Totalt flertall møtt med total taushet

Foto: T.O.T

FNs generalforsamling har i over 30 år fordømt USAs Cuba-embargo

I slutten av oktober kommer USA og Israel til nok en gang å stå urokkelig sammen under avstemningen i FNs hovedforsamling om å heve USAs embargo av Cuba. Øya befinner seg i sin verste økonomiske krise siden revolusjonen i 1959. Pandemien slo beina vekk under turismen, og den globale inflasjonen blir ytterligere tynget av blokadekostnadene. Aldri før har så mange kubanere forlatt øya.

Andre november i fjor stemte 185 FN-land for resolusjonen “Necessity of ending the economic, commercial and financial embargo imposed by the United States of America against Cuba” (Nødvendigheten av å gjøre slutt på den økonomiske, kommersielle og finansielle embargoen påtvunget Cuba av USA”.)

https://documents.un.org/doc/undoc/ltd/n23/299/80/pdf/n2329980.pdf

Aldri før har så mange stemt for resolusjonen, og i fjor var det bare Ukraina som stemte avholdende. I 2022 stemte Brasil under president Jair Bolsonaro avholdende sammen med Ukraina. Tidligere stemte et par-tre USA-dominerte øystater i Stillehavet avholdende, men det begynner å bli lenge siden.

Generalforsamlinga uttrykte bekymring over at “den økonomiske, kommersielle og finansielle embargoen mot Cuba fortsatt er intakt”. Resolusjonen daterer seg tilbake til 24. november 1992, og teksten påpeker at USA ikke bare rammer folk på Cuba, men også kubanere som lever i andre land, særlig i USA.

Foto: T.O.T

Morderiske sanksjoner

Flertallet bak resolusjonsteksten har økt i styrke i over tretti år, inntil USA og Israel står alene tilbake, med Ukraina på slep av høyst forklarlige grunner. I år får de kanskje følge av Argentina under president Javier Milei.

Blokadepolitikken har blitt stadig mer upopulær blant folk i USA. Det kom overraskende til syne på New Yorks skyline da Chrysler Building på East Side Manhattan for to år siden ble lyst opp med slagordet “Down with the Blockade”, erkjennelsen “Sanctions are a violation of human rights” og appellen “Biden, vote for peace and justice”. På toppen av det kjente Art Deco-bygget fra 1930, da verdens høyeste med 319 meter, lyste Cubas flagg.

Det var dagen før avstemninga i FNs hovedforsamling mens effekten av pandemien ennå ikke hadde sluppet helt taket. Det var da all grunn til å minne om at blokaden rammer alle medisiner og medisinsk utstyr som inneholder mer enn ti prosent amerikanske komponenter. Det omfattet minst tretti produkter til å bekjempe covid-19.

Truslene om sekundærsanksjoner slår hardt mot europeiske og asiatiske farmasøytiske selskap å bli utstengt fra det amerikanske markedet om de etablerer forretningsforbindelser med Cuba. De tyske selskapene Sartorius, Merck og Cytiva stanset salget av laboratoriumutstyr som igjen satte utviklinga av den kubanske covid-vaksinen tilbake. Å gå veien om mellommenn øker prisen med 50-60 prosent.

President Joe Biden er på vei ut av Det hvite hus. De som hadde forventet at han skulle følge opp de første skrittene til en viss grad av normalisering fra president Barack Obama og reversere innstramningen som kom under president Donald Trump, sitter skuffet tilbake. Biden fulgte slavisk opp med å stemme ned FN-resolusjonen ved første anledning i 2021¸og han har beholdt Cuba på USAs liste over “stater som sponser terrorisme” (SSOT).
Her havnet Cuba i 1982 under president Ronald Reagan. Obama strøyk Cuba av lista i 2015, etter 33 år som dekker en verdensomveltende periode. I januar 2021, få dager før Trump motvillig forlot Det hvite hus og etter stominga av Kongressen, ble Cuba terrorlistet igjen.

