Med brennende bildekk rundt halsen

Titusenvis av haitianere må igjen gå ut i gatene for å kjempe mot imperialister og det "overgangspresidentskapet" som de prøver å påtvinge landet. Foto: Peoples Dispatch
Titusenvis av haitianere må igjen gå ut i gatene for å kjempe mot imperialister og det “overgangspresidentskapet” som de prøver å påtvinge landet. Foto: Peoples Dispatch

Hvordan vil president Trump håndtere Haiti?

Den økonomiske undertrykkinga fyrer opp under den fortvilte motstanden som folk nå forsøker å yte mot bandittveldet i Haiti. Det har tatt over det meste av hovedstaden Port-au-Prince og andre byer i landet. Gjengene skal nå ha tatt kontroll over åtti prosent av hovedstaden og  omegn. 

Den skadeskutte haitiske staten har hentet inn en utenlandsk politistyrke, Multinational Security Support  (MSS), for å bistå den nasjonale politistyrken Police Nationale d’Haïti (PNH). Den har et langt og skittent rulleblad som til tider har vært like blodstenkt som de gjengene de nå er satt til å bekjempe. 

Skillene er ikke alltid like klare på grunn av rivaliseringa innen eliten med sine lysskye forbindelser.  

Tidligere hadde eliten den beryktede hæren, Forces Armées d’Haïti (FAdH) eller Fòs Lame d’Ayiti på kreolsk, til rådighet. Den ble avviklet i 1995 under avslutninga av den første presidentperioden til Jean-Bertrand Aristide (oktober 1994 – februar 1996), men ble gjenopprettet i 2017 av president Jovenal Moïse fra Parti Haïtien Tèt Kale (PHTK) eller Pati Aysyen Tèt Kale (Tèt Kale = skallet hode).

Moïse ble myrdet i sitt hjem i Pèlerin 5, en bydel av Pétion-Ville utenfor Port-au-Prince. Det framsto som drap relatert til landets narkotikavirksomhet. 

Årsaken skal være at Moïse hadde varslet at han ville avsløre folk i eliten som er involvert i narkotikatrafikken.

Pétion-Ville (Petyonvil) er en forstad i åsene øst for Port-au-Prince hvor det meste av eliten bor sammen med diplomater og utenlandske forretningsfolk. 

Maktkampen fortsetter

MSS ble satt inn for å beskytte regjeringa til fungerende statsminister Garry Conille og presidentembetes overgangsråd (CPT) som består av ni personer. Den partiuavhengige Conille satt i 180 dager til han ble avsatt 10. november gjennom et dekret som ble offentliggjort i avisa Le Moniteur. Han ble avløst av den partiuavhengige forretningsmannen Alix Didier Fils-Aimé. 

Conille anser at avsettelsen av ham er illegal. Ifølge grunnloven er det bare parlamentet som kan avsette regjeringssjefen. Og Haiti har i dag ingen fungerende nasjonalforsamling. Conille sitter nå i overgangsrådet som innenriksminister. 

Dette er del av den personlige og interessestyrte rivaliseringa innen eliten uten at det endrer noe på den økonomiske og finansielle undertrykkinga eller alliansen til USA, bemerker den radikale nettavisa Haïti Liberté.

Misnøyens styrke

MSS har så langt ikke vært noen suksess og har i stedet gitt næring til den inngrodde mistenkeligheten folk har overfor utenlandske styrker som blir satt inn, ofte direkte fra USA eller finansiert av Washington. 

MSS var planlagt for 2500 politifolk fra ti land, men bare rundt 400 fra Kenya har blitt satt inn. Styrken har vært preget av rot og disiplinære brudd. Det har ikke styrket tilliten i befolkninga.

USAs innblanding har ført til at Russland og Kina er reservert. De stemte avholdende i FNs sikkerhetsråd da styrken ble opprettet 2. oktober 2023. 

De første to hundre kenyanske polititroppene kom derfor ikke til Haiti før 25. juni; de to hundre neste ankom 16. juli.

Russland og Kina motsatte seg i forrige uke USAs forslag om å gi politistyrken offisiell status som FN-styrke. Fortsatt skorter det på finansieringa.

Ifølge Reuters har USA gitt 369 millioner dollar i kontanter, utstyr og tjenester, mens FN-fondet er på 68 millioner dollar. Det gir en manko på 150 millioner dollar ut fra en årlig kostnadsberegning på 589 millioner dollar.  

