ICC-sak mot Rodrígo Duterte
Det internasjonale rettsoppgjøret mot Filippinenes tidligere president Rodrígo Roa Duterte har til nå vært et slag om sjukejournaler. Det synes nå over, temperaturen har steget, selv om Duetres forsvarer har anket kjennelsen fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) som kom mandag i Den Haag, hovedsete for internasjonal justis og konvensjoner og det parlamentariske monarkiet Nederlands politiske hovedstad. Den slår fast at Duterte er fysisk og mentalt i stand til å gjennomføre en innledende rettssak hvor han vil bli presentert for anklagene om forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med anti-narkotikakampanjen i hans regjeringstid.
Det er dermed duket for det internasjonale rettslige oppgjøret med Duterte-perioden som millioner av filippinere i og utafor den sørøstasiatiske øystaten har krevd, med livet som innsats, i en årrekke. Antinarkotikakampanjen kalt «Oplan Tokhang» etterlot minst 6000 mennesker døde, men menneskerettighetsgrupper har rapportert minst 20.000 drepte
Protestene synes å ha framgang på en annen front: korrupsjonsanklagene mot den mektige Marcos-familien som igjen bekler presidentembetet med Ferdinand “Bongbong” Marcos jr. som hans far, militærdiktatoren Ferdinand Marcos hadde fram til han ble feid tilside av de folkelige, gulkledde protestene, “People Power”, i 1986.
Rettssak i Den Haag
Jord- og leirskred som begraver landsbyer; et søppelras på fyllinga i Cebu City by; en ferje som forulykker rett utafor Basilan-provinsen på vei til øya Jolo i det sørlige Sulu på vei fra Zamboanga på vestsida av den muslimske øya Mindanao etter en serie tropiske stormer som traff store deler av Sørøst-Asia i desember og etterlot seg flere døde. De rasende stormene vekket igjen folks raseri mot den massive korrupsjonsskandale i Marcos-administrasjonen som er knyttet til myndighetenes bevilgninger på 9,5 milliarder dollar til mer enn 9800 flomkontrollprosjekter mot stigende havnivå de siste tre åra. Mye penger har blitt skylt vekk med flomvannet.
For Filippinene, det eneste kristne landet i Asia ved siden av Øst-Timor, har januar vært en røff måned. For mange byr imidlertid februar på lyspunkter. Allerede 2. februar skal justiskomiteen i Representantenes hus i Manila behandle riksrettsklagene mot president Ferdinand Marcos jr., og 23. februar holder ICC i Den Haag en høring for å avgjøre om påtalemyndighetens sak mot Duterte er sterk nok til å gå videre til rettssak, hvilket de burde være ut fra etterforskninga og tidligere rettsbedømmelser. Men det fins alltid djeveler i detaljene, og juss er ofte spissfindig.
Første skritt er imidlertid tatt. Dutertes advokater har ikke fått gjennomslag for argumentene om at 80-årige Duerte er uskikket til å delta i ICCs- aksbehandling, med henvisning til «kognitiv svekkelse». Dermed har Duterte tapt to slag med hensyn til sin helse. Det første tapet brakte ham til arresten i Den Haag 11. mars i fjor som den første asiatiske lederen.
ICC-dommerne viste i sin kjennelse til vurderinga til et panel av medisinske eksperter som bekrefter at Duterte er «i stand til meningsfullt å utøve sine prosessuelle og rettferdige rettergangsrettigheter effektivt og derfor er skikket til å delta i saksbehandlinga før rettssaken». I sin avgjørelse sa dommerne at de mentale kapasitetene som trengs, ikke trenger å være «på sitt teoretisk høyeste nivå», melder BBC.
