Valget i Irland utfordret makthegemoniet
Sinn Féins leder Mary Lou McDonald varsler at hun vil be om folkeavstemning om Irlands gjenforening i første telefonssamtale med Storbritannias statsminister Keir Starmer om Sinn Féin vinner valget på fredag. Valget kan sette strek for den politiske dominansen til maktkameratene Fianna Fáil og Fine Gael i republikken i sør.
Det har vært to brutale uker for Fine Gael, regjeringspartiet til Taoiseach (statsminister) Simon Harris. Oppslutninga har rast med hele seks prosentpoeng til 19 prosent. Fine Gael er dermed passert av både koalisjonspartner Fianna Fáil, med 21 prosent og det all-irske republikanske Sinn Féin med 20 prosent.
Det siste sammendraget av meningsmålinger som Irish Times/Ipsos B&A har gjort, viser nærmest dødt løp mellom de tre partiene, godt innenfor den statistiske feilmarginen (+/- 2,8 %): Fine Gael (22 %), Fianna Fáil (21 %) og Sinn Féin (19 %).
The Last Post
Men trenden er at Fine Gael som betyr “Irenes familie” eller “Irenes stamme”, om en vil bytte ut konservative familieverdier med litt gælisk fling, er på vei ned. Det er mye takket være den elendige valgkampen til Harris, The Wicklow Boy, selv om Harris på ingen måte assosierer seg med sangen til den fantastiske Christy Moore om tortur av politiske fanger i Portlaoise Prison i County Laois.
Sinn Féin (Oss selv) ser derimot ut til å ha ristet av seg interne partiskandaler og avskallinger og går fram. Fianna Fáil som har ligget i stabilt sideleie, henter prosentpoeng på Fine Gaels fall.
Navnet betyr “Skjebnens soldater” som kan knyttes til nasjonalsangen “The Soldier’s Song” (“Amhrán na bhFiann”) eller “Fáls krigere”, om en vil bruke legendenes betegnelse på Irland.
Kategorien Independents, som inkluderer Independent Ireland, ramler tre prosentpoeng til 17 prosent. Independent Ireland (II) er en ett år gammel nyskapning i irsk politikk.
Det skal utgjøre “et komfortabelt alternativ” til regjeringskoalisjonen av Fine Gael, Fianna Fáil og Green Party for de som ikke vil stemme på Sinn Féin, ifølge partigründeren Michael Collins.
Mannen bak det legendariske navnet er uavhengig Teachta Dála (TD), parlamentsmedlem i underhuset Dáil Éireann i Leinster House i Dublin fra valgkretsen Cork South-West.
Collins fikk følge av Richard Donoghue, TD for Fianna Fáil fra Limerick til 2015, deretter uavhengig, før han var med å stifte II.
Partiet plasserer seg langt til høyre i sin konservatisme. Men Ciaran Mulloly som ble valgt til EU-parlamentet i juni, har tatt plass i den høyreliberale partigruppa Renew Europe (tidligere Alliance of Liberals and Democrats for Europa, ALDE til 2019).
Labour (Páirtí an Lucht Oibre) fortsetter å falle, til fire prosent, og er forbigått av Social Democrats med seks prosent, opp med to prosentpoeng. Green Party (Comhaontas Glas) har visnet i regjering og står til fire prosent, opp et prosentpoeng.
Republikanske Aontú (Enhet og samtykke) ligger stille på tre prosent. Partiet er en avskalling fra Sinn Féin. Partiet ble dannet i januar 2019 da Paedar Tóibín, TD for Sinn Féin fra Meath West, gikk ut i protest mot abortstandpunktet som Mary Lou McDonald og den nye sterke kvinnerepresentasjonen endelig fikk gjennomslag for på Sinn Féins ard fhéis (landsmøte) i 2018.
Tóibín beholdt setet i Meath West ved valget i februar 2020 med 1,9 prosent. Han er eneste representant for Aontú.
Alliansen People before Profit-Solidarity (PBPS) er det venstreradikale alternativet, et oppsamlingsheat av grupper av ulike trotskistiske avskygninger. Det står til tre prosent, opp ett prosentpoeng.
PBP (Pobal Roimh Bhrabús) ble opprettet i oktober 2005 og er aktivt på begge sider av den irske grensa. PBP gikk i 2015 i allianse med Solidarity (Neart le Chéile), tidligere Anti-Austerity Alliance (AAA). Det registrerte seg som parti for å delta i lokalvalget i 2014.
Alle lokale representanter kom fra Socialist Party (Páirtí Sóisialach) som daterer seg tilbake til 1996.
RISE (Revolutionary, Internationalist, Socialist and Environmentalist) omtaler seg som demokratiske sosialister og ble opprettet i september 2019 av tidligere medlemmer av Socialist Party, blant dem Paul Murphy fra den fattige arbeiderklasseforstaden Goatstown, sør for Dublin. Han er TD for valgkretsen Dublin South-West.
De gikk inn i PBPS i februar 2021 som “internt nettverk”.
Forandringens trekk
Om en ser til de to siste valgene, i 2016 og 2020, er det tre trekk som står fram: Det gamle partimønsteret med Fianna Fáil og Fine Gael, med eventuelle koalisjonspartnere, er brutt. Både Labour, Green Party og Progressive Democrats (An Páirtí Daonlathach) som ble oppløst i 2009, har sittet i regjering.
Det skyldes det politiske gjennombruddet for Sinn Féin i the 26 counties i sør. Valget i februar 2020 og valget i mai 2023 i the 6 counties i nord gjorde Sinn Féin størst som det første og eneste partiet på begge sider av grensa.
Det tvang fram det andre trekket: De etablerte rivalene Fianna Fáil og Fine Gael gikk i koalisjon 27. juni 2020 med Micheál Martin fra Fianna Fáil som Taoiseach, og fikk med seg Green Party, for å holde Sinn Féin ute av regjeringskvartalene i Merrion Street, den store georgianske gata på sørsiden av Liffey, “Dublins Downing Street”.
Det tredje trekket er at flere mindre partier blir representert i Dáil Éireann gjennom systemet med proporsjonal representasjon med én enkelt overførbar stemme.
Status
Hva viser tallene fra 2020 i dag?
Sinn Féin ble største parti med 24,5 prosent, fikk fjorten flere TDs, men ble likevel ikke størst med 38 representanter. Størst ble Fianna Fáil som med sine 22,2 prosent, fikk 38 seter, en tilbakegang på seks.
Valgets taper ble Fine Gael og Tánaiste (visestatsminister) Leo Varadaker. De fikk 20,9 prosent og tapte femten plasser og satt igjen med 35.
De siste målingene viser at det ikke er store forskyvninger for disse tre etter fire år. Men Sinn Féin har gått tilbake.
Greens (Comhaontas Glas) gikk markant fram, til 7,1 prosent og fra to til tolv TDs. Målingene viser at det har kostet dyrt å sitte i regjering. Partiet stiller med ny leder etter at Eamon Ryan trakk seg i juli.
Ledervalget sto mellom to ministre: Roderic O’Gorman som vant knapt over landbruksminister Pippa Hackett fra Ballindine i det vakre nordvestkystfylket Mayo som har sendt mange irer over til USA, nå gårdbruker i Geashill i County Offaly.
O’Gorman mener at De grønne må favne over mer enn klima og natur og forsøke å danne en rød-grønn “progressiv allianse” med Labour og Social Democrats. De grønne er ikke SDLGP, svarte Hackett på X.
Retningsvalget har ikke ført til løft på barometeret.
Labour gikk tilbake til 4,4 prosent i 2020 og tapte en plass og fikk seks representanter. Der ligger de fortsatt, mens det sosialdemokratiske tilsiget har gått til Social Democrats som falt til 2,9 prosent, tapte tre mandat og satt igjen med seks TDs.
PBPS fikk en trøkk for fire år siden, fra 3,9 prosent i 2016 til 2,6 prosent i 2020. De mistet ett mandat og sitter nå med fem representanter. Det er omtrent der de nå ligger på målingene.
Situasjonen er dermed slik at både Fianna Fáil og Fine Gael har muligheter til å velge koalisjonspartnere for å holde Sinn Féin ute – men det betinger at de fortsatt holder sammen.
Harris vil ha en “stabil” og “sammenhengende” koalisjonsregjering, sier han til rikskringkasteren RTÉ (Raidió Teilifís Éireann), til tross for hans “Simon slump” (Simons fall/fiasko) som hans møte fredag med Charlotte Fallon, en ung omsorgsarbeideren i rullestol, omtales som.
Harris møtte Fallon i Kanturk (Ceann Toirc) i County Cork, hjemstedet til Sean P. Keating (1903-76), IRA-medlemmet som ble viseborgermester i New York City. Hun konfronterte ham flere skarpe spørsmål om helsebudsjettet. I stedet for å svare gjentok han irritert “det er ikke sant, det er ikke sant” og stakk brått av.
Hans opptreden blir beskrevet som amper og gretten (testy) og ble umiddelbart en negativ mediasnakkis som tvang Harris til å be om unnskyldning.
Sjelden mulighet
Harris frykter at målingene peker mot langdryge regjeringsforhandlinger. – Vi trenger ikke seks måneder, syv måneder, åtte måneder med navlebeskuelse,” sa han til RTÉ mandag.
Sinn Féin forespeiler velgerne at dette kan være en sjelden mulighet til å bryte Fianna Fáil og Fine Gaels makthegemoni, melder Irish Republican News.
Under den siste partilederdebatten kjørte Harris og Martin i tospann mot trioen McDonald, Tóibín fra Aontú og Richard Boyd-Barrett fra PBP. Det var som om partiene fra “The Troubles” (1968-98) i Nord-Irland sto oppmarsjert mot “status quo”-makta med et ønske om ei regjering uten enten Fine Gael eller Fianna Fáil – fordi uten begge er totalt urealistisk.
Målingene viser at det ikke er mulig med en rein venstreregjering, slik Boyd-Barrett ønsker seg. Han konfronterte Martin som også er utenriks- og forsvarsminister, med at Irland ikke har innført sanksjoner mot Israel på grunn av folkemordkrigen i Gaza. Irland anerkjente Palestina samtidig med Spania og Norge og fikk i juni følge av Slovenia.
Tóibín som ifølge flere medier kom best ut av partilederduellen, mener at det er “reelle muligheter for forandringer” og krever ansvarlighet i regjeringa. Han fikk Harris ut av fatning ved å tvile høylytt på at det ikke var Harris som signerte den skandaløse kontrakten for National Children’s Hospital da han var helseminister (2016-20).
Harris hevder at det var en samlet regjering, med Enda Kelly (Fine Gael) som Taoiseach, som inngikk kontrakten. Det vil i så fall være en høyst uvanlig praksis.
– 100 år med Fine Gael og Fianna Fáil er lenge nok, konstaterte McDonald som tar sikte på å vinne valget. Hun fastholdt at boligkrisa er Sinn Féin første prioritet fordi “en hel generasjon mennesker har blitt utestengt fra boligsektoren.”
Hun fnøs av Fine Gael valgvideo som hevder at Sinn Féin ville knuse statens “sparegris” og stjele pengene. Det er “blank løgn”, sa McDonald og lovet overfor Virgin Media at de som tjener mindre enn om lag 1,5 millioner kroner, vil få det økonomisk bedre med en Sinn Féin-ledet regjering.
Valgvideoen er ikke lite freidig gitt regjeringa “litani av skandaler med statlig sløseri”, mener hun.
Valgstrategi
President Michael D. Higgins oppløste parlamentet 8. november på et tidspunkt da koalisjonspartnerne fant det gunstig på grunn av situasjonen for Leader of the Opposition og hennes Sinn Féin. De så samtidig for seg å bli kvitt halehenget, Green Party, men havnet i stedet raskt i gjensidig budsjettkrangel.
Sinn Féin har hatt en rekke strategiske og organisatoriske tilbakeslag og skandaler som har ført til at McDonald, som tok over lederskapet etter Gerry Adams i februar 2018, blir anklaget for at hun er kontrollert av “en kabal av udugelige partifunksjonærer,” skriver Irish Republican News.
– Ingen forteller meg hva jeg skal gjøre. Jeg tar mine egne avgjørelser. Jeg søker råd selv. Der hvor det skal fattes en beslutning, tar jeg den.
Et tilbakeslag for Sinn Féin, med tap av mange mandat, vil føre til at det blir reist nye spørsmål ved McDonalds lederskap og folkene hun har rundt seg, Flere av dem har flere tiårs fartstid i ledelsen av partiet, til da Adams var partiets profilerte president. Adams har vært tilbakeholden i valgkampen for ikke å trå i McDonalds bed.
