Felles forakt for FN

Demonstrasjon mot blokaden i New York City. Foto: Struggle - La Lucha
Demonstrasjon mot blokaden i New York City. Foto: Struggle – La Lucha

USA og Israel stemte igjen mot Cuba

Lyset gikk på Cuba, og strømmen ble borte i tre dager etter at orkanen Óscar hadde slått inn over øya med all kraft. Det vil være feil å si at lyset ble tent igjen da FNs hovedforsamling stemte for kravet om at USA opphever embargoen mot Cuba. For trettiandre gang på rad.

Årsaken er at USA ikke lar seg binde av avstemninga, like lite som USA lar seg påvirke av Israels folkemorderiske krig i Gaza, av bombinga av Beirut og Sør-Libanon. Eller at Israel terrorstempler UNRWA, sulter befolkninga ut av Nord-Gaza. Eller at Israel åpnet truer mot Unifil-styrken i Libanon. Eller at Israels FN-ambassadør Gilda Erdan river istykker FN-charteret fra talerstolen i generalforsamlingen. Fortsett å lese «Felles forakt for FN»

Stemmesedler på spansk

Latino-velgerne kan avgjøre valgene i vippestatene

Spansktalende latinos og hispanics har vært den raskest voksende befolkningsgruppa i USA i flere tiår. Det har fått Demokratene til nærmest å foreskive kommende valgseire. Vinnerresepten synes å ikke virke like sterkt. De siste målingen viser at den afroindiske visepresidenten Kamala Harris og Demokratene mister oppslutning blant latinos.

Fortsett å lese «Stemmesedler på spansk»

Tyrkia på jakt etter gamle grenser

De grønne områdene markerer kravet fra Det osmanske riket etter 1. vedenskrig. Kilde: Klassekampen.
De grønne områdene markerer kravet fra Det osmanske riket etter 1. verdenskrig. Kilde: Klassekampen.

Intensiverer angrepene i Irak og Syria

Under dekke av Israels kriger og høyspenning i Midtøsten forfølger Tyrkia sine nyosmanske mål i de kurdiske områdene i Irak og Syria uten at landenes styresmakter er i stand til å forsvare seg gitt de rådende forholdene i landene og internasjonalt.

Mottakelsesrommet til den kurdiske nasjonalkongressen KNK, paraplyorganisasjon som jobber for enhet mellom frigjøringsorganisasjonene i alle deler av Kurdistan, er møblert med store tresetere og lenestoler. Her kan en riktig synke ned i historia og samtidig føle hvor høyt det er under taket slik det høver seg en herskapsbolig i Brussel-bydelen Ixelles. Fortsett å lese «Tyrkia på jakt etter gamle grenser»

Beretning om et ubemerket scoop

Two heavy weight champions, Teófilo og meg. Havanna desember 1993. Foto: Olaf Svorstøl Sierraalta.

–Jeg ville slått Muhammad Ali

Noen av dere som har ramlet inn på bloggen og som har registrert dere for automatisk varsling på denne siden, har lest meg siden 1981 eller i en kortere periode i Klassekampen fram til jeg ble pensjonert 31. mai. I dag heter det visst følgere. Lesere er mer enn godt nok for meg. De siste månedene har jeg streifet gjennom hva jeg sitter igjen med etter 43 år. Det har blitt til denne litt sjølopptatte reisen.

Jeg begynte med et sammenhengende sommervikariat som varte i vel to og et halvt år. Redaktør Sigurd Allern droppet innom fra tid til annen med sitt sandnesjøiske “Johansen, kan du komme inn på mitt kontor?”. Det tok bare noen måneder, i september 1981, før jeg havnet på mitt første utenlandsoppdrag: Kongressen til fagbevegelsen Solidarność (Solidaritet), eller Niezależny Samorządny Związek Zawodowy „Solidarność”, som jeg gjerne skulle ha skrevet om jeg hadde fått lov. Fortsett å lese «Beretning om et ubemerket scoop»

Totalt flertall møtt med total taushet

Foto: T.O.T

FNs generalforsamling har i over 30 år fordømt USAs Cuba-embargo

I slutten av oktober kommer USA og Israel til nok en gang å stå urokkelig sammen under avstemningen i FNs hovedforsamling om å heve USAs embargo av Cuba. Øya befinner seg i sin verste økonomiske krise siden revolusjonen i 1959. Pandemien slo beina vekk under turismen, og den globale inflasjonen blir ytterligere tynget av blokadekostnadene. Aldri før har så mange kubanere forlatt øya.

Andre november i fjor stemte 185 FN-land for resolusjonen “Necessity of ending the economic, commercial and financial embargo imposed by the United States of America against Cuba” (Nødvendigheten av å gjøre slutt på den økonomiske, kommersielle og finansielle embargoen påtvunget Cuba av USA”.)

Fortsett å lese «Totalt flertall møtt med total taushet»

Kurderne i Midtøstens slagskygger

iraq_dissident_areas
Bildet: Fondation-Institut kurde de Paris

Hva er Natos og EUs “våre verdier”?

Israels folkemorderiske krig i Gaza og den forberedende fordrivelsen av palestinere fra Vestbredden har fått tistlene til å brenne andre steder i Midtøsten. Kurderne har sin egen historie med fordrivelse, og i ly av bombedrønnene fra Gaza og Beirut driver Tyrkia sin daglige krigføring mot Nord- og Øst-Syria og i Nord-Irak.

Kurderne kjenner nærhet til det som skjer mot palestinerne i og utenfor det okkuperte Palestina. Ringvirkningene av kriger og konflikter i Midtøsten og Vest-Asia treffer kurderne ofte med tyngde. De har blitt malt mellom stormakter og imperier, malt mellom regionale interesser. De fikk som palestinerne, løfter om et eget Kurdistan, en kurdisk stat, i Sèvres-avtalen av 10. august 1920 i etterdønningen av 1. verdenskrig og den osmanske imperiets fall. Fortsett å lese «Kurderne i Midtøstens slagskygger»

Betydningen av 7. oktober

Narrativet om Hamas-angrepet ett år etter

7. oktober var det ett år siden Hamas-angrepet mot militære stillinger og godt bevæpnede kibbutzer og bosettinger i den sørlige delen av Israel som grenser opp til Gazastripa. Angrepet kom ikke i et vakuum, slik det framgår av navnet Hamas satte på operasjonen: “Al-Aqsa-flommen”.

– Angrepet kom halvannet år etter at Israel hadde beytdelig trappet opp sine militære aksjoner mot den palestinske motstanden på Vestbredden – uten vestlige reaksjoner utover reprisene av bekymringsmeldinger og henstillinger til begge parter. Fortsett å lese «Betydningen av 7. oktober»

Skjøt i blinde mot sine egne

Det sensuromspunnete Hannibal-direktivet

Israelske helikoptre skjøt Hellfire-raketter og granater “i blinde” under Hamas-angrepet 7. oktober ut fra gjeldende instruks som trer i kraft når israelske soldater er i ferd med å bli tatt som gisler:
Hannibal-direktivet.

Israel har vedtatt at årsaken til at Hamas-angrepet kom så
overrumplende på Sørkommandoen og den militære og sivile
etterretningen var at to tredeler av styrken var overført til
Vestbredden for å forsterke okkupasjonen der. Israel slo Hamas
umiddelbart i hartkorn med IS og nazismen og fikk raskt følge av
Frankrikes president Emmanuel Macron. Fortsett å lese «Skjøt i blinde mot sine egne»

Bestialisering som våpen

Tilbakeblikk på en refusert artikkel

Hamas-angrepet var en overrumplende godt planlagt og gjennomført militær operasjon. Det blir gjennomgående overskygget fullstendig av massakren på sivile.

Alt som rokker ved Israels framstilling, alle forsøk på å problematisere Hamas-angrepet, må undertrykkes og blir møtt med rabiate angrep fra sionistisk hold, som det Martin Krasnik, sjefredaktør i danske Weekendavisen, fyrte av i Klassekampen 14. mars i år forbindelse med presentasjonen av hans nye bok “En smal bro over avgrunnen”. Fortsett å lese «Bestialisering som våpen»

Forhandlingsblindsporet

Nato: Intet nytt på østfronten

USAs og Natos manglende erkjennelse av sikkerhetsdilemmaet hindrer dem i å ta det viktigste skrittet for å åpne for forhandlinger: at USA, sammen med Nato, forhandler direkte med Russland om en ny sikkerhetsordning for Europa – i stedet for å legge hele ansvaret for forhandlinger på det militære og sivile stillingsforholdet mellom Ukraina og Russland.

Nato har ikke tenkt å endre linje under sin nye generalsekretær Mark Rutte (57) (statsminister i Nederland for det høyreliberale VVD –Volkepartij voor Vrijheid en Democratie – siden oktober 2010 og fram til juli i år da den partiavhenginge Dick Schoof tok over). Dette framgår av tiltredelsestalen som Rutte holdt da han overtok Nato-klubba fra Jens Stoltenberg 1. oktober.

Fortsett å lese «Forhandlingsblindsporet»