Mye tyder på at de kenyanske politifolkene er blitt lokket til tjenesten på falske premisser. Offiserene ble lovet en månedlig lønn på 1500 dollar, vel sju ganger lønna de har hjemme i Kenya. 

Reuters omtaler det som “bait-and-switch salary tactics” som er et uttrykk hentet fra forretningsverden. Det  betegner en svindel eller en moralsk mistenkelig salgstaktikk som lokker kunder med spesifikke påstander om kvaliteten eller lave priser på varer som viser seg å være utilgjengelige for så å selge kundene en lignende, men dyrere vare.

Dette har slått inn på moralen og disiplinen, innrømmer en ledende offiser overfor Reuters, noe Haïti Liberté rapporterte om allerede i juli. Samtidig er PNH og Bureau of International Narcotics and Law Enforcement (INL)  ved USAs ambassade ridd av korrupsjon og inkompetanse som har ført til flere forsinkelser og forsømmelser i overføringene fra forsyningsbasen i Miami.

Conille bestemte seg derfor å bygge opp FAdH som da hadde 1500-2000 soldater.  Nesten 5000 meldte seg til å ta “en intellektuell eksamen” 1. september. 

“Utbredt gjengvold skaper en sjelden mulighet for arbeid i et dypt fattig land som mangler jobber,” konstaterte AP (Associated Press).

Fra revolusjon til lenker

Oppbygginga av de nye voldsstrukturene blir satt i sammenheng med gjengvolden. Den andre siden er imidlertid den økonomiske politikken med kraftige nedskjæringer i budsjettet i det fattigste landet på den vestlige halvkule. 

Det var en realitet allerede før det forødende jordskjelvet 12. januar 2010 klokka 16.53 da forkastningen Enriquillo-Plaintain Garden mellom den karibiske og nordamerikanske kontinentalplata hang seg fast i hverandre for så plutselig å løsne igjen. Det utløste et skjelv på 7,3 på Richter-skalaen.

Den økonomiske politikken i Haiti er styrt utenfra gjennom en finansiell undertrykking. Det innebærer et arsenal av tiltak som blir diktert ut fra  gjelda slik den også  tynger andre land i det globale sør.

Slik har Haiti vært styrt siden Frankrike påla Haiti å betale kompensasjon for at Haiti gjennomførte historias første svarte slaverevolusjon (1791-1804). Dermed ble Haiti holdt fast i mange av sine lenker,

De var eliten med på å smi for å beholde makta da opprørsgeneralen Jean-Jacques Dessalines (Jan-Jak Desalin)  opphøyde seg til keiser i 1804. Han ble drept i 1806 under sammensvergelsen til to andre revolusjonshelter, Alexandre Sabès Pétion, landets første president (1807-18), og Henri Christophe, landets første konge (1811-20). 

Politisk vold har dype røtter i Haiti.

(Trinidad-historikeren C.L.R. James: “The Black Jacobins: Toussaint L’Ouverture and the San Domingo Revolution”, 1938)s

Økonomisk tragedie

Tiltak som ble innført under Conille og som fortsatt gjelder under Fils-Aimé, er å sette rentene til nær null for lån til bank- og finansfolk og næringslivet. Samtidig blir transferts de fonds (pengeoverføringer) fra haitiere i utlandet utbetalt i den lokale valutaen, gourde, ikke dollar. I disse prekære tider blir momsen økt, mens skattene for de rike ikke blir rørt.

Haiti er som innbyggerne i andre fattige land, hardt rammet av den globale post-pandemiinflasjonen. Det har ført til kraftig prisøkning på basisvarer. Ifølge Haitis institutt for statistikk og informasjon (IHSI) viser den generelle konsumprisindeksen fra juli i fjor til juli i år en årlig økning på 30 prosent.

Prisene har gått rett i været selv om valutaen, gourde, har holdt seg stabil overfor dollar. Importørene har frie hender til å dra opp prisene på ris (55,9 %), mais (48,7 %), hirse (50,1 %), kjøtt (41,7 %), fisk (44,3 %), kokolje (44 %), sitroner (90,7 %) og bananer (44,2 %). 

Det samme gjelder brensel: kull 27,5 %) og propan (24,2 %).  

Prisstigninga på lokale produkter har gått opp med 29,7 prosent. Klær og sko har steget med 22,2 prosent. Husleiene har gått opp med i snitt 18,9 prosent.  

Tallene er hentet fra IHSIs månedlige bulletin fra juli.

Nedskjæringer og neglisjering

Det fins ingen offentlige investeringer for å bedre folks levekår og livssituasjon i nedskjæringsbudsjettet for 2023-24. Det ble presentert i begynnelsen av september i Le Moniteur som har kommet ut siden 1845.

Det rommer ingen ting som vil løfte den nasjonale økonomien, men inneholder desto mer av tvilsomme programmer som henleder folks tanker på den endemiske korrupsjonen og svindel med statsfinanser.

I det systemet inngår det tilsynelatende tilfeldige utbetalinger av penger til ulike kategorier av folk som fremmer klientelisme, mener økonomen og journalist Simone Wapler, redaktør for Agora Publications, nyhetsbrev for finansanalyser.

Hun etterlyser hvilke kriterier som legges til grunn for slike utbetalinger til 25.000 hushold i Haitis ti departementer, offentlig transportoperatører, 280.000 foreldre til skoleelever, 35.000 arbeider på monteringsfabrikker og andre grupper.

“ På bakgrunn av hvilke kriterier og hvordan vil statskassa dele ut 61.230 «solidaritetskurver» til utsatte husholdninger gjennom Landbruks-, natur- og bygdedepartementet, i tillegg til å installere 400 «samfunnsrestauranter» over hele landet?” undrer Wapler.

Hun mener at  “bygging av nye vanningssystemer burde ha vært prioritet, siden slike arbeidskrevende arbeider skaper økonomiske fordeler som økte skatteinntekter samtidig som de legger til rette for gjenopplivinga av nasjonal matproduksjon, noe som ville adressere den alvorlige matusikkerhetskrisen som nesten en halv million haitiere står overfor.”

Haiti har et betydelig “etterslep” som følge av elitens uhemmete korrupsjon. Millioner av dollar gjennom Det internasjonale pengefondets Food Shock Window-program (FSW) vil forsvinne like fort som titalls millioner av dollar av de 13 milliarder dollar som ble donert gjennom Interim Haiti Recovery Commission (CIRH) etter jordskjelvet i 2010 – eller utviklingsmidlene som ble lånt fra oljesalg under PetroCaribe-programmet mellom Venezuela og karibiske stater som president Hugo Chávez satte i gang i juni 2005 og som nesten har tørket ut siden 2019.

https://en.wikipedia.org/wiki/Petrocaribe#Recent_development 

 Dødelig blanding

<Volden har krevd over 4500 liv bare i år. Opp mot 200 bare siden 11. november da folk i slummen reiste seg mot gjengene og indirekte mot den økonomiske undertrykkinga.

 Det er en situasjon de kjenner igjen fordi de har levd i den i generasjoner, med bare få øyeblikk av håp: voldelig politisk undertrykking og økonomisk ekskludering. 

Det står nærmest å lese i de bittersøte navnene på slumstrøkene: Bel Air (God luft) og den mest notoriske Cité Soleile (Solbyen) som har et sted mellom 200.000 og 400.000 innbyggere. Bare spriket i anslaget taler sitt tydelige språk.

Rundt tre av Haitis elleve millioner innbyggere bor i hovedstadområdet. Av dem bor 2,2 millioner i slumstrøkene.

Gjengene begynte å ta over etter drapet på president Jovenal Moïse for tre år siden. Det førte Ariel Henry til makta med god hjelp fra Washington.

Jimmy “Babekyou” (Barbecue) Chérizier, leder for De revolusjonære G9-styrkene for familie og allierte (Fòs Revolisyonè G9 an Fanmi e Alye), har vært den mest politisk framtredende bandelederen. 

Chérizier og hans gjeng Delmas 95 tok opp i seg åtte gjenger da han opprettet FRG9 i juni 2020. I løpet av kort tid var 21 gjenger tilsluttet FRG9 som lå i krig med G-Pèp. 

“Minst 50 drept og mer enn femti såret” i et fire dager langt slag i juli 2022 i Port-au-Prince, meldte AP.

Chérizier står bak gjengalliansen Viv Ansanm (Å leve sammen). Den ble opprettet i Delmas i mars i år og kontrollerer nå 80 prosent av Port-au-Prince.

 Opprettelsen av Viv Ansanm kom i forbindelse med storminga av to fengsler; det ene i Croix des Bouquets (Kwadèbouke), det andre i Port-au-Prince, begge i regionen Ouest.