Det vil dessuten bety et tilbakeslag for de som vil ha irsk gjenforening høyere opp på dagsordenen. Det ansvaret hviler tungt på Sinn Féin.
Sinn Féin ser ut til å ha mistet en del av kontakten med velgerne og gjorde en del grep som kostet dem oppslutning, slik meningsmålingene viser sammenliknet med valgresultatet i 2020. De har framstått som for like Fianna Fáil og Fine Gael i Dáil Éireann.
De har prøvd å bøte på det ved å fokusere på å betone kjernesaker som boliger, helse og innvandring og legge bak seg interne kontroverser som den anti-republikanske media rir for alt det er verdt.
Utfordringen for Sinn Féin er at partiet fortsatt framstår som det reelle alternativet til den sittende regjeringa fordi ingen av de andre opposisjonspartiene er i stand til det – med unntak av høyreorienterte Independents. De blir imidlertid svekket ved at de ikke framstår som en helhetlig (parti)gruppe. Deres viktigste oppgave er å stjele proteststemmer fra alle kanter.
“IRA-begravelser”
McDonald ble naturligvis avkrevd et svar om hun vil møte i “IRA-begravelser” om hun blir Taoiseach. Bakgrunnen er den oppstandelsen det skapte i den republikanske leiren da Sinn Féins partileder i Nord-Irland, Michelle O’Neill, la ned krans på minnesmerket i Belfast over falne britiske soldater på Remembrance Day 11. november.
Hun gjorde det i egenskap av å være førsteminister i lokalregjeringa i Stormont Castle i Nord-Irland, men har blitt kritisert fordi hun ikke møter i begravelser av eller minnemarkeringer over tidligere IRA-medlemmer.
(se bloggen: “Å fordøye historie i nåtid”)
– Som Taoiseach vil jeg være veldig bevisst på at min plikt og hvem jeg representerer, går langt utover min nærmeste republikanske eller Sinn Féin-base. Jeg vil gjøre alle veldig, veldig oppmerksom på det.
– Hvilke begravelser du deltar i, er et spørsmål om ditt forhold til personen det gjelder fordi begravelsen til en republikaner er nødvendigvis ikke det du omtaler som en IRA-begravelse. Det kan ganske enkelt være begravelsen til noen du kjenner og som har dødd.
– Men jeg vil bare forsikre om at jeg vil være veldig, veldig følsom overfor det faktum at jeg som taoiseach, representerer befolkninga og folket veldig bredt. Jeg balanserer det med det faktum at jeg er irsk republikaner. Jeg vil være irsk republikaner på republikanske arrangementer, fastslå McDonald.
Ireland united, gaelic and free
Sinn Féin har skåret høyt på de sosial-økonomiske sakene partiet har kjørt i front i sør før og etter forrige valg i 2020. Det har brakt spørsmålet om irsk gjenforening mer i bakgrunnen. Under valgkampen har McDonald løftet det fram igjen.
Som Taoiseach vil hun umiddelbart ringe 10 Downing Street og avkreve Sir Keir Starmer “et vippepunkt” for når en folkeavstemning om “Ireland united, gaelic and free” kan holdes.
Om Sinn Féin danner regjering, vil McDonald utnevne en statssekretær knyttet til statsministerens kontor (Department of An Taoiseach) som vil ha ansvaret for spørsmålet om gjenforening.
I løpet av 100 dager vil det bli lagt fram en Green Paper, en tentativ regjeringsmelding og høringsdokument med politiske forslag til debatt og diskusjon. Deretter vil det bli innkalt en folkeforsamling for å åpne for en “inkluderende” diskusjon om gjenforening.
Sinn Féin og McDonald har tatt opp dette med en rekke irske regjeringssjefer uten å nå fram, verken hos Fine Gael eller Fianna Fáil – The Republican Party (An Páirtí Poblachtánach) som ble stiftet i 1926 da Éamon de Valera (1882-1975), brøyt med Sinn Féin. Kommandant i Irish Volunteers (Óglaigh na hÉireann) og regjeringssjef flere ganger før og etter 2. verdenskrig og president, vIlle at Fianna Fáil tok plass i Oireachtas Shaorstát Éireann, parlamentet i Den irske fristaten (1922-37).
McDonald mener at spørsmålet om folkeavstemning må ligge hos landets Taoiseach for “å heve det til et nytt nivå.” Den bør holdes innen 2030, mener hun.
I henhold til Langfredag-avtalen fra 1998 har London et avgjørende ord med i laget fordi det gjelder United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland. London-regjeringa er forpliktet til å kalle inn til folkeavstemning i Nord-Irland om det er bevis for endringer i opinionen i nord til fordel for gjenforening samtidig med at meningsmålinger i sør viser det samme.
Dublin har medbestemmelse i henhold til den samme avtalen fordi Irland strøyk artikkel 1 og 2 i grunnloven, hvor republikken gjorde eksplisitt krav på de seks av grevskapet Ulster (Ulaidh), som de gamle Norsemen kalte Ulaztír
De utgjør Nord-Irland, mens de tre siste fylkene, Cavan, Monaghan og Donegal på vestkysten, ble skilt ut ved opprettelsen av Nord-Irland i 1920 fordi det ellers ville vært katolsk flertall.
From the plough to the stars
Labour-lederen og statsminister Sir Keir har svart at han støtter prinsippene i Langfredag-avtalen, men understreker at en folkeavstemning er “ikke engang i horisonten”.
Irske republikanere viser til både den demografiske utviklinga og politiske trenden i nord og som London vil måtte forholde seg til. Men de ser samtidig hvordan London forholder seg til skotske krav om ny folkeavstemning fordi den første ble holdt før Storbritannias brexit fra EU.
Reaksjonene på markeringa av Remembrance Sunday som McDonald deltok på i Dublin, har til dels vært svært krasse og krevd avklaringer fra Sinn Féin-ledelsens side.
“Brit lackey” (britisk lakei) ble sprayet på døra til kontoret til McDonald i Dublin og “Traitor” (forræder) på O’Neills kontor i Tyrone.
Aktivister fra Lasair Dhearg (Rød flamme) satte opp skilt med “Welcome to Occupied Ireland” på grenseovergangen mellom Derry og Donegal.
Gruppa som ble etablert i midten av 2017 i Belfast, går inn for et sosialistisk Irland basert på Proklamasjonen for den irske republikken som ble lest opp på trappet til General Post Office i Dublin av Pádraig Pearse (1874- 3. mai 1916) under Påskeopprøret 24. april 1916, og det demokratiske programmet til det første underhuset Dáil Éireann.
Det oppsummeres i sitatet fra revolusjonshelten og fagforeningslederen James Connolly (1868- 12. mai 1916): “A free Ireland would control its own destiny… from the plough to the stars.” (“Et fritt Irland vil kontrollere sin egen skjebne … fra plogen til stjernene”).
Det er ikke nødvendig å gå til ytterlighetene for å finne republikanere som spør seg om gjenforeningsprosessen har kommet noe nærmere på 25 år.
Hvorvidt det fikk McDonald til å delta i demonstrasjonen for å berge den legendariske Moore Street på baksiden av postkontoret i Dublin, er uvisst. Moore Street (Sráid Uí Mhúraigh) var der hvor Påskeopprøret bokstavelig talt døde ut, i de 24 timene fra fredag 28. til lørdag 29. april 2016.
Kampen mot saneringa har stått på siden de første byplanene ble lagt fram i 1996. Den skjerpet seg i 2015, noe som ga opphavet til Save Moore Street Committee hvor slektninger av Påskeopprørets ledere som ble henrettet, deltar.
Under demonstrasjonen forsikret partilederen at en Sinn Féin-ledet regjering vil ha et forent Irland som “visjon for framtida”.
– Når du går i disse gatene og smugene i det historiske Moore Street og GPO-området, følger du i fotsporene til de modige mennene og kvinnene i 1916 som trodde av hele sitt hjerte på Irland som det kunne ha vært,
– At folk i Irland, katolikker, protestanter og dissenter, kunne heve seg over fortidens splittelse og kreve en framtid sammen i brorskapets ånd og drømmen om nasjonen, sa McDonald og trakk den historiske tråden fram til i dag:
– Vi holder fast ved drømmen. Denne generasjonen vil gjøre det til en realitet. Et forent Irland er den aller beste, mest spennende framtidsutsikten for nasjonalister, fagforeningsmedlemmer og alle andre på vår lille øy.
– Det er grunnen til at folkeavstemning om irsk enhet bør holdes innen slutten av dette tiåret for å gi folket frihet til å velge sin framtid.