
Utviklinga på 80-tallet viste en stadig sterkere sammenkobling av nyfattigdom, etnisk undertrykking, innvandringsstopp og krig mot de indre bydelene. Det har sveiset sammen ulike folkegrupper, som afroamerikanere, asiater, chicanos og latinos.
Denne artikkelen er del 6 av en serie på seks, som jeg publiserte i Klassekanpen i august og september 1996.
Om lag seks tusen mann er satt inn i “Operasjon Hold the Line”. Det er bokstavelig talt en stillingskrig, og den pågår på grensa mellom USA og Mexico. President Bill Clinton har beordret USA til å holde stillinga i valgåret 1996, fra tvillingbyene San Diego i California og Tijuana i Baja California i vest til Brownsville i Texas og tvillingbyen Matamoros i delstaten Tamaulipas i øst ved Mexicogolfen.
For mens USA trekker Mexico og Canada med i frihandelsavtalen North American Free Trade Agreement (Nafta), spretter de elektroniske grensegjerdene opp langs Interstate 10 i traktene rundt tvillingbyene El Paso i Texas og Cuidad Juárez i delstaten Chihuahua.
Det er en grense plantet med elektroniske sensorer – og med politiske sensorer i Washington.
“Indre sikkerhet”
“Den indre sikkerheten står i første rekke”, forkynte Clinton, som i neste åndedrag tar avstand fra den åpne rasismen til den republikanske bulldoseren Pat Buchanan og hetsinga mot de såkalte wetbacks fra mangemilliardæren og Nafta-motstanderen Ross Perot i Reform Party.
Mens vogntogene strømmer over grensa og ut på den nye “superhighwayen” til Monterrey i den meksikanske delstaten Nuevo León, eller til de mange monteringsfabrikkene (maquiladoras) langs grensa, blir de illegale innvandrerne klistret til gjerdet, en Gómez, en Gutiérrez, en Martínez som i beste fall tjener fire dollar om dagen i Yucatán, Tabasco eller Vera Cruz.
Mange av dem er prisgitt en coyote, en profesjonell menneskesmuglere som skal lose folk over demarkasjonslinja, eller en større organisasjon av “arbeidsformidlere” som gjeldsbinder folk til slavekontrakter på det svarte markedet i USA.
Det er en observasjon som går igjen hos grensepatruljen, Border Patrol, ifølge talsmannen Doug Mosier.
– Tidligere kom våre “kunder” fra de fattigste sosiale sjiktene. Nå tar vi folk som aldri engang drømte om å flykte, sier Mosier til det tyske tidsskriftet Focus.
Nafta-avtalen og migrasjon
Nafta-avtalen og den allmenne globaliseringa av markedsliberalismen har fordypet fattigdommen på begge sider av grensa og spredd den til klasser og sjikt som tidligere ikke var berørt av den.
I 1995 raste verdien på meksikanske peso, dro ned bruttososialproduktet (BSP) med seks prosent og spredte en såkalt tequila-effekt over det meste av Latin-Amerika og til Thailand og Filippinene i Sørøst-Asia, riktignok med ulike økonomiske tømmermenn.
I Mexico gikk en million arbeidsplasser tapt, og inflasjonen spratt opp i femti prosent.
Middelklassen er ille berørt; noen har tatt beina fatt nordover. En billett til Texas kostet 500 dollar; det kan ingen illegal innvandrere punge ut med. Det blir å henge i halen på en coyote i håp om å komme over gjerdet, i første omgang – og i neste omgang over Interstate-veien hvor fulle teksanere har gjort det til sport å kjøre ned wetbacks i seine nattetimer etter en tur på den lokale saloonen. Det er en arv de har tatt over etter Texas Rangers på 1800-tallet og inn i forrige århundre.
I South El Monte i California drev politiet forfølgelsen av en transport med illegale innvandrere i 121 kilometer før de helseslo to migranter.
Landarbeidere
Årsaken til den illegale innvandrerstrømmen har blitt grundig kamuflert i den politiske valgkampen. Når Clinton snakker om “indre sikkerhet”, sikter han til den “nye” forklaringa på hvorfor folk tar seg inn i USA: De kommer for å stjele, rane og gjøre brekk.
Grensefengslene ble fylt med illegale innvandrere. Banden Fellippe Angeles Colonia fikk overskriftene, akkurat som de meksikanske bandittene i Det ville Vesten, eller Det ville Sørvesten, på 1800-tallet.
Grensepatruljen ble utvidet fra seks til ti tusen etter et vedtak i Kongressen, 33 mot 87 stemmer.
– Meksikanske innvandrere omformes til fiender i den amerikanske bevisstheten. De har alltid stått uten politisk makt, så hver gang USAs økonomi opplever en krise, får de skylda. Populister som Pat Buchanan og Ross Perot beskriver innvandrere som sosiale fiender og kriminaliserer dem. Det aksepteres av mange amerikanere, sier Jorge Bustamente, rektor ved El Colegio de la Frontera Norte i Tijuana, til danske Information.
Utenfor kontoret hans går Clintons metallgjerde fra Tijuana til den fæle småbyen Tecate, godt synlig i det forlokkende lysskjæret fra San Diegos forsteder.
– Landbruksindustrien i California er fullstendig avhengig av meksikanske innvandrere. Delstaten framstiller en tredel av USAs jordbruksprodukter. Frukt og grønnsaker er delstatens største eksportvarer. 90 prosent av arbeidsstyrken er meksikanske innvandrere, hvorav to tredeler ikke har opphørsstillatelse.
– Om de papirløse landarbeiderne blir deportert, ville hele Californias jordbruk bryte sammen med uforutsigbare konsekvenser for amerikansk økonomi. Men det skjer ikke, fordi jordeierne ville sette seg imot. Jo flere som krysser grensa, jo mer blir lønna presset. Og det gir amerikanske forbrukere billigere frukt og grønnsaker, sier Bustamente.
Masseinnvandring
Jo billigere de amerikanske produktene er, jo mer trenger de inn på det meksikanske markedet i henhold til Nafta-avtalen og utkonkurrerer meksikanske småbønder som igjen legger ut på veien nordover.
På 70-, 80- og den første delen av 90-tallet har det kommet 13-14 millioner innvandrere til USA, i tillegg til et par millioner illegale innvandrere. Innvandring står for om lag en tredel av befolkningstilveksten.
Fordelinga av innvandringa har igjen endret seg. Det er asiater og spansktalende latinos eller hispanics som er de største gruppene. På 70-tallet kom ti prosent fra Europa, 45 prosent fra Latin-Amerika og 45 prosent fra Asia.
På 80-tallet kom 60 prosent fra Asia, 35 prosent fra Latin-Amerika og fem prosent fra Europa.
Ifølge den amerikanske historikeren James Godbolt (“USA i vår tid”, Gyldendal) må en tilbake til 1920-tallet for å finne så sterke etniske innslag i det amerikanske samfunnet som i dag.
Det ga ikke minst utslag i mediebildet. I 1974 var det 55 spanske radiostasjoner; i 1990 237. Da var det også 31 tv-stasjoner med sendinger bare på spansk, og med det landsdekkene Univisón med 400 lokalavdelinger.
Billig arbeidskraft
Den nye innvandringa har skjedd i økonomiske nedgangstider. Endringa i sammensettinga av innvandringa henger nøye sammen med endringene på arbeidsmarkedet i USA.
Det har kommet i tillegg til det faste trekket som alltid har berørt latinos eller meksikanere: Billig arbeidskraft fra fattige land til agrobusinessen i Sørvest og særlig California, med andre ord de tradisjonelle chicano-områdene.
Men den høyteknologiske industrialiseringa har ført til en segregering av arbeidsmarkedet, med en oppgradering av visse jobber og opprettelsen av billig, fleksibel arbeidskraft gjennom innvandringa.
Dette forholdet har vært styrt av immigrasjonsloven fra 1965. Den fjernet de etniske og geografiske kvoteordningene og i stedet baserte seg på kvalifikasjoner og familiegjenforening da den ble satt i verk i 1968.
Simpson/Rodino-loven av 1986 ga statsborgerskap til innvandrere, lovlige eller ulovlige, som kom til USA etter 1982. I den andre enden var loven en strafferettslig innstramning mot den ulovlige innvandringa.
I 1990 ble den lovlige innvandringa strammet inn, med blikket rettet mot familiegjenforening, investorer, høy utdanning eller kultur- og idrettsstjerner.
LA South Central
Undertrykkinga binder sammen. Det viste ikke minst opprøret i Los Angeles som ble utløst av Rodney King-saka. Da juryen frikjente politimennene som hadde banket opp den svarte mannen, eksploderte bydelen South Central i slutten av april 1992, et steinkast fra Watts hvor opprøret i 1965 fyrte opp under slagordet “Burn, baby, burn”.