Rundt 4700 fanger ble satt fri, og Ariel Henry som da befant seg i Kenya for å signere avtalen om politistyrken MSS, så seg nødt til å etterkomme kravet om å gå av. 

https://en.wikipedia.org/wiki/2024_Haitian_jailbreak

Krigsherren taler

Det gjorde Chérizier (47) fra Delmas i Ouest til den ledende krigsherren i landet, ikke bare i hovedstaden. Han har flere ganger uttalt at han er lederen for “en væpnet revolusjon” og blir ansett som en “kongemaker” på utenfor presidentrådet.

“Babekyou” var politioffiser i spesialenheten Unité Départementale pour le Maintien de l’Ordre (UDMO) innen PHN. Den er beryktet for sine “lov og orden”-metoder. Han skal ha stått La Saline-massakren i 2018 der minst 71 ble drept og mer enn 400 hus brent ned, og deltok i Grande Ravine-massakren i 2017 der minst ni ble drept. 

Han fikk avskjed i desember 2018, men ikke straffeforfulgt. Det skyldes hans forbindelser til Moïse, lyder de utbredte spekulasjonene. De går i to retninger: at Moïse så på virksomheten til FRG9 som nyttig for å holde slumboerne i sjakk, og at Moïse brukte FRG9 i maktkampen i eliten som inkluderer narkotikatrafikken.

Den 23. juni  2021, to uker etter drapet på Moïse, var første gang Chérizier uttalte at FRG9 fylte et sikkerhetstomrom og ville lede en væpnet revolusjon mot den økonomiske og politiske eliten for “å forløse Haiti fra opposisjonen, regjeringa og det haitiske borgerskapet”.

Klippet ligger på YouTube. Chérizier i skuddsikker vest står omgitt av truende, testosteronstruttende gjengmedlemmer med automatgevær og macheter.

Chérizier har uttrykt at han henter inspirasjon fra Haitis tidligere militærdiktator François “Papa Dòk” Duvalier som kuppet seg til makta i oktober 1957 og satt til sin død i april 1971 da hans sønn Jean-Claude “Bebe Dòk” Duvalier tok over og satt til han ble forvist fra landet i februar 1986.

Chérizier erklærte i slutten av mars at han på det tidspunktet ikke ønsket å bli president. Han beskrev samtidig Viv Ansamn som en anti-imperialistisk bevegelse mot det haitiske oligarkiet som står i ledtog med USA.

Chérizier er underlagt USA-sanksjoner (fra 10. desember 2020) og FN-sanksjoner (fra 21. desember 2022).

Hva skjer underz Trump?

Chérizier og bandeveldet er uansett en ubønnhørlig politisk faktor som nå har omringet eliten i åsene i Pétion-Ville. Det kompliserer USAs planer og legger føringer for handlingsrommet til den nye statsministeren Fils-Aimé.

Problemet er at det er de samme aktørene som dominerer det politiske landskapet. For å vinne nytt terreng, trenger de en utenlandsk intervensjon. 

Det er det lite gehør for i Washington, heller ikke med Marco Rubio som ny utenriksminister. Haiti er ikke Cuba eller Venezuela.

Det eneste som berører USA er faren for båtlaster med afro- eller mestis-haitiske flyktninger som skyller inn på Floridas strender. Haitiske migranter har allerede blitt ettertrykkelig stigmatisert gjennom president Donald Trumps valgkamp.

Målet for Biden-administrasjonen var å etablere en valgt – eller utpekt – ledelse som kan signere en bilateral Global Fragility Act (GFA). Den skal stabilisere konfliktrammede områder og forhindre vold globalt ved at utenriksdepartementet avsetter økonomiske og andre midler for å støtte slik innsats, slik det blir beskrevet i vaskeseddelen til GFA..

Det betyr i klartekst å gi USA større innflytelse. Det er presidentrådet, enten det ble ledet av Garry Conille eller nå Fils-Aimé, i høyeste grad villig til fordi deres maktgrunnlag er avhengig av det. 

Men sjansen for å få det på plass, svinner.

Selvforsvarsgrupper 

I begynnelsen av oktober var Conille i De forente arabiske emirater og Kenya i håp om å rekruttere flere til MSS. Besøket kom i stand umiddelbart etter at Gran Grif-gjengen hadde stormet Pont-Sondé i Artibonite-regionen i vest og sendt over 6000 innbyggere på flukt.

Raidet viste at gjengene er bedre bevæpnet og utrustet enn de underbetalte politistyrkene. 

Artibonite er Haitis risfelt. Urolighetene lammer landbruket og forverrer matvaresituasjonen i landet når gjengene tar over stadig større deler av landet. 

Hundretusener er blitt hjemløse. Det er nå om lag 700.000 internt fordrevne, mer enn dobbelt så mange som for bare seks måneder siden, melder FNs Verdens matvareprogram (WFP). 

WFP advarer om at 5,4 millioner, vel halvparten av befolkninga kjenner på sult.

Samtidig blir haitiere deportert fra nabolandene av frykt for at lovløsheten skal smitte over og føre til “haitiske tilstander”.

Port-au-Prince ble lagt under unntaktstilstand 3. mars av Ariel Henry. Den ble i september utvidet til større deler av landet under Conille, til regionene Artibonite, Centre og Nippes på den sørlige halvøya. 

Lederen for Gran Grif, Luckson Elan, sier at raidet var straff mot innbyggerne i Port-Sondé fordi de ikke reagerte på at politiet og vigilantegrupper drepte hans gjengmedlemmer, melder Reuters. 

Det plasserer befolkninga i skuddlinja for oppgjøret mellom gjengene og politiet som selv begår overgrep mot folk. 

FNs høykommissær for menneskerettigheter i Genève, den østerrikske juristen Volker Türk, rapporterte i slutten av mars at selvforsvarsgrupper hadde begynt å svare på gjengkriminaliteten med lynsjinger for å gjenvinne kontrollen over sine bidonville, slumstrøk, og bydeler. 

Enten ved å steine antatte gjengmedlemmer eller å bruke den velkjente haitiske metoden med dechoukaj, et uttrykk som er hentet fra jordbruket og betyr å rykke et tre opp med røttene. Det innebærer i all sin brutalitet å tre et bildekk fylt med bensin nedover hodet på en person og tenne på.

Selvforsvarsgruppene ble knyttet til 528 av de 4551 drapene som FN-kontoret hadde registrert i fjor. Türk betegnet situasjonen i Haiti som “kataklysmisk”, katastrofe av store dimensjoner.

–  Det er sjokkerende at til tross for den forferdelige situasjonen på bakken, fortsetter våpnene å strømme inn, sa Türk. De fleste våpnene blir smuglet inn fra USA.

Tegn på motstand

Fattigdommen rekrutterer unge haitiere til gjengene selv om det er deres egne slumstrøk som rammes. Ungdommer som har forsøkt å komme seg ut av gjengen, blir likvidert.

Klarer folk i bydelene og slumstrøkene og ute på landsbygda å organisere og mobilisere motstand slik de gjorde da de brakte Jean-Bertrand Aristide til presidentpalasset? 

Det skjedde på en bølge av støtte til Organisation Politique Lavalas (OPL), eller Fanmi Lavalas (Lavalas-familien). Lavalas er kreolsk for “flommen” eller “strømmen”. 

Pastoren i den katolske, frigjøringsteologiske Don Bosco-kirka talte Washington midt i mot. Det førte til at som ble kalt “Ti Kabrit” (Lille geit) først ble kuppet i 1991 av offiserer utdannet ved School of the Americas på Fort Benning i Georgia, kalt “Diktatorskolen”, etter bare sju måneder. 

Aristide ble deretter gjeninnsatt med USAs hjelp for å fullføre presidentperioden på vilkår at han ikke stilte til gjenvalg.

Han ble valgt til en ny periode og satt i tre år, fra februar 2001 til februar 2004 da han ble landsforvist etter USAs og Frankrikes militære intervensjon.

https://en.wikipedia.org/wiki/Jean-Bertrand_Aristide

Erfaringene fra særlig den første Aristide-perioden er at Lavalas-bevegelsen rettet seg både mot den haitiske eliten og dens allianse med USAs imperialistiske dominans. 

Hvis det noen gang har vært en sjanse for en ny sosial revolusjon i Haiti, er det nå – mot imperialistisk herredømme, mot hele den politiske klassen som har snudd ryggen til behovene til millioner av familier med dårlig husholdning, dårlig mat og dårlig utdannelse, borgere som ikke er i stand til å dekke sine daglige behov,” mener Haïti Liberté.

Intervensjoner

Haiti har historiske erfaringer med militære intervensjoner. Det er noe som griper inn i landets revolusjonære fortid og identitet – og som støter mot dagens virkelighet.

To år etter revolusjonen, i 1806, begynte den nye overklassen å alliere seg med de tidligere slaveeierne i en nykolonial allianse for å holde slavene som hadde frigjort seg i kampen mot Frankrike, nede.

I 1825 kapitulerte president Jean-Pierre Boyer i det gjenforente Haiti (1820-49) for Frankrikes krav om at Haiti skulle betale “løsepenger for uavhengighet” på 150 millioner francs, om lag 120 milliarder dollar i dagens kurs, med en rate på fem prosent i året. Avdragene førte til at slaveriet nesten ble gjeninnført på landsbygda.

Etter den gamle kolonimakta Frankrike, kom verdensdelens nye dominant, USA. I desember 1914, seksten år etter at USA fordrev spanierne fra Cuba og Puerto Rico, rykket US Marines inn og tok med seg nasjonalbankens gullreserver til New York. De er ennå ikke levert tilbake etter 110 år.

Bare seks måneder etter var US Marines tilbake i Haiti, og USA tok kontrollen over styret og økonomien i landet og har beholdt grepet fram til i dag. 

Den militære okkupasjonen varte til 1934 da styrken ble trukket tilbake på grunn av motstanden fra fattigbøndene og opprørsgruppa Cacos. Den hadde baser i fjellene og tok navnet etter en nasjonal fugl fordi opprørerne “pleide å gjemme seg, som fuglen med samme navn, under bladene for å komme uventet fram og angripe fienden,” skriver Horace Pauleus Sannon i “Histoire de Toussaint-l’Ouverture” (1938). 

USA drepte de tre opprørslederne Charlemagne Péralte (1886-1919), læreren Benoît “Ti Benwa” Batraville (1877-1920) og Rosalvo Bobo (1874-1929) som ledet opprøret mot president Vilbrun Guillaume Sam. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cacos_(military_group)

Under okkupasjonen fikk USA opprettet corvée (tvangsarbeid) og undergravde Haitis sosioøkonomiske utvikling ved hjelp av korrupte ledere som tjente USAs interesser, ifølge Berthony Dupont i Haïti Liberté.

I 2004 gjennomførte USA sin tredje militære intervensjon, sammen med Canada, for å fjerne Aristide. De ble etterfulgt av en FN-styrke, ledet av Brasil, som førte med seg en dødelig kolera-epidemi og sådde stor misnøye i befolkninga.

Det fins derfor en inngrodd skepsis til utenlandske styrker som angivelig skal redde Haitii fra seg selv. Det gjelder også MSS.

Kompensasjonskrav

Et naturlig og opplagt krav for å avlaste den økonomiske situasjonen er at Frankrike betaler tilbake milliarder av dollar fra tvangsavtalen i 1825 til å dekke Haitis gjeld og gjenoppbygginga av landet som aldri ble fullført etter jordskjelvet. 

Det er den dyreste anerkjennelsen av sin uavhengighet noen land har vært nødt til å betale under trusler om å bli gjenerobret av sin tidligere kolonimakt. “Kompensasjonen” var ikke betalt ferdig før i 1947.

På det siste FNs permanente forum for folk av afrikansk avstamning (Permanent Forum on People of African Descent, PFPAD) ble det reist krav om at det blir nedsatt en uavhengig internasjonal kommisjon for å føre tilsyn med tilbakebetalinga av gjelda fra den gang. De vil at pengene skal gå til offentlig virksomhet. 

– Det er på tide at Frankrike anerkjenner dette, slik at vi kan gå videre, fastslår Monique Clesca på vegne av de tjue organisasjonene som har fremmet kravet for FN i Genève, overfor Reuters.

New York Times har anslått Haitis tap til 21 milliarder dollar. Aksjonsgruppa mener det er langt høyere. 

– Det er 21 milliarder dollar pluss 200 år med renter som Frankrike har nydt godt, så det er heller snakk om 150 milliarder, 200 milliarder dollar mer, mener Jemina Pierre, professor ved University of British Columbia i Vancouver i Canada.

Dette er et spørsmål som berører kravet for kompensasjon for slavehandelen og plantasjearbeidet til de europeiske kolonimaktene og USA. Det er langt fra er løst. 

Minst 12,5 millioner afrikanere ble kidnappet og tvangssendt til USA og Karibia og solgt som slaver.

En rekke karibiske land som Haiti tilhører, krever formelle unnskyldninger fra europeiske land, sanering av gjeld og penger til utdanning, helse og kultur som del av en kompensasjonsplan.

Afrikaunionen utarbeider sin egen plan, skriver Reuters.

 

PeterM

En kommentar til «Med brennende bildekk rundt halsen»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *