Panama varslet FN om USA

Demonstrasoner mot Trump i Panama.
Demonstrasjoner mot Trump i Panama. Bildet: Struggle La Lucha

Risikerer å havne i geopolitisk malstrøm

Truslene fra USAs president Donald Trump mot Grønland og Panama inngår i en større sammenheng. Trump har åpnet slusene for en flom av løgner om Panamakanalen og Kina. Panama frykter å havne i en geopolitisk malstrøm.

Panama har innklaget USA til FN for president Donald Trumps “urovekkende trusler” om å ta kontroll over Panamakanalen. President José Raúl Mulino viser i sitt brev til FNs generalsekretær António Guterres til artikkelen i FN-charteret som utelukker ethvert medlem fra “trusler eller bruk av makt” mot en annens territorielle integritet eller politiske uavhengighet, melder franske AFP.

Mulino-administrasjonen ber Guterres om å legge fram brevet for Sikkerhetsrådet, men ber ikke generalsekretæren om å innkalle til et eget møte. Det tyder på at Mulino vil trå varsomt for ikke å konfrontere Trump og påkalle hans vrede.

Mulino har dermed gitt seg inn på en hårfin balansegang som raskt kan utløse politiske reaksjoner i den lille mellomamerikanske staten som nesten utelukkende er kjent for Panamakanalen, men også hatter og et rikt og mangfoldig musikkliv som har hatt sin smektende innflytelse på kjente musikkformer som jazz, salsa, reggae og bolero og mindre arter som cumbia, saloma, pasillo, punto, tamborito og mejorana.

Nå er det nye, aleatoniske (“tilfeldige”) toner av den typen som den tyske komponisten Karlheinz Stockhausen kunne satt sammen. Det har vært mange protester i gatene i Panama by (Ciudad Panamá) og andre byer etter at Trump for første gang, seint i valgkampen, utvidet truslene mot Mexico til å ramme Panama. Han utvidet samtidig perspektivene på truslene til å true med å ta kontroll over Panamakanalen, eventuelt med militære midler og dermed kaste vrak på avtalen som ble inngått i 1977.  Den førte til at kanalen ble lagt helt og holdent under Panamas administrasjon i 1999.

Trump har sjøsatt den ene løgnen etter den andre og har ikke forholdt seg til Mulino som i utgangspunktet er en nær politisk alliert. Panama har vært forberedt på nye utspill fra Trump, men alvoret steg mange hakk da Panama ble løftet fram av Trump i innsettelsestalen mandag. Det var i egenskap av USAs 47. president, ikke et vanlig valgkamputspill. 

Han hadde lagt vekt de mest militaristiske perspektivene i talen, men gjentok truslene om at USA må ta kontroll med Panamakanalen da han signerte en bunke presidentdekreter under en sludrende “stream of unconsciousness”-passiar med pressa i Det hvite hus seinere på kvelden.

Sår tvil om avtalen

Mulino vant valget for det knapt fire år gamle, høyreorienterte partiet Realizando Metas (Realisering av mål) i mai fjor. Mulino er langt vennligere innstilt til USA enn sin forgjenger Laurentino “Nito” Cortizo fra Partido Revolucionario Democrático (PRD). 

Cortizo gikk av som landbruksminister i 2006 på grunn av sine innvendinger under forhandlingene om frihandelsavtalen mellom USA og Panama. Det skjedde under president Martín Torrijos (2004-09), sønn av den nærmest legendariske brigadegeneralen Omar Torrijos, Panamas militære leder fra 1968 til 1981.

Generalen undertegnet 7. september 1977 avtalen med USAs nylig avdøde president Jimmy Carter om å levere tilbake Panamakanalen i 1999. Avtalen førte til at det amerikanske styret av Panamakanalsonen (Zona del Canal de Panamá) som hadde vart siden 1903, ble avviklet i 1979 og erstattet av en felles amerikansk-panamansk administrasjon av det 1432 kvadratkilometer store området. Sonen som var vel tre ganger større enn Oslos areal, strakk seg åtte kilometer på hver side av kanalen mellom Stillehavet og Det karibiske hav, en del av Atlanterhavet.

Kanalen ingen gave

Trumps åpenbare trusler bryter ikke bare mot Panama-avtalen som Trump uttrykker rein forakt overfor. Langt alvorligere er det at de retter seg direkte mot FN-charteret og folkeretten. Mulino var derfor nødt til å innrapportere USA for FN for ikke selv å miste all nasjonal legitimitet bare litt over 200 dager inn i presidentperioden. 

Panamakanalen er sterkt forankret i nasjonale interesser og identiteten til landets 4,53 millioner innbyggere (nr. 127 i verden), vel en million færre enn Norges befolkning på 5,51 millioner (nr. 119 i verden). 

Mulino har på det sterkeste avvist enhver idé om at Panama vil gi opp kontrollen over Panamakanalen. Det understreket han i sin tale under en sesjon om Latin-Amerika på World Economic Forum i Sveits. Her sa han at kanalen “tilhører Panama og vil fortsette å tilhøre Panama”, ifølge AP. Han avviste samtidig Trumps påstander om at det er Kina som styrer kanalen.

– Vi ga den ikke til Kina, vi ga den til Panama. Og vi tar den tilbake,” har Trump gjentatt ved flere anledninger før, under og etter innsettelsen.

Kanalen var ingen gave fra USA, fastholdt Mulino i Davos onsdag. – Vi avviser i sin helhet alt som Mr. Trump har sagt. Først fordi det ikke er sant, og for det andre fordi Panamakanalen tilhører Panama og vil fortsette å tilhøre Panama.

Mulino og de panamanske kanalmyndighetene (Panama Canal Authority) har kategorisk avvist at noe annet land har blandet seg inn i kanalen. Den blir drevet etter nøytralitetsprinsippet som er fastlagt i avtalen fra 1977, understreker Mulino.

Geopolitisk press

Panama frykter at de nå havner i en geopolitisk malstrøm mellom USA og Kina – på grunn av Trumps utfall, ikke på grunn av Beijing. 

– Kina har alltid respektert Panamas suverenitet over kanalen og anerkjent kanalen som en permanent nøytral internasjonal vannvei, sa utenriksdepartementets talskvinne Mao Ning, ifølge Al-Jazeera. Beijing har aldri blandet seg inn i kanalen, fastholdt hun.

Mulino betegner Trumps påstander og trusler om invasjon som absurde, ifølge den indiske avisa Economic Times. Likevel er truslene reelle, om ikke nødvendigvis bruk av militære midler, men fordi Trump kommer til å bruke økonomiske våpen mot Panama for alt de er verdt.

Dette er Trumps utenrikspolitiske oppskrift for å løse alle verdens kriger og konflikter, slik det tydelig kom fram da han øste av sitt ego i sin tale til Verdens økonomiske forum i Davos torsdag – og deretter i den påfølgende utspørringa med fire administrerende direktører fra europeiske og amerikanske multinasjonale selskap.

(Den ble ledet av en pinlig servil Børge Brende, Norges tidligere utenriksminister fra Høyre (2013-17) i regjeringa til statsminister Erna Solberg og nå president for WEF. Brende var miljøvernminister (2001–2004) og deretter nærings- og handelsminister (2004–2005) i Kjell Magne Bondeviks andre regjering.)

Trump hevdet blant annet at krigen i Ukraina vil være omme i det øyeblikket hvor oljeprisene faller drastisk, et ansvar han indirekte la på Saudi-Arabia for at ikke har skjedd. Dette var et krav fra Trumps forrige periode (2017-21). 

Riyadh under landets de facto ledere, kronprins Mohammed bin Salman, som Trump lovpriste i Davos, svarte i stedet med å trekke Russland inn i samarbeidet med det oljeeksporterende kartellet Opec, kalt Opec+.   

Panama har god grunn til å frykte at Panamakanalen kommer i spill idet USA skjerper den økonomiske og teknologiske handelskrigen mot Kina slik president Joe Biden gjorde gradvis gjennom sin presidentperiode. I en slik sammenheng spiller det ingen rolle at Trumps påstander om Panamakanalen er regelrette løgner som lett lar seg faktasjekke og tilbakevise.

Hongkong-selskap

Panamas riksrevisjon gjør et forsøk. Den har raskt varslet “en uttømmende revisjon (…) for å sikre effektiv og transparent bruk av offentlige ressurser ved Panama Ports Company,” melder AFP. 

PPC er del av Hutchison Ports, datterselskap av det Hong Kong-baserte konglomeratet CK Hutchison Holdings, som driver havnene i Balboa og Cristóbal, ikke kanalen. 

CK Hutchinson er et nytt selskap med gamle røtter, opprettet i mars 2015 gjennom fusjonen mellom Cheung Kong Holdings og dets viktigste tilknyttede selskap, Hutchison Whampoa, investeringsselskapet som ble etablert i den britiske kronkolonien Hongkong (av heung gong, duftende havn) i 1883. Etter fusjonen figurerer det på Fortune Global 500-lista og er et av de største selskapene på Hong Kong-børsen, ifølge Hang Seng-indeksen.

Selskapet opererer på fire områder: havner og tilknyttende virksomhet, detaljhandel, infrastruktur og telekommunikasjon i mer enn femti land. Hongkong (Xianggang) blir betegnet som den spesielle administrative regionen i Folkerepublikken Kina, men familiekonglomoratet til mangemilliardæren Li Kai-shing gjør  verken Panamakanalen eller havnene i Balboa og Cristóbal til en del av Kinas globale "silkeveiprosjekter", Belte og vei-initiativet (BRI) eller Yi dai, yi lu, som Panama tilsluttet seg i 2017.

Li er heller ikke svartelistet i USA for forbindelser til Beijing og KKP.

Hensikten med revisjonen er å fastslå hvorvidt selskapet har overholdt sine konsesjonsavtaler, inkludert tilstrekkelig rapportering av inntekter, betalinger og bidrag til staten, melder AFP. 

Hutchison Ports PPC som er privat og verken knyttet til Beijing eller Kinas kommunistiske parti (KKP), sier i en uttalelse at selskapet har “opprettholdt og vil fortsette å opprettholde et transparent samarbeid” med panamanske myndigheter.

“Vi forblir standhaftige i våre forpliktelser til å overholde alle lover og forskrifter, og fullt ut utøve vårt kontraktsmessige ansvar,” melder det Hongkong- og Cayman Island-registrerte firmaet. 

“Våre økonomiske resultater, revidert av en uavhengig ekstern revisor, har blitt delt årlig med vår partner, den panamanske staten, for å sikre tillit og klarhet i vår ledelse.”

“Kinesiske” havner

Havnene i Balboa, et distrikt i Panama by, og ligger ved Stillehavet i vest, og i Cristóbal som ligger på Karibia-kysten, blir brukt til å lasse og losse frakt som ikke kan gå gjennom slusene. 

Balboa er oppkalt etter den spanske conquistadoren Vasco Núñez de Balboa som av kolonialistiske grunner er blitt tildelt æren for å ha oppdaget Stillehavet (!). Byen var hovedstad i Kanalasonen under USAs administrasjon fram til 1979 og deretter hovedsenteret for den panamansk-amerikanske fellesadministrasjonen oppe på Balboa Heights fram til 31. desember 1999.

Balboa var den travleste konteinerhavna i Latin-Amerika i 2021, før nedgangen i den internasjonale skipstransporten under covid 19-pandemien. Havna har en skip til tog-terminal, Pacific Terminal, for transporter med Panama Canal Railway tvers over eidet til byen Colón og videre for passasjertrafikk mellom Colón og Panama by, en gang om dagen hver vei.

Cristóbal, i distriktet Colón, ligger på vestbredden av Manzanillo-øya ved Atlanterhavet, oppkalt etter den ikke helt ukjente sjøfareren fra Genova, Cristóbal Colón eller Christopher Columbus. Den nedslitte byen som har fått et visst ry for sin kriminalitet, har blitt en del av Colón.

Uansett navnet har byen ingen lang kolonial historie. Panama lå i bakevja mellom Guatemala og Colombia under det spanske overherredømmet. 

“Viejo Cristóbal” eller “Old Cristóbal” var ikke mer enn noen sølete gater, omgitt av sumpene på Manzanillo-øya, da det franske Compagnie Universelle du Canal Interocéanique de Panama, landet i Aspinwall som stedet da het, for å bygge kanalen. Selskapet ble grunnlagt i oktober 1880 og kalte anleggstomta si for Christophe Colombe.

Da Panama erklærte sin uavhengighet fra Colombia, med støtte og finansiering fra USA, i 1903, ble Canal Commission plantet i Cristóbal. Det førte til vekst. I april 1906 hadde Cristóbal en befolkning på 2101 innbyggere, hvorav 489 amerikanere. I 1907, ett år etter, hadde innbyggertallet steget til vel fire tusen, hvor rundt tusen yanquis.

Kontrakten til Panama Ports Company fra 1996 ble forlenget med nye 25 år i 2021.

Viktig vannvei

USA er det landet som bruker kanalen mest, deretter Kina, men likevel bare en brøkdel sammenliknet med USA. Skip fra Los Angeles til New York sparer 13.000 kilometer og omtrent 22 dagers reise ved å bruke kanalen i stedet for å gå gjennom det 570 kilometer lange Magellanstredet (Estrecho de Magallanes) i Chile.

Stredet som Magellan kalte Estrecho de Todos los Santos (Allhelgensstredet), forbinder Atlanterhavet og Stillehavet gjennom sørspissen av Sør-Amerika mellom fastlandet i nord og Ildlandet (Tierra del Fuego) i sør ved Kapp Horn.

Om lag 40 prosent av USAs konteinertrafikk går gjennom Panamakanalen. USA står alene for vel to tredeler av konteinertrafikken. Bare seks prosent av internasjonal shipping med hensyn til handelsverdi og tre prosent av tonnasjen følger denne ruta.

Inntektene fra kanalen utgjør femten prosent av Panamas bruttonasjonalprodukt (BNP). I tillegg kommer ringvirkningene og industrien knyttet til skipsfarten gjennom slusene. 

Siden 2000 har kanalen bidratt med mer enn 30 milliarder dollar til Panamas statskasse, inkludert nesten 2,5 milliarder dollar i det siste regnskapsåret.

Panama fikk merke de økonomiske ringvirkningene i løpet av tørkeperioden fra august 2023 til februar 2024. Lavvannet førte til at antallet skip som ble sluset gjennom kanalen, måtte halveres fra 36 til 18 fartøy om dagen. Den maksimale skipsdybden ble redusert fra 15,2 til 13,4 meter. Det går med 200.000 kubikkmeter ferskvann hver gang slusene åpnes.

Flere rederier måtte ta i bruk jernbanen mellom havnene i Balboa og Colón, noe som økte omkostningene. Det er trolig utgangspunktet for Trumps anklager om at amerikanske skip blir urettferdig behandlet – og at Kina blir favorisert. 

Gjennomgangsmelodien i Trumps tale til WEF i Davos var nettopp sutring over hvor urettferdig alle i verden – særlig de med handelsoverskudd og amerikanske militærbaser – “treat us badly, so badly”, behandler oss stygt. 

Det går en bortskjemt guttevalp en høy gang og påkalte hoderysting og oppgitt smil i korridorene i konferansesenteret i Talstraße i Davos-Platz.

Panama og USA har hatt et utmerket samarbeid siden 1999, inkludert i Trumps første presidentperiode. Panama er et av flere latinamerikanske land som bruker amerikanske dollar som landets valuta ved siden av egne balboa og centésimos

US Navy har forrang

Militært har kanalen stor betydning for USAs marine. USAs fjerde flåte er forankret i Jacksonville i The Sunshine State Florida. Den har Mexicogolfen, som Trump vil døpe om til Golf of America, i entall, og Karibiahavet som operasjonsområde med tanke på Nord-, Mellom- og Sør-Amerika og de karibiske øyene.

Fjerdeflåten var aktiv i krigsårene 1943-45 og ble sjøsatt på nytt i 2008. Den har fått stadig viktigere betydning, både overfor Venezuela og for forbindelsene mellom øst- og vestkysten av USA. 

US Navy har forrang for ferdsel gjennom kanalen, påpeker Mulino-administrasjonen som svar når Trump viser til kinesiske militær aktivitet. Trump bruker det  som begrunnelse for at Danmark må selge eller overgi Grønland til USA og at USA må ta kontrollen med Panamakanalen. 

Utenriksminister Marco Rubin vil følge opp Trumps militære perspektiver når han i begynnelsen av uka legger ut på en rundreise til Guatemala, El Salvador, Costa Rica, Panama og Den dominikanske republikken, melder Politico. 

Trump har store planer om å øke USAs eksport av olje og ikke minst flytende naturgass (LNG). Det vil kreve økt trafikk gjennom Kanalen. Trump har ymtet at han vurderer å stanse all import av olje fra Venezuela. 

Det kan føre til at økt eksport til Kina og asiatiske land og dermed øke presset på ferdselen gjennom Kanalen om det ikke legges rørledninger til Stillehavet gjennom Colombia – og om USA ikke forsøker å gjennomføre et regimeskifte i Caracas ved å bruke sanksjonsvåpenet og undergravende paramilitær virksomhet, eller gjennom en regelrett militær intervensjon. 

Hva med Kina?

Panama vet at dette vil øke den geopolitiske spenninga og legge ytterligere press på den 82-kilometer lange Panamakanalen, som Trump kaller “en tåpelig gave som aldri burde vært gitt” til Panama, ifølge BBC. 

Trumps fokuseringa på Kina underslår at det fins fem havner tilknyttet kanalen, inkludert Balboa og Colón som Hutchison overtok driften av (ikke eierskapet til) i 1996. En av de tre andre havnene driftes av et amerikansk selskap. 

I 1999 stadfestet USAs utenriksdepartement at granskninga av tildelinga av konsesjonene til Hutchison-Whampoa «ikke har avdekket noen bevis for å støtte en konklusjon om at Folkerepublikken Kina vil være i stand til å kontrollere operasjoner i kanalen», skriver The Guardian.

Kina har utvilsomt utvidet sitt økonomiske nærvær og innflytelse i Latin-Amerika. Atten latinamerikanske land inngår nå i BRI, og flere land har brutt sine diplomatiske forbindelser med Taiwan til fordel for Beijing, sist ut var Honduras.

 I 2017 gjorde Panamas president Juan Carlos Varela fra det nasjonalistisk, høyrepopulistiske Partido Panameñista (PP) det samme. 

Dette er et påtrengende tema for den Kina-fiendtlige Rubio som har fokus på Cuba som hans foreldre forlot i 1956. Trump plasserte umiddelbart Cuba tilbake på USAs svarteliste over land som angivelig sponser terror, vel en uke etter at Biden, først helt på tampen av sin presidenttid, hadde strøket Cuba av lista.

Euclides Tapia, professor i internasjonale relasjoner ved University of Panama, mener Trumps «falske argumenter» er designet for å dekke over ønsket om å se Panama «redusere forholdet til Kina til et minimum».

Han får følge av Natasha Lindstaedt, ekspert på internasjonale relasjoner: – Han [Trump] prøver definitivt å skremme Panama, sier hun til The Guardian. – Dette er et forhandlingsverktøy eller en avledning, legger hun til.

Darién-gapet

USA har andre pressmidler overfor Panama: migrasjonsstrømmen gjennom Mellom-Amerika og Mexico til USA går gjennom Panama. Det var allerede tema før president José Raúl Mulino avløste president Laurentino “Nito” Cortizo fra Partido Revolucionario Democrático (PRD). 

Området er mer eller mindre under kontroll av det paramilitære kriminelle nettverket Clan de golfo (Golfklanen) som også opererer under det mer prangende navnet Autodefensas Gaitanistas de Colombia (AGC), nå landets største narkokartell som tidligere var fryktet under navnet Los Urabeños og Clan Úsuga.

Dette er den største migrantruta i verden til lands. Langs ruta gjennom regnskogen ligger det mange lik igjen. De som kommer seg til Panama, setter kurs nordover gjennom Mellom-Amerika til Mexico hvor de forsøker å ta seg videre inn i "det forgjettede land" USA.

I 2023, rekordåret for migrasjon, krysset 520.085 (registrerte) migranter Darién-gapet. Det var  dobbelt så mange som i 2022. 

Mulino gikk til valg på å innfri USAs krav om å stoppe folkestrømmen gjennom Darién-gapet i det farefulle jungelområdet mellom Colombia og Panama med bratt terreng og raske og lumske elver. 

I januar bekreftet myndighetene i Panama at nedgangen i migrasjonen gjennom Darién-gapet gikk markant ned i fjor, med hele 41 prosent til 302.203. 

November var det laveste månedlige antallet irregulære grensepasseringer i løpet av de fire åra i perioden til USAs president Joe Biden. Nedgangen ga ikke nevneverdig utslag i presidentkampen i USA. 

Mulino forsøkte å ta sin del av æren for at strømmen er redusert. 

– Vi jobber hver dag for å sikre at ulovlig migrasjon ikke når [Panama by] eller resten av landet, sa Mulino.

Men dette ligger langt utenfor Panamas innflytelse. Allerede det skulle ha vært et varsel et varsel til Mulino om at Panamas stemme ikke bærer langt i Washington eller i Florida i dag. 

Sammen med Mexico

Trumps trusler mot Mexico byr på en djerv utfordring for president  Mulino – og andre statsledere i Mellom-Amerika. Våger han å gripe den åpenbare mulighet til å samarbeide med Mexicos president Claudio Sheinbaum  fra det mer venstreorienterte og USA-kritiske nasjonale fornyelsesbevegelsen, Movimiento de Regeneración Nacional (Morena)? Det vil kunne styrke Panamas sak i FN i stedet for at Mulino-administrasjonen skal stå opp mot Trump alene.

Panama og Mexico ligger i hver sin ende av migrantruta fra Sør-Amerika gjennom Mellom-Amerika til USAs sørlige grense.  Mexico er heller ikke en sak som Trump vil overlate til sin “grense-tsar” Tom Homan, tidligere leder for US Immigration and Customs Enforcement (ICE), som vil gå helt annerledes til verks enn den uriasposten som president Biden satte sin visepresident Kamala Harris på.

Trumps fokus er på Mexico på flere områder. Det tok ikke mange timer etter innsettelsen før han undertegnet et presidentdekret som erklærte unntakstilstand på grensa til Mexico.

Det innebærer at han kan sette inn regulære soldater for å stanse migranter fra å krysse Río Grande del Norte og grensa vestover til tvillingbyene San Diego-Tijuana ved Stillehavet sammen med det ordinære grensepolitiet. 

Torsdag kom meldinga om at Trump sender 1500 soldater i første omgang, ifølge BBC. Nasjonalgarden har vært satt inn langs grensa i flere år.

I budsjettåret 2023 registrerte USA 2,48 millioner “trefninger” med migranter og asylsøkere langs denne grensa. I fjor var tallet 2,14 millioner. Det er en nedgang på 14 prosent, men fortsatt et enormt høyt tall.

Tallet reflekterer den langvarige globale, økonomiske krisa i kjølvannet av den inflasjonsdrivende covid-pandemien som Trump fornektet under sin første presidentperiode. Covid-19 tok livet av 6,882 millioner på verdensbasis og 1,124 millioner i USA, ifølge Johns Hopkins University Corornavirus Resource Center i Baltimore i Maryland. Senteret sluttet å samle inn data 10. mars 2023.

Migrasjonen er dessuten drevet fram av miljøødeleggelser og naturkatastrofer som følge av klimaendringer og av kriminelle og politiske forhold og generelle svekkelser i statsstrukturene i flere Latin-Amerika, Afrika og i regioner i andre deler av verden. Migrasjons- og flyktningrutene har blitt lengre etterhvert som de imperialistiske og rike landene som plyndrer det globale sør stenger sine grenser med stadig strammere restriksjoner for legal migrasjon.

Biden innførte strenge tiltak for å begrense tilgangen til asyl til de som krysser grensa utenfor offisielle kanaler. Straffene innebærer fem års utestengelse fra USA og mulig straffeforfølgelse.

Han truet med å suspendere asylsøknader helt om det gjennomsnittlige daglige antallet irregulære grensepasseringer nådde 2500 om dagen. Kritikere advarte om at disse tiltakene kunne være i strid med internasjonal og amerikansk humanitær lov fordi det vil begrense asylsøkernes mulighet til raskt å flykte fra forfølgelse

Trump-administrasjonen har plottet ut byer styrt av Demokratene dit republikanske guvernører i grensedelstatene har deportert migranter og asylsøkere internt i USA – i den åpenbare hensikt å så misnøye med lokale myndigheter. 

Nå har Trump signert presidentdekretet for massedeportasjoner og vil begynne “opprenskninga” i Chicago, hjembyen til tidligere president Barack Obama. Det er trolig ikke tilfeldig.  Chicago er en av byene, sammen med Los Angeles og New York, som republikanerne omtaler som “sanctuary citites” (fristedbyer).

Trump har dessuten truet med kommandoraid inn i Mexico med Special Forces for å slå til mot de meksikanske narkotikakartellene, først og fremst Sinaloa-kartellet (Cártel de Sinaloa) som er spredt over hele landet og som er terrorstemplet i USA. Delstaten Sinaloa, “La tierra de los once ríos” (Landet med de elleve elver), ligger ved Stillehavet, på innsida av landtunga Baja California.

Et annet kartell i USAs sikte er  Cártel del Golfo (Golfkartellet, CDG), som holder til i delstaten Tamaulipas på grensa mot Texas. Matamoros som har vært kartellets hovedsete, er tvillingby med Brownsville ved Mexicogolfen.

Arias, Torrijos, Noriega

Trumps trusler vekker til live minnene fra USAs invasjon i Panama for å hente ut CIAs illojale tjener, landets militære leder general Manuel António Noriega i 1989. Veien dit var brolagt med politisk kriminalitet.

Etter at general Omar Torrijos, Panamas profilerte militære leder, døde i en høyst mistenkelig flystyrt 31. juli 1981, tok Florencio Flores Aguilar over hans posisjon. Makta lå likevel hos troikaen Noriega, Díaz Herrera og Rubén Darío Paredes som fikk Flores fjernet gjennom et  kupp i mars 1982. Paredes tok over for å forberede valg i 1984, men overlot ledelsen til Noriega, som avtalt, 12. august 1983.

Noriegas vei til makta lå hele tida i skyggen av Torrijos.  Han ledet etterforskninga av Torrijos flystyrt. Hans forbindelser til CIA nørte opp under sterke mistanker om at han selv var delaktig i flystyrten for å hjelpe USA med å bli kvitt Torrijos. 

Torrijos var sjef for nasjonalgarden da han tok makta 11. oktober 1968, bare ti dager inn i den tredje presidentperioden til Arnulfo “Fufo” Arias Madrid. 

Høyrenasjonalisten og rasisten Arias som tjenestegjorde i Italia under fascisten Benito Mussolini, vant valget i 1940 for Partido Nacional Revolucionario (PNR), forløperen til Partido Panameñista (PP), men ble kuppet i oktober 1941. Han kom tilbake etter valgseieren i 1949 for PP, men gikk av etter bare halvannet år, i mai 1951. 

Arias (1901-88) hadde imidlertid plantet og pleiet den nasjonale skammen som var knyttet til måten Panama oppnådde sin  uavhengighet, Det var USA som militært og økonomisk støttet opprøret fra Panamas overklasse som førte til at Colombias nordligste provins ble erklært uavhengig 3. november 1903 (nasjonaldagen er dagen etter!).

Men samtidig ble Kanaltraktaten som Colombia hadde forkastet, inngått. Betegnende nok var det en fransk ingeniør som var involvert i kanalprosjektet som undertegnet avtalen i Washington på vegne av det “uavhengige” Panama.

Kanaltraktaten ga USA “evig” disposisjonsrett over Kanalsonen som delte Panama i to. USA hadde full kontroll over kanalen som sluset gjennom det første skipet i 1914. Artikkel 136 i grunnloven ga USA rett til å intervenere “i en hvilken som helst del av Panama for å opprettholde fred og konstitusjonell orden”. 

Torrijos utfordret USA

Den mer nasjonal-radikale Torrijos ville bryte overklassens og kompradorborgerskapets makt for å utfordre USAs kontroll over kanalen. Han satte inn offiserer fra nasjonalgarden i presidentembetet, og administrasjonen opprettet jordbrukskollektiver og gjennomførte sosiale prosjekter. 

Forholdet til USA skjerpet seg da Torrijos begynte å levere våpen til Frente Sandinista de Liberación Nacional (FSLN) i Nicaragua.

Panama ble samtidig et internasjonalt bank- og finanssenter som siden ble opphavet til Panama Papers (Papeles de Panamá) i april 2016.

De avdekket hemmelige og skattefrie pengeplasseringer gjennom 11,5 millioner dokumenter, ialt 2,6 terabytes med avslørende data.

I samme lei ble flagget som er 100 år 25. mars i år, bekvemmelighetsflagg på skip på alle hav fra verdens nest største registrerte flåte.

Sin største triumf innkasserte Torrijos, Líder Máximo de la revolución panameña (den øverste leder for den panamanske revolusjonen), da han undertegnet kanalavtalen med president Carter. Den høstet hard kritikk fra Carters etterfølger, president Ronald Reagan.

CIA-agent …. 

Noriega var Torrijos etterretningssjef under forhandlingene med Carter om kanalen. Men Norigeas forbindelser til USAs etterretning strakk seg tilbake til 50-tallet. Noriega var ikke tilhenger av Torrijos sosialøkonomiske reformer, men stilte seg til tjeneste når Torrijos tydde til hardhendte metoder for å få gjennomført sin politikk. 

Reagans misnøye med kanalavtalen og støtte til dødsskvadronene i Mellom-Amerika for å stanse frigjøringskampene i Nicaragua, El Salvador, Guatemala og Honduras, aktiverte Noriegas virksomhet som CIA-agent. Han havnet på CIAs regulære lønningsliste i 1971 under etterretningssjefen Richard Helms. Reagans visepresident,  George W. H. Bush, var CIA-direktør fra januar 1976 til januar 1977. 

Noriega ble involvert i kokaintrafikken fra Colombia til USA og hadde i oppdrag å bygge opp den militære styrken som skulle ta over vaktholdet med Panamakanalen ved årtusenskiftet. 

Noriega hadde forbindelser til narkokartellet til Pablo Escobar i Medellín i Colombia og benyttet flyrutene som Torrijos hadde opprettet for å levere våpen til FSNL og Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN) i El Salvador, til å smugle kokain.

Det førte til kryssende interesser med USA og sin gamle oppdragsgiver CIA i Langley i Virginia, “Mother of States”. Noriega hadde som etterretningssjef, latt CIA smugle våpen til Contras i Nicaragua via USAs baser i kanalsonen. 

Basene var også støttepunkter for USAs invasjon i Grenada, Operation Urgent Fury, 23. oktober 1983. Den kom fire år etter at Maurice Rupert Bishop og hans New Jewel Movement hadde fjernet statsminister Eric Gairy på fredelig vis i mars 1979 og innført et marxist-leninistisk styre som samarbeidet med Cuba og fikk støtte fra Sovjet.

… og utro tjener

Utover på 80-tallet skjerpet motsetningene mellom USA og Noriega seg, forsterket av den politiske uroen som bredte seg i Panama og truet, ifølge Washington, kanalsonen, de amerikanske basene med 12.000 soldater og de vel 13.000 amerikanske statsborgerne generelt. 

Det var anledningen som Noriegas tidligere oppdragsgiver, nå president Bush, trengte for å sende ytterligere 12.000 soldater for å hente ut Noriega. Han var etterlyst av en domstol i Miami. 

Invasjonen kom etter at Noriega stanset opptellinga i valget som ga opposisjonskandidaten Guillermo Endara 68 prosent av stemmene ved valget i mai. Noriegas utvalgte kandidat fikk 24 prosent i mai.

Noriega erklærte i midten av desember, en uke før invasjonen, at det rådde krigstilstand mellom Panama og USA.

Folk i Panama minnes ikke Noriega som døde på Hospital Santo Tomas i Panama by i mai 2017, 83 år gammel, etter å ha blitt dømt i USA, i Frankrike og i Panama, med savn og glede. Men de husker USAs dobbeltspill og invasjon som ble avsluttet 31. januar 1990.

Trumps trusler og krav på Panama er ikke “en direkte speiling av hvordan [Russlands president Vladimir] Putin legitimerer Ukraina-krigen,” slik Klassekampen politiske redaktør Bjørgulv Braanen skriver på lederplass onsdag. Det er alltid er farlig øvelse å trekke sammenlikninger mellom konflikter, ikke minst når sammenlikningen er ideologisk ladet for å tjene som ammunisjon i en annen debatt. Det krever atskillig politisk retusjering. 

Trumps trusler mot Panama er klassisk imperialistisk politikk fra en stormakt overfor et lite uavhengig og alliansefritt land som nå gjør alt for å unngå å havne innenfor de geopolitiske rammene med hensyn til Kina som Trump forsøker å presse Panama inn i.

Sammenlikninga med Ukraina-krigen følger i samme tankespor.

 

  

PeterM

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *