
“Pax Silica” i USAs tjeneste
Både toppmøtet i Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN) og president Donald J. Trumps besøk i Manila druknet mediamessig i det lenge annonserte og gjennomanalyserte trilaterale møtet mellom Trump, Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping i den eksportorienterte frihandelssonen Shenzhen som omkranser Hongkong. I Manila møtte Trump protester og demonstranter over hele Filippinene mot “Pax Silica”, USAs initiativ for å sikre kontroll over forsyningskjeder for avansert teknologi, halvledere, kunstig intelligens (KI) og sjeldne jordarter.
Her går “den nye frontlinja for imperialistisk plyndring“, mener Bayan (Den nye patriotiske alliansen). Kampen står om Filippinenes ressurser og mot USAs økende militære nærvær i landet og farvannene rundt og om ikke å gi blankofullmakt til amerikansk imperialisme!” Denne kampen er mest betent i tradisjonelle urfolkområdet hvor den maoistiske geriljaen New People’s Army (NPA) er aktiv.
ASEAN-landene ble enige om et veikart for forsyningskjeder, men kom ikke i havn med å ferdigstille en juridisk bindende atferdsnorm (Code of Conduct) for Sørkinahavet.
Nei til Pax Silica!
Verken det 49. toppmøtet i Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN) eller møtet i The Quad gikk stille for seg i Manila. De organiserte protestene under paraplyorganisasjonen All Workers Unity startet allerede klokka halv åtte søndag morgenen i friparkområdet Liwasang Bonifacio som utgangspunkt for å marsjere mot Philippine International Convention Center (PICC). Oppmøtet utviklet seg imidlertid raskt til en håndfast konfrontasjon med politiet da de oppmøtte demonstrantene fant oppmøteplassen utafor hovedpostkontoret i Manila-bydelen Ermita overstrødd med ekskrementer.
– De har spredt avføring her på Liwasang Bonifacio for å hindre folk i å samle seg her, sa Teddy Casiño, leder for Bayan (Bagong Alyansang Makabayan), til den frammøtte pressa, ifølge Philippine Inquirer.
Hensikten var å ødelegge protestmarkeringene for resten av dagen, ifølge arrangørene.
– Det lukter virkelig sterkt av menneskelig avføring her, fra foten av Andres Bonifacio-statuen og helt bort til fortauet, la den kjente venstreprofilen til i ord og vendinger med sterk overført betydning rettet mot Marcos-regimet og lokale myndigheter.
Politiet (PNP) avviste anklagene fra fagforeningslederen Jerome Adonis om at de hadde hyret inn personer til å spre møkka rundt om i “frihetsparken” rundt Liwasang Bonifacio. PNP hadde derimot satt opp sperringer ved utgangen av den mye brukte samlingsplassen for å hindre marsjen under påskudd at den manglet nødvendig tillatelse. Deretter fulgte flere konfrontasjoner og en rekke arrestasjoner utover dagen.
– Dette viser hvor voldelig politiet opptrer overfor borgere som demonstrerer for å rette søkelyset mot ulike problemer landet står overfor, kommenterte Adonis og viste til loven om offentlige forsamlinger fra 1985.
“Pax Silica” har vært samlingspunktet for mobiliseringa, ifølge Renato Reyes jr., leder for Bayan (Ny patriotisk allianse), “den nye frontlinja for imperialistisk plyndring” under parolen “Ingen rød løper for Trump, ingen blankofullmakt til amerikansk imperialisme!”
De rettet seg også mot regjeringas arbeiderfiendtlige politikk – og selvfølgelig mot USAs president Donald J. Trump, en nær alliert av president Ferdinand “Bongbong” Marcos Jr.
Demonstrasjonene fortsatte de neste dagene flere steder over hele landet, som i provinsen Isabela i Cauayan Valley-regionen. Her var det demonstrasjoner “for første gang på flere tiår”, ifølge The Inquirer.
– Selv om Tarlac ligger langt fra Isabela, henger sakene som filippinere kjemper for, tett sammen. Nå må vi stille opp for våre landsmenn, sa Earl Santiago fra League of Filipino Students ved Isabela State University, til Inquirer under marsjen i byen Cauayan (“Mushroom City of the North”) som har sitt navn fra cawayan som betyr bambus på Ilocano som de første bosetterne snakket.
Politiet hadde sperret av plassen utenfor kirka slik at den måtte flyttes til Rizal-parken som ikke en “frihetspark” (hvor det er lov å demonstrere).
– For urfolk er land ensbetydende med liv, understreker Vince Villanueva, student ved Philippine Normal University–North Luzon i Alicia (Isabela), et senter for utdanning av urfolk. Det innebærer et ansvar for å stå opp mot «Pax Silica»-initiativet, påpeker han.
“Filippinene står overfor en avgjørende kamp om sin suverenitet, sine naturressurser og sin framtid. Bak løftene om teknologisk framgang og milliardinvesteringer truer ‘Pax Silica’ med å forsterke landets avhengighet av amerikansk kapital, og trekke det dypere inn i Washingtons tilspissede rivalisering med Kina. Men over hele Filippinene – og utover landets grenser – vokser motstanden. Fra gateprotester til internasjonal solidaritet i Bangkok stilles et grunnleggende spørsmål: Hvem tjener ‘Pax Silica’ – det filippinske folket, eller den amerikanske imperialismens strategiske ambisjoner?” skriver Updates Philippines, tidsskriftet til Filippinenes nasjonaldemokratisk front (NDFP).
“Silisiumfreden”
Hva er “Pax Silica”? Bare oversettelsen, “Silisiumsfred», burde være et varsel om at det dreier seg om ikke altfor fredelig geopolitikk, og varslene blir ikke mindre betente når Jacob Helberg, USAs viseutenriksminister for økonomiske saker, gjør seg følgende betraktninger:
“Pax Silica er utenriksdepartementets flaggskipsatsing innen superintelligens (SI) og sikkerhet i forsyningskjeden, og fremmer ny konsensus om økonomisk sikkerhet blant allierte og betrodde partnere. Hvis det 20. århundre var drevet av olje og stål, drives det 21. århundre av datakraft og mineralene som muliggjør den. Denne historiske erklæringen markerer en ny konsensus om økonomisk sikkerhet, som skal sikre at likesinnede partnere bygger framtidens økosystem for SI strategiske industrier – fra energi og kritiske mineraler til avansert produksjon og teknologimodeller.”
“Pax Silica” som ble lansert i desember i fjor, er “et USA-ledet internasjonalt initiativ som har som mål å sikre forsyningskjeder for avansert teknologi, slik som halvledere, kunstig intelligens (KI) og sjeldne jordarter” og “tar – implisitt – sikte på å redusere avhengigheten av Kina og motvirke landets dominans innen disse sektorene,” slik Wikipedia oppsummerer basert på WP Intelligence (“Inside the State Department’s ‘Pax Silica’ Initiative”, 9. januar 2026) og TimesNow (“Pax Silica Explained: The US-Led Initiative With ‘Trusted Allies’ to Counter China, Excluding India”, 13. desember 2025).
Sju land undertegnet den ikke-bindende Pax Silica-erklæringa under toppmøtet i Washington i desember ifjor hvor det blir fastslått at initiativet blir koordinert av USA utenriksdepartementet i Foggy Bottom.
Waico ble etablert i juli på initiativ fra Kina på sin «World Artificial Intelligence Conference» som har fokus på KI og retter seg inn på den globale Sør, med hovedkontor i Shanghai. Organisasjonen blir ansett som rival til «Pax Silica» og som motvekt til vestlig innflytelse i globale forsyningskjeder for sjeldne jordarter, halvledere og styringa av KI.
Hvem er med i Pax Silica? Initiativtakerlandene bak Pax Silica 12. desember 2025: USA, Israel, Storbritannia, Japan, Sør-Korea, Australia og Singapore som også er medlem av WAICO (World Artificial Intelligence Cooperation Organization). Norge sluttet seg til Pax Silica 6. mai, mens Filippinene signerte 14. april. Spredninga er smal, med tyngde i EUropa (EU, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Italia, Portugal, Hellas, Sverige, Finland, Norge) og Latin-Amerika (Argentina, Chile, Paraguay, Panama, Costa Rica, El Salvador), og med få land i Asia (India, Filippinene, Singapore, Japan, Sør-Korea, Qatar, De forente arabiske emiratene, Kasakhstan) og Australia.
Anti-imperialisme mot rivalisering
«Pax Silica» må forstås i lys av den økende rivaliseringen mellom USA og Kina,” konkluderer Updates Philippines. “Washington ønsker å styrke sin kontroll over strategisk teknologi og mineralressursene som er nødvendige for å produsere den. Filippinene er rikt på kritiske mineraler, men mangler tilsvarende teknologisk og industriell kapasitet. Dermed risikerer landet å bli redusert til en leverandør av råvarer, landarealer og billig arbeidskraft til industrier der de største gevinstene tilfaller utenlandsk kapital (…) Kampen om kritiske mineraler står i økende grad om global økonomisk og militær dominans.”
Det planlagte industriområdet i New Clark City i provinsen Tarlac i regionen Central Luzon, dekker 1620 hektar. Området ligger mellom Bamban som en gang var dekket av planten cabambanan (Donax canniformis), og Capas (Bayan ng Capas) som ikke bare lever i skyggen av den aktive vulkanen Pinatubo, men også av minnene fra dødsmarsjen fra Bataan til japanernes krigsfangeleir Camp O’Donnell i april 1942. Den kostet mange amerikanske og filippinske soldater livet. Rundt 20.000 av 66.000 filippinske og vel 1500 av 12.000 amerikanske soldater døde før de ankom Camp O’Donnell som i dag er militærleir.
Den lokale konflikten har mange gjenkjennelser fra kampen mot datasentre som brer seg i mange europeiske land og som fikk politiske utslag i mellomvalget i USA, ikke minst i Texas. Frihandelssonen er kledd i de samme løftene om arbeidsplasser og investeringer i produksjon med høy verdi som skal veie opp for tapet av jordbruksarealer og livsgrunnlaget til bønder med tanke på omdisponering av land, forbruk av vann og energi, miljøødeleggelser og arbeidernes livsvilkår. Det vil ikke minst ramme urfolksbaserte Aeta-samfunnet i Capas som går under betegnelsen “Tarlacs turismehovedstad”.
Den andre lokale frykten er at infrastrukturen for kunstig intelligens er til militært bruk når USA igjen har økt sitt militære avtrykk på Filippinene. Frykten er at filippinske ressurser og produksjonskapasitet vil bli integrert i USAs strategiske og militære forsyningskjeder.
I juli ble USAs utenriksminister Marco Rubio møtt med protester utafor PICC i Manila. Det samme har investeringsfora som promoterer initiativet.
“Disse handlingene gjenspeiler økende motstand mot en utviklingsmodell som prioriterer bedrifts- og geopolitiske interesser framfor folks behov (…) Utfordringene handler om mer enn bare å motsette seg ett enkelt industriprosjekt. Det handler om å fremme en alternativ visjon for utvikling, der Filippinenes landområder, mineraler, vann, energi og vitenskapelige kapasitet tjener folket. Ekte framgang krever nasjonal industrialisering, anstendige og bærekraftige arbeidsplasser, matsuverenitet, miljøvern, respekt for urfolks rettigheter og demokratisk kontroll over naturressursene,” konkluderer NDFP og dets masseorganisasjoner som har fått en ny kampsak å mobilisere rundt.
Chips over chips
I Manila møtte Trump lederne for “The Quad” (Quadrilateral Security Dialogue), den diplomatiske klubben som fungerer som en diplomatisk klubb: Japans statsminister Sanee Takaichi, Indias statsminister Narendra Modi og Australias statsminister Anthony Albanese.
Alle landene er med i “Pax Silica” og “utgjør de fire hjørnene i et fritt, åpent, stabilt og velstående indopasifisk område, sa Trump før det som fortoner seg som et forberedende fraksjonsmøte i Manila torsdag (12. august). Tema for møtet var å bygge forsyningskjeder for kritiske materialer eller sjeldne jordarter for å forhindre «press fra en enkelt utenlandsk leverandør», ifølge Trump som av rein høflighet ikke nevnte Kina. Noen ganger er det ikke en gang nødvendig å stikke fingeren i jorda.
Trump benyttet omstendighetene rundt møtene i Asean og The Quad i Manila til å hevde at USA vil ha «alt vi trenger» av sjeldne jordarter innen ti måneder og at «vi produserer sjeldne jordarter i et omfang vi aldri har gjort før.” En Trump-uttalelse er ikke en Trump-uttalelse uten en tidsreferanse: USA vil ta Kina igjen i løpet av ti måneder, anslo han på sedvanlig brautende vis.
Duellen står om Nvidias mest avanserte databrikker mot Kinas dominans innen sjeldne mineraler. Den kan bokføres 9. august 2022 da USAs president Joe Biden signerte CHIPS and Science Act (Creating Helpful Incentives to Produce Semiconductors) som Kongressen hadde vedtatt.
Da Trump kom tilbake på Det hvite hus på 1600 Pennsylvania Avenue, ble straffetoll og sanksjoner brakt mer aktivt inn i USAs arsenal i den reelle økonomiske krigen hvor det nå råder en slags våpenhvile mellom USA og Kina fram til 10. desember.
Årsaken til den seks måneder lange våpenhvilen var at Kina ikke lot seg skremme av verken straffetoll eller restriksjoner midt under handelskrigen og svarte med å innføre restriksjoner på eksport av sjeldne jordarter ut fra samme mal som CHIP and Science-loven i juni. Avtalen som ble inngått 10. juni, sikret USA igjen tilgang til Kinas ressurser av sjeldne jordarter.
Kina kontante holdning rystet Wall Street og sendte sjokkbølger inn over Pentagon med tanke på utviklinga av militær teknologi. Bekymringene sitter i. Quad-møtet ga uttrykk for «stor bekymring» over «økonomisk press» med hensyn til eksportrestriksjoner, vilkårlige eller godt varslede.
Japan har vært underlagt restriksjoner i nesten et år, det vil si det meste av tida som den Kina-fiendtlige Takeichi har sittet som statsminister. Det har ført til nær stans i eksporten av viktige mineraler.
En eventuell forlengelse eller brudd med Kina-avtalen vil inntreffe vel tre uker etter at den nye Kongressen er på plass 3. januar med et langt mer kritisk Demokratene på kommandohøydene. Herfra vil de gå inn for å få bedre innsikt og utsyn over hvorvidt Trump & co, familie, venner og partnere har gjort Big Business fra Det ovale kontoret.
USA, hæren og kapitalen
Kampen mot “Pax Silica” fletter seg inn i den støtte kampen mot USA-imperialismen som den revolusjonære bevegelsen i Filippinene har stått i. Progressive og revolusjonære grupper har vært hyppig i aksjon med å fordømte USA og Marcos-regimet for å trappe opp sin militære aggresjon mot befolkningen på ulike fronter i en rekke byer og landsbyer på Visayas-øyene og den sørligste øya Mindanao der den muslimske folkegruppa bangsamoro (bangsa: nasjonalitet på gammel-malayisk; moro: av spansk for maurer) holder til.
Her utgjør muslimer 23-24 prosent av øya befolkninga på 25-26 millioner. Moro nasjonale frigjøringsfront (MNLF, Jabha al-Wataniya Li-Tahrir Moro) og Moro islamske frigjøringsfront (MILF, Jabhat Taḥrīr Moro al-ʾIslāmiyya) som brøyt ut av MNLF i 1977, drev væpnet kamp, i begynnelsen for et uavhengig Mindanao, fram til mars 2014.
Militærøvelser med utenlandske tropper, ikke bare amerikanske, blir stadig hyppigere. I midten av oktober startet den nesten månedlange krigsøvelsen «Kasangga 2026-02» med australske soldater på øya Samar. Ka (kasama = kamerat) Celine Manlimbasong, talskvinne for NDF i regionen Eastern Visayas, fordømte øvelsen “for å tjene USAs mål om å skjerpe spenningene ytterligere og provosere fram en krig mot deres imperialistiske rival, Kina,” melder Updates.
De hyppige Balikatan-øvelsene rammer særlig sikkerheten og livsgrunnlaget til folkegruppa Waray-Waray i Hinabangan og nærliggende steder, opplyser hun. Folkegruppa blir gjerne feilaktig framstilt som “krigerske” i det folkelige utsagnet “Basta ang Waray, hindi uurong sa away” (Waray-folket vil aldri trekke seg fra en kamp) som springer ut fra regionens historie med motstand mot kolonialismen.
Det viktigste støttepunktet for den maoistiske New People’s Army (NPA) ligger i Northern Samar fordi mange geriljakrigere snakker waray og cebuano. NPA rapporterer om flere trefninger med hæren i Northern Samar og Western Samar og anklager AFP for å sende artilleri inn over landbruksområdene lenge etter at NPA har trukket seg tilbake etter å ha angrepet og hindrer dermed bøndene fra å jobbe. 87. og 52. infanteribataljon (AFP) i Eastern Samar har anlagt nye leirer i landsbyer i flere kommuner. Det er brudd på internasjonal humanitærrett, fastholder Ka Celine.
På den langstrakte og naturskjønne øya Palawan, med sine kalksteingrotter og frodige fauna, helt i vest, protesterte ledere fra urfolket Molbog, sammen med miljøgrupper og andre progressive organisasjoner, den 24. oktober kraftig mot bygginga av en amerikansk militærbase i deres område. Det muslimske Molbog-folket bor hovedsakelig på øya Balabac i Sulusjøen ved Sørkinahavet og i sørlige deler av Palawan.
Flybasen som vil beslaglegge 300 hektar med tradisjonelle landområder, der urfolket bor, henter sitt livsgrunnlag, utøver sin tro og begraver sine døde, blir anlagt i henhold til EDCA (EnhancedDefense Cooperation Agreement), avtalen om utvidet militærsamarbeid med USA fra 2014.
Den førte til at USA igjen kunne etablere baser med roterende styrker og langt flere øvelser enn den årlige Balikatan (“skulder ved skulder” på tagalog)
Utbygginga av flyplassen blir kamuflert som et nasjonalt skogplantingsprosjekt («National Greening Project») under miljødepartementet som en «karbonkompensasjon» for de mange trærne som ble felt for å rydde plass for Ipilan Nickel Corporation til å drive gruvedrift i kystkommunen Brooke’s Point sørøst på øya. Stedet er oppkalt etter den britiske soldaten James Brooke, omtalt som “den første hvite rajaen” av Sarawak på den malaysiske delen av Borno fra 1841 til 1868. Kolonialistene møter seg selv i gruvesjakta.
Ipilan Nickel er datterselskap av det filippinske Global Ferronickel Holdings som også har gruvedrift i Surigao del Norte.
NDF-Negros rapporterer om flere steder der hæren nå blir satt inn, like mye for å hindre lokalbefolkninga i å drive jorda si som å bekjempe NPA på sukkerøya Negros, Filippinenes fjerde største øy i øygruppa Visayas. Det er for å rydde plass for filippinske og utenlandske selskap under “Pax Silica”-satsinga, ifølge NDP.
League of Filipino Students (LFS) i Cebu, “Queen City of the South” i Central Visayas, krever at USA fjerner sitt militære utstyr og blir kastet ut av flybasen Mactan-Benito Ebuen i Lapu-Lapu City. Basen som ble bygd av USA og åpnet i 1961, blir brukt som logistikksenter og knutepunkt for forflytninger av amerikanske styrker til de sentrale delene av Filippinene. Basen er drivstoffdepot og utgangspunkt for krigsfly.
Studentorganisasjonen LFS i Davao City, den største byen på Mindanao, demonstrerte mot USAs ambassadør Lee Lipton da han møtte borgermester Sebastian Duterte i spissen for en delegasjon med senatorene Robin Padilla og Christopher Lawrence Go 22. oktober. Besøket var ment å «utvide imperialistisk innflytelse og forsterke utenlandsk innblanding i Davao og på Mindanao», ifølge LFS-Davao.
Forretningsmannen Lipton ble utnevnt til ambassadør i juni. Han har drevet klesindustri i New York, med Calvin Klein, St. John Knits og Guess i garderoben,. og er nå involvert i restaurantbransjen i Lake Worth Beach i South Florida hvor han driver “Benny’s on the Beach”. Han er dermed nabo til Trump i Mar-o-Lago i Palm Beach.
Davao er sete for det politiske og korrupte dynastiet til tidligere president Rodrigo Duterte (2016-22) som nå står tiltalt i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Den Haag.
Alliansen med USA
Trump besøkte Filippinene i 2017, under sin første presidentperiode. I fjor var president Marcos på et fem dager langt besøk i USA hvor han diskuterte økonomiske spørsmål og forsvarssaker med Trump. Det var like etter at Trump hadde innført toll på 19 prosent på varer fra Filippinene. Det ble oppfattet som en rabatt på ett prosentpoeng.
USA, hvor det bor over fire millioner pilipinas og amerikanere med filippinsk opprinnelse, var Filippinenes tredje største handelspartner, deres viktigste eksportmarked og femte største leverandør av importvarer. Rundt 750.000 amerikanere befinner seg på Filippinene.
President Marcos har beveget seg bort fra Dutertes innledende kursendring mot Kina, og har betydelig styrket forholdet til USA etter at han tiltrådte i presidentpalasset Malacanang i Manila i juni 2022.
USA og Filippinene er delt av Stillehavet, men de vaker i samme farvann. Spenningene til havs øker i Sør-Kinahavet, særlig i området som blir betegnet som Det vestfilippinske hav i Manila og som Filippinene gjør krav på. I 2016 slo Den faste voldgiftsdomstolen i Den Haag at Kinas «ni-strek-linje» som gjør krav på det meste av havområdet ned til Filippinene, mangler rettslig grunnlag.
Årsmøtet i Asean i Manila ble avsluttet uten at vertskapet fikk med seg en ferdigstilt juridisk bindende atferdsnorm (Code of Conduct) for Sørkinahavet. Forhandlingene kom 77 til 80 prosent i mål, opplyste statsråd i utenriksdepartementet Theresa Lazaro mandag.
Når det gjelder de fire hovedspørsmålene, opplyste Lazaro at forhandlerne har blitt enige om forholdet mellom adferdskodeksen (COC) og erklæringen fra 2002 mellom ASEAN og Kina om partenes opptreden i Sør-Kinahavet (DOC), skriver Philippine Star.
DOC har etablert mer effektive og substansielle bestemmelser for å styre partenes opptreden i Sørkinahavet. En regional adferdskodeks har som mål å hindre at motstridende territorielle krav eskalerer til voldelige konfrontasjoner.
Ved siden av Kina (og Taiwan) gjør Vietnam, Filippinene, Malaysia, og sultanatet Brunei Darussalam krav på ulike deler av Sørkinahavet.
Stafettpinnen er nå hos Singapore som har overtatt formannskapet i Asean.
Kart for forsyningskjeder
ASEAN-landene rakk derimot å ferdigstilte en regional strategi, et veikart, for forsyningskjeder innen halvledere som blant annet går ut på å utvide Filippinenes kapasitet utover montering, testing og innpakning. Det skal nå også omfatte design av integrerte kretser, avansert innpakning og høyytelsesdatabehandling.
Det ble undertegnet en rammeavtalen for den digitale økonomien («Digital Economy Framework Agreement») som krever ratifiseringa i de elleve medlemslandene:
Asean ASEAN (Association of Southeast Asian Nations) er en mellomstatlig organisasjon for samarbeid i Sørøst-Asia som ble opprettet i Thailands hovedstad 8. august 1967. Grunnlaget for opprettelsen var antikommunistisk, to år etter statskuppet til general Suharto, sjef for hærens strategiske reserve, i Indonesia 1. oktober 1965, med samtykke fra USA og aktiv bistand fra CIA. Det skjedde under en politisk dragkamp mellom hæren og Indonesias kommunistiske parti (PKI) under president Sukarnos regjeringstid og førte til at anslagvis over én million kommunister og revolusjonære ble massakrert. Den umiddelbare bakgrunnen for Asean var å støtte USAs krigføring i Indokina for å motvirke Vietnams påståtte ekspansjonsplaner. Både Filippinene og Thailand hadde på det tidspunktet sterke maoistiske bevegelser, og i Kambodsja vokste Røde Khmer, fra 1951 Kambodsjas revolusjonære folkeparti (KPRP), fram. I dag består Asean av elleve land: Filippinene, Thailand, Malaysia, Singapore og Indonesia (1967), Brunei (1984), Vietnam (1995), Laos og Myanmar (1997), Kambosja (1999) og Øst-Timor (2025).
Manila gjør alt for å tiltrekke seg investeringer til halvleder- og elektronikkindustrien for å få plass i den globale forsyningskjeden.
– Elektronikk er Filippinenes største eksportvare, og mikrochiper utgjør det fysiske grunnlaget for enhver modell innen kunstig intelligens (KI) her i verden. Verdens etterspørsel etter KI merkes allerede i fabrikker i Sørøst-Asia, noe også våre egne handelstall viser, sa finansminister Frederick D. Go til Al-Jazeera under Asean-møtet.
Elektronikkprodukter, inkludert halvledere, sto for 58,81 prosent av den filippinske eksporten i 2025. Den samlede eksporten av elektronikk beløp seg til 49,64 milliarder dollar, en økning på 16 prosent fra 42,75 milliarder dollar året i 2024.
– Filippinene er rike på kritiske mineraler som nikkel, kobber, gull og kromitt – ressurser som KI-økonomien har behov for, sa Go som var på tilbudssida. – Vi legger også til rette for at kunstig intelligens (KI) skal få innpass i landet. Luzon Economic Corridor (LEC) er et viktig initiativ som startet med tre grunnleggende partnere: Filippinene, USA og Japan.
Millioner av migrantarbeidere inngår ikke i det offisielle eksportregnskapet.