«Denne kjennelsen forteller ofrene at når Dutertes oppgjør i ICC kommer opp, vil ikke deres stemmer bli satt på sidelinjen av tekniske unndragelser», sa Leila de Lima, opposisjonsleder i Representantenes hus i nasjonalforsamlinga (tagalog: Kapulungáng Pambansâ ng Pilipinas, som er en av Dutertes skarpeste kritikere som har fått føle Dutertes vrede. Hun representerer partilista Mamamayang Liberal (Liberale borgere, ML) som ble stablet på beina rundt det liberale Partido Liberal ng Pilipinas i 2024. Hun var senator for Koalisyon ng Daang Matuwid (Koalisjonen for den rette vei) under Dutertes presidentperiode
Duterte gikk rett etter valget i 2016 til angrep på de Lima og hevdet at hun hadde et forhold til sin sjåfør, Ronnie Dayan, som Duterte hevdet fungerte som de Limas innkrever av beskyttelsesmidler for narkotikavirksomhet da hun var justisminister (juni 2010-oktober 2015) under president Benigno “Noynoy” Aquino III (2010-16), sønn av den myrdede politikeren Benigno “Ninoy” Aquino hvis drap førte til People Power-bevegelsen som felte Marcos og banet vei for at hans mor, Corazon Aquino, ble president (1986-92). Han er fjerdegenerasjon i det politiske Aquino-dynastiet med sete i Tarlac.
Anklagene mot de Lima var falske, men hun ble likevel fjernet som leder av Senatets justis- og menneskerettighetskomité som etterforsket utenomrettslige drap, i september 2016. I juli 2019 reiste PNP–Criminal Investigation and Detection Group (CIDG) sak mot henne, men tiltalen mot de Lima og andre medlemmer av opposisjonen for «oppvigleri, nett-ærekrenkelse, ærekrenkelse, estafa (svindel) og å huse kriminelle og å hindre etterforskning av rettferdighet». Hun ble frikjent for alle anklager i februar 2020.
De Lima har stilt seg i spissen for å få Duterte stilt for ICC og har pleiet kontakt med kontoret til Filippinenes nasjonaldemokratiske front (NDFP) i Utrecht i Nederland for blant annet å få til nye forhandlinger med Malacañang, har nå NDFPs leder, avdøde Luis Gamboa Jalandon, som døde 7. juni i fjor, 90 år gammel, bekreftet.
Dynastialliansen ryker
Duterte ble i fjor valgt som borgermester i Davao City på Mindanao for fjerde gang, byen som han har kontroll over siden 1988, før han i 2016 ble president. Davao har vært senteret for Duterte-dynastiet i tre generasjoner. Det var i Davao han satte i gang sin hensynsløse og morderiske kampanje mot narkotika, med utenomrettslige henrettelser, før han slapp den løs på hele landet fra presidentpalasset Malacañang i Manila. Tusenvis av smålangere, brukere og andre ble drept uten rettssak. Duterte rettferdiggjorde sin krig mot narkotika med at den ville bane vei mot fred og orden og dermed økonomisk utvikling.
Dutertes presidentperiode (2016-22) var preget av noe av den samme uforutsigbarheten, vulgariteten og brutaliteten som preger USAs president Donald Trump, både i hans første periode (2017-21) som overlappet Duterte, og ikke minst nå. Likevel klarte Duterte å ryste USA med sine politiske krumspring, blant annet et kortvarig frieri til Kina og en til tider skarp tone overfor Washington, krydret med de samme utskjellingene, ofte svært personlige, som preger Trumps tale, seinest under Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos.
Duterte kunne ikke stille til gjenvalg i mai 2022. Det åpnet for Ferdinand Marcos jr, omtalt i hjemlandet som BBM eller PBBM. Det førte til en “superdynasti”-allianse mellom Marcos- og Duterte-familiene. Marcos fikk stille til presidentvalget, mens Dutertes datter, Sara “Inday” Duterte-Carpio (47), tidligere borgermester i Davao City i tre perioder (2010-13, 2016-22) stilt i visepresidentvalget samme dag.
Marcos fra Partido Federal ng Pilipinas (PFP) kruset inn til 58,77 prosent, mens Sara Duterte fra Lakas noterte seg for 61,53 prosent, begge for alliansen UniTeam.
Alliansen ga Rodrǵo Duterte beskyttelse mot å bli utlevert til ICC. Men idet familiedynastialliansen smuldret opp, førte det til at han ble arrestert på Manila flyplass og brakt til Den Haag i mars i fjor. Den store velgerskaren som er dynasti-lojale som preger filippinsk politikk, ble splittet mellom de som protesterte mot de statsautoriserte narkotikamassakrene og de som støttet Duterte på grunn av hans populistiske politikk med å angivelig å rette seg mot den politiske eliten i Manila som svever over hodende på velgerne, inkludert Marcos-dynastiet. Det er slik det framstår ved gjenvalget av Rodrígo Duterte fra Partido Demokratiko Pilipino (PDP) som borgermester i Davao City i mai i fjor selv om han satt i fengsel.
I dag er det sønnen Sebastian “Baste” Duterte (38) som bærer ordførerkjedet, mens søsteren har siktet innstilt på presidentvalget i 2028 der “Bongbong” Marcos ikke kan stille.
Nå vil dynastiene møte i hver sin rettshøring, i Den Haag og i Manila. Et forberedende kammer (Pre-Trial Chamber) i ICC har avslått forespørselen fra Dutertes advokater om å få de rettsoppnevnte legene til å utarbeide en «hasterapport» som fokuserer på den helsemessige risikoen han står overfor under rettssaken. PTC uttalte 7. januar at de «ikke ser noen grunn» til å beordre det tremanns store panelet av medisinske eksperter til å utarbeide en ny rapport. Panelet av spesialister besto av en rettspsykiater, en nevropsykolog og en geriatrisk og atferdsnevrolog, valgt ut på bakgrunn av anbefalinger fra ICC-registret, domstolens administrative grein.
Forsvaret ba 19. desember om at PTC «på hastebasis» instruerte det medisinske panelet om å spesialisere seg på ulike områder innen nevrologi og psykologi og gå utover mandatet om å vurdere hvorvidt Duterte utgjorde noen fluktrisiko og risiko for vitners sikkerhet. Forsvarerne har hevdet at det er Dutertes kognitive problemer som må stå i sentrum for vurderinga.
«Kammeret bemerker at panelet ble oppnevnt nettopp med det begrensede formålet å gi en uavhengig vurdering av Dutertes medisinske tilstand i sammenheng med kammerets avgjørelse om hvorvidt han er skikket til å delta i forberedende forhandlinger», sa PTC i den fem sider lange avgjørelsen. «Panelet har oppfylt sitt mandat med å sende inn panelets rapporter, som er tilgjengelige for forsvaret», la de til. PTC peker på at den er juridisk forpliktet til å avgjøre om artikkel 58(1) (b), bestemmelsen i Roma-vedtektene som omhandler berettigelsen av fortsatt varetekstsfengsling. PTC er pålagt å vurdere spørsmålet om varetekt hver fjerde måned ut fra hvorvidt det fins ny informasjon eller endringer i omstendighetene knyttet til fengslinga.
Forsvaret ser dermed til å ha dårlige kort når det anker kjennelsen fra PTC. De anklaget domstolen for å nekte Duertes advokater å legge fram bevis eller bestride den medisinske vurderinga, ifølge Dutertes hovedadvokat Nicholas Kaufman. De vil ha saka utsatt på grunn av Duterts angivelige kognitive svikt.
PTC bekreftet mandag at høringa starter 23. februar. «Formålet med en slik høring er å avgjøre om det er tilstrekkelig bevis til å fastslå vesentlige grunner til å tro at personen begikk hver av forbrytelsene som er tiltalt,» ifølge det forberedende kammeret. Om én eller flere av anklagene bekreftes, vil saka bli overført til et rettskammer, som vil gjennomføre den påfølgende fasen av saksbehandlinga, selve rettssaka,» la det til.
I en tekstmelding til journalister sa Caroline Maurel, oppsøkende avdeling fra seksjonen for offentlig informasjon og oppsøkende virksomhet ved ICC, at dommerne ennå ikke hadde bestemt seg for om Dutertes deltakelse vil være fysisk eller virtuell, melder Philippine Daily Inquirer
Saken mot Duterte har bygd seg opp etter at han ble hentet til Den Haag hvor han er tiltalt for tre tilfeller av drap på i alt 49 mennesker som klassifiserer som forbrytelse mot menneskeheten under krig mot narkotika han førte mot narkotikabrukere og -langere. Registreringskontoret til ICC har fortløpende oversendt flere søknader fra parter som er interessert i å bli registrert som ofre i saka om forbrytelser mot menneskeheten. I begynnelsen av september satt ICC på totalt 322 såkalte “offersøknader”. Av disse søknadene uttrykte atten av søkerne ønske om kun å søke erstatning (VPRS), ifølge den filippinske nettavisa. «Ofrene» i Dutertes sak inkluderer også de som ble «indirekte» berørt av narkotikakrigen hans, blant dem overveiende familiemedlemmer eller slektninger som led «psykisk skade».
Perioden som dekkes av saka mot Duterte starter fra november 2011, da han fortsatt var ordfører i Davao, og fram til mars 2019, da Filippinenes tilbaketrekning av Roma-vedtektene som opprettet ICC, på hans ordre, trådte i kraft.
“Bongbong” stevnet
Opposisjonen sikter mot riksrett mot president Ferdinand Marcos jr. når justiskomiteen i Representantenes hus skal behandle riksrettsanklagene i neste uke, med antatt oppstart mandag, ifølge nettavisa til Phillipines Inquirer. Datoene kan likevel være litt i det blå, opplyser komiteens leder Gerville “Jinky Bitrics” Abanilla Reyes-Luistro, representant for Lakas–kristne muslimske demokrater (Lakas–CMD) fra Batangas.
Veien fram til riksrett er lenger unna enn ICC-saka mot Duterte. Marcos står overfor to riksrettanklager som ble innlevert forrige uke av advokat Andre de Jesus på vegne av den revolusjonære parlamentsgruppa Bagong Alyansang Makabayan (Ny patriotisk allianse) som skal legge fram saka for komiteen.
Etter at anklagene er framlagt, vil komiteen vurdere hvorvidt det er grunnlag for tiltale. Det skjer i fem stadier, opplyser Luistro til Phillipines Inquirer. Første steg er å avgjøre om klagen er lagt fram i henhold til riktig pro forma prosedyre; det vil si hvorvidt den er signert, bekreftet og støttet av en lovgiver i Representantenes hus, med andre ord “at påstandene (…) skal kunne underbygge grunnlaget for riksrett som de er innlevert under (…) [det] betyr at riksrettsklagen bør fokuseres på, begrenses til disse respektive grunnlagene» i henhold til grunnloven av 1987, ifølge Luistro.
Den fastslår bare fem grunner for riksrett: forræderi, bestikkelser, svik mot offentlig tillit, korrupsjon og andre alvorlige forbrytelser.
Om komiteen stadfester at anklagen er tilstrekkelig holdbar både i form og innhold, går videre til å fastslå et tilstrekkelig grunnlag for å støtte riksrettsklagen, og «som fjerde trinn vil vi gjennomføre (ordentlige) høringer, invitere klagerne, vitner og til og med respondenten», sier hun til Philippine Daily Inquirer. – Det er hans privilegium om han vil komme eller ikke, fordi akkurat som alle andre respondenter er hans deltakelse en del av hans rett til en rettferdig prosess,» sier hun om president Marcos. Det siste trinnet, ifølge Luistro, vil være å avgjøre om det er sannsynlig grunn til å støtte riksrettsklagen.
Dette er innledninga på den andre riksrettanklagen mot president Marcos jr. som politikere fra Makabayan-blokka og representanter for aktivistgrupper leverte inn i Quezon City (Lungsod Quezon) mandag. Innleveringa innebærer at det ikke er anledning til å innrapportere andre riksrettssaker mot Marcos på ett år. Anklagene skulle ha vært levert inn 22. januar, men generalsekretæren i Representantenes hus, Cheloy Garafil,skal ha vært i utlandet, og staben hennes nektet for å ha mottatt klagen som Garafil fikk servert mandag.
Den Marcos-lojale Garafil kunne derimot ikke forsikre om at nasjonalforsamlingas leder Faustino “Bojie” Dy III ville levere den videre til justikomiteen umiddelbart, opplyser Renato Reyes jr, presidenten for den nasjonaldemokratiske valgalliansen Bagong Alyansang Makabayan som forkortes Bayan (Nasjonen).
Garafil kunne ikke forplikte seg til det, opplyste Reyes til pressa som hadde møtt opp til overrekkelsen og bekreftet mistanken om at Marcos-representantene vil gjøre alt i sin makt for å trenere riksrettsprosessen. Men Ferdinand Alexander “Sandro” Marcos, flertallets parlamentariske leder, har ikke annet valg enn å henvise riksrettssaken mot faren, mener nettavisa og António Tinio, Bayan-representanten fra lærerforbundet ACT, som var med å overlevere anklagen.
Det skjedde også ganske umiddelbart i nærvær av parlamentets visepresident Yevgeny Emano som representerer det nasjonalkonservative Partido Nacionalista, det eldste partiet i Filippinene og i Sørøst-Asia, grunnlagt i april 1907.
Seks anklagepunkter
Bayan anklaget Marcos for «kidnappinga» av Duterte, korrupsjon og andre anklager i forbindelse med flomarbeidsskandalen, men har samtidig møtt kritikk for å “sløse bort” tilfellet, gitt det konstitusjonelle lovforbudet om bare én riksrettsak mot presidenten i et gitt år.
De seks punktene anklager Marcos …
* for å ha beordret og muliggjort kidnappinga og overlevering av tidligere president Rodrigo Duterte til ICC.
* for å være narkoman som har medført en tilstand som svekker hans dømmekraft og lederskap.
* for å ha unnlatt å legge ned veto mot ikke vedtatte bevilgninger.
* for å ha begått andre grunnlovsstridige bestemmelser i nasjonalbudsjettet for 2023, 2024, 2025 og 2026.
* for å ha tatt imot bestikkelser som følge av revideringer av budsjett og prosjekter for kontroll av flom,
* for å ha opprettet den uavhengige kommisjonen for infrastruktur (ICI) for å beskytte sine korrupte allierte.
Den andre klagen underbygger påstander fra forretningsmannen Elizaldy Co, tidligere parlamentar for partilista Ako Bicol (AKB) som representerer Bicol-regionen og Bicolano-folket (Mga Bikolnon), landets fjerde største etnolingvistiske gruppe. Han hevder at Marcos og andre kabinettfunksjonærer mottok bestikkelser fra fiktive offentlige prosjekter. Co er selv omfattet av korrupsjonsanklager. 8. januar la tollvesenet beslag på åtte av hans luksusbiler.
Opposisjonens leder i Representantenes hus, Edgar “Egay” Erice fra Caloocan City, stiller spørsmål ved De Jesus logikk og mener at bare ett av de seks punktene i anklagen som advokaten la fram, er verdt å se nærmere på ut fra hva som ligger under presidentens domene: det tredje punktet som gjelder spørsmålet om “uprogrammerte bevilgninger”. Han mener at det ikke er lagt fram tilstrekkelig dokumentasjon.
– Jeg er fortsatt forvirret over hvorfor han anla saka. Om andre også anla saka mot presidenten denne uken, vil disse bli samlet. Selv om klagen er svak, finnes det sterkere anklager, og wala ring silbi (hans innsats ville ha vært forgjeves), sa Erice som er tilbake i det liberale partiet (PLP) etter en periode som regional leder for det mer populistiske Aksyon Demokratiko, til GMA News Online.
Nestleder i justiskomiteen i Representantenes hus, Jonathan Keith Flores, representant fra Bukidnon-provinsen for regjeringspartiet Partido Demokratiko Pilipino (PDP), mener at det er vanskelig å si om De Jesus’ riksrettsforsøk er genuint rettet mot presidenten eller bare et forsøk på å hindre andre i å starte en legitim riksrettsklage mot Marcos på dette tidspunktet i henhold til ettårsregelen.
De Jesus understreket at hans handlinger ikke er styrt av politisk tilhørighet eller partiske interesser, og at han ikke er alliert med noen politisk farge. Advokaten er professor ved det private, katolske forskningsinstituttet De La Salle University (DLSU) i Manila som smykker seg med det latinske mottoet “Religio, Mores, Cultura” (Religion, moral, kultur). Han hevder at hans eneste motivasjon for å anlegge riksrettssaka, er «å bringe fram saker som lenge har blitt diskutert i podkaster, tv-programmer og offentlige fora, men som ikke har blitt behandlet gjennom den konstitusjonelle prosessen,» sier han til nettstedet GMA News Online.
– Klagen jeg sendte inn reiser alvorlige saker om korrupsjon, svik mot offentlig tillit og brudd på grunnloven. Dette er saker av nasjonal betydning som må diskuteres åpent, undersøkes grundig og løses gjennom skikkelige prosedyrer.»
De Jesus blir støttet av Jett Nisay som representerer den lille partilista Pusong Pinoy (Filippinernes hjerte).
Partilista hører hjemme i Balanga i Bataan-provinsen i Central Luzon-regionen og som er vendt mot Sørøstkinahavet og den gamle amerikanske marinebasen Subic Bay i vest. Det var her amerikanske og filippinske styrker forsøkte å stanse Japans invasjon av Filippinene under det tre måneder lange slaget ved Bataan (7. januar – 9. april 1942).
Bayan har supplert de femten sidene som De Jesus presenterte med mer substansiell dokumentasjon. Den fokuserer på den såkalte «BBM Parametric Formula» som angivelig betegner en politikk og praksis i departementet for offentlig arbeid og hovedveier (Department of Public Works and Highways). Initialene står for «Baselined-Balanced-Managed» som er de samme som når presidenten blir omtalt med kallenavnet “Bongbong”, er «begrunnelsen for presidentens og kongressens tildelinger til infrastrukturprosjekter i nasjonalbudsjettet». Det er «grunnlaget for bestikkelser eller forpliktelser», mener venstrekoalisjonen Makabayang Koalisyon ng Mamamayan (Folkets patriotiske koalisjon).
Koalisjonen rommer fire partilister (som hver for seg rommer partigrupper og masseorganisasjoner innafor mange sektorer): den nasjonaldemokratiske Bayan Muna (Nasjonen først), lærerorganisasjonen ACT (Alliansen av bekymrede lærere), kvinnepartiet Gabriela og ungdomsforbundet Kabataan.
Falsk anti-korrupsjonskampanje
Hele prosessen kan virke forvirrende – og det er akkurat det som er formålet, mener NDFP. I erklæringa fra det maoistiske CPP (Partido Komunista ng Pilipinas) i anledning 57-årsdagen for kommunistpartiets opprettelse, anser CPP at «det herskende semikoloniale og semiføydale systemet under det amerikanske Marcos-regimet fortsetter å synke dypere ned i krisa. Det råtne systemet blir stadig mer forråtnet i kjernen, midt i den åpenbare korrupsjonen fra Marcos og hans medbyråkratisk-kapitalistiske tjuer,” siterer Updates Philippines, det elektroniske nettsbladet til NDFP.
Det gir seg utslag i den kraftige nedgangen, på fjorten prosentpoeng til 21 prosent, i presidentens popularitet på Pulse Asia-undersøkelsen som ble publisert 30. desember 2025. Det skyldes ikke minst “eksplosjonen av folkelig forargelsen over avsløringen av rolla som sentrale tjenestemenn og parlamentarikere spiller i den systemiske korrupsjonen,” mener NDFP. Den blir stadig mer avslørende etter hvert som klimaendringene skyller inn over øystaten og avdekker gapene i infrastrukturen som korrupsjonen har dratt med seg.
Korrupsjonen oppsto ikke med Marcos jr. – eller med Marcos sr. Heller ikke de politiske dynastiene. Men det avslørte omfanget har tvunget “Bongbong” til å late som om han ikke er del av korrupsjonen, men er ute etter å bekjempe den. Hans sønn, “Sandro” Marcos som representerer Ilocos Norte, der dynastiet har sitt sete, spiller på lag. Han har nå meddelt at han trekker seg fra “alle diskusjoner, overveielser og saksbehandlinger i Representantenes hus’ regelkomitédiskusjoner” angående riksrettssaka mot faren.
«Denne avgjørelsen er ikke styrt av juridisk tvang, men av en høyere forpliktelse – å bevare Representantenes hus’ integritet, og å beskytte troverdigheten til dets prosesser og å opprettholde offentlighetens tillit til vårt konstitusjonelle system», heter det i kunngjøringa i midten av januar. Selv om det ikke var påkrevd, og selv om “jeg fortsatt er trygg på mine kollegers uavhengighet og profesjonalitet, erkjenner jeg at lederskap noen ganger krever tilbakeholdenhet snarere enn deltakelse. I øyeblikk som tester institusjoner, er oppfatning like viktig som prosedyre.»
Det er med i regien av den falske Marcos-kampanjen mot korrupsjon som nå har kommet ut av kontroll, mener en samlet Makabayang-koalisjon. Den går ut på å forkludre den reelle anti-korrupsjonskampanjen ved å fremme ulike forslag og tiltak som har til hensikt å obstruere prosessen. Vedtaket om ettårs-regelen om bare en riksrettsanklage i året, inngår i strategien som ble lagt under anklagene mot visepresident Sara Duterte-Carpio om misbruk av konfidensielle midler som var tildelt hennes kontor i 2024. Det ble tatt ut tiltale for riksrett i Representantenes hus i desember som Senatet fikk utsatt i ferbuar før høyesterett i juli erklærte at riksrettsaka var grunnlovsstridig.
Det satte ikke stopp for dynasti-kampen. Et nytt ombud som er tett på Marcos-familien, beordret en omfattende etterforskning av utgiftene til Sara og hennes søsken i Duterte-familien. Entreprenørene Descaya som mye av korrupsjonsnettverket var spunnet rundt, avslørte at trådene går tilbake til 2016, da Rodrígo Duterte ble innsatt som president. Under etterforskinga døde den tidligere visesekretæren i Department of Public Works and Highways (DPWH) ved å «falle ned i en kløft», for å bruke NDFPs anførselstegn.
Reaksjonene rokket ved den pågående etterforskninga og provoserte fram protester som gikk lederen i Representantenes hus, Martin Romualdez, og presidenten i Senatet, Chiz Escudero, til å trekke seg i september under skarp mistanke om å være involvert i korrupsjonen. Det var her avsløringene til “Zaldy” Co, som da var leder for bevilgningskomiteen i Representantenes hus, om Marcos jr. og hans fetter, Romualdez, kom inn. Ifølge Co instruerte Marcos om å foreta og legge til rette for bestikkelser på 100 milliarder peso, vel 1,7 milliarder dollar, i statsbudsjettet.
Instruksene kom via presidentens eksekutivsekretær Lucas Purugganan “Luke” og minister for budsjett og ledelse (Kalihim ng Pagbabadyet at Pamamahala), Amenah Flaminiano Pangandaman. Hun og Bersamin ble tvunget til å gå av 17. november – uten at det ble iverksatt etterforskning av deres rolle i den systemiske korrupsjonen og presidentens befatning med de ulovlige transaksjonene.
Den mye omtalte uavhengige infrastrukturkommisjonen (ICI) som ble opprettet for angivelig å etterforske korrupsjonsskandalen, er nå nedlagt, uten å etterlate seg noen resultater, fordi alle medlemmene trakk seg, slik at bare styrelederen satt igjen uten støtte. Ingen store personligheter ble fengslet, slik Marcos jr. forsikret ville skje før jul. Sinnet over korrupsjonsskandalen har derimot ikke latt seg pakke inn.
“Anti-dynasti”-lov
“Bongbong” har nå bestilt en antidynastilov i Kongressen i et land hvor “landets råtne byråkratisk-kapitalistiske politiske system bytter familiemedlemmer til valgbare stillinger, noe som gjør det mulig for familier å kontrollere makta og hindrer nye politikere i å komme inn i systemet,” skriver Updates Philippines og minner om at grunnloven fra 1987, under president Corazon Aquino, påla uttrykkelig Kongressen å vedta en fullmaktslov for å forhindre politiske dynastier. Siden da har Filippinenene hatt to presidenter som ikke stammer fra politiske dynastier, Fidel Váldez Ramos (1992-98) som hadde militær bakgrunn og døde i 2022, og B-filmskuespilleren Joseph “Erap” Estrada” (1998-2001) som ble tvunget til å tre tilbake under massive korrupsjonsanklager etter en dom i riksrett og overlate Malacañang til Gloria Macapagal Arroyo (2001-2010), dynastidatter av president Diosdado Macapagal (1961-65) som ble kuppet av Marcos senior dagen før nyttår.
Det har ikke manglet på forslag til “anti-dynastilover”. De har alle blitt stemt ned av dynastifylte representantens hus og senater. I senatet i dag tilhører ni av 24 medlemmer politiske familier, inkludert fire par søsken-senatorer. I underhuset er 67 prosent av representantene fra dynastier.
Illustrerende nok oppfordret Ferdinand Marcos jr. Kongressen til å vedta sin versjon av antidynastiloven som ble lagt fram av hans sønn, Ferdinand Alexander Marcos, majoritetsleder i Representantenes hus, og nasjonalforsamlingas president Faustino Dy III. Bare romertallene etter navnet vitner om dynastirøttene. Sandro Marcos og DY har minst seksten andre slektninger i folkevalgte stillinger.
Lovforslaget tar sikte på å hindre medlemmer av en familie i å stille til valg i samme jurisdiksjon eller enhet, men det vil fortsatt være tillatt å ha makt på tvers av ulike nivåer av utøvende myndighet og områder.
Renato Reyes, president i den progressive, nasjonaldemokratiske føderasjonen Bagong Alyansang Makabayan (BAYAN), mener at Marcos jr. forsøker hardt av avlede bølgen av korrupsjonsanklager som flommer mot ham i forbindelse med eksisterende og ikke-eksisterende flomkontrollprosjekter. Marcos må passe seg for at stormkastene ikke blåser inn over dynastimedlemmene i begge kamre og får lojaliteten til å forvitre midt i Marcos-administrasjonens mest alvorlige politiske krise. Utforminga av lovforslaget har bare forverret elitens politiske krise, ifølge Reyes. Han slår fast at Marcos fortsatt ikke innser at han og de korrupte dynastiene er problemet.
Korrupsjonen ruller videre
Det viser ikke minst tilstrømminga til nettstedet «Isumbong mo sa Presidente» som Marcos har åpnet som en kanal for informasjon og klager angående uregelmessigheter i finansieringen og byggingen av landets flomkontroll- og andre prosjekter.
Den har nærmest druknet Marcos med hans løfter i talen i kongressen til nasjonen og verden for mer enn et halvt år siden til nasjonen og verden, der han fortalte at han hadde til hensikt å stoppe den massive korrupsjonen i regjeringa.
Kanalen åpnet slusene for tips som gravejournalister kunne ta tak i – og åpnet slusene for et oppsving i protestmarsjer og demonstrasjoner, nå også løftet fram av rivaliseringa mellom de viktigste politiske fraksjonene rundt Marcos-familien og Duterte-familien.
Rivaliseringa fører til stadig nye avsløringer i kongressen hvor toppolitikere, høyt plasserte byråkrater, entreprenører og mellommenn er innblandet. Det rapporteres om at mistenkte høytstående tjenestemenn flykter utenlands eller har gått under jorda.
Den uavhengige kommisjonen for infrastruktur sparket departementssekretærer, undersekretærer og andre offentlige personer før den ble nedlagt.
Marcos har likevel ikke gått av veien for å smøre budsjettet for 2026 “med store midler til senatorer og kongressmedlemmer for at de skal vinne valg og motvirke at de starter riksrettssak mot ham,” påpeker Updates Philippines. Det betinger at korrupsjonen ruller videre mot crescendoet av protester og krav om at Marcos- og Duterte-dynastiene faller.
Det har utløst uro i militæret, selv ledelsen i de væpnede styrkene (AFP) bedyrer at den «følger grunnloven og kommandokjeden». NDFP ser imidlertid antydninger til sprekker mellom seksjoner som er lojale mot den ene eller den andre politiske fraksjonen. Oberst Audie Mongao, direktør for militærakademiet Training Development Centre, la ut på facebook at han trakk tilbake støtten til Marcos jr. fordi presidenten allerede hadde mistet “sin moralske rang» til å lede de væpnede styrkene som øverstkommanderende. Innlegget gikk viralt nedover i rekkene.
Den pensjonerte generalmajoren i luftforsvaret, Romeo Poquis, en av grunnleggerne av United People’s Initiative (UPI), en organisasjon av pensjonerte militæroffiserer alliert med Duterte-familien, ble i fjor arrestert for å ha oppfordret til opprør. Han ledet en UPI-demonstrasjon nær det nasjonale hovedkvarteret til det nasjonale politiet (PNP) og oppfordret aktive generaler til å «trekke tilbake» sin støtte til Marcos jr. på grunn av korrupsjonsanklagene.