Trumps rådville “fredsråd”
Det første møtet i “Fredsrådet” for Gaza finner sted i Washington torsdag denne uka. Det skal formalisere implementeringa av den andre fasen av den andre våpenhvileavtalen som trådte i kraft 10. oktober og som USAs president Donald Trump har tatt æren for – selv om planen på de helt sentrale punkter ikke skiller seg fra det Hamas sa ja til på et langt tidligere stadium. Siden har den forsmådde The Don tatt helt av i sin jakt på Nobels fredspris og gitt Gaza-planen et rammerverk med et “Fredsråd” som har vyer som har likhetstegn med ideer og fantasier som svever rundt i “de lukkede rom” som Den trilaterale kommisjonen, eller i korrespondansen mellom Jeffrey Epstein og lederen for Verdens økonomiske forum i Davos, Høyres tidligere utenriksminister Børge Brende.
Gaza-planen kan være dynket av vyer, men den er langt fra noe spill. På agendaen til de tjue medlemmene av “Fredsrådet” i Washington står avvæpninga av Hamas, demilitariseringa av Gaza, inkludert israelsk tilbaketrekning, utplasseringa av en internasjonal stabiliseringsstyrke og en palestinsk politistyrke, gjenoppbygginga av Gaza og å knytte situasjonen i Gaza til det overordnede spørsmålet om opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat.
I München advarte Nikolay Mladenov, den bulgarske politikeren og diplomaten som The Don, med Israels aksept, har satt inn som generaldirektør for “Fredsrådet” om at forsinkelser kunne føre til at den andre fasen “av våpenhvilen ikke blir implementert, men den andre fasen av krigen». Mladenov la vekt på “sikkerhetsordningene” med avvæpning og israelsk tilbaketrekking. Det har fått den profilerte palestinske politikeren Mustafa Barghouti, presidentkandidat for Palestinian National Initiative (Mubadara al-Waṭaniyya al-Filasṭiniyya) som han grunnla i juni 2002, til å advare mot at diskusjonen om planlegginga av Gazas framtid fjerner seg fra virkeligheten og dekker over at utvidelsen av koloniene på Vestbredden får pågå i det stille og dermed knuser mulighetene til en levedyktig palestinsk stat. Spørsmålet blir stadig mer overhengende om hvorvidt Gaza-planen kommer til å overleve til midten av 2026 da “den internasjonale stabiliseringsstyrken” skal være utplassert.
Indonesia er det eneste landet som hittil har meldt inn soldater til styrken. President Prabowo Subianto har varslet at han kommer til møtet i Washington. Her vil han legge fram vilkårene for å stille med tropper: Indonesia vil begrense sin deltakelse til humanitære oppdrag, ikke å bidra til å avvæpne Hamas og de palestinske fraksjonene som har deltatt i kampene i Gaza. Det betyr at den israelske okkupasjonen av mer enn halvparten av Gaza fortsetter uten at Israels væpnede styrker (IDF) har overholdt våpenhvilen en eneste dag – og det betyr igjen at intet er på plass for overgangen til fase to i Gaza-planen. IDF har drept 603 palestinere etter våpenhvilen (inntil mandag).
Det forårsaket uro i korridorene under den årlige sikkerhetskonferansen i München blant flere europeiske deltakere uten at det førte til konkrete tiltak for å endre situasjonen. I stedet vedtok Israel i helga lover om krav til skjøter på eiendom på den okkuperte Vestbredden som vil gjøre lettere å stjele land fra palestinerne og la lovene inn under justisdepartementet i Jerusalem, ikke okkupasjonsmyndighetene som har vært i funksjon siden Seksdagerskrigen i juni 1967.
FN-varsler om Gaza
Det er nok mange Gaza-palestinere som ikke forbinder München med noe annet enn Bayern Munich og som trolig ikke bryr seg med hva som skjer på innsida av hotellet Bayerische Hof en helg i februar hvert år. Likevel banket Gaza på døra og ville trenge seg inn i forsamlinga. FN sier at Israel blokkerer tre humanitære oppdrag i Gaza, inkludert tilgang til avløpsvann i Khan Yunis. Det bryter med rammeverket for Gaza-planen til USAs president Donald Trump som FNs sikkerhetsråd har stilt seg bak, inkludert de fem europeiske landene som bekler de femten plassene i rådet: de to veto-landene Storbritannia og Frankrike, Danmark, Hellas og Slovenia (nå Latvia).
München-konferansen avslørte at det fins uenigheter mellom USA og EU-landene om implementeringa av første del av den andre våpenhvileavtalen med hensyn til Israels forpliktelser til å oppfylle det humanitære arbeidet – og tilbaketrekkinga av israelske styrker til den gule linja.
Talsmannen for FNs generalsekretær António Guterres, franskmannen Stéphane Dujarric de la Rivière, varslet fredag at Israel fortsetter å blokkere det humanitære arbeidet slik at det er på et nivå som er langt under det skrikende behovet. Det viser rapportene fra FNs kontor for koordinering av humanitære saker (OCHA) som Dujarric viste til før konferansen i München hadde satt seg. FN-team forsøker å koordinere åtte humanitære oppdrag. Det er bare lagt til rette for fem av dem. De tre andre er stanset av israelske myndigheter, opplyser FN-talsmannen. Det ene er å reparere avløpsrøret på renseanlegget i Khan Yunis helt sør på Gazastripa.
Meldinga er alarmerende selv i nyhetstørken som nå hviler over Gaza. Dette dreier seg om livsviktige programmer for mat og medisinske forsyninger og overvåking av konvoier med humanitær hjelp ved grenseovergangene som omfatter halvannen million palestinere, “to av tre palestinere i Gaza”, som bor på omtrent nær tusen overfylte steder for internt fordrevne, opplyser Dujarric. Han bekrefter at den humanitære «oppskaleringa» på langt nær har kommet opp til “normalt drift” og ikke oppfyller de kravene som ble stilt da våpenhvilen ble inngått.
– Mange mennesker i Gaza … lever fortsatt under ekstremt tøffe forhold, oppsummerer FN-talsmannen. Han viser til teltene som «ikke gir noe privatliv og lite beskyttelse mot været» og er urolig over utsiktene for den langsiktige gjenopprettinga som blir strupet av restriksjoner.
Det er den utfordringa som FN sendte til München-konferansen: «For å tilby mer holdbare løsninger må restriksjonene på innførsel av viktige byggematerialer og utstyr oppheves.»
FNs kontor for høykommissær for menneskerettigheter i det okkuperte palestinske territoriet (UNRWA) rapporterer dessuten om at palestinere som vender tilbake gjennom grenseposten i Rafah blir utsatt for trakasseringer og uverdig behandling av israelske grensesoldater. Mange blir påført håndjern og bind for øynene og blir nektet tilgang til toaletter, og eiendeler blir plyndret. Bare om lag 27 prosent av de oppsatte kvotene får slippe gjennom. Flere av dem blir tilbudt penger om de snur og krysser grensa til Egypt igjen for aldri å vende tilbake eller om de vil være seg som informanter for israelsk etterretning.
Vitneforklaringene viser at Israel bryter med beskyttelsen mot «tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling» og begår tvangstiltak som tar sikte på å motvirke palestinere fra å utøve sin rett til å returnere, stadfester UNRWA som mener at det kvalifiserer som «etnisk rensing i Gaza».
Sjefen for FNs menneskerettskontor i de okkuperte palestinske områdene (OHCHR), Ajith Sunghay, ber det internasjonale samfunnet om å for at tiltak knyttet til Gaza er i samsvar med internasjonal lov.
– Etter to år med ødeleggelse er deres evne til å kunne vende trygt og med verdighet tilbake til familiene sine og det som gjenstår av hjemmene deres, et absolutte minimum», mener Sunghay.
München-samtalene
Varslene fra FN-organene ble tatt opp i München og førte til beske utvekslinger om rammeverket for Gaza mellom europeiske og amerikanske tjenestemenn. EUs utenrikspolitiske sjef, Estlands tidligere statsminister Kaja Kallas, advarte mot at USAs president Donald Trumps såkalte «Fredsråd» (Board of Peace) hadde blitt et «personlig redskap» som fjerner ansvaret overfor palestinere og FN, skriver britiske The Guardian. Hun mener at “Fredsrådet” er dratt langt ut av proporsjoner og påpeker at mandatet som “rådet” fikk av FNs sikkerhetsråd, var tidsbegrenset i henhold til fasene i våpenhvileavtalen og at det skulle ha eksplisitt fokus på Gaza.
Det går ikke fram av de “vedtektene” som The Don har gitt “Fredsrådet”, mener flere europeiske politikere, blant dem Spanias utenriksminister José Manuel Albares.
Han anklaget i München Washington for å omgå FN-mandatet og ekskludere Europa som er en stor bidragsyter til den palestinske selvstyremyndigheten (PA) i Ramallah. Han fikk umiddelbart svar på tiltale av USAs brautende FN-ambassadør Mike Waltz, som ble satt inn i jobben i midten av september etter å ha vært Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver fra innsettelsen 20. januar til mai.
Mike Waltz har bakgrunn som offiser i "Green Berets", den notoriske spesialstyrken i hæren som kom i søkelyset under Vietnamkrigen, og har selv fartstid fra Afghanistan, Midtøsten og Afrika. Republikaneren fra Florida er den første US Special Operation Commando-offiseren som er valgt til kongressen.
Waltz vil ikke ha noen diskusjon om “Fredsrådet” som vil føre til «endeløs krig, med Hamas som ansvarlig for Gaza», og opplyste samtidig at Indonesia skal ha gått med på å stille soldater til “den internasjonale stabiliseringsstyrken” som har til oppgave å avvæpne Hamas og de andre palestinske fraksjonene som har deltatt i kampene mot Israels okkupasjonsstyrke.
Han fikk følge av Mladenov, den bulgarske politikeren og diplomaten som Trump har satt inn som generaldirektør for “Fredsrådet”.
Nikolay Evtimov Mladendov var FNs spesialrådgiver for "fredsprosessen" i Midtøsten (februar 2015-desember 2020) og FNs spesialrådgiver for Irak (august 2013-februar 2015) og før det forsvars- og utenriksminister under statsminister Boyko Metodiev Borisov fra det konservative, populistiske EU-partiet GERB (Borgere for europeisk utvikling i Bulgaria).
President Trump legger “løfter” om fem milliarder dollar til gjenoppbyggingsplanen for Gaza (Gaza Reconstruction Plan) på bordet under møtet i Washington. Dette er beløpet medlemslandene angivelig har skrapt sammen til humanitær- og gjenoppbyggingsarbeidet i Gaza, skriver Trump på Truth Social og som ikke representerer en brøkdel av anslagene over hva Gaza-planen vil måtte koste.
Indonesia ser derimot ut til å ha gitt Trump et skudd for baugen.
Indonesia stiller vilkår
Indonesias president og tidligere forsvarsminister Prabowo Subianto Djojohandikusumo fra det høyrenasjonalistiske Gerindra (Partai Gerakan Indonesia Raya) som sitter i “Fredsrådet”, har varslet at Jakartas rolle vil begrense seg til humanitære oppdrag. Indonesiske tropper blir ikke med i “den internasjonale stabiliseringsstyrken” for å avvæpne Hamas og de andre palestinske fraksjonene som har deltatt i kampene mot IDF i Gaza.
Indonesia har meldt inn 8000 soldater som skal utstasjoneres innen midten av året, dersom Subianto får godkjenning fra Representantenes hus (Dewan Perwakilan Rakyat) i Jakarta. Ingen andre land har meldt inn tropper, selv om Trump hevder på sin plattform, med det misvisende navnet Truth Social, at flere land har «forpliktet tusenvis av personell til Den internasjonale stabiliseringsstyrken og lokalt politi for å opprettholde sikkerhet og fred for Gazas innbyggere» under veiledning og tilsyn av en «teknokratisk nasjonalkomité for administrasjonen av Gaza» for planen i tjue punkter, ifølge Det hvite hus i forrige måned.
“Stabiliseringsstyrken” er ment å skulle operere sammen med en lokal palestinsk politistyrke under internasjonal administrasjon. Det er imidlertid ikke avklart hvordan kommandosystemet skal være eller mandatets omfang og varighet.
Indonesias strenge restriksjoner er retningsgivende for det militære oppdraget med tanke på hvilke reservasjoner det er blitt møtt med både før og etter at Trump tok i ed sitt “Fredsråd” under en patetisk seremoni i Davos 22. januar, dagen etter at han hadde avlevert nok en giftig og løgnsprengt “strøm av bevisstløshet”-tale til Verdens økonomiske forum (WEF).
Utenriksdepartementet i Jakarta (eller Jayakarta, “Fullstendig seier” etter at portugiserne ble beseiret av sultanene av Demak og Banten i 1527) slår fast i en lang redegjøring at utplasseringa av styrken må være forankret i den tragiske, ansvarsfraskrivende FNs sikkerhetsråds resolusjon 2803 fra 17. november. Den ble vedtatt fordi Kina og Russland stemte avholdende.
Algerie viste til at andre arabiske og muslimske land og PLO, det vil si president Mahmoud Abbas og hans fraksjon av Fatah, hadde gitt sin støtte til resolusjonen, mens Pakistan viste til at Islamabad ikke var helt fornøyd med resultatet og advarte om at «visse viktige anbefalinger» fra Pakistan ble utelatt fra det endelige dokumentet, ifølge Al-Jazeera.
Oppdraget må være i samsvar med Indonesias uavhengige utenrikspolitiske prinsipper som er nedfelt i pancasila (pañca = fem, śila = prinsipper på sanskrit), den offisielle, grunnleggende filosofiske teorien innen “sosialismen” som ble Indonesias ideologi. Den har som har røtter tilbake til landets frigjøringskamp mot Japan under 2. verdenskrig og ble utformet av den nasjonale frigjøringslederen Sukarno (Koesno Sosrodihardjo) i november 1944 før han ble president (1945-67). Sukarno (1901-70) var vert for den asiatisk-afrikanske Bandung-konferansen (Konferensi Asia–Afrika) i april 1955. Oppdraget som må forbli “begrenset og regulert”, må også være i tråd med folkeretten, understreker Jakarta.
Indonesias vilkår for deltakelse, ifølge Palestine Chronicle, som nasjonalforsamlinga skal ha hånd om, er fastsatt til * Ikke-kampmandat og ingen rolle i nedrustningsoperasjoner. * Humanitært oppdrag fokusert på å beskytte sivile, hjelpehjelpet, medisinsk assistanse, gjenoppbygging og trening av palestinsk politi. * Ingen konfrontasjon med noen væpnet part. Bruk av makt er bare tillatt i sjølforsvar og som siste utvei i henhold til folkeretten og regler for væpnet engasjement i henhold til Genève-konvensjonene. * Utplasseringa skal være begrenset til Gaza som en del av det palestinske territoriet. Utplassering krever samtykke fra palestinske myndigheter. * Avvisning av demografiske endringer eller tvangsflytting av palestinere. * Respekt for palestinsk suverenitet og rett til sjølbestemmelse. Indonesia kan når som helst trekke tilbake deltakelsen hvis forholdene endrer seg. Fortsatt støtte til palestinsk uavhengighet under en tostatsløsning. * Deltakelse utgjør ingen normalisering eller politisk anerkjennelse av noen part. * Virksomheten er underlagt strenge nasjonale begrensninger avtalt med ledelsen for oppdraget, og deltakelsen vil ikke påvirke landets politiske posisjon i Palestina og ikke ville innebære normalisering av forholdet til Israel. Krever tidsplan og garantier
Utenriksdepartementets talsmann, Fahed Nabil Molahela, uttaler at presidentens deltakelse gjenspeiler Indonesias forpliktelse til å spille en konstruktiv rolle og forsvare palestinske interesser i gjenreisninga av Gaza og ambisjoner om en palestinsk stat. Forsvarets talsmann, brigadegeneral Doni Pramono, melder inn at vel tusen soldater kan stå klare til å bli satt inn på Gazastripa i begynnelsen av april etter å ha gjennomgått obligatoriske medisinske kontroller. Resten vil være klare innen utgangen av juni. Men «vi forbereder oss bare i tilfelle en avtale blir nådd,” understreker hærsjef Maruli Simanjuntak.
Verken de arabiske og muslimske rådsmedlemmene Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater (UAE), Qatar, Bahrain, Marokko som inngikk Abraham-avtalen med Israel i desember 2020, Tyrkia eller Pakistan har meldt inn tropper til “stabiliseringsstyrken”, heller ikke Egypt og Kuwait som har akseptert invitasjonen til “Fredsrådet”. Israel ble medlem av rådet 11. februar. El Salvador har også meldt seg på sammen med de europeiske medlemslandene Ungarn, Bulgaria, Kosovo, Armenia og Aserbajdsjan som vil “imøtekomme presidentens narsissisme”, ifølge James M. Dorsey, adjunkt ved S. Rajaratnam School of International Studies ved Nanyang Technological University i Singapore og assisterende redaktør for WhoWhatWhy. Italia, Hellas og Romania møter som observatører.
Saudi-Arabias utenriksminister Faisal bin Farhan sa på sikkerhetskonferansen i München i runde vendinger at «vi må se en reell slutt på konflikten. Det betyr at vi må ha klarhet i når Israel skal trekke seg tilbake, når Hamas skal avvæpne og når alle skal overholde alle tjue punktene i 20-punktsplanen.» Uttalelsen vitner om at virksomheten til “Fredsrådet” ennå har kommet kort. Trump-administrasjonen har i mellomtida trappet opp sine marinestyrker for et mulig nytt angrep på Iran om tirsdagens indirekte forhandlinger i Genève tirsdag ender med komplett brudd eller uten framskritt.
Pakistan stiller ikke med styrker med mindre Hamas går med på å la seg avvæpne, noe den palestinske greinen av Det islamske brorskapet har avslått til nå fordi den mener at garantiene for at Israel trekker seg ut er mer enn vage. Islamabad krever en tidslinje for en fullstendig israelsk tilbaketrekning fra Gazastripen.
Det følger Indonesias vilkår som krever at president Abbas og PA i Ramallah godkjenner deltakelsen. Usikkerheten ligger ikke i om Abbas og PA sier aiwa (ja).
Hvor står Gaza-planen?
Sikkerhetskonferansen i München og “Fredsråd”-møtet i Washington skjer til drønnene av vedvarende israelske angrep i Gaza. Søndag ble minst tolv palestinere drept og flere såret. Fem ble drept i et angrep som var rettet mot sivile sørvest for Khan Yunis i sør, mens fire ble drept da en drone traff et telt hvor fordrevne familier i Al-Faluja, vest for Jabaliya, hadde søkt tilflukt. To sivile ble drept nær University College-området i Tal al-Hawa i Gaza by og nær den vestlige rundkjøringa i Beit Lahia i nord, ifølge Gaza sivilforsvar og Gaza helsemyndigheter, melder Al-Jazeera.
Al-Jazeera leverer en kontinuerlig oppdatering av antall drepte i Gaza og på Vestbredden hvor 1113 palestinere er blitt drept av IDF og jødiske bosettere (inntil mandag). I alt er 72.049 drept i Gaza siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023, ifølge helsemyndighetene, mens mange tusen er fortsatt forsvunnet. Over 171.000 er såret.
IDF gjennomfører dessuten en systematisk riving av flyktningleiren Jabalia, fire kilometer nord for Gaza by. IDF skyter på deler av leiren med artilleri og fra pansrede kjøretøy mens sivile søker tilflukt i det som er igjen av tilfluktsrom. Omtrent 90 prosent av all sivil infrastruktur i Gaza er ødelagt.
Det er all grunn til å spørre hvor våpenhvilen og Gaza-planen står etter 10. oktober. Det mest påfallende resultatet er at alle israelske fanger er løslatt og alle lik har blitt utlevert. Det har ført at det har stilnet merkbart på den israelske hjemmefronten, både med hensyn til protestene mot statsminister Binyamin Netanyahu – og mot den folkemorderiske krigen i Gaza og IDFs omfattende militæraksjoner i byer på Vestbredden, mot den omfattende bosettervolden og mot planene om å bygge ut koloniene med det erklærte målet om å “drepe” alle spirer til en palestinsk stat og annektere mer av Vestbredden.
Det nye kravet om å dokumentere eierskap til land på Vestbredden dekker hele 86 prosent av de 61-62 prosent av Vestbredden som i dag utgjør C-områdene.
C-områdene er de områdene som ligger under full militær og sivile israelsk kontroll i henhold til Oslo 2-avtalen fra 1995. Utviklinga har til fulle avslørt at begrepene A-områder (18 prosent som skal administreres av sjølstyremyndighetene) og B-områdene (22 prosent som skal administreres av Israel og sjølstyremyndigheten) er like hult i dag som det har vært de siste tretti åra.
A- og B-områdene er delt inn i 165 enklaver som ikke har noen territoriell sammenheng og spises opp bit for bit. Israel vedtok i fjor utbygginga av det tolv kvadratkilometer E-1-området som deler Vestbredden i to mellom nord og sør.
Mens Israel har løslatt palestinske fanger, fortsetter arrestasjonsbølgen på Vestbredden. I begynnelsen av desember var tallet på palestinske fanger igjen tilbake på 9300 fengslede, ifølge Addameer, den palestinske foreninga for fangestøtte og menneskerettigheter (Muʾassasat aḍ-Ḍamir li-Riʿayat al-Asir wa-Ḥuquq al-Insan).
Folkemordet fortsetter
Våpenhvile (ceasefire) blir bittert omtalt blant palestinere, representanter i organisasjoner og solidaritetsaktivister som “the Palestinians cease (opphører); the IDF fires“. Israel fortsetter å overkjøre FN og det internasjonale hjelpesamfunnet ved å diktere hvor mye og hvor nødhjelpen som slipper inn på Gaza.
Det er nok til å hindre utbruddene av hungersnød av “bibelske dimensjoner” som vil vekke internasjonal harme og gjør det vanskelig for Israels vestlige allierte, men likevel så lite at det holder den drepende utsultinga av befolkninga ved like. Det påfører en hel generasjon av barn og unge svekket fysisk vekst og mental utvikling som følge av underernæring, tilbakevendende infeksjoner og utilstrekkelig psykososial stimulering, eller dype traumatiske og deretter post-traumatiske skader (stunting) som de vil bære med seg hele resten av sine avkortede liv.
Dette er det fortsatte snikende folkemordet – og intensjonen til den israelske politiske og militære ledelsen lar seg ikke kamuflere med “sikkerhetspolitiske ” argumenter, uansett hvor mye Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo (2011-23), og andre framtredende forsvarere av Israels folkemorderiske krigføring prøver på det.
Helsesektoren i Gaza sleit før Hamas-angrepet 7. oktober på grunn av kriser og blokade hvor Gaza-palestinerne ble satt på “diett” gjennom Israels beregninger av kalorier som skulle slippe inn på den beleirede stripa på størrelse med Mjøsa (365 km2), slik det pro-palestinske Institute for Middle East Understanding (IMEU) i Tustin i Orange County i California kartla i sin rapport “Putting Palestinians “On a Diet”: Israel’s Siege & Blockade of Gaza” (14. august 2014).
Det utviklet seg raskt til en stadig mer omfattende katastrofe i løpet av de to åra fram til den seineste våpenhvilen i oktober til den i dag langt på vei er jevnet med jorda. Katastrofen har ikke blitt vesentlig mindre i våpenhvileperioden.
Israels møteforberedelser
Før møtet i Washington har Trump fortsatt å rette sitt skyts mot Hamas som har uttrykt vilje til å levere inn sine tyngre våpen, mens Netanyahu slipper fri bortsett fra at Trump irriterer seg synlig hver gang det framstår som Israels statsminister forsøker å blande seg inn i eller påskynde The Dons planer. Trump har aldri rykket ut mot Israels sammenhengende brudd på våpenhvileavtalen og i stedet skrudd opp advarslene mot Hamas.
Hittil har Trump ikke vist at han tar advarslene fra generaldirektør Mladenov i München om at dette kan svekke “Fredsrådets” troverdighet og legitimitet og dermed den palestinske komiteen av teknokrater som angivelig skal styre Gazas daglige anliggender under tilsyn. Det vil redusere mulighetene til å opprette en form for amnesti og immunitet for palestinske fedayeen (“de som ofrer seg selv”) om de leverer inn sine håndvåpen.
Det ligger langt unna hva den israelske regjeringa er innstilt på. Den insisterer på at det er det bare IDF, Mossad og militæretteretninga (Agaf ha-Modi’in, Amam) som kan håndtere. Kabinettsekretæren Yossi Fuchs fra Likud, Netanyahus regjeringsparti, varslet i forrige uke at Israel vil gi Hamas 60 dager til å avvæpne seg. Utspillet kommer sannsynligvis i forbindelse med møtet i Washington.
Med utspillet følger det trusler om å erklære våpenhvilen for død og gjenoppta den massive krigføringa om Hamas ikke etterkommer kravet.
Det er vanskelig å ikke se Israels vedtak om å styrke kontrollen over Vestbredden ved å ytterligere vingestekke PAs myndighet og å legge eierskapet til eiendommer på Vestbredden inn under israelsk lovgivning, som del av Israels forsikringer om å holde kontroll over “Fredsrådet” ved å hindre at Gaza-planen går inn i fase to. Israel setter sin egen tidsplan for Gaza-planen – som på litt lengre sikt omfatter annekteringa av Vestbredden.
Mangelen på reaksjoner fra Israels vestlige allierte, inkludert Norge, på utspillet om eiendomsskjøtene på Vestbredden og utbygginga av E-1 viser at Israel har tid til å planlegge sine skritt som gjør den uavhengige palestinske staten, “tostatsløsninga”, som det fatamorgana (luftspeiling) som Vesten holder opp for å unndra seg å handle konkret overfor Israel, slik ansvarsfraskrivelsen i FN-resolusjon 2803 vitner om.