Israel faser ut Gaza-plan
“Fredsrådet” til USAs president Donald J. Trump handler ikke om gjenoppbygging eller rettferdighet, men om å utnytte Gazas lidelser til å innføre en ny, USA-ledet verdensorden, først i Midtøsten og Latin-Amerika og å holde posisjoner i Asia og Stillehavet. “Fredsrådet” er i seg sjøl en underlig konstellasjon, fordi det ikke nødvendigvis er i tråd med USAs utenrikspolitiske kjøreregler. Det framstår mer som Trumps etterlengtede trone hvor USAs stormakt og strategiske interesser får et sterkt personlig preg, noe som i seg selv peker på USAs relative globale tilbakegang.
Det var neppe tilfeldig at “Fredsrådet” ble avduket på siderommet av Verdens økonomiske forum i Davos med et lite tjuetalls medlemsland og interessenter ombord, og alle andre verdens poler på utsida. Det gjør ikke “Fredsrådet” ufarlig – selv om Trump kler seg i pompøse gevanter – verken på kort eller litt lengre sikt. “Fredsrådet” har allerede tjent sin funksjon bare ved sitt blotte nærvær på grunn av legitimiteten det fikk gjennom FN-resolusjon 2803 fra 17. november. Det har gitt Israel ryggdekking til å fortsette sin militaristiske ekspansive politikk i regionen og ikke minst til å legge til rette for en forsert annektering av Vestbredden C-område for C-område. Det første møtet i “Fredsrådet” fant sted i Washington torsdag. Det hadde intet å by på, hvilket betyr at Israel sitter med fullt grep om hvordan Gaza-planen skal utfolde seg. Det henger nye krigstrusler over overgangen fra fase 1 til fase 2 og dermed over en våpenhvile som aldri har vært en realitet.
Trumps “fredsråd” som forvalter av Trumps Gaza-plan fungerer som en avleder for Israels folkemorderiske krig i Gaza og opptrapping på Vestbredden – og dermed folkeretten og humanitærretten – i USAs forsøk på å rigge til en ny verdensorden med USA som fortsatt hegemon. Situasjonen er vesensforskjellig fra da USA opprettet Kvartetten for Midtøsten i 2002, både for USA og dessverre også for palestinerne. Illustrerende og ironisk nok sto ikke opptrappinga til en ny krig fra USA – og Israel – på agendaen til “Fredsrådet” i Washington torsdag.
Vet ikke arme fredsråd
Mens USAs president Donald Trump åpnet det første møtet i “Fredsrådet” torsdag med å erklære at Gaza-krigen er over – og samtidig etterlyste Nobels fredspris som han, etter eget sigende – ikke egentlig er interessert i, skuet de internt fordrevne palestinerne i Deir al-Balah (Daddelpalmeklosteret) og andre steder på Gazstripa opp mot himmelen med det skiftende, dråpefylte skydekket mens de forbereder seg til fastemåneden ramadan og det neste bomberegnet fra Israels side. For dem er krigen slett ikke over, verken i form av konsekvensene av de forødende, drepende ødeleggelsene og den bevisste utsultingspolitikken eller i form av nye militære operasjoner fra Israels væpnede styrker (IDF).
Ingen ting fra “Fredsrådet”-møtet i Washington bar bud om at situasjonen kommer til å endre seg til det bedre, snarere tvert om.
I stedet kom Israels forsvarsminister Yisrael Katz, statsminister Bintyamin Netanyahus høyre hånd i Likud, med nye klare meldinger i god tid før møtet i “Fredsrådet”. – Vi vil ikke bevege oss en millimeter, forsikret Katz forrige tirsdag. IDF vil ikke rokke seg fra “den gule linja” som USA i samarbeid har trukket i forbindelse med våpenhvilen 10. oktober og lanseringa av Trumps “fredsplan”.
Samtidig trapper Israel opp sine angrep. Lørdag drepte IDF to og såret tre palestinere i flere droneangrep; det ene i flyktningleiren Jabaliya i den nordlige enden av stripa, det andre i Qizan an-Najjar, sør for Khan Yunis i den sørlige delen mot Egypt, ifølge det palestinske nyhetsbyrået WAFA. Tre ble såret da IDF åpnet ild i enden av Omar al-Mukhtar-gata, øst for Gaza by.
Angrepene føyer seg inn i en lang rekke angrep som har krevd minst 614 palestinere livet og såret 1640 (fram til søndag) siden den angivelige våpenhvilen. I løpet av den samme tida har det blitt gravd fram ytterligere 726 døde fra ruinene. Tidslinja er som en dødehavsrull.
Den gule linja dekker vel 53 prosent av Gazastripa, som er nøyaktig like stor som Mjøsa (365 km²). Det har gjort konsentrasjonsleiren Gaza enda trangere enn det det var før Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Øst for den gule linja står det fortsatt et massivt oppbud av israelske soldater som stadig vekk tar seg inn over linja som å plotte ut mål for de hyppige droneangrepene og sørger for at første fase av Gaza-planen ikke blir fullført slik at Israel kan diktere gangen på bakken. Andre fase som skulle ha startet i forrige måned, innebærer blant annet en gradvis tilbaketrekking av IDF fra Gaza.
Betingelsen som Katz ikke uventet slo fast, er en fullstendig avvæpning av Hamas og de andre palestinske fraksjonene som har deltatt i kampen mot de israelske okkupasjonsstyrkene. Det gjelder ikke overlevering av de få tyngre våpnene som Hamas er i besittelse av og har sagt seg villige til å gjøre. Israels krav gjelder også enkle hånd- og automatvåpen som Hamas og fraksjonene ikke er villige til å gi fra seg.
– Vi vil aldri tillate Hamas å bli værende – ikke med våpen og ikke med tunneler. Slagordet er enkelt: Til siste tunnel, sa Katz på en konferanse organisert av den israelske avisen Yedioth Ahronoth. Han er eksplisitt: – Vi vil ikke bevege oss fra den gule linjen med én millimeter før Hamas er avvæpnet, fra våpen, fra tunneler og fra andre ting.
Forsvarsministeren følger opp hva Netanyahus kabinettssekretær Yossi Fuchs varslet da han nylig ga Hamas 60 dager til å gå med på kravet. Om ikke, kommer IDF til å gjenoppta krigen med full styrke.
Ved å spisse kravet omgår Israel behendig alle punktene i fase 1 som de sjøl ikke oppfyller og som angivelige skulle bygge på en viss form for gjensidighet i planen for å få FNs sikkerhetsråd til å adoptere Trumps Gaza-plan gjennom FN-resolusjon 2803 fra 17. november. Den har den norske regjeringa stilt seg bak.
Fortsatt prekært
Det omfatter israelsk omplassering, gjenoppbygging, utvidet humanitær hjelp og et styrende administrativt organ i Gaza. Intet er oppfylt. Folk blir fortsatt fordrevet; sulten fortsetter å gnage; folk må fortsatt søke ly i dyvåte telt fordi utbombede hus raser ned over dem i uværet som ikke har sluppet taket selv om gradestokken krøpet opp til tjue grader søndag og tett oppunder nest uke og 10-12 grader om natta. De største teltleirene ligger i “sikkerhetssonen” al-Mawasi som ligger ut mot kysten mellom Khan Yunis og Rafah, dit folk har blitt kommandert og fortsatt ikke kan vende tilbake fra fordi gjenoppbygginga i praksis aldri har kommet i gang, meldte Al-Jazeera lørdag.
Den humanitære situasjonen er fortsatt alvorlig, fortsatt prekær, rapporterer FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Levekårene blir ikke bedre; de forverrer seg fordi det kommer på langt nær nok nødhjelp inn, langt under det som er fastsatt i våpenhvileavtalen, og fordi situasjonen tærer på uten at folk får sjansen til å hente seg inn. De lever i stedet i konstant frykt for nye angrep. Matusikkerhet har blitt enda mer synlig; det er fortsatt livstruende mangel på medisiner, medisinsk utstyr og drivstoff.
Vinteren har gjort tilgangen på vann mer presserende enn noen gang. Leveransene av vann kommer ikke regelmessig. Familiemedlemmer må ofte gå lange strekninger for å skaffe drikkevann. De sanitære forholdene er ikke bare ufyselige og krenkende; de er helsefarlige i leirene og tilfluktsrommene. Utmattelse, underernæring og sykdomsutbrudd er overhengende, advarer Mohammed Abu Afash, direktør for Medical Relief Society i Gaza, som står bak en fersk rapport om tilstanden.
Israelske marinefartøy holder de palestinske fiskerne på land. De som forsøker å sette båtene sine på havet, blir umiddelbart beskutt. De plukker opp båtene og arresterer mannskapet. Dermed forhindres tilgangen til enda en matkilde. Svært få slipper gjennom grenseovergangen i Rafah til og fra Egypt. I løpet av to uker har bare 925 personer sluppet gjennom, omtrent en tredel av hva våpenhvileavtalen skulle tilsi. De fleste blir strippet for eiendeler på den Israel-kontrollerte sida.
Juridisk og militær fiksjon
“Fredsrådet” hadde intet å bidra med utover å framstå som en fårete fanklubb for Trump. Det er derfor grenseløst kynisk at Israel og USA setter vilkåret om avvæpning av Hamas foran det å få inn nok nødhjelp, ikke engang det som er avtalt. Dette er ikke bare folkerettsstridig kollektiv avstraffelse, men avdekker den folkemorderiske hensikten som Israel har lagt for dagen i 28 måneder siden Hamas-angrepet fra første stund.
“Fredsrådet” ga heller ingen avklaring med hensyn til den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF) som er forespeilet å telle 20.000 soldater eller mer under en amerikansk general og en indonesisk nestkommanderende. Indonesia er det eneste landet som til nå har meldt inn styrker med i alt 8000 mann. Trump hevdet i Washington at ytterligere fem land vurderer å sende tropper uten å komme inn på betingelsene.
Betingelsene som president Prabowo Subianto Djojohadikusumo fra det nasjonalistiske Gerinda (Partai Gerakan Indonesia Raya) legger til grunn, er derimot at ISF ikke skal stå for avvæpning av Hamas. Det er et vilkår som Representantenes hus (Dewan Perwakilan Rakyat) i Jakarta har ført i rismarkene.
Israel er i rådet, men Netanyahu troppet ikke opp i Washington. Katz understreker imidlertid den strategiske allianse med Washington under det han betegnet som en «flerfrontkonflikt», som lett lar seg lese som den omfattende krigføringa i regionen, nå med siktet innstilt mot Iran. Likevel markerte Katz at det fins uenigheter som «har sin innvirkning», melder Palestine Chronicle. Israel vil at USA skal gå mer resolutt til verks overfor Iran; Trump vil ha regien med hensyn til hvor fort Vestbredden skal annekteres og vil gjerne involvere de palestinske selvstyremyndighetene i Gaza-planen på en måte som Netanyahu, og ikke minst flere av hans mininstre, inkludert Katz, ikke liker.
Det er derimot ingen uenigheter å spore med hensyn til Israels planer om å utvide sin militære kapasitet. Forsvarsdepartementet, eller Sikkerhetsdepartementet (Misrad HaBitahon) i HaKirya i Tel Aviv, har lansert “Israels skjold”, en betydelig utvidelse av landets rakettsystem som vil anslagsvis koste 350 milliarder shekel i løpet av ti år, rundt 95 milliarder dollar, for «det finnes ingen sikkerhet uten en økonomi, og ingen økonomi uten sikkerhet», ifølge Katz. Og er det noe Trump og hans familie og diplomatkorps av eiendomsforvaltere er interessert i, så er det investeringer og avkastninger.
Ferske dokumenter avslører at Trump-administrasjonen har egne planer for militær utbygging. Det dreier seg om en enorm internasjonal base for opptil fem tusen soldater i Gaza, et framtidig operativt knutepunkt for den internasjonale stabiliseringsstyrken i Gaza, ifølge britiske The Guardian som har gått gjennom kontraktene. Basen vil dekke 350 mål og være del av det nyopprettede «Fredsrådet», ledet av Trump og svigersønn Jared Kushner. Den skal ligge på et ødelagt område sør på stripa, «en tørr strekning med flatmark … strødd med vridd metall fra årevis med israelsk bombardement,» ifølge avisa som skriver at internasjonale entreprenører er blitt engasjert til å vurdere prosjektet og stedet. De skal ha erfaring med bygging i krigssoner.
Tekniske spesifikasjoner i kontraktsdokumentet for militærbasen gjenspeiler forventningene til kampforholdene inne i Gaza, går det fram i The Guardian. Det innebærer geofysiske undersøkelser av stedet for å identifisere eventuelle underjordiske hulrom og tunneler. Retningslinjene er spesifikke, ifølge kontraktdokumentene: «Om mistenkte menneskelige levninger eller kulturelle gjenstander oppdages, må alt arbeid i nærområdet opphøre umiddelbart.» Helsemyndighetene i Gaza opererer med minst ti tusen savnede som kan legges til helsemyndighetenes tall på 72.063 drepte (pr. 16. februar).
Tall fra studien Gaza Mortality Survey (GMS) som ble publisert i det internasjonale medisinske tidsskriftet The Lancet Global Health (18. februar), anslår 75.200 «voldelige dødsfall» mellom 7. oktober 2023 og 5. januar 2025, eller vel 3,4 prosent av Gazas befolkning på 2,2 millioner før Hamas-operasjonen “Al-Aqsa-flommen”. Det er 34,7 prosent høyere enn de 49.090 «voldelige dødsfallene» som ble rapportert av helsedepartementet i Gaza for samme periode. Tallet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) ligger på 73.158 (opp til 10. februar). Nesten hele befolkninga her, på om lag 1,9 millioner, har blitt fordrevet
Den kjente palestinsk-kanadiske advokaten Diana Buttu som har vært rådgiver for den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO i flere forhandlingsrunder og generelt med hensyn til folkeretts- og menneskerettslige spørsmål, peker på at basen som skal ligge under utenlandsk militær kontroll, ligger på palestinsk territorium og reiser spørsmålet i rapporten ifølge The Guardian: «Hvilken tillatelse fikk de til å bygge den militærbasen?» Hun viser til at Trump har uttalt at han ikke vil ha noen amerikanske soldater på bakken i Gaza.
Både ISF og basen kan derfor være fugl på taket. I begge tilfeller hefter det såvel juridiske som militære betenkeligheter som raskt kan rokke ved det hule mandatet som FNs sikkerhetsråd har utrustet ISF med fordi det strekker seg langt utover å være fredsbevaring – i en situasjon hvor det uansett ikke foreligger noen fredsplan, bare en våpenhvile som er fullstendig perforert og som Israel helt åpenbart er like uenig i som den første våpenhvilen i Gaza. Denne brøyt Israel etter bare to måneder (fra 19. januar til 18. mars 2025) fordi Netanyahu og hans på den tida vaklende regjering ikke ville gå inn i fase 2.
Utover å avvæpne Hamas og de væpnede fraksjonene skal ISF blant annet ha i oppgave å «sikre Gazas grense og opprettholde fred i området … beskytte sivile, og å trene og støtte ‘godkjente palestinske politistyrker’.» Men hva skal ISF foreta seg når Israel, med sikkerhet og allerede varslet, gjenopptar sine bombetokter og bakkeoperasjoner? Tidsfristen som Fuchs nylig annonserte, kan indikere at Israel heller ikke denne gangen vil ha noen fase 2 og vil gå tilbake til krigen før ISF før det i det hele tatt kommer i støvlene.
Fuchs tok over som kabinettsekretær i 2022 etter den gamle, partiuavhengige atomfysikeren Shalom Shlomo (født i Aden i Jemen i 1943) som satt i perioden juni 2021 til desember 2022 under statsminister Naftali Bennett (det nå nedlagte Yamina) og Yair Lapid (Yesh Atid, “Det fins en framtid”) da Netanyahu var ute av regjeringslokalene for en stakket stund.
Likud-medlemmet Fuchs ble født i Brooklyn i New York i 1954 og har sittet i hele denne siste fasen av Gaza-krigen.
Outsourcet FN
Det fins andre juridiske betenkeligheter med utøvelsen av Gaza-planen som FNs sikkerhetsråd ikke har avklart, som fundamentet til den styrende myndigheten. Den skal angivelig være et internasjonalt organ, men hvordan er det med uavhengigheten med tanke på at USAs president Trump opptrer som selvbestaltet leder (på livstid som ikke nødvendigvis blir så lang) og “Fredsrådet” er så smalt sammensatt som det er og ikke ligger under FNs sikkerhetsråd.
– Fredsrådet er en slags juridisk fiksjon, nominelt med sin egen internasjonale juridiske karakter atskilt fra både FN og USA, men i virkeligheten er det bare et tomt skall for USA å bruke det som de ønsker, påpeker jusprofessor Adil Haque ved Rutgers University overfor The Guardian. Meldingstjenesten Signal (en kryptert tjeneste med åpen kildekode for direktemeldinger, taleanrop og videosamtaler) har blitt brukt flere ganger i kommunikasjonenen om militærbasen på samme skjødesløse vis som USAs krigsminister Pete Hegseth.
Det gir ytterligere inntrykk av at FNs sikkerhetsråd har utkontraktert Israels folkemorderiske krig som er under etterforskning av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Den Haag og som omfatter utsulting av sivilbefolkning, blokade av internasjonale hjelpeorganisasjoner og FN-organer, massefordrivelse, utenomrettslige likvideringer til en selvutpekt “diplomatisk” gruppe på bakgrunn av en “avtale”, Trumps Gaza-plan, som kunne ha vært skrevet på glatt og fettet matpakkepapir.
Gaza-planen har oppnådd det Israel og USA, personifisert ved Netanyahu og Trump, ville: å få løslatt de siste gjenlevende israelske fangene og de resterende levningene ved å løslate politiske fanger hvorav mange er sendt i eksil og andre risikerer å bli fengslet igjen. Det lettet det politiske presset på Netanyahu på hjemmebane.
Protestene forsvant fra statsministerboligen i Balfour Street i Jerusalem og fra torget i Tel Aviv fordi demonstrasjonene aldri var noen reell fredsbevegelse for å få slutt på krigen i Gaza eller opptrappinga av overgrepene på Vestbredden og den snikende etniske renskninga. I stedet gjemmer mange israelske jøder seg bak mantraet om at FN og store deler av verden er ute etter dem.
Trump kunne innkasserer lovord for å ha fått til en våpenhvileavtalen som ikke skiller seg nevneverdig fra den Hamas sa ja til lenge før, men som Netanyahu-regjeringa vraket under internt press, og etter å ha sørget for at Israels våpenarsenaler ikke har gått tomme, i likhet med sin forgjenger, president “Sleepy Joe” Biden. Trump kunne samtidig motta takknemlighet fra gisler med amerikansk statsborgerskap som han fikk utlevert i to etapper.
Bedrageriets gule linje
Det har igjen åpnet det nye scenariet med kombinasjonene av politiske diktat og militære trusler hvor palestinerne ikke en gang er med på spillebrettet, men hvor Gaza i stedet blir en brikke i Trump-administrasjonens og -familiens politiske ambisjoner med å sikre lukrative Abraham-avtaler mellom Israel og arabiske land. Dette er veldrillet shenanigans som Trump og Netanyahu behersker like godt, utspekulerte triks, hemmelig og uærlig virksomhet for underhånden formål som er langt fra så kompliserte og alt annet enn humoristisk som gjerne blir bakt inn i den mer moderne forståelsen av begrepet.
Det er en like tvilsom og utbredt politisk virksomhet som det etymologiske opphavet til shenanigans er dulgt – og som Israels våpenhvile er falsk. “Gaza-planen” bidrar i stedet som skalkeskjul og kamuflasjenett for Israels opptrapping på Vestbredden og stadig nye annekteringsforberedende lover. Dette er mulig fordi FNs sikkerhetsråd er satt på et sidespor og fordi vestlige land kan fortsette sin handlingslammelse overfor Israel ved å dekke seg bak “tostatsløsninga”, uansett hvor høyt og tydelig og hvor mange ganger Netanyahus regjering og sikkerhetsråd og Knesset sier fra om og stemmer for disse tiltakene og lovene – inkludert den forserte utbygginga av koloniene på Vestbredden – hvis eneste hensikt er å hindre at det etableres en palestinsk stat.
Det er åpenbart ikke i stand til å provosere statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide eller regjeringene i Israel-allierte europeiske land – uansett om de har anerkjent Palestina eller ikke. Det råder en “They shoot Palestinians, don’t they?”, for å skrive om tittelen på Horace McCoys roman fra 1935, og nå med fullt overlegg, uten snev av barmhjertighet. Derfor fortsetter det snikende, kalkulerte folkemordet. I forrige uke ble elleve palestinere i Gaza drept på én dag uten politiske reaksjoner fordi Gaza-krigen gjorde oss vant til opp mot to hundre daglige drepte. Under de vel hundre dagene med våpenhvile har sytten palestinere blitt drept eller såret i israelske angrep hver dag.
Tallet rommer mer enn hundre drepte barn under våpenhvilen, opplyser James Elder, talsperson for UNICEF. Likevel nøyer USAs allierte seg med å prise seg lykkelige over at våpenhvilen “holder”, slik troikaen Trump, Steve Witkoff og Kushner til stadighet gjør hver gang de besøker Midtøsten eller europeiske konferanser og møter.
Effekten av tausheten som fulgte med Gaza-planen, er så øredøvende at det ikke er mulig lenger å høre vurderinger i EU og blant europeiske land om det er på plass å eventuelt revidere Israels preferanser i handelsavtaler. Humanitærretten gjelder åpenbart ikke sult og hypertermi blant palestinske barn. Diskusjonen fryste til da Israel gikk løs på UNRWA (United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East) og kulda satt inn mellom teltene i Gaza. I stedet lytter de etter drønnene fra USAs og Israels neste krig mot Iran, hvor Trump har satt fristen til “innen 10 til 15 dager”, minus fire (mandag).
Dette er et kjent spill som Israel behersker til fulle gjennom noen taktiske skifter uten å skifte kurs. Denne gangen er de taktiske skiftene uhyre små, om de i det hele tatt er synlige, om en ser til Vestbredden, “åstedet for tostatsløsninga”. Nå er spillet lagt til et “fredsråd” hvor vi skal pumpes med faren for at dette skal erstatte FN, som trolig ingen av landene i rådet går inn for – selv om de, med en ICC-etterlyst krigsforbryter i sine rekker, og langt flere enn dem, mener at FN trenger reformer. Unntaket er Israel og Netanyahu. Unntatt i Gaza-planen er Palestina og palestinerne.
USA og Israel – og EUropa – har tatt ut kontrakt på palestinerne; det står nedfelt i Gaza-planens kapittel VI, artikkel 6. Palestinere står likevel ikke høyt i kurs, heller ikke i Riyadh der kronprins Mohammed bin Salman de facto styrer Saudi-Arabia ut fra sine investeringsplaner i Vision 2030, i Abu Dhabi der emiratene har pleiet sine forbindelser med Israel gjennom hele Gaza-krigen, i Bahrain. Den israelske straffefriheten har derimot ikke blitt mindre verdt når USAs forsøker å holde på sitt hegemoni i regionen og gjøre palestinerne til bistand-junkies på subutex og hele menyen av buprenorfin i stedet for å tilkjenne dem folkerett og humanitærrett.