Med blikk på verden
Memorandum for SDF (Syria del 3)
Det nye regimet i Damaskus og Syrias demokratiske styrker (SDF) inngikk mandag en historisk avtale om å integrere SDF som har vært dominert av de kurdiske militsene Folkets/Kvinnenes forsvarsenheter (YPG/YPJ) i den nye syriske regjeringshæren. Et omforent memorandum ble understegnet av SDFs øverstkommanderende, general Mazloum Abdi, og fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a i Damaskus.
Truer Syrias integrering (Syria del 2)
Bildene av stablene med lik er så gruvekkende at de blir sladdet på fjernsynskanalene. De uskarpe bildene kan ikke dekke over at det handler om regelrette henrettelser av sivile i hva som fortoner seg som hevntokter etter at tretten sikkerhetsvakter ble drept av opprørsstyrker i middelhavsprovinsene Latakia og Tartus torsdag, de alavittiske hjemtraktene til Assad-familien.
Sett fra Hizbollah (Syria del 1)
Parlamentarikeren Ali Fayyad er bevisst om at faren ikke er over, verken i Libanon eller i nabolandet Syria, for ikke å snakke om Gaza og Vestbredden. Overfor nettportalen Responsible Statecraft uttrykker han uro over den nye ledelsen i Damaskus og dens posisjoner med hensyn til Israel som gradvis har utvidet sin invasjon av Syria etter at HTS rykket inn i Dimashq og fordrev president Bashar al-Assad og det 54 år lange dynastiet fra presidentpalasset.
Gjenforening og nøytralitet
Langsomt stiger målingene for et forent Irland i de seks okkuperte fylkene i nord. Det har fått den irske regjeringa i Dublin til å sette i gang prosessen med å utarbeide implikasjonene av et forent Irland, melder Irish Republican News. Målinga til LucidTalk viser ikke bare flertall for gjenforening, men avdekker dessuten en stigende utålmodighet.
41 prosent i Nord-Irland mener at gjenforeninga bør skje umiddelbart. Det øker presset på den nye koalisjonen til statsminister Micheál Martin om å sette i gang forberedelsene til den folkeavstemninga som Langfredagavtalen fra 1998 åpner for – men som krever samtykke fra London. Men det første slaget kommer til å stå om Irlands nøytralitet.
Granskninga av 7. oktober-angrepet
I sitt første intervju etter at han fikk sparken som forsvarsminister av sin partikollega, statsminister Binyamin Netanyahu, innrømmer Yoav Gallant at det famøse Hannibal-direktivet ble satt i verk under Hamas-angrepet 7. oktober 2023.
Han vet det med sikkerhet, fordi det var han som ga ordreren. Direktivet går i sin brutale enkelthet ut på å skyte i blinde på alt som rører seg i situasjoner der israelske soldater og sivile risikerer å bli tatt til fange. Hvor mange ble drept av “sine egne”? Det hører med i kravet om uavhengig granskning under “Operasjon Al-Aqsa-flommen”.
Hva nå, Erdoğan?
Svaret fra ledelsen i Kurdistan arbeiderparti (PKK) til ordren om å legge ned våpnene og oppløse organisasjonen er: Det vil skje i det øyeblikket PKK-lederen Abdullah Öcalan blir løslatt etter 26 år på fangeøya Imrali. PKK har allerede erklært ensidig våpenhvile på vegne av geriljaen Folkets forsvarsstyrker (Hêzên Parastina Gel, HPG). Den trådte i kraft lørdag 1. mars.
Kravet om at Abdullah “Apo” Öcalan blir løslatt er ingen ordrenekt fra ledelsen av Kurdistans arbeiderparti (Partiya Karkerên Kurdistanê, PKK) i Qandil-fjella i Nord-Irak. PKKs eksekutivkomité sendte lørdag ut sin erklæring hvor de tilslutter seg Öcalans historiske oppfordring til “avvæpning og politisk forsoning med den tyrkiske staten,” ifølge Medya News. Samtidig understreker PKK-ledelsen “behovet for å garantere praktiske skritt for å gjennomføre av erklæringa,” melder det kurdiske nyhetsbyrået.
Da Klassekampen møtte Öcalan
“I stedet for å returnere til Tyrkia, er det nødvendig å snakke om å transformere Tyrkia. Da kan vi alle ha en plass i et Tyrkia i endring,” sier Abdullah “Apo” Öcalan, lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), til den tyrkiske journalisten og dokumentaristen Can Dündar som var sjefredaktør for avisa Cumhuriyet (“Republikk”) fram til august 2016. Fortsett å lese «Å få Öcalan i tale …»
How Europe squandered China and the Global South
China believes there is an opening for peace negotiations on Ukraine. On February 24, 2023, President Xi Jinping presented a Twelve-point proposal for a ceasefire and negotiations. It included the lifting of the sanctions against Russia and developing a plan for the reconstruction of Ukraine after the war.
USA and NATO rejected China’s proposal just as quickly as they dismissed Russia’s proposal for a new European security order for Europe put forward on December 2021, a good two months before Russia started its “full-scale war” against Ukraine.
Hvordan Europa skuslet vekk Kina og det globale sør
Kina mener at det nå har åpnet seg en mulighet for fredsforhandlinger om Ukraina. Den 24. februar 2023 la president Xi Jinping fram et forslag i tolv punkter om våpenhvile og forhandlinger som blant annet å heve sanksjonene mot Russland og legge en plan for gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. USA og Nato avviste Kinas framlegg like raskt som de feide Russlands utspill om en ny europeisk sikkerhetsorden for Europa fra desember 2021, vel to måneder før Russland gikk til “fullskalakrig” mot Ukraina.
Nå antyder utenriksminister Wang Yi igjen at Beijing gjerne vil spille en rolle for å bidra til europeisk sikkerhet. Det bør minne USA, Nato og EU om hvilke forspilte sjanser det var å slå vrak på utspillene fra Kina og det globale sør for to år den og i stedet pumpe opp Ukrainas motoffensiv ladet med falske forhåpninger om at “våpen er veien til fred”.
Regional offensiv for Öcalan
Assad-regimets fall i Damaskus, Tyrkias fjerde militære intervensjon i Nord-Syria og flyangrep i Nord-Irak og oppmerksomheten rundt den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), Abdullah Öcalan, har ført til at kurdere snakker med hverandre på tvers av grensene i regionen og bitre politiske motsetninger.
Delegasjonen fra Folkenes parti for likestilling og demokrati (DEM) har besøkt Öcalan ved to anledninger på fangeøya Imrali i Marmarahavet siden 28. desember. De har nå hatt samtaler på høyt nivå med både Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK) i Erbil (kurdisk Hewlêr) som er hovedstaden i Den autonome kurdiske regionen i Irak, og i Sulaymaniya (kurdisk Slemani), hovedsetet for Talabani-klanen og PUK.