Gjenforening og nøytralitet
Langsomt stiger målingene for et forent Irland i de seks okkuperte fylkene i nord. Det har fått den irske regjeringa i Dublin til å sette i gang prosessen med å utarbeide implikasjonene av et forent Irland, melder Irish Republican News. Målinga til LucidTalk viser ikke bare flertall for gjenforening, men avdekker dessuten en stigende utålmodighet.
41 prosent i Nord-Irland mener at gjenforeninga bør skje umiddelbart. Det øker presset på den nye koalisjonen til statsminister Micheál Martin om å sette i gang forberedelsene til den folkeavstemninga som Langfredagavtalen fra 1998 åpner for – men som krever samtykke fra London. Men det første slaget kommer til å stå om Irlands nøytralitet.
Gjenforeningstendens
Tendensen er i ferd med å sette seg. Måling etter måling viser flertall for irsk gjenforening i de seks britisk-okkuperte fylkene som utgjør Nord-Irland, de seks av ni fylkene som utgjør grevskapet Ulster. Det måtte deles opp i 1921 fordi de tre siste fylkene ville ha gitt et katolsk og irsk nasjonalistisk flertall i nord.
Målingene viser dessuten at flertallet blir langsomt og gradvis større, prosentpoeng for prosentpoeng. Den siste gallupen til LucidTalk på Queen’s Road i Belfast viser at flertallet har økt fra 52 til 53 prosent i løpet av det siste året som har bydd på mange utfordringer både for Storbritannia og Irland. Verken ved valget i Storbritannia eller i Irland var det stor plass for gjenforeningsspørsmålet ved siden av dagliglivøkonomien og boliger.
Først 25. januar kunne Taoiseach (statsminister) Micheál Martin fra Fianna Fáil danne en ny irsk regjering (Rialtas na hÉireann) som ble tatt i ed av president Michael Daniel Higgins (Mícheál Dónal Ó hUigínn), dikteren og sosiologen som gikk ut av Labour da han ble president (Uachtarán na hÉireann) i 2011.
Igjen klarte Fianna Fáil – An Páirtí Poblachtánach (Skjebnens soldater – Det republikanske partiet) og Fine Gael (Den irske familien) å holde Sinn Féin (Oss selv) ute av regjeringslokalene med hjelp fra blant andre to uavhengige regjeringsmedlemmer, landbruks- og fiskeriminister Noel Greelish fra Galway West og transportminister Seán Canney fra Galway East.
Sinn Féin er fortsatt partiet som driver spørsmålet om irsk gjenforening i Leinster House i Dublin, men skuslet det siste året før valget 29. november bort framgangen på meningsmåling. Dermed reddet koalisjonen seg uten Green Party (Comhaontas Glas) som visnet helt i Finna Fáil/Fine Gael-koalisjonen og satt igjen med bare ett sete i Dáil Éireann og bare tre prosent av stemmene.
“Det er et økende behov for å ta skritt mot gjenforening i kjølvannet av nylige meningsmålinger som viser at kravet om gjenforening øker, og i en akselererende hastighet,” mener Irish Republican News (IRN). Det er også for å komme framtida i møte: LucidTalk-målinga viser nemlig at 60 prosent av de under 35 år, er for gjenforening.
Gjenforeningsrapport
Målinga kommer som en kommentar til nyheten om at regjeringa i Dublin for første gang vil utrede formelt de økonomiske konsekvensene av et forent Irland. Det blir gjort på bakgrunn av en spesialrapport som ble ferdigstilt for rundt 15 måneder siden, ifølge Sunday Times (2. mars).
Gjenforeningsrapporten “A cross comparison of social welfare systems and costs in Northern Ireland and the Republic of Ireland — an all-island perspective” (En kryssammenlikning av sosiale velferdssystemer og kostnader i Nord-Irland og Republikken Irland — et perspektiv for hele øya) fokuserer på økonomiske og logistiske spørsmål, heller enn mer politiske og håndfaste saker. Det gjelder oppløsninga av det fortsatt lojalistiske politikorpset Police Service of Northern Ireland (PSNI, irsk: Seirbhís Póilíneachta Thuaisceart Éireann; Ulster-skotsk: Polis Service o Norlin Airlan), som het Royal Ulster Constabulary (RUC) fram til 2001. Det gjelder også tilbaketrekkinga av de britiske styrkene og statusen til det irske språket i nord.
Rapporten slår fast at viktige rettigheter, inkludert omsorgsstøtte, arbeidsstønad, barnetrygd og pensjoner, er høyere sør for grensen. På den andre siden, bokstavelig talt, er støtte til funksjonshemmede høyere i Nord-Irland enn i de 26 fylkene i sør.
Tidligere Taoiseach og tidligere leder for Fine Gael, Leo Varadkar, mener på bakgrunn av rapporten at den utgjør “et sterkt økonomisk argument for gjenforening”. Han tror at økonomien i nord vil vokse raskere som del av et forent Irland enn å forbli i Storbritannia.
– Pensjoner, velferdsutbetalinger og lønninger i offentlig sektor vil over tid bli utlignet oppover for å matche dem i republikken. Dette ville bety at mer penger sirkulerer i økonomien. Å ta i bruk euroen vil bety et umiddelbart rentefall, noe som gir et økonomisk løft til folk med boliglån og bedrifter med lån og de som ønsker å utvide, skriver Varadkar som har familierøtter til Mumbai i India, men er født i Dublin, i Sunday Times (2. mars).
Holdningsendringer
Sinn Féin tar Varadkars artikkel i Sunday Times som “ytterligere bevis på det generelle momentumet for konstitusjonelle endringer i Irland, i irsk Amerika og i hele den globale irske diasporaen,” mener partiets nasjonale leder Declan Kearney.
– Den tidligere Taoiseach har helt riktig sett holdningsendringene som finner sted, spesielt i nord, der de unionistiske partiene nå er i politisk mindretall i [den nordirske] forsamlinga [i Stormont], i Westminster og i de lokale styrene, sier Kearney fra Antrim. Antrim et “rødt, hvitt og blått”-fylke i nord som kanskje er mest kjent for whiskeydistilleriet Bushmills som har hentet vann fra Saint Columb’s Rill (bekk) siden 1784. Det er oppkalt etter Saint Columba, skytshelgen for Derry (Doire) som etablerte klosteret der i 546.
Riktignok understreker Varadkar at “gjenforening ikke er uunngåelig”, påpeker Kearney, men “han hevder at argumentene for konstitusjonelle endringer må legges fram og proaktivt bli tatt videre. Det må gjøres ved å engasjere seg i alle de offentlige politiske spørsmålene som påvirker folks liv,” sier lederen som har politisk adresse i Derry.
– Den irske regjeringa må lytte nøye til den offentlige debatten om irsk enhet og utvikle en strategi for å planlegge og forberede konstitusjonelle endringer. Regjeringa bør endre tilnærming nå og prioritere gjenforening som et politisk mål, oppfordrer han ifølge IRN. – Den siste meningsmålingen «reflekterer den pågående og livlige diskusjonen som finner sted over hele øya og på alle nivåer i samfunnet.
– Disse samtalene vokser og er ustoppelige.
Sinn Féin gikk til valg på løfte om å opprette en folkeforsamling for grunnlovsendringer som skal munne ut i en hvitebok for irsk gjenforening. Partiet krever at regjeringa utnevner en minister for gjenforening ved statsministerens kontor og vil ha en uke lang debatt i Oireachtas (parlamentet) – i Dáil Éireann (underhuset) og i Seanad Éireann (senatet) – om gjenforeninga som skal legges til grunn for kravet om at det blir tilretterlagt for folkeavstemninga.
– Prosessen med å flytte et forent Irland fra en ambisjon til et reelt politisk mål må starte nå. Det er nå konsensus om dette standpunktet blant flertallet av politiske partier over hele øya. Det er på tide å begynne å planlegge og forberede irsk gjenforening. Regjeringa må bruke sin posisjon til å sikre at det holdes en folkeavstemning om irsk enhet innen slutten av tiåret, sier Kearney i sin kommentar til LucidTalk-målinga.
Møtet i Liverpool
Torsdag møtte Taoiseach Martin sin britiske kollega Keir Starmer i Liverpool i det første av årlige bilaterale samtaler for å reparere forbindelsene mellom London og Dublin som har vært mer, heller enn mindre, anstrengte siden brexit i 2016. Irsk gjenforening vil komme på dagsordenen selv om forholdet til USAs president Donald Trump nå overskygger det meste.
Årsaken til møtene er et uttalt behov for “et nytt og forbedret strategisk samarbeid mellom Irland og Storbritannia som skal videreføres av begge regjeringer fram til 2030,” ifølge IRN, gitt at begge regjeringer har sikre flertall å gå ut fra fram til neste valg som ikke behøver å holdes før i 2028. London og Dublin er innstilt på et meningsfylt partnerskap etter mange “turbulente år”, “en ny æra” som er “det rette å gjøre gitt den globale situasjonen,” ifølge Sir Keir Starmer.
Han er den første regjeringssjefen fra Labour siden brexit i 2016 og står seg bedre politisk til Finna Fáil og til koalisjonen i Dublin. Martin innrømmet i Liverpool at det hadde vært vanskelig med konservative i 10 Downing Street under brexit-forhandlingene mellom London og Brussel.
Starmer og Martin hadde med seg en rekke industriledere og bedrifter på tvers av teknologi, finans, ren energi, produksjon og konstruksjon fra Storbritannia og Irland til rundebordskonferansen. Diskusjonen fokuserte på potensielle muligheter for vekst og investeringer, og hvordan Storbritannia og Irland kan jobbe sammen for å bygge et enda mer robust og vellykket handelsforhold og tettere samarbeid innen offshore energi gjennom en ny datadelingsordning, fornybar energi, teknologi, kunstig intelligens og sikkerhet, melder BBC.
Martin tilbød irske investeringer i Storbritannia for 185,5 millioner pund (vel 2,6 milliarder kroner), som kan skape mer enn 2500 arbeidsplasser, hevder London. Martin betegnet møtet som en “stor og betydningsfull manifestasjon” som tilbakestiller forholdet mellom Downing Street og Merrion Street til før brexit.
Irske støvler i Ukraina?
Men det trekker mørke skyer inn over smaragdøya i Atlanteren. Toppmøtet i Liverpool var det første i sitt slag og kom på bakgrunn av økende sikkerhetsbekymringer blant Storbritannia og EU-landene om krigen i Ukraina, Russlands innflytelse og Trumps sceneskifte.
Forholdet mellom USA og Europa berører et annet sensitivt spørsmål i Irland: nøytraliteten og presset på at Irland skal delta i den stadig tydeligere militariseringa av EU. Her har Martin og Varadkar vært på gli og høstet reaksjoner. Et klart flertall i Irland er for å bevare landets nøytralitet.
Taoiseach Martin har blitt oppfordret til å kalle inn til folkeavstemning etter at han ba om irske “støvler på bakken” i Ukraina i et plutselig forsøk på å skrinlegge irsk nøytralitet og spille en rolle i deres tre år lange krig med Russland, melder Irish Times.
Alarmen har gått i Dublin etter at regjeringa ensidig har forpliktet seg til langt større militærutgifter og mulig utplassering av irske tropper i Kyiv som en del av “en fredsbevarende styrke” fra EU. Martin slapp bomba da han hadde et hastemøte med Volodymyr Zelenskyj på Shannon Airport da den ukrainske presidenten var på vei hjem fra den ydmykende seansen i Det ovale rom med Trump og visepresident J.D. Vance.
Martin har gjort det klart at han sterkt støtter Ukrainas inntreden i EU. Det er ingen stor faktor i krigen med Russland. Reaksjonene kommer som følge av at Martin har sådd tvil om Irlands nøytralitet, slik at han og Varadkar begynte med allerede i forrige regjeringsperiode. Trykket mot nøytraliteten har økt etter Russlands invasjon i Ukraina og etter at Sverige og Finland ble medlemmer i Nato.
Irlands langvarige nøytralitetspolitikk er underbygget av en mekanisme for godkjenning av utstasjoneringa av hæren, kalt “Triple Lock”. Den sikrer at irsk militær aktivitet i utlandet er i tråd med irske lover og verdier.
For å sende mer enn tolv soldater til utlandet, trengs det godkjenning fra regjeringa og den sittende Dáil Éireann og at det er i samsvar med et FN-mandat. Nå forsøker regjeringa å fjerne referansen til FN-mandat ved å hevde at Russland kan legge ned veto mot irske fredsbevarende operasjoner i FNs sikkerhetsråd. De vil også øke kvoten fra tolv til femti soldater.
Storbritannias uttreden av EU har fjernet et stort hinder for en militær allianse innafor EU, men det irske folket må ha det siste ordet, mener Sinn Féin og Aontú (Enhet), partiet til den tidligere Sinn Féin-parlamentarikeren Peadar Tóibín som brøyt med partiet i 2019 på grunn av abortspørsmålet og kvinnepolitikken under Mary Lou McDonald. I november fikk Aontú 3,9 prosent og økte representasjonen fra en til to Teachta Dála (TD), parlamentarikere.
Krever folkeavstemning
Pearse Doherty, TD for Sinn Féin fra Donegal i det nordvestre hjørnet av Irland på “utsida” av Nord-Irland, krevde fredag folkeavstemning på vegne av partiet og med støtte fra Aontú og det trotskistiske People before Profit (Pobal Seachas Brabús, PBP). Kravet ble framsatt etter at regjeringa hadde bestemt seg for å fjerne Triple Lock, ifølge rikskringskasteren RTÉ (Raidió Teilifís Éireann).
Doherty som er Sinn Féins talsperson for finans, offentlige utgifter og reformer, minner om at Fianna Faíl mente at Triple Lock var integrert i irsk nøytralitet da Fine Gael presenterte sitt “Beyond neutrality”-dokument (Utover nøytralitet) for mer enn tjue år siden.
Doherty mener at det er andre veier å gå med hensyn til FN, ikke nødvendigvis gjennom Sikkerhetsrådet, men gjennom et mandat fra FNs hovedforsamling, “men ideen om at Fianna Fáil nettopp har kapitulert for Fine Gael og nå forlater det som er et kjernespørsmål om irsk nøytralitet, er noe som vil bli motarbeidet av Sinn Féin og mange andre,” sier han til RTÉ Six One.
Han sa at lovgivningen “åpner døren for fremtidige regjeringers absolutte skjønn til å utplassere irske tropper til alle slags oppdrag, det være seg internasjonale konflikter, juridisk tvilsomme fredsbevarende oppdrag eller farlige uhell”.
– Og det er noe jeg tror det irske folket ikke vil se. La oss ha debatten og la folket bestemme om de verdsetter nøytralitet eller om de stoler på Fianna Fáil eller Fine Gael med disse avgjørelsene, la han til.
Tóibin, TD fra Meath West, påpeker at “Trippellåsen” ble innført som “en essensiell del da Nice-traktaten ble vedtatt i den andre folkeavstemninga” om EU-utvidelsen 19. oktober 2002, etter først å ha blitt stemt ned i juni 2001.
– Derfor bør enhver endring av Triple Lock skje ved folkeavstemning, konkluderer Tóibín. Han mener regjeringa bruker krigen i Ukraina som påskudd. Han oppfordrer regjeringa til i stedet gå inn for “positiv aktiv nøytralitet” ved å bruke diplomatisk press for å oppnå fred i konflikter, enten det gjelder Ukraina eller Palestina. Irland anerkjente Palestina samtidig med Norge og Spania 28. mai i fjor.
Taoiseach Martin hevder at Irland vil forbli militært nøytralt, men at at Irland aldri var “politisk nøytralt” og viser til en angivelig mulighet for at Russland og Kina kan nedlegge veto mot hvor FN vil sende irske tropper. – Dette handler om å utøve vår egen suverenitet, sa Martin.
“Regjeringas virkelige agenda handler ikke om å gjøre Irland mer uavhengig eller sikrere; det handler om å trekke oss dypere inn i EUs militære ambisjoner. Å skrote Trippellåsen handler ikke om å fjerne et såkalt russisk veto; det handler om å fjerne ethvert FN-tilsyn slik at Irland kan delta i Nato- eller EU-ledede operasjoner,» mener PBP, ifølge IRN.
PBP-Solidarity fikk inn tre TD med 2,8 prosent av stemmene.