døra i Det hvite hus i januar 2009 avslo president George W. Bush søknaden om benådning. I 2016 rettet kampanjen for Peltier seg inn mot president Barack Obama med en benådningsappell til Office of the Pardon Attorney i Det hvite hus. Kontoret håndterer føderale straffesaker i henhold til artikkel 2, avsnitt 2 i grunnloven som gir POTUS (president of the US) myndighet til å benåde personer ved slutten av sitt presidentembed, ikke bare en kalkun på Thanksgivings Day.

Obama avslo 18. januar 2017. En ny søknad ble sendt til president Joe Biden 6. februar ifjor, og 10 juni i år var Peltier til sin første høring om prøveløslatelse siden 2009, trolig hans “siste sjanse”, ifølge forsvareren Kevin Sharp. Den endte med nei 2. juli.

Appell om benådning før Biden forlater Det hvite hus 20. januar kan stiles til USAs ambassade eller direkte til presidenten.

Blant de som tidligere har stilt seg bak Peltier er avdøde Nelson Mandela og erkebiskop Desmond Tutu fra Sør-Afrika, tidligere presidentkandidat, pastor Jesse Jackson, 14. Dalai lama, Rigoberta Menchú, Nobelsprisvinner fra Guatemala og avdøde Mor Teresa. Dessuten FNs høykommissær for menneskerettigheter, FNs arbeidsgruppe for urfolk, EU-parlamentet, parlamentene i Belgia og Italia og en lang kjede av internasjonale og nasjonale organisasjoner.

https://en.wikipedia.org/wiki/Leonard_Peltier

PeterM

En kommentar til «Arven fra Wounded Knee»

  1. Dette er SÅ bra, Petter! Å tørre å utfordre imperiemaktene og støttespillerne deres nettopp i våre dager er viktig! Midt i medievakuumet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *