Terrorstemplinga stadfestet
Det er alvor nå. Tirsdag fylte Chavistas gatene i Caracas i protest mot den militære trusselen fra USA. Den har blitt ytterligere skjerpet etter at terrorstemplinga av Cártel de los Soles nå er formalisert. USA doblet i begynnelsen av august prisen på president Nicolás Maduro Moros til 50 millioner dollar, fem ganger høyere enn på Syrias president Ahmed Hussein ash-Shara’a da han var leder for terrororganisasjonen al-Qa’ida i Syria.
Demonstrantene flokket seg rundt Maduro som USA har pekt ut som leder for det fiktive Solkartellet, under “Flagg og sverd-marsjen for frigjøreren Simón Bolívar”. Marsjen ble holdt for å vise enhet i befolkninga mot truslene om angrep fra USA som nå har massive flåtestyrker i beredskap i farvannene utafor kysten av Venezuela. Marsjen var samtidig en del av mobiliseringa av de væpnede styrkene og den bolivarske militsen som angivelig teller 4,5 millioner medlemmer.
– I den senere tid har truslene fra imperialismen og angrepene fra de som tror de styrer verden økt. Deres intensjon er å beslaglegge Venezuelas naturressurser, advarte innenriksminister Diosdado Cabello. Venezuela er beredt på å slå tilbake “ethvert angrep” og “enheten øker fra dag til dag”, uttalte Cabello som sto avdøde president Hugo Chávez nær.
I USA øker uvissheten om hva president Donald Trump akter å gjøre. Han møter nå sterkere motstand på hjemmebane og populariteten raser på barometrene. Han har nå åpnet for samtaler med Maduro samtidig som hans administrasjon er opptatt med Ukraina.
Terrorstempelet
President Donald Trump har nå formelt anklaget Venezuelas president Nicolás Maduro og hans nærmeste krets for å være leder for en internasjonal narkotika-terrorismeorganisasjon, Cártel de los Soles, Solkartellet, til tross for at FN-kontoret for narkotika og kriminalitet (UNODC) og USAs eget anti-narkotikadirektorat (Drug Enforcement Administration, DEA) mener at det ikke er noe organisatorisk, strukturelt kartell – og til tross for at utenriksdepartementet i Foggy Bottom i sin seineste rapport fra mars i år verken nevner Cártel de los Soles eller trekker noen forbindelser til president Maduro.
Tidligere UNODC-leder, Pino Arlacchi, sier at flere tiår med årlige rapporter om narkotikahandel aldri har nevnt Venezuela og heller ikke Cártel de los Soles, fordi det ikke eksisterer. Han mener Solkartellet er like mytisk som Loch Ness-monsteret. Det er en amerikansk etterretningsoppfinnelse som brukes til å kriminalisere venezuelanske tjenestemenn i stor skala for å skape påskudd for å intervenere. Navnet er en CIA-oppfinnelse hvor solene refererer til symbolet som bæres på epålettene på uniformene til venezuelansk militærpersonell.
InSight Crime, en mediaorganisasjon og tankesmie som har operert fra Washington og Medellín i Colombia siden 2010 og analyserer organisert kriminalitet, mener at Cártel de los Soles «mer nøyaktig kan beskrives som et korrupsjonssystem der militære og politiske representanter tjener på å samarbeide med narkotikasmuglere».
Terrorstemplinga har primært to hensikter: en ytterligere kriminalisering av Maduro og hans regjering og et forsøk på å skaffe seg ryggdekning i Kongressen på Capitol Hill i Washington for en militær operasjon i Venezuela nå som hele flåtestyrken er på plass i Det karibiske hav.
Den inkluderer hangarskipgruppa “USS Gerald R. Ford”, fullastet med jagerfly, og “USS Iwo Jima”, et amfibisk angrepsskip av Wasp-klassen med et eget helikopterdekk, oppkalt etter det fem uker lange blodige slaget om øya Iwo Jima mot Japans keiserhær fra 19. februar til 26. mars 1945 under USAs “Operation Detachment”, bakkeinvasjonen mot Japan.
Å stemple Cártel de los Soles som en internasjonal terrororganisasjon har også to hensikter: Det er et forsøk på skremme Maduro til å abdisere eller å slå sprekker i landets væpnede styrker og Maduros administrasjon, og det skal åpne for at Trump ikke trenger å gå imot Capitol Hill for å få tillatelse før han eventuelt sette i verk militære operasjoner på Venezuelas territorium.
Rapporter om forestående aksjoner har spredt seg de siste ukene, og Reuters kom lørdag med en alarmerende melding om “en ny fase av operasjoner i løpet av de kommende dagene, ifølge fire ikke navngitte amerikanske kilder i Trump-administrasjonen uten å oppgi verken nøyaktige tidspunktet eller omfanget av de nye operasjonene eller hvilke mål de blir rettet mot. Det er heller ikke klart hvorvidt Trump faktisk har tatt en beslutning om militære operasjoner i Venezuela.
Terroristløgnen
Venezuela avviste mandag å bli terrorstemplet av USA. Påstandene om at Maduro driver et narkotikakartell, Solkartellet, er «latterlig løgn», heter det fra utenriksdepartementet i Casa Amarilla (Det gule hus) på Plaza Bolívar i Caracas som nå er i beredskap i påvente av at USA gjør alvor av sin statsterrorisme: «Venezuela avviser kategorisk, bestemt og absolutt den nye og latterlige løgnen fra utenriksminister Marco Rubio, som utpeker det påståtte Solkartellet som en terrororganisasjon … for å rettferdiggjøre en ulovlig intervensjon mot Venezuela».
Påstanden som har florert i et drøyt halvår, trådte i kraft som offisiell politikk i Washington mandag uten at det er framlagt noen bevis for anklagene om at Maduro er kartellets sjef.
Trumps dveler oftere ved en annen urimelig løgn om at Maduro-administrasjonen bevisst har tømt sine fengsler og psykiatriske institusjoner ut over USA. Dette ressonerer med at Trump har mobilisert Immigration and Customs Enforcement (ICE) som er den føderale politimyndigheten under tilsyn av Department of Homeland Security som har til oppgave å gjennomføre kriminelle etterforskninger, håndheve immigrasjonslover, bevare nasjonal sikkerhet og beskytte offentlig trygghet.
ICE ble opprettet som en del av Homeland Security Act av 2002 etter angrepene 11. september og absorberte funksjonene til Immigration and Naturalization Service (INS) og United States Customs Service.
https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Immigration_and_Customs_Enforcement
På sine hjemmesider ICE skriver at “oppdraget er å beskytte Amerika mot grenseoverskridende kriminalitet og ulovlig innvandring som truer nasjonal sikkerhet”. Dette er av langt større betydning for Trump og Maga-bevegelsen enn USAs angivelige bekymringer med hensyn til narkotikatrafikken fra Venezuela. Den har oftest utspring i nabolandet Colombia, mens den økende transporten går nordover på Stillehavskysten fra Ecuador.
Ei måling gjort for tv-kanalen CBS viser at 70 prosent av de spurte en imot at USA angriper Venezuela militært, Bare tretten prosent mener at Venezuela utgjør en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet. Det var en merkelapp som president Barack Obama klistret på Venezuela etter at Maduro vant presidentvalget 14. april 2013 over Henrique Capriles fra Primero Justicia (Rettferdighet først), presidentkandidaten for opposisjonsfronten Mesa de la Unidad Democrática (Rundebordet for demokratisk enhet, MUD) med knapp marginal.
https://en.wikipedia.org/wiki/2013_Venezuelan_presidential_election
I en annen måling fra YouGov på vegne av det britiske tidsskriftet The Economist i begynnelsen av november at 45 prosent ikke støtte en militær intervensjon for å styrte Maduro, slik USA gjorde mot Panama 20. desember 1989, på ordre fra president og tidligere CIA-sjef George Herbert W. Bush, for å hente ut den utro CIA-operatøren general Manuel Noriega, Panamas de facto leder, og innsette Guillermo Endara som president. 17 prosent er for at USA fjerner Maduro.
En separat meningsmåling fra Reuters/Ipsos viser at 51 % av de spurte misliker båtangrepene, nesten dobbelt så mange som de 29 prosent som var enige.
Dekker over eget ansvar
USA har hittil foreløpig brukt “verdens største hangarskip og andre militære styrker i karibiske farvann”, ifølge franske AFP, til å utradere hurtiggående småbåter som USA mistenker blir brukt til narkotikasmugling til ulike øystater i Det karibiske hav, som Trinidad og Tobago, Grenada og St. Vicent og Grenadinene i øst og Aruba, Curaçao og Bonaire i De nederlandske Antillene i vest. Herfra går det meste av transporten videre til Europa via Vest-Afrika eller direkte og i liten grad til USA.
Dette er del av den voldsomme politiseringa i USA rundt narkotikatrafikken til USA, som også rammer Mexico og Colombia som har presidenter, Claudia Sheinbaum og Gustavo Petro, som står opp mot Washington. Politikere på Capitol Hill, på begger sider av “the aisle” (midtgangen) i Kongressen, som forsvarer de utenomrettslige henrettelsene i Karibia, strør om seg med helt avsidige tall om at hver av båtene som blir blåst vekk fra havflaten, redder 25.000 amerikanske liv.
Her er det mindre vilje til å gjøre noe med den legemiddelassisterte opidiod-epidemien eller fentanyl-produsert dop med kjemiske råvarer som strømmer ut fra Kina og Mexico, selv om flere amerikanske delstater inngikk en forliksavtale på 7,4 milliarder dollar med produsenten av legemiddelet Oxycontin i en rettssak om opioidkrisen i USA i slutten av januar.
Eksperter mener opioidkrisen startet med at legemiddelet kom på markedet i 1996 og siden har bidratt til flere hundre tusen dødsfall i USA. Den verste perioden har vært på 2020-tallet på grunn av fentanyl.
“Dødsfall som følge av overdose gikk ned med nesten 27 prosent, fra omtrent 110.000 dødsfall i 2023 til 80.400 i 2024, viser foreløpige data fra US Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Nesten alle stater opplevde nedgang, rapporterte National Center for Health Statistics, unntatt South Dakota og Nevada,” skriver JAMA ( Journal of the American Medical Association)
https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/2835193
Det er andre nedgang på rad etter toppåret 2022.
Venezuela produserer ikke det syntetiske opioidet fentanyl, stadfester alle relevante autoriteter og kilder. Narkotrafikken fra eller gjennom Venezuela dreier seg om kokain til Europa, fastslår NBS News.
Ved inngangen til denne uka hadde minst 83 mennesker blitt drept siden september, ifølge AFPs opptelling av offisielle tall. Selv om USA skulle ha rett i sine antakelser om at båtene frakter narkotika, er angrepene eklatante brudd på internasjonale kjøreregler og brudd på humanitærretten.
Dette har fått flere av USAs nære allierte som Storbritannia, Nederland og Frankrike, Canada og Australia til å innstille delinga av etterretning med USA.
Chas Freeman, USAs tidligere ambassadør til Saudi-Arabia (1990-92) og viseforsvarsminister for internasjonal sikkerhet (1993-94), mener at kalte Storbritannias avgjørelse er«ganske bemerkelsesverdig» og utgjør «et brudd med den 80 år lange etterretningsalliansen mellom USA og Storbritannia».
Den britiske etterretninga MI6 har uttalt at angrepene er ulovlige og at de som utfører dem, vil bli straffeforfulgt for krigsforbrytelser og piratvirksomhet.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, den østerrikske menneskerettsjuristen Volker Türk, bedømmer aksjonene som brudd på folkeretten og utenomrettslige henrettelser.
Turbulens i rekkene
Styrkeopprustninga i farvannene utafor Venezuela står i himmelropende kontrast til hvordan USAs kystvakt og DEA håndterer narkotikasmugling. Det fortoner seg som å skyte fisk i bøtte med hagle, selv om utenriksminister Marco Rubio forrige søndag (16. november) hevdet at Cártel de los Soles angivelig driver «terrorvold over hele vår halvkule». Det har skapt uro i Kongressen over hva Trump-administrasjonens egentlige mål er og hvordan den har tenkt å oppnå målet.
Uvissheten fikk seks demokratiske medlemmer av Kongressen til å legge ut en video hvor de minnet om at hver enkelt person i USAs væpnede styrker har plikt til å både lystre ordre og å ikke lystre illegitime ordre.
Senatorene Mark Kelly (Arizona) og Elissa Slotkin (Michigan) og representantene Jason Crow (Colorado), Chris Deluzio og Chrissy Houlahan (begge Pennsylvania) og Maggie Goodlander (New Hampshire) som alle har bakgrunn fra de væpnede styrkene, fikk et brutalt svar fra Trump på hans Truth Social i caps lock: “SEDITIOUS BEHAVIOR, punishable by DEATH!” og “HANG THEM, GEORGE WASHINGTON WOULD!” (Opprørsk oppførsel, straffbart med DØDEN! og “Heng dem, det ville George Washington ha gjort”).
Dette blir tatt som et nytt tegn på at Trump er i ferd med å miste grepet i Washington. Krigsminister Pete Hegseth ba imidlertid mandag om en juridisk vurdering om det er mulig å gjeninnkalle Mark Kelly, en US Navy-kaptein og populær tidligere astronaut, for å kunne stille ham for krigsrett for «alvorlige anklager om misligheter,» melder krigsdepartementet på Pentagons X-konto. Hegseth omtaler dem som “Seditious Six” (De opprørske seks). Kelly er pensjonert; de fem andre har trådt ut av rekkene.
https://www.cbsnews.com/news/trump-democrats-seditious-behavior
/ https://www.bbc.com/news/articles/cqxqwrlp7r0o
Videoen har en foranledning. Den øverste militæradvokaten for US Southern Command (Sørkommando) som fører tilsyn med operasjonene i Karibia fra hovedkvarteret i Doral i Florida, uttrykte i august bekymring for at angrepene kunne utgjøre utenomrettslige drap med tanke på medlemmer av staben. Bekymringene ble avvist. I oktober gikk Sørkommandoens øverstkommanderende, admiral Alvin Holsey, av borde angivelig på grunn av spørsmålene rundt lovligheten av angrepene på hurtigbåtene, ifølge CNN.
Pentagons talsperson Sean Parnell benektet på X at Holsey noen gang ga uttrykk for forbehold. Holsey bekreftet i en uttalelse på X at «jeg vil pensjonere meg fra den amerikanske marinen» etter bare 34 måneder som kommandør og nestleder.
Hegseth mente at Holsey ikke handlet raskt nok eller aggressivt nok for å bekjempe narkotikasmuglinga i Karibia. Han klaget over at han ikke fikk informasjonen han trengte om operasjonene, som skyldtes at SOUTHCOM var bekymret for at operasjonene ikke var lovlige.
https://edition.cnn.com/2025/10/16/politics/southern-command-caribbean-strikes-holsey
Hegseth har allerede erstattet en rekke høytstående offiserer i militæret ved å sparke den tidligere stabssjefen, general CQ Brown, admiral Lisa Franchetti, tidligere sjef for sjøforsvaret, general James Slife, tidligere visestabssjef i luftforsvaret, og generalløytnant Jeffrey Kruse, tidligere sjef for det amerikanske forsvarets etterretningstjeneste.
Spenninga og uvisstheten ble skrudd ytterligere noen hakk opp da det amerikanske luftfartsverket Federal Aviation Administration (FAA) på fredag oppfordret sivile fly i venezuelansk luftrom til å «utvise forsiktighet» på grunn av den «forverrede sikkerhetssituasjonen og økt militær aktivitet i eller rundt Venezuela», ifølge CBS. Seks flyselskap reagerte umiddelbart på FAAs advarsel: spanske Iberia, TAP fra Portugal, chilenske LATAM, Avianca og GOL fra nabolandene Colombia og Brasil, opplyste Marisela de Loaiza, president i den venezuelanske flyselskapforeninga Asociación de Líneas Aéreas en Venezuela (ALAV).
Venezuela ga tirsdag flyselskapene om å gjenoppta flyvningene til landet innen 48 timer, ellers risikerer de å bli fratatt tillatelsen til å fly på Venezuela helt og holdent, melder BBC.
USAs advarsel skyldes at amerikanske F-35, F/A-18E/F Super Hornets og B-52 Stratofortress er konstant på vingene i luftrommet over farvannene hvor USAs krigsskip befinner seg og langs kysten av Venezuela for å teste Trump-administrasjonens reaksjoner på grensekrenkinger og provokasjoner i forbindelser med flere øvelser som har blitt holdt, blant annet med Trinidad og Tobago.
Øystaten ligger bare elleve kilometer fra Venezuela på det nærmeste, mellom Trinidad og Paria-halvøya ved munninga av Paria-bukta.
(se bloggen: Caracas frykter “falske flagg”. Skaper regionale ringvirkninger, 29. oktober)
Varslet “hemmelige operasjoner”
Lørdag sjøsatte Reuters sin melding om den eksklusive rapporten som hevdet at USA er «klare til å starte en ny fase av Venezuela-relaterte operasjoner i løpet av de kommende dagene» gjennom hemmelige operasjoner, basert på fire kilder i Trump-administrasjonen. Dette ble mer oppfattet som en bekreftelse enn en nyhet, gitt at Trump allerede i oktober selv offentliggjorde at han hadde autorisert CIA til nettopp å utføre hemmelige operasjoner i Venezuela.
New York Times rapporterte i oktober at operasjonene kunne omfatte sabotasje, cyberangrep, psykologiske operasjoner eller andre handlinger som har til hensikt å «forberede slagmarken» for ytterligere militæraksjoner. Krigsminister Hegseth uttalte forrige uke at terroristbetegnelsen «åpner en hel rekke nye alternativer til USA». Administrasjonen har tidligere doblet belønninga for informasjon som fører til Maduros arrestasjon til 50 millioner dollar.
Offentliggjøring av “hemmelige operasjoner” har blitt et tydelig instrument i Trumps utenrikspolitikk med å gå hardt ut med trusler om skyskraperhøye tollsatser eller bombeangrep for skape det kjente “chock and awe” (sjokk og ærefrykt), enten militært ved bruk av USAs overlegne luftstyrke eller økonomisk fordi “the greenback rules” (dollaren hersker).
Overraskelsesmomentet ligger ikke i hemmeligholdet, men i Trumps neste trekk, avhengig av hvordan utspillene hans blir mottatt og av hvem.
Det er ingen ting hemmelig ved den massive militære oppbygging i regionen med ni større krigsskip og rundt 15.000 amerikanske soldater, og terrorstemplinga åpner nettopp for mindre militære operasjoner i Venezuela framfor en regelrett militær intervensjon som krever Kongressens godkjenning om Trump vil følge boka, det vil si konstitusjonen. Hittil har ikke utraderinga av småbåtene ført til andre konkrete ringvirkninger enn at lokale fiskere har strandet – og til en storstilt mobilisering av den bolivarske militsen som angivelig hadde over fire millioner medlemmer like etter at den ble opprettet i sin nåværende form i april 2009.
https://en.wikipedia.org/wiki/Bolivarian_Militia_of_Venezuela
USAs “krig mot narkoterrorisme” har like lite troverdighet i Venezuela, selv blant opposisjonen, som enten tar avstand fra militære intervensjoner eller støtter det, slik som Nobels fredsprisvinner, María Corina Machado, som “krig mot narkotika” møter motstand i USA på generell basis. Narkotika går igjen i USAs krigshistorie.
Flere militære operasjoner og intervensjoner er høye på narkotika-finansiering av CIA, som i Laos under krigene i Indokina på 1960- og 70-tallet og dumpinga av crack i svarte gettoer i USAs storbyer for å finansiere leveransene av Iran-produserte våpen til (Re)Contras (La contrarrevolución) i Nicaragua i annen halvdel av 80-tallet og DEAs egen virksomhet under Plan Colombia på 2000-tallet, for bare å nevne tre eksempler i forbifarta.
New York Times gir en bedre oppsummering: «CIAs narkotikaforbindelse er like gammel som byrået», slik Larry Collins i International Herald Tribune konstaterte 3. desember 1993.
https://www.nytimes.com/1993/12/03/opinion/IHT-the-cia-drug-connectionis-as-old-as-the-agency.html
Dårlig nedslagsfelt
Trump har klart å avleire et inntrykk av at skyr militære midler fordi han har gått ut i felten mot USAs langvarige kriger” i Midtøsten, med vekt på Afghanistan (fra 7. oktober 2001 til 30. august 2021, 19 år, 10 måneder, 3 uker og to dager) og Irak (fra 20. mars 2003 til 18. desember 2011, 8 år, 8 måneder og 28 dager).
Han har i år bombet Jemen og Iran (som han framstiller som et angrep som stanset en storkrig mellom Israel og Iran) og har ennå ikke trukket amerikanske styrker ut av Irak eller Syria selv om troppene der er nærmest symbolske – og med en viss avskrekkende effekt overfor Tyrkia i Syria. Trump har dessuten plusset kraftig på militærbudsjettet som er forretninger mer i hans gate.
Krigsminister Hegseth, Trumps kanon på dekk, fyrer løs på X 13. november at armadaen i Karibia «forsvarer vårt hjemland, fjerner narkoterrorister fra vår halvkule og sikrer vårt hjemland fra stoffene som dreper vårt folk». Det var dagen etter at nedstenginga av staten USA ble opphevet etter 43 dager med verbal krigføring på Capitol Hill mellom Republikanerne, i virkeligheten Trump, og Demokratene med offentlig ansatte som tinnsoldater. Det var aldri tvil om hvor prioriteringa hos USAs befolkning lå med tanke på “nasjonal sikkerhet” og egen kjøpekraft.
Det mangler dessuten en offentlig debatt i USA og vestlig media om mulige forbindelser mellom USAs økonomiske terrorisme med drepende sanksjoner og sekundærsanksjoner og migrasjonen fra Venezuela til USA. Fattigdom og dyrtid i USA har derimot blitt et ubehagelig tema for Trump som skulle fikse alt etter president “Sleepy Joe” Biden. Det har åpnet en interessant glipe mellom Trump og visepresident JD Vance som våger å innrømme at alt ikke går på skinner i all offentlighet.
En annen trolig presidentkandidat om tre år, utenriksminister Marco Rubio, har sin velgergruppe i Florida å pleie. Her spiller den kubanske og venezuelanske diasporaen en sterk rolle i å knytte Cuba og Venezuela sammen i bestrebelsene etter regimeskifter i Havanna og Caracas. Begge er imidlertid store militære utfordringer for USA. Det heller foreløpig i retning av at Trump-administrasjonen vil fortsette “maksimalt press” for å se om Maduro-administrasjonen slår sprekker og at Maduro blir fjernet. Washington Post skrev lørdag at Det hvite hus hadde «foreslått en idé om at amerikanske militærfly skulle slippe flygeblader over Caracas i en psykologisk operasjon» slik Israel har perfeksjonert i Gaza og Libanon.
På tokt med Caine
CNN meldte tirsdag at Trump er åpen for å ha en samtale med Maduro, slik Venezuelas president gjentatte ganger har tilbudt som alternativ til krig.
Samtidig har Trump sendt USAs forsvarssjef Dan Caine sørover. Første stopp mandag i det oversjøiske samveldeterritoriet Puerto Rico hvor USA fortsatt har to baser, hærens Ft. Buchanan og flybasen Muñiz hvor PRANG (Puerto Rico Air National Guard) har sin flåte av Lockheed C-130 Hercules transportfly.
https://en.wikipedia.org/wiki/Military_of_Puerto_Rico
Det er Caines andre tur til regionen siden Pentagon utvidet sine operasjoner i Karibia og sammenfaller med at Trump vurderer ytterligere tiltak mot Venezuela og ikke har fjernet alle muligheter fra bordet. USA har dessuten intensivert fellesøvelser med Trinidad og Tobago, og lanserer en andre runde med øvelser innen en måned. Caine ankom Trinidad og Tobago tirsdag og ble tatt i mot av statsminister Kamla Persad-Bissessar som har stilt seg på USAs side.
https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Southern_Command
Trump-administrasjonen har endret bruken av betegnelsen for utenlandske terrororganisasjoner (Foreign Terrorist Organization), FTO) som til nå har vært forbeholdt til politiske og religiøse grupper som al-Qaida og Den islamske staten (IS), Hamas og Hizbollah.
Tidligere i år FTO-stempelet Trump åtte latinamerikanske narkokarteller, de fleste i Mexico. Her ble Cártel de los Soles koblet på Tren de Aragua som er den høyst reelle kriminelle organisasjon som også er involvert i migrantsmugling. En tidligere høytstående tjenestemann i finansdepartementet sier til CNN at FTO-betegnelsen aldri var ment å rettferdiggjøre militære operasjoner.
– Det har aldri blitt antydet at det å utpeke en gruppe som en FTO ville … oppfylle standarden for militæraksjon, sier han til CNN.
Maduro-administrasjonen avviser anklagene og mener Washington for å søke regimeskifte for å få kontroll med Venezuelas ressurser.
– De vil ha Venezuelas olje- og gassreserver. Gratis, uten å betale. De vil ha Venezuelas gull. De vil ha Venezuelas diamanter, jern, bauxitt. De vil ha Venezuelas naturressurser, sa visepresident oljeminister Delcy Rodríguez som har vært oljeminister siden august i fjor, på statlig fjernsyn.
Utenriksminister Yván Gil mener at USAs merkelapp gjenoppliver «en beryktet og avskyelig løgn for å rettferdiggjøre en ulovlig intervensjon mot Venezuela».
I sine memoarer “A Higher Loyalty: Truth, Lies and Leadership” ,etter at han gikk av, avslørte den kontroversielle tidligere FBI-direktør James Comey at Trumps uuttalte motiver bak USAs politikk overfor Venezuela var – og er – at Maduro-administrasjonen «sittet på et fjell av olje som USA helst ikke vil betale for.»