
Nasjonale veisperringer på ubestemt tid
Staten har forvitret under president Luis Arce Catacora. Regjeringa har mistet all styring med økonomien og er gjennomsyret av korrupsjon. Nå mobiliseres det til landsomfattende veisperringer på “ubestemt tid” for å felle regjeringa. Det foreligger en begjæring om arrestordre på tidligere president Evo Morales.
Det brygger opp til showdown, til confrontación, i det lenge ulmende oppgjøret med regjeringa til president Luís Arce Catacora. Bak mobiliseringa står de sosiale massebevegelsene og fagforbundene som har vært og er ryggraden i Movimiento al Socialismo – Instrumento Político por la Soberanía de los Pueblos (MAS-IPSP), regjeringspartiet som Arce (61) tilhører.
Partiet er imidlertid mer forbundet med Evo Morales Ayma (64), president fra 2006 til 2019. Han har fortsatt partiet i ryggen og har blitt en stadig tydeligere utfordrer til Arce som tok sete i november 2020 etter det ettårige “diktatorintermezzoet” med høyreopposisjonens interimpresident Jeanine Áñez.
På Columbus-dagen 12. oktober, som nå har blitt “Avkoloniseringsdagen” i store deler av Las Américas, vedtok massebevegelsene å starte landsomfattende blokader “på ubestemt tid”. Veisperringene kom umiddelbart opp i Cochabamba-provinsen, der Morales bor, og Santa Cruz de la Sierra. De spredte seg til El Alto og Sucre og til Oruro og Potosí men har ikke tatt helt av, opplyser Jorge Soria, medlem av MAS i Bolivia og Rødt.
Dette er tredje fase i oppgjøret. De siste årene har motsetningene innen MAS utviklet seg til en uforsonlig konflikt. Den utspiller seg for åpen scene i parlamentet og i gatene mellom regjeringa til “Lucho” Arce og flertallsfraksjonen til Morales. Begge vil stille som kandidat for MAS ved neste års presidentvalg i august, selv om Arce Catacora har sagt at han helst ikke vil stille opp. Det er det få som stoler på.
Morales annonserte sitt kandidatur allerede i september i fjor.
Jakter på Morales
Situasjonen er svært spent. Om blokaden lykkes, vil regjeringa måtte gå av, mener Soria. Han vil ikke spekulere på hva som vil skje om den mislykkes.
En åpenbar mulighet er at jakten på Morales kan føre til at han nok en gang blir tvunget til å søke tilflukt i utlandet. Det skjedde i november 2019 etter at han ble fratatt valgseieren av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og ble fløyet til eksil i Mexico under ukamuflerte drapstrusler fra militæret.
I juni 2020 kom en gruppe uavhengige latin-amerikanske forskere fra Center for Economic and Policy Research (CEPR) med en rapport, publisert i Journal of Politics i 2022, som gikk i rette med OAS. Den fant “ingen statistiske bevis på valgfusk”.
Veisperringmobiliseringa fikk kjapt et eget tilsnitt da aktor Sandra Gutiérrez torsdag i forrige uke varslet at hun vil skrive ut arrestordre på Morales for ikke å ha møtt til avhør i forrige uke. Saka gjelder anklager mot den tidligere presidenten fra 2015 for angivelig menneskehandel og voldtekt av et 15-årig medlem av ungdomsorganisasjonen til MAS. Hun skal angivelig ha fødte i datter i 2016.
Saka er beheftet med mange bisarre omstendigheter. Hennes far ble fredag arrestert og satt i varetekt i fire måneder for ikke å ha møtt til et tilsvarende rettsmøte. Jentas foreldre er mistenkt av påtalemyndighetene for å ha meldt dattera inn i ungdomsorganisasjonen for å tilby henne mot politiske og personlige gevinster, skriver Buenos Aires Times.
Ingen har funnet jenta. Innenriksminiter Eduardo del Castillo spekulerer i at hun er i Argentina. Andre mener at saka er fabrikert av “journalisten” Alejandro Entrambasaguas, propagandist for det høyreekstreme partiet VOX i Spania, med skjermdumper fra en Facebook-chat i 2020 som eneste “bevis”.
Morales avviste anklagene i 2016 og hevder nå at Arce-regjeringa er ute etter å diskreditere ham. Advokatene hans viser til at saka er “ulovlig” fordi den ble henlagt i 2020 på grunn av bevisenes stilling. Forsvarerne anklager myndighetene for “lawfare”, å bruke rettsapparatet mot politiske motstandere og deres juridiske rettigheter.
Marsjen mot La Paz
Tilhengerne av Morales – eller motstanderne av Arce – som nå er tilbake på barrikadene, er ikke i tvil om at dette er et forsøk på å bli kvitt Morales før nominasjonen i MAS, om den i det hele tatt kommer i stand. Jorge Soria viser til at MAS har forsøkt fire ganger å innkalle til landsmøte for å opprette en valgkommisjon for å tilrettelegge for nominasjonen, men har blitt avvist av landets valgdomstol (TSE) hver gang.
De ser på de gjenopptatte anklagene og den varslede arrestordren på Morales som fortsettelsen på kuppforsøket 24. juni. De mener at dette var et autogolpe (“selvkupp”) fra Arces side i ledtog med deler av den militære ledelsen.
Den sterkeste indikasjonen på det er at rettsforfølgelsen ikke bare gjelder Morales, men ytterligere tre framtredende MAS-ledere med bakgrunn i massebevegelsene, blant dem Ponciano Santos, leder for bondeorganisasjonen CSUTCB (Confederación Sindical Única de Trabajadores Campesinos de Bolivia). De har trolig gått under jorda av frykt for høyreekstrene grupper som sprer om seg med trusler i Cochabamba, La Paz, Santa Cruz og den gamle sølvbyen Potosí.
Spenninga har vært elektrisk lenge. Det siste amputerte landsmøtet i MAS i september ble omgjort til et nasjonalt medlemsmøte som munnet ut i krav til regjeringa om å rette opp i økonomien og få skikk på statsforvaltningen.
Om ikke Arce svarte på vedtaket om å bytte ut regjeringa innen to uker, ville folk marsjere fra Caracollo til La Paz, 250 kilometer i løpet av sju dager.
Det kom intet svar fra Arce, og 15.000 la ut fra Qara Qollo som betyr “Naken bakke” på urfolkspråket quechua. Da marsjen nærmet seg La Paza, deltok et sted mellom én og to millioner.
Nuestra Señora de La Paz, den administrative hovedstaden i den flernasjonale staten Bolivia, ble anlagt i 1548 av den spanske conquistadoren Alonso de Mendoza på ruinene av inka-bosettinga Laja. Den lå langs den viktige plyndringsruta mellom sølvgruvene i Potosí og Oruru til Lima i Peru. Byen bærer fortsatt preg av sin koloniale fortid, med trange sentrumsgater.
Ledelsen for marsjen besluttet derfor å ikke marsjere inn i byen for å omringe regjeringskvartalet på Plaza Murillo, oppkalt etter frigjøringshelten Pedro Domingo Murillo (1757-1810), med så mange folk. De vurderte at det ville føre til blodbad, forteller Jorge Soria.
Det kom i stedet til spredte sammenstøt i tvillingbyen El Alto som rager over La Paz på 4000 meters høyde og har vokste raskt til å bli landets nest største by. Verdens høyestliggende storby er et sterkt feste for MAS. Mandag ble det på ny reist barrikader som førte til konfrontasjoner med politi.
Regjeringa hadde dagen i forveien bedt Morales komme til La Paz for dialog.
Det hadde Morales ingen tiltro til. Alle værer at ting er på gang. Politi- og militærledere har blitt avsatt og byttet ut over hele landet. Arces forsøk på å tilkalle militærhjelp mot protestmarsjen i september avdekket knuter på kommandolinjene og uro i rekkene.
Media omtaler nå protestene som forsvar for “den pedofile Morales”. Det lyder som fortsettelsen på høyresidas vendetta som ble satt i gang av interimpresident Áñez, mener Morales ifølge BBC.
Operettekuppet
Det kan virke som om Arce Catacora nå viderefører vendettaen. Morales kom tilbake fra eksil dagen etter at Arce som var finansminister under Morales, ble innsatt for fire år siden. Splittelsen er nå total og er langt mer enn et personoppgjør som river MAS i filler. Den hittil kraftigste konfrontasjonen kom i kjølvannet av kuppforsøket og førte til regelrette sammenstøt utenfor valgdomstolens kontorer i La Paz i begynnelsen av juli, ifølge BBC. Der hadde regjeringa innkalt Arce og Morales til partiledermøte for å drøfte om MAS skulle droppe primærvalgene. Konfrontasjonen inntraff da Morales-tilhengere som hadde møtt opp av frykt for at han ville bli arrestert, ble møtt av slagkraftige høyreekstremister og utkommanderte statsansatte.
Morales var raskt ute med å fordømme kuppforsøket da general Juan José Zúñiga marsjert mot regjeringsbygget i spissen for rundt 200 militære i pansrede kjøretøy. Det utviklet seg til en nærmest operetteliknende forestilling. Få dager etter anklaget Morales Arce for å ha iscenesatt kuppforsøket.
Anklagen om sammensvergelse kom da general Zúñiga, hevdet at han hadde handlet på oppfordring fra Arce. Hensikten var å vekke sympati for Arce og holde kritikken fra Morales stangen. På kuppdagen truet generalen med å arrestere Morales om han våget å stille til valg i 2025.
Arce skal ha innrømmet at “situasjonen er svært vanskelig, veldig kritisk” og at “det er nødvendig å stelle i stand noe for å øke populariteten,”hevdet den fengslede generalen som hadde fortalte venner om planen på forhånd.
Morales refset at Arce for å ha “viste mangel på respekt for sannheten, sveik oss, løy, ikke bare til det bolivarianske folket, men til hele verden”. Han krevde umiddelbar gransking.
Den politiske analytikeren Carlos Toranzo mener at Zúñiga handet på egenhånd.
– Det var ingen militær bevegelse i noen av departementene eller i andre deler av provinsen La Paz. Dette var ikke en institusjonell handling fra de væpnede styrkene, påpekte Toranzo overfor BBC Mundo.
Bolivia hadde sammenhengende militærregimer fra 1964 til 1982, men heller ikke avsettelsen av Morales i 2019 var et klassisk regelrett militærkupp, men et indirekte kupp uten en militær maktovertaker.
Lula lytter
I begynnelsen av juli kom Brasils president Lula da Silva til Bolivia for å la seg informere om striden i MAS. Han møtte Arce Catacora i Santa Cruz de la Sierra, landets største by og økonomiske senter. Lula kunne som statsleder ikke møte Morales, men understreket at “når som helst når Evo vil snakke med meg, kan han bare ringe,” ifølge Buenos Aires Times.
– Turen var et tillitsvotum til Bolivia for å si at “Brasil er her”, poengterte Lula etter møtet i den søramerikanske frihandelsorganisasjonen Mercosur i Asunción i Paraguay, rett over grensa for Santa Cruz.
Lula har selvsagt ikke tatt stilling i den interne konflikten. Han kom derimot med en advarsel under Mercosur-toppmøtet som har flere adresser i regionen:
– Falske demokrater prøver å undergrave institusjonene og sette dem inn i reaksjonæres interessers tjeneste. Så lenge vår region fortsetter å være blant de med mest ulikheter i verden, vil den politiske stabiliteten forbli truet, sa Lula.
Lula knyttet samtidig de poltiske vanskelighetene til de økonomiske problemene som Bolivia sliter med. Lula hadde med seg gruve- og energiminister Alexandre Silveira i spissen for en industridelegasjon. Lula er uroet over den økonomiske krisa i Bolivia og vurderer muligheten for å importere naturgass fra Bolivia uten å gå veien om det brasilianske oljeselskapet Petrobras for at Bolivia kan øke eksporten igjen.
Bryter med MAS-politikken
Splittelsen i MAS påvirker unektelig håndteringa av Bolivias økonomiske krise som har flere likhetstrekk med andre land som er rammet av den globale post-pandemiøkonomien med inflasjonsdrevne kostnader.
Uenigheten står likevel om den økonomiske politikken Arce-administrasjonen fører. Den står i motstrid til MAS-flertallet og den politikken som Arce ble valgt på med overveldende flertall i oktober 2020. Da fikk Arce 55,10 prosent av stemmene i første runde, mens MAS-IPSP tok 75 av 130 seter i nasjonalforsamlinga og 21 av 36 senatorer.
Valgskredet var ikke bare et saftig tilbakeslag for høyresida, men bekreftet at det store flertallet av befolkninga fortsatt hadde tiltro til politikken til MAS fra tida under president Morales.
Den underkjente valgseiren til Morales i 2019 og valgskredet til Arce dekket over det reelle skismaet som oppsto i MAS da Morales trosset folkeavstemninga i 2016. Folk som sa nei til ubegrensede valgperioder, men Morales fikk medhold i forfatningsdomstolen om å kunne stille for fjerde gang i 2019.
Bolivia gikk nesten tom for dollarreserver i fjor. Det skapte ekko i sentralbankens hvelv, og en av Latin-Amerikas raskest voksende økonomier, også etter 2014, gikk i stå, på randen av finansiell katastrofe. Offentlige investeringer har tørket inn. Det rammer gassindustrien. Det er nedgang i utenlandsinvesteringen, også fra Kina, samtidig med at råvareprisene og eksporten har falt.
Det tærer på økonomien. Betalingskrisa har utløst hamstring. Mangelen på diesel gjør at landbruksmaskiner står stille under den pågående innhøstninga av soya og sukkerrør, begge produkter som er viktige for eksportinntektene og som allerede har merket tørken i landet. Morales advarer mot hungersnød neste år, opplyser Jorge Soria.
Han beskriver en regjering hvor ministrene gjør som de vil og med markedet som lederstjerne. MAS-modellen “Produktiv, sosial og økonmisk” er forlatt. Arces eldste sønn Luís Marcelo Arce Mosqueira forhandler med Elon Musk om de verdifulle litium-reservene.
Inflasjonen er på rundt tretti prosent, og den uformelle sektoren har vokst til over 80 prosent. Det er eksplosivt, og bakom lurer høyreopposisjonen og militæret alltid som faktorer.