
Bare tre uker etter at den britiske innenriksministeren Douglas Hogg hadde stemplet forsvarsadvokat Pat Finucane og andre menneskerettsjurister som “utilbørlig [unduly] sympatiske” til IRA, ble 39-årige Finucane skutt i sitt hjem i Nord-Belfast foran øyene på familien i 1989.
12. februar slo maskerte menn seg gjennom døra til Finucans hjem i Fortwilliam Drive med en slegge. De skjøt ham rett ned på kjøkkenet med to skudd fra en Browning Hi-Power 9mm pistol og en revolver kaliber 38. En regelrett henrettelse.
Mens familien, kona Geraldine og tre små barn, ennå satt med søndagsmiddagen, skjøt gjerningsmennene ham ytterligere tolv ganger i ansiktet mens han lå på gulvet.
Saka gir et ganske annet bildet av det unionistiske politiet i Belfast enn det den kritikerroste politiserien Blue Lights gir.
Stevens-granskningen
Criminal Investigation Department-etterforskeren Alan Simpson i det nordirske politikorpset Royal Ulster Constabulary (RUC) ledet etterforskninga i seks uker. Han slo umiddelbart fast at det var en slående mangel på etterretning. Slående fordi Ulster Defence Association (UDA) og Ulster Freedom Fighters (UFF), to lojalistiske dødsskvadroner, hadde tatt på seg ansvaret for henrettelsen.
Det skulle umiddelbart ha involvert britisk etterretning og Special Branch i etterforskninga. Simpson ble i stedet møtt med taushet, har han vitnet om.
Under hele 90-tallet hevdet Sir John Stevens, tidligere sjef for Metropolitan-politiet i London, at det ikke fantes bevis for samarbeid mellom de lojalistiske terrorgruppene og politiet. Først i Stevens Inquiery 3 i april 2003 ble det slått fast at dette i høyeste grad var tilfelle.
Det skyldtes ikke minst William Stobie, kvartermester i UDA og informant for Special Branch. Han fortalte om samarbeidet til journalist Neil Mulholland allerede i 1990.
Britisk militæretterretning
Mistanken etablerte seg raskt, ikke bare på irsk republikansk hold, at likvideringa var bestillingsverk fra Force Research Unit (FRU), den hemmelige avdelinga av den britiske militæretterretninga. I sin første rapport i 1989 avskrev Sir John at det i det hele tatt fantes noe FRU.
FRU-agenten Brian Nelson skaffet våpnene og organiserte likvidasjonen sammen med UDA, som var tilknyttet flere av de britisk-unionistiske partiene og Oransjeordenen.
I desember 2012 kom den daværende konservative statsministeren David Cameron med en offisiell beklagelse og unnskyldning for “den sjokkerende graden av sammensvergelse” i forbindelse med drapet på Finucane. Likevel har det ikke vært noen egen granskning av forholdet, konstaterer Irish Republican News (IRN).
I stedet har Storbritannia gjort alt for å dekke over samarbeidet mellom RUC, de lojalistiske terrorgruppene og britisk etterretning og hæren. RUC ble i 2001 ble omdøpt til Police Service of Northern Ireland (PSNI) som del av Langfredagavtalen i 1998, men har fortsatt sterke unionistiske bånd. Lite har endret seg annet enn navn og emblemer.
Til store protester fra irske, britiske og internasjonale menneskerettsorganisasjoner og advokatforeninger trumfet den konservative regjeringa til Rishi Sunak i fjor gjennom amnestiloven Legacy Act. Den gir amnesti for drap og overgrep begått under The Troubles, den 30-årige voldelige perioden i Nord-Irland fra 1968 til 1998.
Legacy Act var en prioritert sak for statsminister Boris Johnson da han tiltrådte i 2019.
Gransking
11. september i år varslet Labour-regjeringa til Keir Starmer at den vil åpne granskning av drapet på Finucane, tjue år etter at den kanadiske høyesterettsdommeren Peter Cory avleverte sin rapport, Cory Collusion Inquiery (2004). Her kommer han med en sterk anmodning til London om å innlede etterforskning av involveringa til etterretningen og Special Branch i drapet.
I løpet av de tjue åra som har gått, han bevisene bare dynget seg opp. De skal nå ettergås i tilfellet Finucane, ifølge britenes direkte styrer i Nord-Irland, Hilary Benn, den ikke fullt så radikale sønnen til Labour-parlamentarikeren og -aktivisten Tony Benn (leder for Stop the War Coalition fram til sin død i mars 2014 og politisk mentor for Jeremy Corbyn).
– Dagen i dag er for min far. Meddelelsen at det nå blir en offentlig granskning av drapet, er svært kjærkommen for min familie, sa John Finucane 11. september, ifølge IRN.
Finucane hadde akkurat fylt ni år da faren ble henrettet på kjøkkenet i Belfast. Han er i dag representant for hjemmevalgkretsen Belfast North, men sitter ikke i det britiske parlamentet i Westminster i samsvar med politikken til det republikanske partiet Sinn Féins.
– Anført av min mor har vi drevet kampanje i flere tiår for å avdekke sannheten bak mordet på min far. (Mora Geraldine er protestant.)
Økt press
Finucane-familien er bare en av flere familier i Nord-Irland som har stanget hodet mot Westminster og det britiske rettsvesenet som har et langt rulleblad over politiske justismord. Det lå under begrunnelsen som Benn ga, uten at han var i nærheten av å bruke slike ord. Han minnet i stedet om at Labours forrige statsminister Tony Blair hadde lovet granskning av Finucane-drapet ved to anledninger.
Finucanes har dessuten fått medhold i høyesterett, og reaksjonene mot tory-regjeringas amnestilov, Legacy Act, har økt presset på Starmer og Benn.
Kampanjen for rettferdighet for Pat Finucane er en av de lengste i britisk rettshistorie, fastslår flere som IRN siterer. De setter sin lit til at granskninga vil åpne for et mer fullstendig bilde av hvor dypt og hvor omfattende den britiske statsterrorismen var under The Troubles.
En tilsvarende prosess mot statsterrorisme ble stanset i Spania da forhørsdommer Baltazar Garzón i 1994 pekte på tidligere statsminister Felipe González fra det sosialdemokratiske PSOE som den mulige “Señor X” som styrte dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL) med oppgave å likvidere ledere i baskiske ETA.
Det var statsminister Aznar fra PSOEs rivaliserende høyreparti, Partido Popular (PP), som stanset Garzóns videre etterforskning av “Señor X.”
Nødvendig etterforskning
Fra politisk hold blir det langt vekt på leging av betente sår og forsoning. Finucane-kampanjen “har vært inspirasjon til alle familier som slåss for sannhet og rettferdighet,” mener førsteminister Michelle O’Neill i Nord-Irland og leder av Sinn Feíns i nord.
Claire Hanna, representant fra South Belfast og påtroppende leder for det nasjonalistiske, katolske Social Democrats and Labour Party (SDLP), minner om hvilken betydning Finucane-saka har hatt som “en av de mest ødeleggende drapene under The Troubles og er skjemmet av sammensvergelse.”
På rettslig hold blir det lagt vekt på ansvar og rettslige konsekvenser. Paul O’Connor fra Pat Finucane Centre mener at etterforskninga “er den eneste mekanismen som kan føre til nødvendige granskninger når statlige agenter dreper egne borgere.”
Menneskerettsadvokaten Kevin Winters som jobbet sammen med Pat Finucane, sier han lært den utholdenheten som familien har vist, “av Pat før staten tok livet av ham.” Winters er kjent fra flere høyprofilerte saker.
Kommer det mer?
Denne gangen er sjansene gode for at granskinga ikke blir undergravd og motarbeidet slik som Stevens-kommisjonen og da advokat Desmond de Silva i 2012 bekreftet at det sto en sammensvergelse bak drapet på Finucane, det som tvang fram Camerons beklagelse.
I 2019 slo høyesterett fast at etterforskninga ikke hadde nådd opp til internasjonale standarder for etterforskninger. I juli i år fikk den britiske regjeringa tre uker på seg av ankedomstolen i Belfast til å klargjøre hvordan den vil gjennonføre granskninga i henhold til artikkel 2 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Granskinga av Finucane-drapet innebærer ikke nødvendigvis noen helomvending fra Starmer-regjeringa med hensyn til amnestiloven. Regjeringa har avvist å gjenoppta etterforskninga av drapet på Séan Brown, leder for Bellaghy Wolfe Tones Gaelic Athletic Association Club, i Derry 22. mai 1997. GAA organiserer gælisk fotball og andre gæliske idrettsgrener.
Det ble først ansett som et sekterisk drap begått av lojalister på en 61-årig nasjonalistisk seksbarnsfar uten politisk tilknytning.
I ettertid har mistanken styrket seg om det dreide seg om et bestillingsdrap fra britisk etterretning for å sette Bellaghys irsk-nasjonalistiske innbyggere opp mot IRA, bekreftet daværende politiombud Nuala O’Loan overfor IRN i februar i år da rettsmedisinerne i saka ba Sunak-regjeringa om åpne offentlig granskning.
En kommentar til «Britisk statsterrorisme opp til graskning»