Trumps “fredsråd” fordømmer Hamas
FN er «dypt bekymret» over Israels bombeangrep på Nasser-sykehuset i Khan Yunis i sørenden av Gaza torsdag, der drapstallet fortsetter å stige. Opptrapping av de militære operasjonene truer den “våpenhvilen” som angivelig ble inngått 10. oktober ifjor. Den har knapt nok fungert én dag og har i stedet tatt livet av over 1600 palestinere bare i Gaza.
President Donald Trumps “fredsråd”, «The Board of Peace», har adoptert forklaringa fra Israels væpnede styrker (IDF) for hvorfor de bombet Nasser-sjukehuset i Khan Yunis torsdag. Rådet fordømmer i stedet Hamas for angivelig å ha brukt hospitalet til militære formål og tar til orde for umiddelbar iverksetting av Trumps “fredsplan” for Gaza.
Rådet er dermed på kant med FNs spesialutsending som fordømmer angrepet og roper varsko for den ikke-eksisterende våpenhvilen og den humanitære krisa som raskt er i ferd med å forverre seg mens det går mot vinter i Gaza.
Kartlegginga av volden på Vestbredden viser en tilsvarende alarmerende utvikling.
Avviser krig med Iran p.t.
Mens Israels tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot har fått i oppdrag av president Yitzhak Herzog å forsøke å snekre sammen en ny regjering i Israel uten Binyamin Netanyahu som statsminister, har de trukket inn bak lukkede dører for å diskutere “sikkerhetssituasjonen”. Faren for at Netanyahu kan være innstilt på å sette i gang en ny runde i krigen mot Iran har veid tungt i mange israelske og utenlandske analyser og kommentarer. Det er ikke grepet ut av lufta siden Netanyahu skal ta ha vært i kontakt med USAs president Donald Trump både før og etter mellomvalget 3. november, ifølge avisa Ma’ariv.
Eisenkot, leder for partiet Yashar (“Rettsskaffen”), har åpent advart Netanyahu mot å gå på vingene. Dagen etter, torsdag 12. november, holdt han et to timer langt møte med den potensielt “tapende valgvinneren” Netanyahu og hans militære sekretær bak lukkede dører i Jerusalem. “Eisenkot ble orientert om de sikkerhetsmessige og diplomatiske utfordringene Israel står overfor på nåværende tidspunkt», meldte Ynet, nettavisa til landets største avis, Yedioth Ahronoth (Siste nytt), som ligger politisk et sted mellom liberale Ha’aretz og høyreavisa Israel Hayom. Ynet kom på nett i 2000.
Eisenkot ville forsikre seg om at Israel ikke går til krig mot Iran før en ny regjering er på plass som eventuelt kan avløse den fungerende regjeringsvaktmesteren Netanyahu – som overhodet ikke har planer om å flytte fra statsministerboligen Beit Aghion i Smolenskin-gata på hjørnet av Balfour Street i Rehavia i Jerusalem. Eisenkot har bedt statsadvokat Gali Baharav-Miara om forsikringer om at han blir holdt løpende informert om sikkerhetssituasjonen mens stillinga som opposisjonsleder forblir ubesatt etter innsettelsen av det nye Knesset.
Dette skal Eisenkot som var forsvarssjef (2015-19) under Netanyahu, og Netanyahu ha blitt enige om selv om Netanyahu fant advarslene «uansvarlig» og irritert oppfordret Eisenkot til å slutte å spre frykt og splittelse, meldte tyrkiske Anadolu. Ifølge Ynet skal generalløytnant Eyal Zamir, som ble forsvarssjef i mars ifjor, lagt fram klare innvendinger når Iran har vært framme i det nasjonale sikkerhetskabinettet.
Flere i opposisjonen deler Eisenkots uro om at Netanyahu kan iverksette tiltak mot Iran uten støtte fra USA. Det har dessuten blitt et “konstitusjonelt” spørsmål om hvorvidt et forretningsministerium har fullmakt til å godkjenne militære handlinger i overgangsperioden. – Ikke uten parlamentarisk kontroll og enighet blant sentrale sikkerhetstopper, hevder Avigdor Lieberman, lederen for partiet for det høyreekstreme, sekulære bosetterpartiet Yisrael Beiteinu (Israel, vårt hjem), en gammel, bitter rival av Netanyahu som fortsatt er i opposisjonsblokka til Eisenkot.
Han er samtidig innbitt motstander av å hente støtte fra de palestinske-arabiske partiene og like steil motstander av at ultraortodokse yeshiva-studenter har fritak fra militærtjeneste.
Trump har nå avvist at det kommer et større angrep på Iran, men fortsetter å sende så motstridende signaler at en signalgast ville slått knute på seg om de hadde blitt flagget i semafor.
Ifølge Ynet er det ventet at Israels sikkerhetskabinett møtes søndag.
FN slår alarm om Gaza
“Sikkerhetsgarantiene” gjelder åpenbart ikke Gaza. Torsdag bombet Israels væpnede styrker (IDF) Nasser-sjukehuset i Khan Yunis i sørenden av Gazastripa. Verken Eisenkot eller Lieberman har reservasjoner når det gjelder Gaza. Det gjelder også andre opposisjonsledere som Naftali Bennett og Yair Lapid, og rullebladet til forsvarssjef Zamir er som en ny utgave av Dødehavsrullene.
Zamir satt i gang “Operation Gideon’s Chariots” («Gideons stridsvogner») i Gaza i mai ifjor, bare to måneder etter at han tok over generalstaben etter at general Herzi Halevi tok ansvar for den militære sikkerhetsfadesen under Hamas-angrepet 7. oktober. Halevi ble deretter dolket i ryggen av blant andre Netanyahu. Det erklærte målet var å ta kontroll over 75 prosent av Gaza i løpet av to måneder. Han skal deretter ha motsatt seg å utvide av de militære operasjonene fordi det kunne sette de israelske fangene i fare, ifølge Reuters (6. august).
I juni 2025 hadde Zamir kommandoen over “Operation Rising Lion” (Oppreist løve) eller “Tolvdagerskrigen” mot Iran.
Zamir var én av 37 israelere som i 2025 ble tiltalt av tyrkiske påtalemyndigheter for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, som følge av sin rolle i krigen i Gaza, rapporterte CNN (7. november). Det var på hans vakt at Nasser-sjukehuset i Khan Yunis ble bombet 25. august ifjor der 22 palestinere ble drept, deriblant fem journalister som jobbet for flere utenlandske medier, blant dem Reuters, Middle East Eye og det palestinske Quds News Network (Shabakat Quds al-Ikhbariyah) som har vært i omløp siden 2011 og regelmessig blir slått i hartkorn med Hamas.
Nå skjer et nytt angrep på sjukehuset på hans vakt, og IDF og Israels internasjonale propagandanettverket hasabara (“informasjon”) bomber igjen media med at sjukehuset er en “kommandosentral for Hamas” som ble utsatt for en «likvidasjonsoperasjon». FN reagerte umiddelbart.
– Den midlertidige spesialkoordinatoren er dypt bekymret over det israelske luftangrepet mot Nasser-sykehuset i Gaza i natt, som kostet seks mennesker livet, skadet 27 andre og påførte anlegget omfattende skader, uttalte FNs visetalsmann, pakistaneren Farhan Haq på vegne av fungerende FN-spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, Ramiz Alakbaroc fra Aserbajdsjan.
Han advarte om at den pågående volden og økninga i IDFs militære operasjoner forverrer de palestinske lidelsene og gjentok den stående oppfordringa om «rask, trygg og uhindret tilgang for humanitær hjelp», inkludert materialer til varige boliger og vinterutstyr, ettersom kaldere vær og vinteren er i vente etter en periode med regnskyll som har oversvømmet telt og fått ruiner hvor det bor folk til å bryte sammen.
Nasser medisinske kompleks er hovedsykehuset som betjener hundre tusenvis av palestinere i den sørlige delen av Gazastripa. Seks personer har hittil blitt drept i angrepet, blant dem kirurgen Rizq Abu Shaira, helsepersonell, pasienter og omsorgspersoner. Mange er kritisk såret.
I et annet israelsk angrep som knapt har blitt nevnt, ble en palestiner drept nær inngangen til Ash-Shifa-sjukehuset i Gaza by. Samme dag ble en palestiner skutt og drept av IDF øst for flyktningleiren Al-Bureij i det sentrale Gaza, opplyser Al-Aqsa-martyr-sjukehuset.
Det samlede drapstallet hadde dermed kommet opp i 1622 drepte og 5878 sårede siden “våpenhvilen” før torsdagens angrep, i henhold til helsemyndighetene. Departementet oppga det samlede antallet siden 7. oktober 2023 til 74.653 drepte og 176.007 sårede.
Trumps “fredsråd” fordømmer Hamas
FN alarmerende varsler faller altfor ofte for døve ører. Det er mange som mener at klokkene ikke ringer for dem. Det kan virke bedøvende, men meldinga som kommer fra Donald J. Trumps såkalte Fredsråd (Board of Peace) bør få stormklokkene til å skjelve og stormlaternene til å flakke.
“Fredsrådet” som står under Trump selv, fordømte torsdag Hamas etter Israels bombing av Nasser-sjukehuset, til tross for at rådet erkjente at Israel sto bak angrepet – uten å fordømme det. Det blir i stedet beskrevet som et «tragisk tap av menneskeliv”.
“Fredsrådet” legger i stedet ansvaret på Hamas og bruker angrepet til å fremme at Trumps Gaza-plan «må iverksettes umiddelbart, uten ytterligere forsinkelser» (…) «ellers vil vi fortsette å se tragedier der Hamas hevder at Israel bevisst angriper sykehus, mens Israel hevder at Hamas utnytter disse anleggene til terroroperasjoner – og der uskyldige innbyggere i Gaza til syvende og sist må betale prisen,» het det i uttalelsen.
Rådet tar et klart standpunkt til fordel for IDF: «Fredsstyret beklager tapet av sivile liv og fordømmer på det sterkeste at Hamas fortsetter å utnytte sykehus og annen kritisk sivil infrastruktur til militære formål» – uten å legge fram bevis for at Hamas hadde brukt Nasser-sjukehuset til militære formål eller å vise til noe militær aktivitet ved hospitalet i forbindelse med angrepet.
Hamas avviste torsdag på det sterkeste at «Board of Peace» har sluttet seg til den villedende israelske framstilling av bruken av sjukehuset militære formål, skriver den London-baserte pro-palestinske mediaovervåkingsorganisasjonen Middle East Monitor (Memo) som kom på plass i juli 2009.
I konflikt med FN
Hamas snur i stedet skytset mot “Fredsrådet” og anklager det for «fullt ut adoptert okkupasjonsmaktas villedende narrativ» og forsøker å «dekke over den pågående og uberettigede aggresjonen, samt de grusomme og systematiske overgrepene mot uskyldige sivile og sivil infrastruktur – særlig sjukehus på Gazastripa».
Siden rådet ble etablert har Israel utvidet sin “gule okkupasjonslinje” fra 53 til over 70 prosent av den 365 kvadratkilometer store landstripa ved Middelhavet, omtrent på størrelse med Mjøsa.
«… forsøket på å gjøre offeret ansvarlig for forbrytelser begått mot dem (…) vitner om en tydelig partiskhet.» Det er uforenlig med ansvaret som er pålagt panelet og strider mot de mest grunnleggende prinsippene for objektivitet og rettferdighet, konkluderer Hamas i uttalelsen.
Dermed har det åpnet en kløft til FN og det sikkerhetsrådet som 17. november i fjor legitimerte rådet gjennom FN-resolusjon 2803 og ba det om å overse “fredsprosessen” i Gaza. Den er nedfelt i fredsplanen for Gaza (Comprehensive Plan to End the Gaza Conflict) som Trump la fram på en pressekonferanse i Det hvite hus, ikke i FN, 29. september 2025.
Hamas oppfordrer allerede søndag de internasjonale meklerne til å legge press på Israel for å heve beleiringa av Gaza og slippe inn humanitær hjelp i henhold til våpenhvileavtalen. Den humanitære krisa er igjen i ferd med å forverre seg inn mot vinteren, påpeker Memo.
Hazem Qassem, talsmann for Hamas, som overlevde et israelsk flyangrep i Abbas Junction vest for Gaszas by 9. juli, henvendte seg direkte til Egypts president Abdel Fattah as-Sisi, Qatars emir Sheikh Tamim bin Hamad at-Thani og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og oppfordret dem til å gripe inn raskt og legge press for å forhindre ytterligere forverring av de humanitære forholdene i Gaza der 350.000 fordrevne sover ute, ifølge Memo.
“Fredsrådet” påstår derimot at det er etablert et rammeverk som skulle gjøre det mulig for palestinere på Gaza å «leve trygt og få tilgang til nødvendig medisinsk hjelp i sikre, demilitariserte fasiliteter», uten å spesifiserte hvilke sikkerhetstiltak rammeverket ville innføre.
Volden på Vestbredden
Det er et tankekors at bosettervolden på Vestbredden vekker større internasjonale reaksjoner enn den fortsatte utsultinga og utpininga av Gaza. USAs ambassadør siden april 2025, Mike Dale Huckabee, tidligere guvernør i Arkansas – som mislyktes i forsøket på å bli Republikanerens presidentkandidat i 2008– har offentlig omtalt de voldelige bosetterne som “israelske terrorister”, selv om baptistpresten mener at Judea og Samaria (Vestbredden) tilhører Israel og at det «finnes egentlig ikke noe slikt som en palestiner», ifølge CNN (12. november 2024).
Han har også bemerket seg med uttalelser som at om at Frankrike vil ha en palestinsk stat, så kan president Emmanuel Macron bare “skjære ut” en stat for palestinerne på Rivieraen (CTV News, 1. juni 2025) som gjør at Storbritannia dermed kanskje kan erklære Frankrike for en britisk koloni!» (NBC News, 5. september 2025).
I juli i år uttalte Huckabee at de 700.000 amerikanerne som bor i Israel og som tilsvarer en vanlig valgkrets i Kongressen i USA, som «USA 436. valgkrets», ifølge Responsible Statecraft. Det hefter derved ingen tvil om hvor Huckabee står politisk – og hvor opprivende fordømmelsen av bosettervolden er.
Volden avtok ikke etter at Huckabee hadde fyrt av sin salve på X, snarere tvert om. Han skjerpet fordømmelsen bare noen dager etter, ifølge Times of Israel (12. august).
– Jeg har blitt irettesatt av folk som har sagt: “Vel, det der er ikke terrorisme». Men ut fra den amerikanske definisjonen av terror: Når det begås handlinger som får folk til å endre atferd og frykte for livet sitt, når man utsetter noen for noe med dette uttalte formålet, enten det rammer en nasjon, et bestemt individ eller en familie, og dette fører til at de blir redde for å leve livene sine, da er det terror,” sa Huckabee i et intervju med Channel 12 News, og konkluderte: – De er ikke nybyggere, de er urostiftere.
Det virker som om Huckabee åpnet en sluse for ytterligere fordømmelser fra vestlige lands representanter. Den utløsende faktoren var kanskje at flere utenlandske reportere ble angrepet og såret i bosetternes angrep. Men fortsatt ble reaksjonene koblet på Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir (50) fra Jødisk makt (Otzma Yehudit) – som har bakgrunn i den forbudte terrororganisasjonen Kach–, og finansminister Betzalel Smotrich (46), leder for Det religiøse sionistpartiet (HaTzionut HaDatit-Tkuma).
Smotrich er bosatt i kolonien Kedumim som ble grunnlagt av den største aktivistorganisasjonen for bosettere, Gush Emunim, i 1975 i den nordlige delen av Vestbredden.
Sjelden blir fordømmelsene av bosettervolden knyttet direkte til staten Israel, verken regjeringa til statsminister Binyamin Netanyahu eller til Israels væpnede styrker (IDF) som beskytter bosetterne på Vestbredden og selv står bak omfattende overgrep mot palestinere på egen hånd eller i ledtog med bosetterne.
Huckabee er selv med på å redusere anklagene til «en svært liten minoritet» i Israel eller på Vestbredden som nå huser over 530.000 bosettere – eller 744.000 hvis man inkluderer det annekterte Øst-Jerusalem, ifølge Fred Nå (Peace Now / hebraisk: Shalom Achshav).
At gjerningsmennene er et fåtall, dekker ikke over at de har utbredt støtte både blant bosetterne og i det nyvalgte Knesset med hensyn til den gradvise annekteringa av Vestberedden. Dette pågår i første rekke i C-områdene som nå utgjør vel 61-62 prosent eller mer.
Huckabee var også raskt ute med å hevde at israelske myndigheter håndterte beleiringa av den palestinske landsbyen Qusra.
– Så snart en amerikansk statsborger er involvert, blir vår innblanding nærmest automatisk – og den vil være betydelig, for det er jo jobben vår, fastslo han overfor Channel 12.
Statsautorisert bosettervold
Den palestinske Wall and Settlement Resistance Commission (eller Colonization and Wall Resistance Commission, CWRC, arabisk: هيئة مقاومة الجدار والاستيطان) som sorterer inn under selvstyremyndighetene (PA), registrerte 520 angrep fra bosettere og 154 fra IDF, ialt 674 angrep i tidsrommet 1. oktober til 6. november, det vil si i løpet av 37 dager under innhøstninga av oliven på Vestbredden og i Jerusalem. CWR registrerer og dokumenterer også utbygginga av de jødiske koloniene og konfiskeringa av land.
De fleste angrepene, 72,6 prosent, har skjedd i palestinske landsbyer i traktene rundt Nablus (230 angrep) og Salafit (129) i den sentrale delen av den nordlige delen av Vestbredden og rundt tvillingbyene Ramallah og Al-Bireh (130) under innhøstninga. Deretter følger Hebron (87), Jenin (41), Betlehem (30), Qalqilya (24) og Øst-Jerusalem (3).
Årets tall fra kommisjonen er mer enn dobbelt så høye som de 333 angrepene som ble registrert under innhøstninga i 2023, og omtrent 66 prosent høyere enn det som ble registrert i 2024 (407). Det er også betydelig høyere enn de 441 kartlagte angrepene i fjor, og det innafor et kortere tidsløp enn ved tidligere registreringer i innhøstingssesongene, melder Palestine Chronicle.
Kommisjonene har kartlagt at 2974 oliventrær har blitt ødelagt. Oliventrær bærer frukter lenge i de 300-500 åra de vanligvis lever, men de bruker lang tid før de bærer frukter fullverdig, lengre enn noen palestinsk familie kan leve av om de blir ødelagt, veltet og revet opp med røttene. Dette er med andre ord et våpen i den etniske fordrivelsen av palestinere som israelske myndigheter gjennomfører med bruk av voldelige bosettere.
Angrepene under innhøstninga fører ikke bare til ødeleggelser av trær, tjueri av avlinger (91 tilfeller) og redskap (37 tilfeller), at jordbruksland blir svidd av og åkrer som blir høvlet over med bulldosere. De blir utført under livstruende trusler og grove trakasseringer og fysiske overgrep og i år et drap på en palestinsk bonde.
Dette skjer ofte hvor bosettere og IDF tar i bruk skarp ammunisjon, tåregass og pepperspray. En annen velbrukt taktikk er at IDFs “sikkerhetstiltak” sperrer palestinere ute fra deres oliven- og sitruslunder og åkrer så lenge at avlingene råtner på bakken eller visner på rot lenge etter at innhøstninga er over og mens nye bosetterutposter blir satt opp og koloniene bygges ut på mer beslaglagt land.
De registrerte tallene fra CWC viser ikke bare hvor utbredt bosettervolden er, og hvor kraftig økninga har vært det siste året, men hvor underrapportert situasjonen på Vestbredden er i media med mindre volden også rammer utenlandske journalister.
Det underliggende forholdet er at det pågår en strategisk fordrivning eller etnisk renskning av vitale og strategiske områder på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Eisenkot har kritisert Netanyahu for ikke å for lengst ha bygd ut E1-området (East 1) mellom Øst-Jerusalem og den store “blekksprut-kolonien” Ma’ale Adumim som bretter ut sine tentakler på høydedragene som stuper ned mot Jeriko og Dødehavet som nå ligger på 430 meter under havets overflate. Det tolv kvadratkilometer store E1-området som spenner over hovedveien fra Jerusalem og Jeriko i Jordandalen og hovedveien mellom Hebron (Al-Khalil) og Ramallah (“Guds høydedrag”), deler bokstavelig talt Vestbredden i to.
Det gir en god pekepinn om at konfiskeringspolitikken med tanke på å annektere Vestbredden, vil fortsette under en regjering ledet av Eisenkot om han skulle komme i mål med regjeringsoppdraget hvor han har gitt løfte om å utelukke de palestinsk-arabiske partiene. Disse partiene fikk på sin side rekordhøye nitten representanter etter en massiv mobilisering blant palestinere som utgjør om lag 21 prosent av Israels befolkning.
Det avslører også grundig den fortegnede framstillinga som går igjen blant vestlige politikere og i media om at overgrepene og undergravinga av “tostatsløsninga” kan tilskrives de mest ytterliggående ministrene i Netanyahus regjering.