Slaget om Section 219
Var mellomvalget i USA en “blå tsunami” for Demokratene og deres kandidater eller et “rødt sammenbrudd” og et kraftfullt nei til president Donald J. Trump og den politikken han spyr ut fra Det hvite hus eller Mar-o-Lago i Palm Beach? Det fins belegg for begge påstander. En gjennomgående faktor som trekkes fram, er den utbredte misnøyen med USAs og Israels krig mot Iran. Trump og hans “krigsminister” Pete Hegseth har betydelige vanskeligheter for å bestemme seg for hvor raskt det tok å vinne krigen, eller om det i det hele tatt er en krig fordi USA ikke har soldater på bakken.
Men det er et ubehagelig faktum for Trump-administrasjonen at for amerikanske velgere er krigen ikke over og at Hormuzstredet er betydelig innsnevret med de globale økonomiske ringvirkninger i kjølvannet. Det er en gjennomgående forklaring og avgjørende faktor for valgresultatet, enten en ser det fra “blå” eller “rød” side. Forklaringene når helt ut til dieselpumpene og til varehyllene. Den største politiske utfordringa er imidlertid at forklaringslinjene nå strekker seg hele veien til Israel og påvirker USAs utenrikspolitikk.
Visepresident JD Vance har allerede gjort koblinga i sine anbefalinger til hva Trump-administrasjonen og Republikanerne nå må gjøre. Et av hans fire punkter som ble sendt ut på X umiddelbart etter valget, er å endre USAs forhold til og politikk overfor Israel.
Dette er ikke overrumplende nytt, men har ulmet gjennom hele året, og temperaturen har steget som følge av Israels folkemorderiske krig i Gaza og den økende, statsautoriserte bosettervolden på Vestbredden. Utenriksminister Marco Rubio trakk opp det avslørende forholdet da han redegjorde for krigen mot Iran for utenriks- og forsvarskomiteene i Kongressen: USA gjenopptok krigen bare åtte måneder etter Tolvdagerskrigen i juni 2025 fordi USA visste at Israel ville angripe Iran 28. februar og dermed måtte komme Irans motangrep i forkjøp!
Nå står det nærmeste slaget på Capitol Hill om Section 219 (paragraf 219): det militær-teknologiske samarbeidet mellom USA og Israel.
JD Vances anbefalinger
Resultatet fra mellomvalget i USA hadde knapt rukket å bli publisert før visepresident JD Vance, i et åpenbart forsøk på å legge sine egne føringer med tanke på presidentvalget i 2028, la fram fire årsaker til “den blå tsunamien” som hjemsøkte Trumps USA: I første rekke krigen mot Iran, og affordability (økonomisk overkommerlighet / betalingsevne) som igjen blir knyttet til krigen og turbulens i Hormuzstredet.
Dette er helt åpenbart og langt fra kontroversielt. Hans anbefalinger om “å avslutte krigen” og “å fokusere på levekostnader/inflasjon” har gehør langt inn i Republikanernes egne rekker.
De to andre anbefalingene innebærer langt større politiske utfordringer, gitt valgresultatet i flere “rubyred” (rubinrøde) republikanske delstater som North og South Carolina, Texas, Mississippi og Kansas.
Anbefalingen “Sett America first” er et åpent frieri til Maga-bevegelsen som Trumps potensielle arvtaker og en dulgt støtte til kritikken om at Trump har sviktet bevegelsen i en rekke høyrepopulistiske kjernesaker, både ved å gå til krig og for å ha brukt tek-oligarkene til å skaffe Trump-familien innsidemilliardinntekter gjennom sin økonomiske politikk.
Trump har langt fra “drained the swamp” (drenert sumpen) i Washington D.C.; han har gjørmebadet i den i den grad at korrupsjon ble en av de heiteste sakene de siste månedene av valgkampen når flere tall og summer ble rullet ut i media.
Vances fjerde anbefaling, og utvilsomt den mest utfordrende og kontroversielle, er at USA må endre forholdet til Israel. Utfordringa treffer både Republikanerne og Demokratene midtskips, selv om Vance ikke har utdypet forholdet.
Det er lett å slå seg til ro med at grunnen til Vances innrømmelser, skyldes hans ønske om å redde sin politiske karriere, både kortsiktig ved å håndtere fraksjonskampene som nå rår i Det hvite hus inntil Trump har landet nederlaget, og ved å stile mot nominasjonen om et drøyt års tid, selv uten å måtte styre skuta som eventuelt forlater den druknende rotta.
Vel en uke etter mellomvalget er det ennå uklart hvor mye vann det er mellom Trump og Vance fordi The Don har brukt lenger tid enn vanlig på å plassere ansvaret for valgnederlaget. Han har til og med kommet med nærmest oppsiktsvekkende sjølskritiske innrømmelser uten å legge ansvaret foreløpig på navngitte personer i administrasjonen. Hvorvidt eller hvor lenge Vance vil holde balansen, gjenstår å se og avhenger blant annet av om det er noen Maga-bevegelse igjen å arve uten Trump.
Forholdet til Israel
Et sentralt punkt kan bli Vances fjerde anbefaling: forholdet til Israel. USAs forhold til Israel har blitt endret av flere årsaker og kommer fra ulikt politisk hold:
*Solidaritetsbevegelsen med Palestina og splittelsen blant jøder i USA med hensyn til Israels folkemorderiske krig i Gaza og oppgjør med den tidligere rådende carte blache-sionismen.
*Splittelsen i Maga-bevegelsen mellom tradisjonelle republikanske kristensionister og høyreekstreme og rasistiske antisemitter med historiske røtter til Ku Klux Klan.
*USAs relative tilbakegang som supermakt som blant annet innebærer at USAs Pax Americana for Midtøsten (Vest-Asia) er i ferd med å omforme regionen og som gjør at Israel i økende grad blir sett på som en politisk og økonomisk utgiftsbyrde, ofte på tvers av USAs andre globale og imperialistiske prioriteringer jfr: USAs “pivot to Asia” (“dreining mot Asia”) under president Barack, Obama, i 2012.
Det har blitt tydeligere eksponert gjennom den gjennomkorrupte Trump-klanens egne økonomiske interesser, blant annet i Golfen, jfr. De forente arabiske emiranter og Saudi-Arabia.
Den sterke og økende kritikken og motstanden mot USAs og Israels krig mot Iran, fra “Tolvdagerskrigen” (13.-24. juni 2025) og den flybårne fullskalakrigen fra 28. februar i år. Her har det oppstått et ironisk forhold. Trump har i økende grad ønsket å skyve ansvaret over på Israel, slik utenriksminister Marco Rubio gjorde overfor Kongressens utenriks- og forsvarskomiteer (Foreign Affairs Committees / Armed Services Committees) i de første slagene på Capitol Hill om hvorfor Trump ikke hadde innhentet legitimering fra Kongressen for å gå til krig.
Israels statsminister Binyamin Netanyahu har derimot lagt ansvaret på Mossad for å ha feilinformert ham om et forestående regimeskifte i Teheran.
Her fletter motstanden av krigen mot Iran i USA seg sammen med den voksende motviljen mot Israel, personifisert av Netanyahu, både fra solidaritetsbevegelsen med Palestina og fra den anti-semittiske og høyreekstreme Maga-bevegelsen, fra venstre og høyre.
Den «blå tsunamien» i mellomvalget springer derfor ikke ut fra et overrumplende jordskjelv, men fra politiske strømninger som har en breiere bølge enn bare en indirekte folkeavstemning om president Donald J. Trump og proteststemmer mot det som ligger bak Vances tre andre anbefalinger (selv om han ikke nødvendigvis selv står ved det): Den brutale framferden til immigrasjonsmyndighetene (ICE), forsøkene på å skjule viktige deler av Epstein-dokumentene eller de voksende korrupsjonsanklagene mot Don Trump-klanen.
Lobbyorganisasjonen AIPAC (America Israel Public Affairs Committee) la inn over hundre millioner dollar i forsøket på å kjøpe stemmer for pro-israelske kandidater eller sverte Palestina-solidariske kandidater. De klarte ikke å snu trenden,
Heller ikke Israelsk-amerikanske Miriam Adelson, enka etter kasinomogulen (død 2021) Seldon Adelson, som brukte ikke mindre enn 67,6 millioner dollar i valget.
Miriam Adelson (født Faberstein i Tel Aviv i oktober 1945) er ansett som Israels rikeste person med anslagsvis 36,4 milliarder dollar, ifølge Bloomberg Billionaires Index), og er utgiver av den hebraiske gratisavisa Israel Hayom (Israel i dag). Adelson har finansiert utbygginga av “Davids by” i bratthenget nedenfor muren til den hellige høyden Haram ash-Sharam i gamlebyen i Øst-Jerusalem som fører til den etniske renskninga av palestinere fra bydelen Silwan, og jødiske aktivister, med feit New York-aksent fra Williamsburg i Brooklyn, på den andre sida av Hudson River over Brooklyn Brigde, som har okkupert palestinske hjem i Sheikh Jarrah, også det i Øst-Jerusalem.
De veit at det ikke handler om noen titalls eller hundretalls millioner dollar. De veit at de nå er stilt overfor en langt større utfordring på Capitol Hill med pro-palestinske kandidater og, ikke minst, usikkerheten som Trump, Vance og Maga-bevegelsen har sådd, og med Netanyahu og den høyreekstreme bevegelsen som har vokst fram under hans nitten år og 48 dager (søndag 15. november) som statsminister (vel seks år lenger enn “landsfaderen” David Ben-Gurion).
Grobunn for uro og uvisshet
Det har gitt grobunn for uroen om forholdet mellom USA og Israel, og fått det til å ringe noen alarmklokker at selv såkalt moderate og “sentrumsorienterte” demokrater – som distanserer seg fra Democratic Socialists of America – markerte avstand til AIPACs tilbud om kontooverføringer, inkludert den Bibel-kyndige pedagogen og samarbeidsvillige James Dell Talarico (37) fra Round Rock. Han er valgt inn som senator fra Texas som den første demokraten siden Lloyd Benson i 1988 som var finansminister under president Bill Clinton (1993-94) og visepresidentkandidat for Michael Dukakis i 1988.
Talarico vil ikke betegne Israels utslettelse av Gaza som “folkemord” og forfekter Israels “rett til å forsvare seg”, men han ville ikke røre AIPACs “sølvpenger” slik Judas Iskariot gjorde, entern det var tretti shekel eller tetradrakmer. Presset fra Palestina-bevegelsen, inkludert flere jødiske organisasjoner i USA, har flyttet den tradisjonelle pro-israelske retorikken i spørsmålet om Palestina, først ut fra utslettinga av Gaza og nå ut fra situasjonen på Vestbredden. Det har tvunget den politiske ledelsen i Demokratene til i det minste å forsøke å sette en minstestandard med hensyn til salg av våpen og militær bistand til Israel ut fra gjeldende lovverk i USA.
Dette fikk Josh Paul, direktør for kongress- og offentlige anliggender i utenriksdepartementets avdelinger for militærpolitiske saker, til å trekke seg fra stillingen i november 2023 i protest mot at USA fortsatte leveransene av offensive våpen under den selvforherligende sionisten president Joe Biden uten å gå veien om Kongressen, i strid med grunnloven.
Josh Paul satte en standard som kan bli retningsgivende for Kongressen som trer i kraft på nyåret, ganske enkelt fordi Demokratenes flertall i Representantenes hus og senatet vil ha en enorm oppgave med å få på plass de hevdvunne retningslinjene (checks and balances) som gjør at USAs oligarki og borgerskap kan opprettholde det topartisystemet som de ulike fraksjonene av kapitalen trenger til å justere seg ut fra.
Dette har blitt forkludret under president Trump ut fra to forhold: Trumps egne kapitalinteresser og totale mangel eller forakt for konstitusjonelle spilleregler, og det grunnleggende faktum som ligger til grunn for det politiske fenomenet Trump og Maga-bevegelsen: USA er en supermakt på relativ retrett, hvor tek-gigantøkonomien har fått full kontroll over New York Stock Exchange (NYSE) på Wall Street.
Spenn ut sikkerhetsnettene! Fordi disse forholdene henger sammen – med eller uten Trumps holding company.
Dette stikker dypere enn at “amerikanere forstår godt at grunnen til at økonomien deres går så elendig, er at Trump-administrasjonen kjemper Israels krig”, slik Robert Inlakesh, Midtøsten-skribent og -dokumentarist, skriver på Palestine Chronicle.
Men han har åpenbart rett i at grunnlaget for at skiftet i opinionen i USA skjedde før, på grunn av Israels folkemorderiske krig i Gaza, ikke på grunn av kassalappen eller pumpeprisene. Det er langt mer dyptgående enn turbulensen i det grunne Hormuzstredet. Derfor er ikke den nye holdninga i USAs opinion avhengig av dire straits (vanskelig situasjon) i Hormuz mellom Persiabukta og Omanbukta i Det indiske hav. Hormuz lever opp til sin tvetydige etymologiske “himmel og jord”-opphav: enten fra persisk/farsi for det jordnære “daddelstedet” eller det mer luftige navnet på den zoroastiske guden Hormuz (Ahura Mazda).
Den nye Palestina-solidariteten er ikke basert på dollars og cents – og den er ikke bare basert på grusomhetene i Gaza alene, selv om Israels har gjort alt ved å stenge internasjonalt media ute for å dekke over sine folkemorderiske handlinger og som var med på å felle president Joe Biden og hans utenriksminister Antony Blinken.
Den stikker dypere enn raseriet over drakampen om “Epstein-dokumentene” som bidro til splittelsen i Maga-bevegelsen og førte til at Majorie Taylor Greene, tidligere representant fra delstaten Georgias 14. valgdistrikt, vendte ryggen til Trump – selv om republikaneren Clay Fuller likevel vant over demokraten Shawn Harris i omvalget 7. april.
Resultatene fra mellomvalget i Georgia mer enn indikerer at de lett kunne blitt annerledes: Senator Jon Ossoff som nå hyppig blir nevnt som presidentkandidat, ble gjenvalgt over Trump-papegøyen Mike Collins, mens Kaisha Lance Bottoms (56) ble sørstatens første afro-amerikanske, kvinnelige guvernør i “The Peace State”. Født i 1970, i dragsuget av borgerrettighetsbevegelsen, har hun lett for å identifisere seg med den undertrykkinga som palestinerne blir utsatt for.
Epstein-saka er blitt koblet til Israel ved at Epstein ser ut til å ha vært en Mossad-agent eller -informant og at Trump-administrasjonen skal ha vært koblet til å skjule forbindelsen. Det er ammunisjon i den langvarige striden hvorvidt det er Israel som styrer USA og ikke omvendt – og hvorvidt Israel klarer seg uten USA. “The jury is still – if at all – out”.
Det er ingen grunn til å undervurdere det politiske, økonomiske og militære forholdet mellom USA og Israel, helt uavhengig av valgresultatene i USA og Israel. Men Israel er ikke lenger bare et utenrikspolitisk spørsmål i USA, men et spørsmål om “økonomi, grunnlovsfestede rettigheter og nasjonal suverenitet,“ ifølge Inlakesh.
Kristen-sionistisk reaksjon
At JD Vance antydet at Israel kunne være en årsak til Republikanernes nederlag i mellomvalget og varsler et nytt forhold til Israel, har vakt oppstandelse i jødiske og kristensionistiske kretser.
Mens deler av USAs jødiske befolkning flytter seg politisk, har Christians United for Israel forskanset seg i sitt Masada.
Masada-myten Masada (“Fortet”) er en over 400 meter høy klippe vest for Dødehavet og tjue kilometer øst for byen Arad i Southern District, et av Israels seks administrative distrikter, der nesten tusen jødiske Sicarii-opprørere under Eleazar Ben-Yair angivelig skal ha begått kollektivt fra sjølmord etter at romernes 10. legion under Lucius Flavius Silva brøyt gjennom murene i år 73 under Den første jødisk-romerske krigen (66-73), ifølge den romersk-jødiske historikeren Flavius Josefus (opprinnelig Yosef ben Mattityahu). https://press.princeton.edu/ideas/the-fall-of-masada?srsltid=AYCX9vIzfV1Z7VG9VzYQcxjIyCXb2m2liNfwzjrDDAUjBtTQVVWYqme6
USAs største kristen-sionistiske organisasjon blir ledet av grunnleggeren, tv-evangelisten John Hagee, og har over ti millioner medlemmer. CUFI – “gjennom hvilken enhver pro-israelsk kirke, kristen organisasjon, tjeneste eller enkeltperson i USA kan tale og handle med én stemme til støtte for Israel i spørsmål som knytter seg til bibelske anliggender” (som det heter i sjølmeldinga) – mener at Vance blåser i hundefløyta mot jøder “og får en til å lure på hvorfor han skulle komme med slike påstander”, undrer Seattle-entreprenøren Eric LeVine, styremedlem i Republican Jewish Coalition (RJC), overfor det verdensomspennende Jewish Telegraphic Agency.
JTA har hovedkontor i New York og ble opprettet av Jacob Landau (1892-1952) i februar 1917.
RJC, tidligere National Jewish Coalition fra 1985, er en hund etter å anklage kjente personer for anti-semittisme og har nå sporet opp Vance som trekker trådene fra krigen mot Iran til Israel med sin uttalelse dagen etter valget om at «den egentlige grunnen til at vi tapte, er åpenbar for nesten alle». LeVine er umiddelbart ute etter å kappe forbindelsen mellom misnøyen med krigen i Iran og det “å endre forholdet vårt til Israel”.
«Vance er et illojalt, agenda-drevet problem for partiet vårt framover,» tvitret radioprofilen Sid Ferris Rosenberg, en nær New York-venn av president Trump, på X. Han legger i stedet ansvaret på Vances «stadige oppfordringer om våpenhvile» som årsaken til at konflikten med Iran har trukket ut.
Rosenberg oppfordrer Trump til å kvitte seg med Vance og erstatte ham med utenriksminister Rubio for å gjøre ham til Republikanernes presidentkandidat i 2028. Han krever at Vance tar offentlig avstand fra høyreprofilen Tucker Carlson som var en dominerende stemme på Fox News fra 2009 til 2023, med “Tucker Carlson Tonight” fra 2016.
Carlson har fordømt USAs årlige militære bistand til Israel og ser nå ut til å vinne gehør.
Etter et møte mellom Rosenberg og Vance i Det hvite hus i september uttrykte Rosenberg “at han “på ingen måte vil hevde at JD Vance hater Israel eller det jødiske folk». Fløyta har fått en annen, godt hørbar tone nå.
– Den samme islamistisk-kommunistiske alliansen som infiltrerer skolene våre og lærer barna våre å hate USA, er den samme alliansen som Israel kjemper mot, følger Jonathan Greenberg, leder for arbeidet mot antisemittisme i organisasjonen Defending Education og tidligere ansatt i AIPAC, opp.
«I en liste over de fire viktigste grunnene til at republikanerne tapte, ble jødene i praksis gitt skylden to ganger – hvis man er i stand til å oppfatte de underliggende signalene,» heter det i uttalelsen fra CUFI Action Fund.
Vance er «helt klart, beviselig og utvetydig på villspor,» konkluderer de og ber Vance om “å se seg i speilet”. «Vance-Carlson-bevegelsen – det vi kaller ‘woke’-høyresida – er like høylytt som kandidatene deres er svak,» lyder dommen.
Dette er som sakset fra lederen i Jerusalem Post (6. november: “Når en administrasjon taper et valg, leter lederne vanligvis etter en forklaring. Noen ser seg i speilet; andre ser mot utlandet.”
“Etter at JD Vance har knyttet republikanske valgnederlag til krigen med Iran og forholdet mellom USA og Israel, må han forklare hva han ønsker å endre, og hvorfor det skulle hjelpe å skape avstand mellom Washington og Jerusalem,” krever flaggskipet i israelsk presse som hevder at “å trekke fram alliansen som forklaring på et valgnederlag – uten å spesifisere hva som bør endres – innebærer en risiko for at den politiske kostnaden ved amerikanske beslutninger veltes over på en amerikansk alliert. Visepresidenten skylder begge land mer enn som så.”
Avtale uten intensjoner
Dette brygget, som ikke begrenser seg til kristen-sionister, har putret og kokt lenge før mellomvalget. I midten av juli var JD Vance ute i et intervju med den langt til høyre-orientert podcasteren Joe Rogan (“The Joe Rogan Experience”, 15. juli) med anklager om at det er personer i Israels regjering “som manipulerer og forsøker å endre den amerikanske opinionen for å holde krigen [mot Iran] gående på ubestemt tid».
Vance kostet på seg å understreke at han stolte på “enkelte personer i den israelske regjeringa”, men viste til at personer i den israelske regjeringen har forsøkt å få USA bort fra arbeidet med å forhandle med Iran, meldte BBC.
– Jeg mener bestemt at dere har sett denne svært diskrete, ekstremt godt finansierte kampanja for å forsøke å avspore forhandlingene og avtalen, sa Vance, og la til at det fins «konkrete bevis» for at enkelte israelske ledere «hater avtalen».
Han siktet til intensjonsavtalen, omtalt som Islamabad-memorandumet fra 17. juni som Trump seinere senket i Hormuzstredet fordi det langt på vei ga Den islamske republikken i Teheran politisk gjennomslag og tydeliggjorde Trumps meningsløse begrunnelse for krigen, ikke minst sett i lys av at han i mai 2018 vraket atomavtalen med Iran (Joint Comprehensive Plan of Action, JCPOA / Barnameye jame’e eqdame moshtarak, BARJAM) fra juli 2015, under president Barack Hussein Obama.
Hovedpunktene i intensjonsavtalen var videreføring av formelle forhandlinger som Vance på den tida var involvert i, i Pakistan i april og i Sveits i juni, en 60-dagers våpenhvile og gjenåpning av Hormuzstredet.
– Det som plager meg, er faktisk når amerikanere, det vil si den amerikanske ledelsen, lar denne innflytelsen påvirke dømmekraften deres og hva de går inn for, sa Vance til Rogan, og kom med følgende advarsel til Israel om ikke å angripe «den eneste mektige allierte» de har «igjen noe sted i hele verden».
Samme dag avviste Representantenes hus forslaget om å kutte USAs faste årlige militærbistand til Israel som i september 2016, fortsatt under president Obama, ble satt til 38 milliarder dollar over ti år (fra 2019-28): 3,3 milliarder dollar i året til kjøp av amerikanske våpen, samt ytterligere 500 millioner dollar til missilforsvaret.
Det reelle beløpet har vært astronomisk mye høyere under Israels folkemorderiske krig mot Gaza.
Vance står ikke aleine
Vance har fyrt av kanonen, men har står ikke aleine, heller ikke blant Republikanerne, fastslår New York Times. Uavhengig av presidentambisjoner i 2028 eller ikke. Avisa som er kjent med sine tette redaksjonelle forbindelser til Israel og Israels væpnede styrker (IDF), omtaler det som “et oppsiktsvekkende angrep på USAs politikk overfor Israel, et land som i flere tiår har mottatt omfattende militær, diplomatisk og økonomisk støtte,” en støtte som “har lenge vært en bærebjelke i amerikansk utenrikspolitikk, støttet av begge partier” og som “de siste årene har blitt svekket – først blant demokrater som er opprørte over Israels krigføring på Gazastripa og behandlinga av palestinere på den okkuperte Vestbredden, og i seinere tid også blant enkelte republikanere” som “mener at den israelske regjeringa oppfordret Trump til å starte krigen mot Iran.”
Det fins imidlertid rikelig med “sterk støtte blant mange politikere i Washington,” fastslår avisa som ligger på 8th Avenue mellom 40th og 41st Street i Midtown Manhattan, et langt trepoengsskudd fra Madison Square Garden.
Avisa trekker fram New York-senatoren Chuck (Charles) Schumer (75) som ligger an til å bli Demokratenes flertallsleder i senatet i Kongressen.
Han er en sterk forsvarer av at USA opprettholder sin tradisjonelle støtte til Israel og partnerskapet mellom landenes slagkraftige militærmaskiner. Hans sterke forsvar av Israel kan raskt bli en del av partikampen og ledervervet før den nye kongressen inntar Capitol Hill.
Anklagene om antisemittisme har allerede flydd gjennom korridorene mot kritisker røster av Israel både på “konservativ” og “liberalt” hold. “… mange framtredende amerikanske politikere tolker valgresultatet fra mellomvalget som et mandat fra velgerne til å revurdere forholdet mellom USA og Israel,” fastslår NYT.
En av dem er senator Chris Van Hollen, demokrat fra Maryland, “The Old Line State” som nå bekrefter at han utfordrer Schumer i desember.
Han har uttalt at hans høyeste prioritet i den nye Kongressen vil være å «sette en stopper for den ‘blankofullmakten’ som innebærer at amerikanske skattebetalere finansierer den israelske regjeringa.»
Juristen Van Hollen (57) fikk med alle demokrater, med unntak av én, for lovforslaget i september om å pålegge utenriksdepartementet å utarbeide en rapport om volden på Vestbredden. Forslaget falt på grunn av Republikanerne. Nå henger det sanksjoner i lufta i januar – og et eventuelt veto fra Trump.
Hady Amr som har flyttet seg fra Foggy Bottom hvor han hadde ansvaret for palestinske saker i UD (2022-25) under president Joe Biden til tankesmiene Brookings Institution og Chatham House, registrerer det likevel som “et vendepunkt i forholdet mellom USA, Israel og Palestina.»
– Forholdet mellom USA og Israel kommer til å endre seg drastisk, forutser han overfor NYT. – Det vil bli et langt mer normalt forhold, der vanlige amerikanere vurderer Israels opptreden på samme måte som de vurderer opptredenen til ethvert annet land.
Selv Trump, som gjerne skyver ansvaret for nederlaget i “den blå tsunamien” over på Netanyahu som skyver det videre til Mossad, synes å være på gli. I den grad Trump fortsatt har evne til å overraske, uttalte han til Fox News på valgdagen (3. november) at han planla å stanse det meste av den militære bistanden til Israel innen utgangen av året og dermed fjerne et «dårlig argument» fra «galninger» som er kritiske til bistanden.
Her er det kremmeren Trump som taler fordi det handler om “bistand”, ikke salg av USAs sofistikerte våpenarsenal som har lagt Gaza i grus. Og det hele kan ende i nok en “Taco” (Trump always chickens out) og vise at høyttenkninga hans var myntet på den Israel-kritiske og anti-semittiske fraksjonen av Maga-bevegelsen som mener at Trump har brutt sitt løfte om ikke å gå til krig på veien til stemmelokalene.
Trump fortsetter USAs militære støtte til Israels og bruker ikke sin rett til å legge ned veto mot vedtak i Kongressen.
Mer enn gigantegoenes feide
Men bare det at spørsmålet om militær bistand til Israel blir brakt på bane, bryter tidligere inngrodde grenser i USA, med få unntak. Utenriksminister James Baker III (96) under president Ronald Reagan truet med å stanse militærhjelpen for å tvinge Yitzhak Shamir (1915-2012), Israels statsminister (oktober 1983-september 1984 og oktober 1982-juli 1992), til å delta på Madrid-konferansen sammen med PLO og Assad-regimet i Syria, ved utenriksminister Farouk Shara’a, i kjølvannet av Golfkrigen (1990-91).
I dag har Netanyahu (77) som en del av den underliggende og gjensidig egostyrte feiden med Trump, stadig oftere snakket om Israels behov for å bevege seg gradvis mot «uavhengighet når det gjelder våpen», påpeker NYT. Men tidsspennet strekker seg over et tiår da en kan forvente at han faktisk ikke lenger sitter som regjeringssjef, om han i det hele tatt sitter.
Trump har atskillig kortere lunte, og det vekker uro i Tel Aviv. Mellom Hamas-angrepet 7. oktober 2023 og september 2025, nesten fram til den angivelige “våpenhvilen” 10. oktober, økte USAs samlede militære bistand, med godkjenning fra Kongressen, til nær 22 milliarder dollar, summerer Brown University. Både i form av godkjenninger fra Kongressen eller hasteoverføringer uten godkjenning fra Kongressen, som fikk flere demokrater og UD-ansatte til å reagere, både under Biden og Trump.
Demokratene varsler nå tiltak for å skjerpe kontrollen, og den jødiske demokraten Jonathan Ossoff (39) som nå ble gjenvalgt som senator i Georgia, “The Empire State of the South”, vil fremme nytt forslag om å forby salg av visse typer våpen til Israel.
Flere demokrater, blant dem Abdul El-Sayed fra “The Great Lakes State” Michigan, den første muslimen som er valgt inn i Senatet, har flagget støtte til Trumps strøtanke om å stanse den militære bistanden.
Section 219
Det kan utvikle seg til å bli et heftig slag om Section 219, eller “United States-Israel Framework for Upgraded Technologies, Unified Research, and Enhanced Security (FURURES) Act of 2026”. Lovforslaget ble fremmet av senatorene Ted Budd (Republikaner, North Carolina) og Kirsten Gillibrand (Demokratene, New York) og representanten Ronny Jackson (Republikanerne, Texas) med formål å utvide det militære samarbeidet med Israel.
Kjerna i lovforslaget, “United States-Israel Defense Technology Cooperation Initiative”, ble lagt til paragraf 224 i “National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2027” (NDAA 2027) i den versjonen av lovforslaget som ble lagt fram og vedtatt i Representantenes hus i juli – og som seinere fikk et annet nummer, Section 219 og paragraf 1217 i Senatet.
Det er en årlig forsvarslov som utvider USAs militær- og etterretningssamarbeid med Israel.
Krefter er i gang for å få fjernet lovforslaget “som vil innebære en omfattende utvidelse av det militære samarbeidet mellom USA og Israel – en utvidelse uten sidestykke,” ifølge The New Arab (Al-Araby al-Jadeed).
Chris Van Hollen er på banen; den uavhengige senatoren Bernie Sanders (85) fra Brooklyn, New York, som representerer “The Green Mountain State” of Vermont, er i full sving sammen med elleve andre senatorer.
De har sendt brev til Kongressen om å fjerne Section 219 “med henvisning til at den vil gi Israel større innflytelse over USAs våpensystemer, samtidig som Washingtons mulighet til å handle uavhengig begrenses,” ifølge den London-baserte nettsida og avisa (fra 2014).
Å gå fra bistand til et «forsvarspartnerskap» kan sementere USAs støtte gjennom felles våpenprosjekter og innkjøp via Pentagon og etableringa av et «initiativ for forsvarsteknologisk samarbeid» i stedet for å avvikle den. NDAA fastlegger USAs militærpolitikk fra regnskapsår til regnskapsår. Initiativet omfatter blant annet kunstig intelligens, autonome systemer, bioteknologi, kvanteteknologi og cyberkrigføring, i tillegg til missilforsvar og, droner, der USA allerede er dypt engasjert. Dette er ikke lenger rein butikk, men skal styrke båndene mellom de to landenes forsvarsindustrier og teknologiprogrammer.
NDAA handler om forsvarsteknologisk og industrielt samarbeid og innebærer ikke å opprette en felles militær styrke eller en felles militær kommando. Varselet går imidlertid ut på at å integrere israelsk teknologi i USAs våpenprogrammer, kan skape avhengighetsforhold som gjør det vanskeligere å reversere samarbeidet.
Den demokratiske California-representanten Ro Khanna som har familierøtter til Punjab i India, har vært en forkjemper for ofrene i Epstein-saka og leder nå Section 219-motstanden i Representantenes hus. Han omtaler den som “militær integrering”
– Dette må være den høyeste prioriteten i den gjenværende sesjonen, sa han i en videohilsen på sosiale medier forrige mandag. – Jeg presser på for at alle demokrater, inkludert partiledelsen, skal sørge for at paragraf 219 fjernes fra forsvarslovforslaget.
Loven kan føre til at Israel trenger dypt inn i USAs militære forskning, produksjon og anskaffelser langt utover det tradisjonelle forholdet basert på den avtalte militære bistanden fram til 2028. Det er som å pakke inn bistanden med panserplater samtidig som USAs militære forhold til Israel blir stadig mer politisk betent.
Derfor er Netanyahu ikke fjern for å omdefinere bistanden til en finansiell transaksjon som dermed ikke vil bli underlagt den samme kontrollen i Kongressen.
Men å avslutte direkte bistand betyr ikke nødvendigvis at den amerikanske finansieringen av militært samarbeid opphører. Motstandere av lovforslaget har faktisk hevdet at slik amerikansk finansiering bare vil bli omdefinert til en transaksjon, uten den samme graden av kontroll fra Kongressen, altså en overgang fra «fra bistand til partnerskap» som senatorbrevet viser til.
Kongressen bør ikke pålegges et dypere samarbeid når israelsk politikk på Gazastripen, på den okkuperte Vestbredden og andre steder i regionen strider mot USAs interesser og verdier, skriver de tolv edsvorne demokratiske senatorene, ifølge The New Arab.
«Avtalene og prosjektene disse bestemmelsene legger opp til, truer USAs nasjonale sikkerhetsinteresser ved å gi Israel innflytelse over amerikanske våpensystemer og militærteknologi» og skape «langsiktige avhengighetsforhold», skriver Van Hollen og Sanders, Elizabeth Warren og Ed Markey (Massachusetts), Peter Welch (Vermont), Jeff Merkley og Ron Wyden (Oregon), Brian Schatz Hawaii), Patty Murray (Washington), Tina Smith (Minnesota), Andy Kim (New Jersey) og Tammy Duckworth (Illinois).
«Vi deler ikke – og produserer i hvert fall ikke i fellesskap – mange av disse sensitive teknologiene, selv ikke med våre nærmeste partnere, inkludert NATO eller andre allierte vi har traktatfestede forpliktelser overfor,» står det i brevet.
Utover paragrafene 219 og 1217 vil de fjerne paragraf 618 i lovforslaget om etterretningsfullmakter fra Senatets etterretningskomité. Section 618 vil pålegge administrasjonen i Det hvite hus å «utvide og styrke delinga av etterretning med den israelske regjeringa» ved å slå fast at slik deling «ikke skal stanses, reduseres eller på annen måte begrenses i vesentlig grad» og dermed gjøre det vanskeligere å ivareta USAs nasjonale sikkerhet, påpeker senatorene som vil ha paragrafene fjernet før kongressen går løs på uenighetene i lovforslagene (i Representanthuset og Senatet) når de forhandler fram den endelige teksten i den såkalte «konferanserapporten».
Det var her det strandet i juni og i lov- og regelkomiteen i Representantene hus over et tverrpolitisk forslag fra Khanna og republikaneren Thomas Massie fra “The Bluegrass State” Kentucky.
Massey ble presset ut av nominasjonen til årets mellomvalg av president Trump personlig til fordel for Ed Gallrein i Kentuckys fjerde valgdistrikt – som Gallrein vant.
Nå er spørsmålet om hvilken kongress som kommer til å sitte med avgjørelsen.