Moldova i stormaktpolitisk ubalanse
Presidentvalget og folkeavstemninga om EU viser at Moldova syder av motsetninger som vil holde spenninga ved like og øker faren for at den blir en alvorlig sikkerhetspolitisk trussel i slagskyggen av krigen i Ukraina.
President Maia Sandu (52) ble søndag gjenvalgt med 55,33 prosent av stemmene over Alexandr Stoianoglo, som blir omtalt som “russiskvennlig”. Det som tilsynelatende framstår som en robust seier, blir likevel vurdert som en redning, om ikke ovenfra, så utenfra:
Av stemmene til moldovere som ikke lenger bor i den tidligere sovjetrepublikken – som på grunn av forrige århundrets stormaktspolitikk og intrikate interne omstendigheter, har kilt seg fast mellom Ukraina og EU-landet Romania.
Mange familier i Moldova lever på pengeoverføringer fra moldovere i utlandet. Resultatet viser at Sandu ville tapt valget om en bare legger stemmene som ble avgitt blant velgerne som befinner seg i Moldova til grunn, melder Reuters.
Moldova har fortsatt 2,423 millioner innbyggere igjen (2024). I 2015 var folketallet 3,287 millioner. Ved årtusenskiftet bodde det 4,235 millioner i Moldova.
Fortsetter på veien mot EU
Sandu ser ut til å ta resultatet til ettertanke, med blikk på det parlamentariske valget neste år, og lover å gjøre ting annerledes. Hva det betyr gjenstår å se, ikke minst med hensyn til fanesaken til Sandu og hennes Partiet for handling og solidaritet (Partidul Acțiune și Solidaritate, PAS): EU-medlemskap.
Meldinga hun la ut på X mandag varsler ingen kursendring: “I går tok moldoverne et avgjørende skritt framover langs vår europeiske vei. Men kampen for demokrati i Moldova – og over hele regionen vår – fortsetter. Til folk i Georgia: “Jeg beundrer motstandskraften og besluttsomheten deres for å bygge en fri, europeisk framtid. Hold ut, Moldova er med dere”.
– Jeg forstår fullt ut at dette resultatet kommer av behovet for forandringer; forandringer som samfunnet har ventet på. Jeg vil at dere skal vite at jeg har hørt alle røstene, også de kritiske, sa den tidligere stats- og utdanningsministeren som grunnla PAS i 2016, i sin seierstale i hovedstaden Chișinău.
PAS har i dag observatørstatus i Det europeiske folkepartiet (EPP), gruppa av konservative og kristeligdemokratiske partier som er størst i EU-parlamentet.
Tapte på hjemmebane
Uttalelsen ble ledsaget av standardforsikringa fra en lang rekke valg- og seierstaler rundt om i verden: “Jeg er president for alle …”.
Så kom oppfordringa til å legge til side nag og misnøye og i stedet samle seg om å verne om landet, vel vitende om at hennes utenrikspolitiske kurs er et grunnleggende ankepunkt i motstanden mot henne – ved siden av misnøyen med de økonomiske forholdene som mange velgere opplever.
Polariseringa i moldovsk politikk går nettopp på å se dette i sammenheng.
Det at valgresultatene viser flertall for den tidligere statsadvokaten Stoianoglo blant de hjemlige stemmene, forsterket Sosialistpartiets anklager om at Sandu ikke er legitim president og kaller henne “en president for diaspora”.
Det sosialdemokratiske PSRM (Partidul Socialiștilor din Republica Moldova) er med i valgblokka som stilte seg bak Stoianoglo. Kommunistpartiet (Partidul Comuniștilor, PCRM) utgjør det andre partiet i Blokka av kommunister og sosialister (Blocul Comuniștilor și Socialiștilor), BCS.
Blokka ble opprettet i mai 2021, vel et halvår etter at Sandi ble president. Den var en markering av konfliktlinja i den utenrikspolitiske orienteringa, mellom den grunnlovsfestede nøytraliteten og fortsatt balanse mellom Russland og EU på den ene sida, og Sandus bestrebelser mot EU og mot Nato, om enn ikke like høyt og eksplisitt.
PAS har 62 representanter; BCS sitter på 26 mandat, 18 for Sosialistpartiet og åtte for Kommunistpartiet. Seiersblokka (Blocul Politic Victorie) er del av opposisjonen med sine ni parlamentarikere.
Utfordrer Sandu og PAS
Den politiske analytikeren Vitalij Andrijevski ved universitetet i Chișinău som følger Sandu hele veien til EU, mener at hun og PAS nå må konsentrere seg om den økonomiske utviklinga og de sosiale problemene for ikke å tape parlamentsvalget neste år.
På sakslista over hva som må gjøres, mener valganalytikerne,står korrupsjon og reformer av rettsvesenet og å forbedre kommunikasjonen med lokale myndigheter og folk, ifølge Reuters.
Det siste punktet byr på utfordringer. Opposisjonen sitter med mange lokalstyrer, og avstanden mellom politikerne i Chișinău og folk i de landlige distriktene er milelang selv i et lite land som er temmelig nøyaktig like stort som Vestland (det mangler bare 24 kvadratkilometer).
Her fins det en klar parallell til hva som skjer i Georgia, mellom den EU- og Nato-vennlige opposisjonen som fyller gater og torg i Tbilisi, og ofte eldre velgere ute i periferien.
Fire dårlige år
Det har vært fire dårlige år, først med statsminister Natalia Gavrilita (PAS) som kom fra posten som finansminister, og deretter den partiuavhengige Dorin Recean som var innenriksminister og Sandus sikkerhetspolitiske rådgiver og sånn sett en kontroversiell figur.
Moldova ble som andre land, truffet av covid-19. Det ble registrert 611.140 smittetilfeller og 12.003 dødsfall ved Johns Hopkins Coronavirus Resource Center. Russland satte så inn sitt felttog for å erobre Ukrainas hovedstad Kyiv og underlegge seg landet øst for Dniepro-elva i februar 2022.
Nå sliter Moldovas økonomi med effekten av Russlands krig og strømmen av ukrainske flyktninger. Det var 1,8 millioner som krysset grensa; i dag er det 123.000 igjen.
Kostnadene som direkte følge av krigen, kommer på toppen av dyrtida med global og regional inflasjon og høye transportkostnader til et land som er svært importavhengig.
Det innebar at økonomiske spørsmål og levekår var et like framtredende tema ved valget som ved den nylige folkeavstemninga om å skrive EU-medlemskap inn i grunnloven. Det skjedde til tross for at viktige parametre har gått ned som ellers i den globale økonomien.
Inflasjonen er dempet fra 34 prosent i 2022 til under fem prosent nå, og veksten er på vei mot 2,2 prosent i år mot 0,7 prosent i fjor.
Levekår påvirker valg
Derimot har ikke prisen på gass gått ned etter at leveransene fra Russland ble betydelig redusert, dels fordi kranene er skrudd igjen på transittruta fra Russland og fordi Kreml vil sette Sandu på sparebluss.
– Prisene er høye, alt er dyrt, alt, fortviler en velger i Gagauzia-regionen sør i landet overfor Reuters. Stoianoglo vant velgerne i det autonome territoriet Găgăuzia i sør hvor det bor en betydelig tyrkisk minoritet.
Ved lokalvalget i mai ifjor ble juristen Evgeniya Guţul (38) valgt til guvernør for Partidul Șor som har navn etter den Israel-fødte oligarken Ilan Shor.
Han blir regnet som Russland-vennlig og anklaget for omfattende kjøp av stemmer, noe han benekter fra sitt eksil, nå i Russland etter å ha søkt tilflukt i Israel i 2019.
Partiet ble forbudt av Forfatningsdomstolen 19. juni i fjor. Guţul som nå står oppført som uavhengig, ble i april siktet av Antikorrupsjonsdomstolen i Chișinău.
Geopolitisk valgpåvirkning
Sandu og PAS kommer med de samme anklagene om “massiv innblanding” i valget fra russisk hold som ved folkeavstemninga om EU. Dette er ekko fra tidligere valg.
Hva er kildene for opplysningene? I hovedsak regjeringsapparatet til president Sandu og sikkerhetstjenesten.
Umiddelbart etter at hun ble valgt i november 2020 og etter at hun gjorde sin sikkerhetsrådgiver Dorin Recean til statsminister i februar i fjor har Sikkerhet og etterretningstjenesten (Serviciul de Informații și Securitate, SIS) fått utvidet sine fullmakter med omfattende overvåking og avlytting og er i praksis blitt en forlengelse av presidentens kontor, fastslår rapporten “On the Draft on the Intelligence and Security, as well as on the Draft Law on Counterintelligence and Intelligence Activity”.
Den ble lagt fram av til Venezia-kommisjonen i Strasbourg 13. mars i fjor.
Det gjelder særlig anklager om angivelige stemmekjøp og ikke minst cyberangrep mot valgsystemene som alltid er ikledd sikkerhetsbestemmelser som utenforstående ikke har adgang til.
Overvåkingstjenesten lar seg ikke etterprøve, heller ikke i Moldova, med mindre myndighetene åpner for det. Det er ikke aktuelt i Chișinău, gitt de rådende politiske forholda internt og den geopolitiske rivaliseringa i regionen.
General William J. Hartman, sjef for Cyber National Mission Force, har selvsagt gjestet Chișinău. Det er i tråd med rådene i rapporten «Overextending and Unbalancing Russia» som Rand Corporation (Research and Development), den ledende tankesmia for Pentagon og USAs militær-industrielle kompleks, la fram i april 2019.
Rand Corporation er og har vært «sentral i utviklinga av amerikansk militærdoktrine og strategi», ifølge Wikipedia.
Rand-rapporten er en katalog med tiltak rettet mot Russland som å øke USAs egen energiproduksjon for “å stresse Russlands økonomi”. Videre å skjerpe og utdype finans- og handelssanksjonene, hjelpe Europa med å finne andre leverandører av gass og å stimulere til emigrasjon av faglærte og høyt utdannede unge fra Russland.
Kapittel 4 streker opp seks geopolitiske mål for å svekke og stekke Russland i landets umiddelbare omgivelser. De omfatter Ukraina, Syria, Hviterussland, Sør-Kaukasus, de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia og Moldova/Transnistria.
«Å utfordre russisk nærvær i Moldova» er det sjette, og det siste uprøvde, geopolitiske målet i rapporten.
Kjent politisert mønster
Reuters siste melding før det siste valget følger et gitt mønster hvordan informasjon og påstander blir plassert om hverandre i en politisk sammenheng: “En moldovsk sikkerhetsfunksjonær anklaget Russland for ‘massiv innblanding’ mens moldovere stemmer i et tett utkjempet presidentvalg som kan føre til at Moskva klorer tilbake innflytelse i et land som trekker tettere mot EU.”
Reuters viser til Sandus nasjonale sikkerhetsrådgiver Stanislav Secrieru på X. Meldinga fortsetter: “Sandus sikkerhetsrådgiver viste til rapporter om moldovere som var blitt bragt med organisert transport fra Moskva til stemmelokaler i utlandet og om falske bombetrusler mot europeiske stemmesteder for trolig å forstyrre valget.”
Det skal, ifølge Secrieru, ha skjedd i Liverpool og Northampton i England og Frankfurt og Kaiserslautern i Tyskland.
Ifølge sikkerhetsrådgiveren ble moldovere fløyet til Baku, Istanbul og Minsk for å avgi stemme der fordi alle stemmer avlagt i Russland blir forkastet uansett.
Han viser dessuten til organisert bussing fra utbryterrepublikken Transnistria til Moldova for å stemme. Loven tilsier at folk må ta seg dit for egen maskin.
Den organiserte transporten skal ha økt valgdeltakelsen betraktelig sammenliknet med første valgrunde 20. oktober.
Moldova mistet kontrollen med Transnistria (som erklærte seg uavhengig allerede i 1990) i 1992. Protostaten ligger i øst, mellom elva Dnestr og Ukraina, og blir omtalt som Pridnestrovie (Den moldovske republikken ved Dnestr) av de russiskspråklige myndighetene i hovedstaden Tiraspol.
De politiserte restriksjonene i Moldovas lovverk og de USA- og EU-kopierte sanksjonene legger åpenbare politiske føringer for å sikre ønskede resultater i vestlig favør – i kontrast til de massive anklagene om massiv russisk innblanding.
Eller slik en EU-diplomat uttaler seg til Reuters: – Summen av innblanding i valget er slående, og et varselstegn for hva som vil komme i land i og utenfor EU.
Kjøpte stemmer
“Politiet og representanter for sikkerhetstjenesten sier at millioner av dollar strømmet inn for å kjøpe folks stemmer, en del av et plott fra Moskva og den pro-russiske oligark-flyktningen Ilan Shor for å tippe valget,” skriver Reuters i sin første valgmelding og legger til: “Shor benekter å ha begått noen forseelser.”
Dette er en reprise av anklagene som fulgte etter første runde i presidentvalget som gikk samtidig med folkeavstemninga om EU, og ved tidligere valg.
Alltid med pekefingeren rettet mot Ilan Shor, en oligark med fyldig rulleblad og sentral i den store bankskandalen i 2014. Da ble anslagsvis en til tre milliarder dollar transportert ut av hvelvene i Banca de Economii, Unibank og Banca Socială.
Oligarken Vladimir Plahotniuc, eller bare “Vlad” som Dracula, var med i komplottet. Han var tidligere leder for Det europeiske sosialdemokratiske partiet (Partidul Social Democrat European.
Oligark-politikere
Moldova har den samme kombinasjonen av oligarker og politikk som Russland og Ukraina. Oligarkene har fått innskrenket sitt politiske spillerom til å være lydige overfor Kreml under president Vladimir Putin som vilkår for fritt å kunne drive sin økonomiske virksomhet. Lojalitet for dollar og rubler.
Oligarkene har stått langt friere i Ukraina og Moldova hvor de fortsatt er politiske aktører, sammen eller i mot myndighetene.
Sandu hevdet at Shor hadde forsøkt å kjøpe 300.000 stemmer, altså mer enn ti prosent av befolkninga (ikke av velgermassen), under første valgrunde. Det ble aktivt brukt til å bortforklare den politiske filausen i folkeavstemninga der bare 50,39 prosent stemte for å innlemme EU-medlemskap i grunnloven. Det var mindre enn 12.000 stemmer i overvekt.
– De hevder at vi blir betalt for å komme og demonstrere, at vi jobber for Russland. De hører ikke på oss, de nekter å snakke med oss, Jeg har ingen jobb, og ingen lønn. Alt er dyrt. Jeg vet ikke engang om jeg vil få pensjon, sa den 58-årige gårdsarbeideren Alexandru etter demonstrasjonene på Stefan cel Mare, hovedgata i Chișinău, 12. mars i fjor,
Der var kravet “Jos Maia Sandu!” (Ned med Maia Sandu), skriver Le Monde diplomatique (LMD).
Demonstrasjonen var organisert av Particul Șor, men ble av Sandu koblet til den angivelige avsløringa i oktober 2022 av den ukrainske etterretninga SBU om planer om kupp som var organisert av leiesoldatene i den russiske Wagner-gruppa (Gruppa Vagnera).
Alexandru er moldover, ikke serber, montenegriner, russer eller hviterusser, som SBU hevdet var blitt rekruttert til å styrte Sandu og regjeringa.
Alexandru er blant de litt eldre moldoverne som husker gode dager for bønder fra Moldova under Sovjetunionen. De fløy inn grønnsaker, egg og andre produkter til Moskva med Aeroflot og tjente gode penger på knapphetens marked.
De blandet seg med de som kom med brandy og vin fra Armenia og Georgia.
Innenfor det politiske skjema
Påstandene om direkte kjøp av stemmer eller andre former for illegal eller politiske påvirkninger av ulik grad, kan være sanne eller delvis sanne, fordreide, feiltolket eller fabrikerte. Det er ikke det gjeldende her.
Det er derimot hvordan dette blir framstilt i politikk og presse med hensyn til den politiske utviklinga i Moldova og de geopolitiske forholdene i slagskyggen av krigen i Ukraina og Natos ekspansjon østover.
I de første byråmeldingene om valgene i Moldova eller andre politiske hendelser kommer opplysningene som informasjon, med kildehenvisninger. I de neste meldingene blir de gjentatt som fakta, uten kildehenvisninger, på linje med elementær bakgrunnsinformasjon som at Sandu ble valgt i 2020.
Det blir i liten grad stilt spørsmål ved kildene, og de blir sjeldent ettergått. Idet det skjer, havner en raskt i innboksen som Putin- eller Russlandvennlig eller -apologet. Alt som er kritisk til EU og Nato, blir umiddelbart stemplet som pro-russisk.
Det fins lite rom for geopolitiske avveininger i det som omhandler Russland om en ikke holder seg strikt til det antagonistiske skjemaet, men trekker inn nyanserende vurderinger av de interne konfliktene i landene det gjelder. Ingen forstyrrende indre, selvstendige forhold.
Sandus innstramninger
Recean har skrudd til i kampen mot “russisk desinformasjon” etter at han ble statsminister i februar i fjor. I mai ble Sosialistpartiets forrige presidentkandidat Igor Dodon etterforsket for “statsforræderi”, “passiv korrupsjon”, “partifinansiering fra en kriminell organisasjon” og “ulovlig berikelse” og satt i husarrest, melder LMD.
Loven om informasjonssikkerhet ble innført i juni i fjor for “å håndtere trusler” som “destablisering, offentlig uorden, angrep på institusjonene, hybridkrigføring, desinformasjon, økende uro i samfunnet og hat mellom folkegruppene,” sa Recean på riksradio,
Det forbyr kringkasting av russiske nyheter og krever at halvparten av innholdet i tv-nyhetene i statskanalen Moldova 1 “må kommer fra EU, USA eller andre land som har ratifisert Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene (1989),” skriver LMD.
Det innebærer full nyhetstørke fra Transnistria, mens påstanden fra det nasjonale antikorrupsjonssenteret (Centrul Național Anticorupție, CNA) om at etterforskere hadde beslaglagt 50.000 euro som skulle brukes til å betalte for uroligheter, glir ufiltrert gjennom og uten tilsvar fra opposisjonen.
USA har pumpet inn midler fra Countering Russian Influence Fund, opplyste Office of Inspector General i USAs utenriksdepartement i desember 2022. Det dreier seg om nær hundre millioner dollar til media og sivile organisasjoner mellom 2017 og 2021.
Det er slike forhold som Georgisk drøm/Demokratisk Georgia-regjeringa og oligarken Bidzina Ivanishvili hevder de vil gardere seg mot gjennom “Utenlandsk agent”-loven.
Veien mot EU
Det lite overbevisende resultatet fra folkeavstemninga og det relativt spinkle gjenvalget er i beste fall små fartsdumper på Sandus vei mot EU.
9. oktober, elleve dager før folkeavstemninga, var EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i Chișinău. Hun kom med løfter om 1,8 milliarder dollar fra Brussel – og ble ikke møtt med anklager i vestlig media om å påvirke valget.
Brussel er høylytt lettet over utfallet i Moldova som ble uavhengig i august 1991, før Sovjets sammenbrudd, med tanke på hva som skjer i Georgia.
Sandu innledet samtalene om den lange veien til EU i juni, men det er ikke nok til å skyve til side at “krigen i Ukraina har forsterket splittelsen i landet, med innflytelseskampen mellom Russland og Vesten som bakteppet”, slik LMD skriver.
Den startet lenge før krigsutbruddet, akkurat slik krigen i Ukraina hadde sitt utspring i statskuppet i Kyiv 24. februar 2014. Det førte til at Ukraina for første gang siden uavhengigheten i 1991 ikke lenger kunne balansere mellom øst og vest.
Koblinger til Kreml
Nå brukes koblinga mellom Russlands folkerettsstridige og brutale krig og opposisjonen i Moldova til å dekke over indre forhold, inkludert det å anerkjenne at det fins ulike oppfatninger om EU og Nato som ikke innebærer å underkaste seg Moskva.
Her fins det paralleller til Bidzina Ivanishvili og hans Kotsebi (Georgisk drøm) og Viktor Janukovitsj, Ukrainas president fram til statskuppet.
Kleptokraten Janukovitsj fra Donbas og hans Regionpartiet (ukrainsk: Partiia rehioniv; russisk: Partija regionov) ble stemplet som Russland-allierte fordi han forlenget baseavtalen for den russiske Svartehavsflåten i Sevastopol på Krim og vraket assosieringsavtalen med EU til fordel for et langt mer lukrativt tilbud fra Russland.
Men Janukovitsj og hans nærmeste krets av oligarker, den mafiøse “Familien”, avviste president Putins prestisjeprosjekt, Den eurasiske unionen (med oppstart 1. januar 2015), og gikk heller ikke inn i tollunion med Russland – vel vitende om at det ikke ville være kompatibelt med en EU-avtale, slik Herman van Rompuy, EU-rådet første president (2009-14) hadde understreket.
Balansegang og nøytralitet
Stoianoglo er inne i samme bane. Han støtter nærmere integrasjon med EU, men vil samtidig utvikle båndene med Russland, særlig på energiområdet.
– Jeg stemte for et fritt, stabilt og blomstrende Moldova som ikke står med hånda utstrakt, men som utvikler seg i harmoni basert på forbindelser med vest og øst, sa han da han avla stemme søndag, ifølge Reuters.
Det vil si en balansegang mellom Russland som omtaler Sandu som “russofobisk”, og Vesten, det vil si EU og USA. Sandu anser at Stoianoglo for å være “Kremls mann” og “en politisk trojanske hest”. Hun lokker med EU-medlemskap i 2030 og mener alternativet er “usikkerhet og ustabilitet”.
Stoianoglo anklager på sin side Sandu for å splitte landet mellom det rumensk-talende flertallet og det russisk-språklige mindretallet og for å svikte vanlige moldoveres interesser gjennom regjeringas eurofile etnonasjonalisme.
Den ble kraftig forsterket da PAS-flertallet i parlamentet 16. mars i fjor vedtok en grunnlovsendring som erstatter betegnelsen “moldovsk” med “rumensk” og viser til “rumenskhet”, skriver LMD.
Det gir anklagene om å være agenter for Russland mot alle som ikke støtter Sandu, en ekstra brodd. Nå blir alle som protesterer framstilt som femtekolonnister og forrædere, påpeker sosiologen Vitalie Sprînceană, medredaktør av bloggen platzforma.md.
Folkelig gjenklang
Folkeavstemninga avdekker at balansegang og nøytralitet har en betydelig gjenklang i befolkninga som består av 75 prosent moldovere – og bare vel sju prosent rumenere, 6,5 prosent ukrainere, 4,5 prosent gagausiere og om lag fire prosent russere.
Målinga til International Republican Institute (IRI) som ble publisert i Washington 9. november 2022, viste at bare åtte prosent opplevde at eksterne konflikter, krig og usikkerhet utgjorde en større trussel enn deres økonomiske situasjon. Det var åtte måneder inn krigen i Ukraina.
IRI-målinga “Public Opinion Survey: Residents of Moldova” stadfestet at 60 prosent mente at den grunnlovsfestede nøytraliteten, fortsatt var landets beste sikkerhetsgaranti.
Det synes ikke å ha forsvunnet. – Vi er et nøytralt land, og vi trenger ikke EU, sier velgeren Dmitrij (57) i Gagauzia til Reuters.
Sandu vokter seg fra å snakke om Nato i håp om at prosessen skal gå sin gang i Ukrainas kjølvann. Storbritannia ligger i front slik London gjorde overfor Ukraina etter maktskiftet i Kyiv i februar 2014 og Russlands påfølgende annektering og gjeninnlemmelse av Krim.
Det henter fram den historiske betraktningen til Lord Henry Palmeston, Storbritannia statsminister under Krim-krigen (oktober 1853 – februar 1856): “Vi har ingen evige allierte, og vi har ingen evige fiender. Våre interesser er evige og evigvarende, og disse interessene er det vår plikt å følge”.
Etter at Moldova fikk status som EU-kandidat i desember 2022, kom Brussel med løfter i mai ifjor om å bevilge 40 millioner euro i militær bistand som bidrag til å ruste Moldovas militære til Nato-standard – og ytterligere 40 millioner euro i juni gjennom Den europeiske fredsfasiliteten (EPF) som EU rigget til i mars 2021 som del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP).