
Åpent brev til president Joe Biden
“Det var ekstremt smertefullt og åpenbart at det var slik det ville ende,” sier en tidligere ansatt i Det hvite hus til CNN. Vedkommende sikter til president Joe Bidens omfattende benådning av sin sønn Hunter Biden. Benådningen gjelder ikke bare sakene som har gått for retten; det er en vegg til vegg-benådning som strekker seg langt tilbake i tid og dermed omfatter mange uavklarte, lysskye forhold.
Det gjelder ikke minst da Hunter Biden i april 2014, uten noen som helst kvalifikasjoner og en turbulent livssituasjon, fikk plass i styret til det ukrainske Burisma Holdings.
Selskapet var eid av oligarken og den pensjonerte politikeren, Mykola Zlotsjevskyj, som var under etterforskning for pengevasking.
Oppdraget var klart, ifølge et annet styremedlem, Devon Archer: Hunter Biden, sønn av president Barack Obamas daværende visepresident, skulle påvirke USAs administrasjon til å støtte Burisma i å utvide sin forretningsvirksomhet.
Forholdet var så betent at det fristet president Donald Trump til å presse president Volodomyr Zelenskyj. Han ville ha en drittpakke om Hunter Biden som kunne ramme Joe Biden.
Trump truet med å holde tilbake USAs bistand til Ukraina om ikke Zelenskyj leverte sakene. Dét, og ikke far og sønn Bidens virksomhet, var grunnlaget for riksretten mot Trump
Den levnet ingen tvil om skyldspørsmålet ut fra vitnemålene fra høyt dekorerte personer fra “dypstaten”. Det republikanske flertallet i Kongressen reddet likevel Trump.
Mange demokrater er ikke nå like villig til “å benåde” den avtroppende presidenten. Flere har tydd til et “pardon, my French” for å parfymere sine bannbuller mot Bidens benådning som mer enn noe annet understreker at det var riktig å presse ham til å tre tilbake som presidentkandidat.
De tilsynelatende eneste som ikke er overrasket over benådninga, er advokatene til Hunter Biden – og tydeligvis flere West Wing-ansatte i Det hvite hus som CNN har vært i kontakt med.
De trodde aldri på forsikringene om at benådninga var lagt i skuffen og at Biden ville holde sitt løfte om ikke å benåde sønnen for ikke å politisere rettsapparatet – nettopp det han og Demokratene har anklaget Donald Trump for å gjøre, med rette.
For Biden var det “Family first”. Det har ikke gjort “America great again”, men kaster enda svartere skygger over USAs rettsvesen – for dem som i det hele tatt og noen gang har trodd på det.
Det har Leonard Peltier fra American Indian Movement (AIM), Mumia Abu-Jamal fra Black Panther Party i Philadelphia og andre politiske fanger i USA aldri hatt. At benådninga av Hunter Biden bekrefter at president Biden og president Trump åpenbart er samstemte om at rettsvesenet er politisert og at Trump allerede er i gang med å bruke benådninga til å gå nye runder i retten, er av underordnet interesser for dem.
Benådninga av Hunter Biden er ikke annet enn en politisk kalkun.
For dem er benådinga ytterligere en bekreftelse på at de heller ikke denne gangen kommer til å bli benådet når en president forlater Det hvite hus. Siste sjanse forsvant trolig ut døra med president Obama og hans afroamerikanske justisminister Eric Holder Jr.
Obama feiget ut; ikke overraskende, det har vært hans politiske varemerke.
Likevel har støttegruppa til Leonard Peltier ikke gitt opp håpet.
Det ligger nå en appell på president Joe Bidens skrivebord. Her er det åpne brevet:
Herr president, om du kan benåde din sønn, hvorfor kan du ikke løslate den politiske First Nation-fangen Leonard Peltier?
Den 80 år gamle mannen, leder av American Indian Movement, har sittet fengslet i 48 år. Han lider av diabetes, høyt blodtrykk og en hjertesykdom.
FBI rammet Leonard Peltier som gjengjeldelse for den historiske okkupasjonen av Wounded Knee i 1973. Tre år med vold fulgte denne modige manifestasjonen for urfolks rettigheter Over 60 AIM-medlemmer og støttespillere ble drept. Til tross for en stor tilstedeværelse av FBI, ble ingenting gjort for å stoppe drapene og enda flere overgrep.
Peltier ble dømt for å ha drept to FBI-agenter – Jack Coler og Ronald Williams – i en skuddveksling på Pine Ridge-reservatet 26. juni 1975. Agentene satt i umerkede biler.
Leonard Peltier ble invitert av tradisjonelle ledere ved Pine Ridge-reservatet som ba om å bli beskyttet mot målrettet vold. Peltier og en liten gruppe unge AIM-medlemmer slo leir på en ranch eid av den tradisjonelle Jumping Bull-familien. Mer enn 150 FBI-agenter, politi og vigilanter omringet ranchen da skytinga begynte.
Foruten de to FBI-agentene som ble drept, ble et AIM-medlem – Joseph Stuntz Killsright – skutt og drept av en snikskytterkule. Hans død har aldri noen gang blitt etterforsket.
Selv om FBI hevder at 40 urfolk var involvert i skuddvekslinga, ble bare AIM-medlemmene Bob Robideau, Darrell Butler og Leonard Peltier stilt for retten. En jury frikjente Robideau og Butler på grunn av selvforsvar.
Leonard Peltier ble arrestert i Canada 6. februar 1976. Den amerikanske regjeringa brukte i sin begjæring om utlevering erklæringer signert av Myrtle Poor Bear som hevdet hun så Leonard Peltier skyte de to FBI-agentene.
Poor Bear hadde aldri møtt Mr. Peltier og var ikke til stede under skuddvekslinga. Like etter trakk Poor Bear uttalelsene tilbake og sa at FBI hadde truet og tvunget henne til å signere erklæringa.
Leonard Peltier ble brakt til USA og stilt for retten i 1977. Myrtle Poor Bear fikk ikke vitne av den president Richard Nixon-utnevnte dommeren Paul Benson. Ikke ett vitne identifiserte Peltier som den som hadde skutt FBI-agentene.
Mer enn 140.000 sider med FBI-dokumenter ble holdt tilbake fra forsvaret. En ballistisk test som beviser at et kulehylse funnet nær FBI-agentenes kropper, ikke kom fra pistolen knyttet til Peltier, ble med vilje holdt skjult.
Fordi disse bevisene ble holdt tilbake, fant juryen Leonard Peltier skyldig. Dommer Benson dømte Peltier til to påfølgende livstidsstraff.
The Eightth Federal Appeals Circuit avgjorde at “det er en mulighet for at juryen ville ha frikjent Leonard Peltier hadde journalene og dataene som feilaktig holdt tilbake fra forsvaret vært tilgjengelige for ham for å bedre utnytte og forsterke inkonsekvensene som sår sterk tvil om regjeringens sak. .”
Likevel nektet domstolen Peltier en ny rettssak. Den avdøde føderale dommeren Gerald William Heaney, som skrev avgjørelsen som avviste en ny rettssak, oppfordret senere til at Leonard Peltier ble løslatt. Han uttalte at FBI brukte upassende taktikk for å få ham dømt.
Blant dem som ba om Leonard Peltiers frihet, var den avdøde Sør-Afrikas president Nelson Mandela, som tilbrakte 27 år i apartheidregimets fengsler. Peltier har tilbrakt 48 år i USAs føderale fengsler.
Herr president, du ba nylig om unnskyldning for den rolla den føderale regjeringa hadde i å drive internatskoler der tusenvis av indianerbarn måtte utholde overgrep, omsorgssvikt og utradering av sin stammeidentitet.
Følg opp unnskyldninga din ved å løslate Leonard Peltier.
En kommentar til «Løslat Leonard Peltier»