De var de mest omfattende opptøyene i de indre bydelene i USAs historie. 52 personer ble drept, 16.300 ble arrestert og nær 2400 kom til skade. 20-25.000 soldater fra Nasjonalgarden og Los Angeles-politiet var utkommandert, og krigsscenen etterlot økonomiske tap på nesten 800 millioner kroner.
Men oversikten viser at det var flest spansktalende blant de arresterte, til tross for at opprøret i utgangspunktet var svart. Statistikken viser dessuten at det ble arrestert nesten like mange “andre/ukjente” som afroamerikanere; de fleste asiater.
Opprøret Los Angeles hadde med andre ord en langt breiere sammensetning enn på 60-tallet, en slags “regnbuekoalisjon”. Dette hadde flere sider: Det fantes et innslag av at svarte og spansktalende gikk løs på koreanske butikkeiere i Koreatown som ligger mellom de afroamerikanske og hvite bydelene.
Opprøret hadde dessuten en dobbelt karakter. Dels var det rettet mot rasismen med utgangspunkt i LADP, nærmest som en intifada på Vestbredden eller gatekamper i Belfast.
Dels var det et tredje verden-fattigdomsopprør med plyndringer, slik en har sett det i Rosario i Argentina, i Río de Janeiro i Brasil eller i Caracas i Venezuela.
Mange av de arresterte hadde da også røtter fra Mellom-Amerika og var blitt en del av filleproletariatet i Los Angeles.
477 ble deportert fra USA.
“Den nye verden” i USA
Blandingsbildet fra South Central er ikke et tilfeldig snapshot; det er bildet av “Den nye verden” i USA, slik Godbolt peker på.
Prosentvis har antallet asiater økt mest, hele 100 prosent eller med 3,5 millioner på 80-tallet. Den spansktalende gruppa hadde lenge en stabil andel, men fikk en radikal vekst fra slutten av 70-tallet.
Innvandringa fra Mexico og Puerto Rico fikk nye innslag fra hele Mellom-Amerika som følge av nød og borgerkriger. Fire millioner spansktalende i 1950 ble til femten millioner i 1990.
Det gjorde at spansktalende, med fortsatt tilsig over Nafta-grensa i sør og med relativt høye fødselsrater, vil passere afroamerikanerne som den største minoritetsgruppa rett over årtusenskiftet. Det har skjedd.
Prognosene sier at i år 2050 kommer halvparten av alle amerikanere til å ha et annet opphav enn fra Europa. I California har allerede 42 prosent av befolkninga ikke-europeisk bakgrunn (1996).
I delstater som New Mexico, Arizona, Texas, Florida, New York og Hawaii er andelen også stor, og det samme gjelder for storbyer som Los Angeles, San Francisco, Houston, Miami, Chicago og New York.
Regnbuefattigdommen
Nyfattigdommen i USA slår hardt inn blant chicanos og latinos. Disse gruppene er overrepresentert på alle negative sosiale statistikker. USA har mange av dem.
Ifølge New York Times mistet USA 43 millioner jobber mellom 1979 og 1995. 73 prosent av alle amerikanske hushold har i denne perioden hatt “nærkontakt” med arbeidsløshet som har rammet en av ti voksne eller 19 millioner mennesker bare på 80-tallet. Igjen er chicanos og latinos overrepresentert, sammen med afroamerikanere.
Den sosiale polariseringa fører til økt rasisme og diskriminering. Ifølge en undersøkelse i Sør-California mener 69 prosent av latinos at diskrimineringa har tiltatt i betydelig grad, og at de oftere er utsatt for rasisme eller forakt.
Et overveiende flertall mener dessuten at de er i ferd med å bli fratatt fundamentale rettigheter som gjennom Californias Proposition 187 som ble vedtatt gjennom folkeavsteminga samtidig med presidentvalget 8. november 1994. Den lovfestet at engelsk skal være eneste undervisningsspråk.
Noe ser ut til aldri å ta slutt. The Heritage Foundation, som støttet Newt Gingrich og det republikanske flertallet i Kongressen, sier i mer eller mindre klare ordelag at folk fra Asia, Afrika og Latin-Amerika er kulturelt og genetisk underline sammenliknet med europeere, eller White Anglo-Saxon Protestants (Wasps) og viser til Bell-kurven.