Når veien fram er veien tilbake

Cuba har ikke vært valgtema i USA, men i slutten av mai skapte Biden uro i republikanske rekker, særlig i delstatsforsamling i Tallahassee i Florida, The Sunshine State som hevder at “In God We Trust”.
Biden-administrasjonen vil tillate at private forretningsmenn får tilgang til å bruke amerikanske banker for transaksjoner ved å opprette kontoer, direkte eller ved hjelp av online-plattformer. Inntil nå har kubanere kunnet åpne kontoer, men mister tilgangen til pengene idet de er tilbake i Cuba. Det gjør det nærmest umulig å importere mat og utstyr eller hva de måtte trenge til forretningsvirksomheten sin, melder Politico.

Forslaget fikk eksilkubanerne i Florida til å fråde. Carlos Giménez, tidligere borgermester i det sentrale Miami-Dade County, avfeide Biden-administrasjonen som “crazy” som tror at “det fins private selskaper i Cuba, det er latterlig, alt er knyttet til kommunistregimet”. Privat sektor utgjør tretten prosent av sysselsettinga, om lag 600.000 arbeidsplasser.

Representanten Mario Díaz-Balart, fra en av de mektigste kubanske politikerdynastiene i Florida, mener Biden-administrasjonen leker med USAs nasjonale sikkerhet og går utenom Kongressen. Representanten María Elvira Salazar skriver at den nye ordningen “gjør narr av amerikansk lov fordi det ikke har skjedd noen framskritt med hensyn til frihet på øya og fordi undertrykkinga er blitt intensivert.”

I september viste det seg at det meste er som før. Da forlenget Biden-administrasjonen sanksjonene under Trading with the Enemy Act (TWEA) for fjerde år på rad. Biden har satt tvert strek over tilnærminga som Obama langsomt satte i gang ved å erklære at Monroe-doktrinen fra 1823 ikke lenger gjelder og ved å innrømme at over 50 år med embargo,  hadde slått feil – sett med Washingtons øyne.

TWEA ble innført i 1917 for å kutte handelen med Tyskland på tampen av 1. verdenskrig. Loven var grunnlaget for sanksjonsregimet som president John F. Kennedy innførte i februar 1962 da Washington gikk løs på Cuba etter revolusjonen. Blokaden ble forsterket med Cuban Democray Act (Torricelli Act) i 1992 og Helms-Burton Act i 1996 som rammet tredjepart og medvirket til at Cuba-resolusjonen ble lagt fram i 1992.

TWEA var en lov for krig fra 1917, opprinnelig rettet mot keiserdømmet Tyskland. Biden har vist at valgløftene fra 2020 om å bedre forholdet til Cuba, ikke holder vann og at sekundærsanksjonene mot tredjeland som ble strammet inn under Obama og president George W. Bush, står ved lag.

Det samme har Venezuela og Iran erfart, men Cuba er det eneste landet som er underlagt TWEA. Det understreker det patologiske i USAs politikk overfor Cuba ved å stympe økonomien selv under finanskrakket og den globale økonomiske krisa (2008-10), pandemien (2020-22) som førte til turisttørke på Cuba, og de pågående etterdønningene med global inflasjon og overproduksjon på verdensmarkedet.

Foto: T.O.T

Blokade og migrasjon

Biden-administrasjonen står i en skvis. En av de største utfordringen i valget for Kamala Harris er spørsmålet om migranter og flyktninger på grensa til Mexico. Hun ble gitt denne uriasposten av Biden som visepresident for ikke å komme i veien for sjefen som ikke kan ha reflektert særlig lenge over å bli en “one-term president”. Skvisen består i å demme opp for eksodusen fra Cuba ved å lempe på restriksjoner i embargoen som dermed utløser politiske reaksjoner i en velgergruppe, latinos og hispanics, der Demokratene gradvis taper velgere.

Inflasjon, mangel på gass og bensin, hyppige strømbrudd, kutt i matrasjoneringa og sprekker i helsevesenet, verre enn i det ultimate kriseåret 1993 etter Sovjetunionens sammenbrudd, har utløst den største fraflyttinga fra Cuba siden 1980. I løpet av 2020-2023 dro rundt en halv million fra øya. Rekorden fra regnskapsåret 2022 (fram til september) på 220.000 er slått hvert år etter det.

Tallet er nå opp mot 850,000, ifølge amerikanske myndigheter. Det er altså snakk om rundt åtte prosent av landets innbyggere. De fleste kubanere i dag har ikke levde under annet enn USAs FN-fordømte embargo. 84,27 prosent av befolkninga var under 65 år (2021) før den siste eksodusen.
https://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Cuba

USA og Cuba gjenopptok migrasjonsforhandlingene etter fire år i april 2022. Etter forhandlingsrunden i november varslet Biden at USA ville gjenoppta “full  behandling av visa” i Havanna fra 4. januar 2023 i henhold til US-Cuba Migration-avtalene. De fleste kubanere flyr til Nicaragaua som ikke krever visum, og drar gjennom Mellom-Amerika til USA.

Havanna har åpnet for retur av migranter fra USA. Men dette er ikke nok til å dempe fraflyttinga, påpeker viseutenriksminister Czrlos Fernández de Cossio. Kubanere har en helt annen status hos myndighetene i USA enn andre migranter eller flyktninger, for eksempel fra Haiti.

– Den potensielle kubanske migranten drar med en idé om at hvis han bare når fram til grensa til USA eller kommer inn i USA, vil han slippe inn, sa De Cassio i forbindelse med samtalene med Emily Mendrala, USAs viseutenriksminister med ansvar for den vestlige halvkule, i november 2022, ifølge Reuters.

De siste åra har understreket hva USAs kortvarige viseutenriksminister for den vestlige halvkule, Lester DeWitt Mallory (1904-94), skrev i sitt memorandum 6. april 1960 der han slo fast at “de fleste kubanere støtter Castro” og “det er ingen effektiv politisk opposisjon”. Han konkluderte dermed med at “de eneste overskuelige midler for å svekke den hjemlige støtten er ved å skape desillusjonering og utilfredshet basert på økonomisk misnøye og vansker.” Mallony foreslår derfor å umiddelbart sette i verk tiltak “for å svekke Cubas økonomi ved å forhindre overføringer av penger og forsyninger og for å skape sult, desperasjon som ville føre til at regjeringa blir kastet.”

Mallorys memo ble offentliggjort i 1991. Lagt kort ligger.

Den fordømte blokaden

Blokaden innebærer akkumulerende økonomiske ødeleggelser. Ifølge utenriksminister Bruno Rodríguez beløper tapene seg til 5,0568 milliarder dollar fra 1. mars 2023 til 29. februar i år. Det innebærer 189,8 millioner dollar mer enn forrige rapport som Rodríguez la fram i fjor. Tapene er på rundt 15 millioner dollar om dagen, ifølge Havannas beregninger.

– Utfordringene i dagens virkelighet på Cuba ville vært bedre stilt med tanke på om Cuba hadde hatt tilgang til sine ressurser som blokaden forhindrer oss fra. Denne politikken er illegal og umenneskelig og rammer svært hardt våre nøkkelsektorer, som sosiale og offentlige tjenester, energi og turisme, samt offentlig industri og privat sektor,  påpeker Rodríguez ifølge nettnyhetskanalen Resumen Latinoamericano.

Han er innforstått med at Biden-administrasjonen forsvinner uten at de økonomiske orkanvarslene endrer seg når Obamas visepresident ikke har gjort noe med Obamas “konstruktive engasjement” som i seg selv ble amputert relativt fort i hans andre presidentperiode.

Trump rullet tilbake lettelsene i overføringene av dollar til slektninger og muligheten til å besøke og la ytterligere mer enn to hundre restriksjoner til blokaden fra 2017 til 2021.

Utgangspunktet for de ulike administrasjonene er det samme og bygger på to prinsipper, ifølge Jen Psaki, politisk rådgiver under Obama og Biden og pressesekretær fram til mai 2022. Det første er “støtte til demokrati og menneskerettigheter” og “at amerikanerne, særlig kubansk-amerikanerne, er de beste ambassadører for frihet i Cuba”, sa hun med løfte om å revurdere Trumps politikk.

Det ble med å lempe på restriksjoner på remisas (pengeoverføringer) og besøk – før pandemien slo inn med orkans styrke og skylte beina under turismen, Cubas viktigste inntektskilde.

Med Kina på radaren

Under valgkampen mellom visepresident Kamala Harris og Trump er Cuba ikke-tema. Florida, med “Little Havana” i Miami, er kanskje ikke lenger vippestat i dette valget på grunn av Trumps store ledelse på meningsmålingene. Både senator Marco Rubio og guvernør Ron DeSantis, begge republikanere, har begge blitt utskjelt av Trump på den groveste, men er nå helt hole-in-one med “Greven av Mar-a Lago”.

Ingen av dem har forsøkt å pumpe opp Cuba som trussel mot USAs nasjonale sikkerhet på grunnlag av påstandene i Wall Street Journal om at Kina har tatt over den tidligere sovjetiske basen i Bejucal (1962-2002), Lourdes SIGINT (Signal Intelligence). Den ligger om lag 150 kilometer fra Key West i Florida. Kina skal ha anlagt fire avlyttingsstasjoner mot USA som del av Kinas globale militære logistikknettverk Project 141, ifølge amerikanske påstander.

Kina er på alerten med hensyn til hva disse anklagene kan lede til under andre omstendigheter etter valget. Svaret fra Beijig er tydelig: Beijing vil ikke tillate en tredjepart å bakvaske landets relasjoner med Cuba, betonet utenrikspolitisk talskvinne Mao Ming på en pressekonferanse 3. juli, dagen før USAs uavhengighetsdag, slik at det aldri skulle være tvil om adressen og Beijings støtte til Cubas uavhengighet.

Hun viste til at Cubas viseutenriksminister Carlos Fernández de Cossío hadde avvist rapportene i Wall Street Journal som “absolutt grunnløse”: De kinesiske militærbasene har aldri eksistert, og ingen har heller sett dem, sier Cossio.

Mao, som tilhører klanen til formann Mao Zedong i Xingtang i Hunan-provinsen, understreket at Cuba og Kina samarbeider seriøst og framfor alt åpent. Det har selv USAs chargé d’Affaires til Cuba, Benjamin Ziff, til Cuba innsett, mener hun. Hun fordømte samtidig terrorlistinga av Cuba og den økonomiske, handelsmessige og finansielle blokaden gjennom mer enn 50 år og pekte på USAs illegale okkupasjon av Guantánamo-basen som har “påført katastrofe på det kubanske folket”.

“Å kaste søle på andre vil ikke lindre eller ta oppmerksomhet bort fra egne forbrytelser, konkluderte Mao og krevde at USA opphever sanksjonene.
Utenriksminister Rodríguez peker på USAs vel 800 baser rundt om på kloden.

Havanna ser på de manglende referansene til Cuba som  bekreftelse på at Washington ikke ser Cuba som nasjonal sikkerhetsrisiko eller en stat som støtter internasjonal terrorisme, selv om Cuba er oppført på USAs liste for akkurat det, sammen med Nord-Korea, Irak og Syria.
Det sier det meste om USAs embargo, påpeker La Habana. Ute av sinn, men ikke ute av siktet.

Skvulpene fra Grisebukta

Men det fins konkrete faresignaler. I begynnelsen av juli avslørte Cuba et nettverk av kubanere i USA med planer om å ta seg bevæpnet inn i Cuba. Oppdraget var å starte sosial uro, ifølge innenriksministeriet i Havanna som har lagt fram etterretning om rekrutteringa til terroraksjoner som ble “nøytralisert” i desember i fjor. Planene ble avdekket da Ardenys García Álvarez på en jetski-liknende vannscooter, gikk i land i Manuel Canal-området i Matanzas-provinsen. Den var registrert i Florida i november 2023. Han  hadde med seg fem pistoler, blant annet amerikanske Smith & Wesson, en østerrikisk Steyr og en brasiliansk-produsert Taurus, og flere runder med ammunisjon.

Kubanerne hadde García i kikkerten før han forlot Cuba til USA i 2014 og var ettersøkt for voldelig ran. Han skal, ifølge Resumen Latinoamericano, ha tilstått forholdet og at han har hatt kontakt med Willy González, representant for La Nueva Nación Cubana en Armas (Den nye væpnede kubanske nasjonen, NNCA). De har som mål å styrte kommunistpartiet PCC.

García hadde forbindelse med Dayan Quiñones som hadde ansvaret for rekrutteringa via Telegram og har selv deltatt i treninga for “væpnet kamp”. Willy González appellerte uavbrutt til det kubanske folket om å “våkne opp”. Han oppfordret folk til “fysiske ødeleggelser” ved å angripe offentlige kontorer, ødelegge sukkerrørplantasjer og tobakkfabrikker i Pinar del Río, helt på vestspissen av landet.

Det går en forbindelse til Jorge Luis “El Lobo” Fernandez Figueras, som organiserer og finansierer voldelige aksjoner for NNCA mot barnehager, skoler, polyklinikker og lagrene til Basic Electric Organization i San Miguel del Padron i Havanna-provinsen i november i fjor. Hensikten var angivelig å gjenskape opptøyene 11. juli 2021.

Vepsenettverket

Havanna har god etterretning i Miami og andre eksilkubanske miljøer i USA, slik det kom fram da Cuban 5 ble arrestert i september 1998. De fem – etterretningsagentene Gerardo Hernández, Antonio Guerrero, Ramón Labañino, Fernando González og Renè González – hadde gitt CIA og FBI omfattende etterretning om Hermanos al Rescate (Brothers to the Rescue), gruppa til eksilkubaneren José Basulto, Alpha 66, F4 Commandos og andre grupper som planla og gjennomførte terroraksjoner på Cuba under dekke av Cuba American National Foundation (CANF).

Aksjonene omfattet bombeattentatene på hotellene Capri, Nacional og Meliá Cohiba i bydelen El Vedado og Copacabana i Miramar utenfor Havanna i begynnelsen av september 1997. De krenket kubansk luftrom med småfly som dumpet miltbrannbakterier og molotovcocktails i avlinger før de ble høstet inn. Målet var å ramme Cubas voksende turistsektor.

Etter å ha varslet USAs etterretning og føderale politi, ble Cuban 5 dømt i Miami, av alle steder, for sammensvergelsen for å begå spionasje, drap og annen illegal virksomhet i USA. Dommen la stor vekt på at det kubanske flyvåpenet hadde skutt ned to Hermanos al Rascate-fly på vei inn i kubansk luftrom 23. februar 1996 under det kubanske myndigheter kalte “Operación Escorpión”. Major i det kubanske flyvåpenet, Juan Pablo Roque, medlem av kontraspionasjenettverket La Red Avispa (Vepsenettverket), hadde infiltrert Hermanos al-Rescate og hoppet av dagen i forveien.

CIA-agenten Luís Posada Carriles (død 2018) tok på seg ansvaret for hotellaksjonene. Han ble trent på School of the Americas, kalt “Diktatorskolen”, på Fort Benning (nå Fort Moore) i Columbus i Georgia. Han deltok i den mislykte invasjonen i Grisebukta 17. april 1961. Han var ansvarlig, sammen med CIA-agenten Orlando Bosch (død 2011), for bombeattentat mot Cubana DC-8-flyet på rute 455 fra Venezuela til Cuba 6. oktober 1976.

Flyet var da på vei fra Barbados til Jamaica. Alle 73 ombord ble drept, inkludert hele det kubanske juniorlandslaget i fekting.
Posada Carriles og Bosch ble aldri straffeforfulgt i USA, men ble beskyttet av myndighetene.

3478 kubanere hadde blitt drept og 2099 har blitt invalidisert i USAs terroraksjoner, fastslo Havannas folkelige provinsdomstol i mai 2020, ifølge det kubanske nyhetsbyrået Prensa Latina.

Foto: T.O.T
PeterM

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *