Olje som militær-politisk glidemiddel
Venezeula ba torsdag, dagen før femtekolonisten og opposisjonspolitikeren María Corina Machado fikk tildelt Nobels fredspris, om at FNs sikkerhetsråd blir innkalt til møte for å diskutere USAs militære nærvær i det karibiske havet utenfor kysten av Venezuela. President Nicolás Maduro frykter at den militære opptrappinga har helt andre mål enn å stanse narkotikatrafikken til sjøs ved å senke mistenkte smuglerbåter gjennom utenomrettslige henrettelser, noe som ifølge Colombias president Gustavo Petro nå også har kostet kolombianere livet. Mandag ga USAs president Donald Trump beskjed om stans i alle diplomatiske forbindelser med Maduro og gjorde det samtidig klart at narkotrafikken sjøveien fra Venezuela, som aldri var stor, er stanset. Derfor vil USA nå søke mål “til lands”.
Opptrappinga utafor kysten av Venezuela blir knyttet til Washingtons erklærte higen etter et regimeskifte i Venezuela og å få kontrollen over verdens største oljereserver som ligger i Venezuela. Trump har gitt ordre om å bruke militæret i større grad i Latin-Amerika ved å militarisere “krigen mot narkotika” og bruke det økonomiske sanksjonsvåpenet. Det går en truende høyreekstrem vind gjennom las Américas for å skylle vekk venstrekreftene, og utenriksminister Marco Rubio har ikke glemt sitt gamle mål, foreldrenes Cuba. Faren er at Guyana, på nordøstspissen av Sør-Amerika, manøvrerer seg inn i konfliktsonen som USA nå skaper i de karibiske farvannene.
BONUS: Les om bakgrunnen for grensekonflikten med Guyana nederst i denne saken.
USA i FNs sikkerhetsråd
I sitt brev til lederen for FNs sikkerhetsråd, den russiske FN-ambassadøren Vasilij Aleksejevitsj Nebenzja, ba Venezuelas utenriksminister Yván Gil om at FNs sikkerhetsråd blir innkalt til hastemøte om USAs trusler mot Venezuela under dekke av å føre krig mot narkotikatrafikken på kontinentet uten hjemmel i folkeretten eller internasjonale konvensjoner. Gil advarer om at et amerikansk angrep «kan være nært forestående». Dette er ikke overdrevet alarmerende, men en reell trussel som president Donald Trump selv har sjøsatt i forbindelse med det diplomatiske bruddet med president Maduro og hans administrasjon. Det var opp til vurdering i Det hvite hus allerede tidlig i september, ifølge CNN.
Det sto på kjøreplanen til Trump i hans første presidentperiode, med nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton (april 2018 til september 2019) som fanefører. Han er nå en bitter kritiker av sin tidligere sjef som han omtaler som komplett kunnskapsløs. Bolton er tidligere seniorforsker ved den nykonservative American Enterprise Institute (AEI) som sto bak Project for a New American Century, kjøreplanen for invasjonen i Irak i mars 2003.
Hauken Bolten som har vært kommentator på Fox News Channel, har tatt til orde for militære intervensjoner og regimeskifter i Iran, Syria Libya, Venezuela, Cuba, Jemen og Nord-Korea. Det er en liste som ikke er fullført eller har blitt lagt i skuffen i Washington, hos CIA i Langley i Virginia eller Pentagon – eller på kontoret til utenriksminister Marco Rubio.
Gil skriver at «den pågående militære mobiliseringa, opptrappinga av fiendtlige og provoserende handlinger, og den stadig mer opphetede retorikken bekrefter” at noe er i gjære. Ironisk nok kan tildelinga av årets Nobels fredspris framskynde planene, ikke nødvendigvis fordi den ble tildelt den høyreekstreme opposisjonslederen María Corina Machado fra Vente Venezuela (Kom igjen, Venezuela) og valgfronten Plattformen for demokratisk enhet (Plataforma Unitaria Democrática, PUD), men fordi Trump nå ikke har noe som umiddelbart hemmer ham fra å forsøke å fjerne Maduro med makt.
Femtekolonisten Machado brukte dessuten tildelinga av Nobels fredspris til å be USA om å intervenere, sikkert oppglødd over hvordan Israel som hun uttrykker kjærlighet for, har likvidert Hanas-ledere og ledelsen i Hizbollah i Libanon og forsøker nå å gjøre det samme med Houthi-ledelen i Jemen.
Tøyer lovene
Fredag kveld, ti timer etter den pinlige tildelinga i Det Norske Nobelinstitutt, forrettet av arbeiderpartipolitikeren og statsviteren Jørgen Watne Frydnes, ble FNs sikkerhetsråd trommet sammen for å diskutere USAs utenomrettslige senkinger av antatte smuglerbåter i farvannene utafor kysten av Venezuela., og hvilken risiko disse angrepene utgjør for stabiliteten i regionen.
(Båtene seiler trolig med kurs for Trinidad og Tobago og andre øystater i Karibia for videre transport til Vest-Afrika, Europa og Nord-Amerika.)
Det er sjelden at USAs opptreden i verden alene står på dagsordenen i Sikkerhetsrådet, og de femten medlemmene av rådet var verken enstemming i sin støtte til Venezuelas regjering eller i en fordømmelse av USA, konstaterer New York Times.
Møtet bar imidlertid preg av at spenninga mellom USA og Venezuela har økt betraktelig de siste månedene. Trump-administrasjonen har utført minst fire angrep på båter rett utafor Venezuelas territorialfarvann, og drept minst 21 mennesker som angivelig driver med narkotikasmugling, ifølge Washington.
President Trump kunngjorde nylig for Kongressen at administrasjonen hans har annonsert at USA er i krig med latinamerikanske narkotikakarteller som nå er erklært som terroristorganisasjoner. Dette er nødvendig for commander-in-chief til å få Kongressens tilsagn til å føre krig, et etterslep fra president Richard Nixons hemmelige krig mot Kambodsja (Kampuchea).
Under “krigen mot narkotika”, eller mot “narkotikaterrorisme”, blir narkotikasmuglerne betraktet som “ulovlig stridende”. Det er en betegnelse som har blitt brukt mot islamistiske jihadister i Midtøsten under “krigen mot terrorisme” fra 9/11-angrepet i 2001. “Narkoterrorisme” var et begrep som ble introdusert under Plan Colombia da frigjøringsbevegelsene FARC (Colombias revolusjonære væpnede styrker – Folkets hær / Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo, FARC–EP) og ELN (Den nasjonale frigjøringshæren / Ejército de Liberación Nacional, ELN) ble slått i hardtkorn med Medellín- og Calí-kartellene og andre narkobander,
https://en.wikipedia.org/wiki/Plan_Colombia
Begrepet «ulovlige stridende» er juridisk svært omstridt, langt utafor USAs grenser, ikke minst fordi det utvider bruken av militærmakt. Det er de samme grensene som Trump er oppsatt på å tøye på hjemmebane ved å beordre nasjonalgarden inn i byer styrt av Demokratene – og nå i Memphis på bredden av den mektige Mississippi-elva i Tennessee, “The Volunteer State”, begge styrt av Republikanerne som følger linja til Trump. Heller ikke situasjonen i Memphis (oppkalt etter Memphis i Egypt av Andrew Jackson og James Winchester, to av byens grunnleggere, og som boltrer seg med kallenavnene som Bluff City og Home of the Blues), oppfyller betingelsene for å sette inn nasjonalgarden.
Trump er ute etter å skaffe presedens for å bryte nasjonale og internasjonale regler. Russland og Kina var tydelige i sin skarpe kritikk om at angrepene som foregår i internasjonalt farvann, er klare brudd på folkerett og internasjonale lover og krenker Venezuelas suverenitet. Det samme vil gjelde Colombia om USAs Sørkommando og 4. flåte nå også går etter kolombianske båter.
De militære handlingene og drapene på sivile uten rettssak gjenspeiler det amerikanske «cowboy-prinsipp om å skyte først» og er eksempler på «amerikansk eksepsjonalisme», understreket den diplomatiske veteranen Nebenzja som har en diplomatisk karriere som strekker seg tilbake til 1988 og som viseutenriksminister under Sergej Lavrov fra 2012 til 2017.
Washington gjør det de vil og forventer at andre land skal stille seg på rekke og følge etter, konstaterte han, trolig med et aldri så lite hint til Russlands folkerettsstridige invasjon i Ukraina 22. februar 2022.
Tannløst møte
Ambassadørene fra de europeiske, afrikanske og asiatiske landa i Sikkerhetsrådet (Danmark, Hellas og Slovenia, Sierra Leone, Somalia og Algerie, Sør-Korea og Pakistan) var atskillig mer forsiktige i sine uttalelser, uten å fordømme USA. De trippet i stedet rundt “det generelle behovet for å engasjere seg diplomatisk og gjennomføre alle tiltak mot narkotikakarteller innafor rammene av internasjonal lov og FN-pakten,” skriver New York Times.
Avisa siterer Miroslav Jenča fra Slovakia, FNs spesialrepresentant for Colombia og leder for FNs verifikasjonsmisjon i Colombia siden 2025 og tidligere assisterende generalsekretær for Europa, Sentral-Asia og Amerika i FNs avdeling for politiske saker: – Vi gjentar oppfordringa om å deeskalere og fortsetter å oppfordre partene til å unngå handlinger som kan true internasjonal fred og sikkerhet i regionen», sa Jenča, FNs øverste politiske og fredsbyggende tjenestemann for Europa, Sentral-Asia og Amerika. – Vi etterlyser en konstruktiv dialog og en fredelig løsning på uenigheter, uttalte Jenča.
Venezuela fikk dermed ikke avklart hvorvidt FNs sikkerhetsråd støtter Venezuela i at Washingtons angrep på de angivelige smuglerebåtene er del av en større trussel «mot vår nasjons territoriale integritet og politiske uavhengighet,» slik Gil formulerer det i sitt brev.
Flere av landa benyttet anledninga til å gratulere Machado med nobelprisen – men ikke fra USAs FN-ambassadør Mike Waltz eller viseambassadør Dorothy C. Shea som ikke deltok på møtet.Det ble overlatt til John Kelley, politisk rådgiver til USAs FN-delegasjon, som i stedet stadfestet at Washington fortsatt ikke anerkjenner Maduro og «hans kumpaner» som Venezuelas president eller regjering. Det har USA ikke gjort siden Maduro ble valgt 14. april 2013 mot Henrique Capriles fra høyrepartiet Primero Justicia (Rettferdighet først) på vegne av opposisjonsfronten Rundebordet for demokratisk enhet (Mesa de la Unidad Democrática, MUD).
President Barack Obama svarte på valget, selv etter at det ble foretatt en nær fullstendig omtelling, langt mer enn det Capriles og MUD krevde, med å erklære Venezuela for en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet”, med de enorme politiske og ikke minst økonomiske ringvirkningene som det medførte og som ble – og fortsatt blir – undervurdert i analysene til troppen av norske Latin-Amerika-eksperter som alltid blir brukt i presse og media.
Stemt ned i Senatet
Kelley stadfestet at Trump-administrasjonen heller ikke kommer til å bakke ut med sine militære operasjoner for å bekjempe narkotikakarteller eller “vakle i våre handlinger for å beskytte amerikanere mot narkoterrorister.» Han har et knapt flertall i Senatet bak seg. Onsdag avviste senatet med knapt flertall en resolusjon som forsøkte å begrense Trumps myndighet til å gjennomføre militære angrep på antatte smuglerbåter.
Resolusjonen som ble introdusert av de demokratiske senatorene Tim Kaine (Virginia) og Adam Schiff (California), kom på bordet etter at Det hvite hus varslet Kongressen, slik loven krever, om at USA er involvert i en «ikke-internasjonal væpnet konflikt» med latinamerikanske narkotikakarteller og som er utpekt som utenlandske terrororganisasjoner, de fleste av dem i Mexico.
– Vi er ikke i krig med Venezuela, og amerikanere ønsker ikke å bli dratt inn i en krig med Venezuela fordi Det hvite hus feilaktig tror at de kan drepe hvem de vil, uten hensyn til loven eller Kongressen, sa senator Patty Murray (Washington) under behandlinga, ifølge Associated Press.
Avstemninga endte 51 mot 48 for å forkaste resolusjonen. Den demokratiske senatoren John Fetterman (Pennsylvania) stemte mot resolusjonen, mens den demokratiske senatoren Elissa Slotkin (Michigan) støttet angrepene, men vil at Trump først innhenter støtte fra Kongressen.
– Om Trump-administrasjonen ønsker å gå i krig mot en terrororganisasjon, bør de komme til Kongressen, varsle oss og søke vår godkjenning, sa Slotkin under debatten. – Jeg har faktisk ikke noe reelt problem med å gå imot karteller, understreket hun. Slotkin som er CIA-offiser, mener som Det hvite hus at organiserte kriminelle grupper er legitime mål som “kan tas ut”, som det heter på militærspråket.
Justisdepartementets kontor for juridisk rådgivning (OLC) som nå blir styrt av justisminister Pamela Bondi på Trumps direktiver, har utarbeidet en hemmeligstemplet utredning som hevder at presidenten kan autorisere dødelig makt mot en rekke karteller, inkludert de som ikke offentlig er utpekt som terroristgrupper, på grunn av den påståtte overhengende trusselen de utgjør, melder Venezuelanalysis med henvisning til CNN. Men angivelige narkotikasmuglere anses av USAs rettssystem for å være kriminelle med rett til rettssikkerhet.
Uttalelsen fra justisdepartementet er et dramatisk avvik fra internasjonale normer. – Om OLCs uttalelse som autoriserer angrep på karteller, er så brei som den synes å være, ville det bety at justisdepartementet har tolket presidenten til å ha så ekstraordinære fullmakter at han alene kan bestemme seg for å føre en krig som er langt breiere enn det Kongressen autoriserte etter angrepene 11. september [2001], uttaler Sarah Harrison, senioranalytiker i tankesmia International Crisis Group, til CNN.
Det avfeier utenriksminister Rubio, som høylytt forsvarer utenomrettslige henrettelser og hevder at Trump har konstitusjonell myndighet til å handle mot «overhengende trusler» i utlandet. Det er derfor urovekkende når landene i FNs sikkerhetsråd ikke er tydeligere i sine uttalelser under møtet fredag kveld mot det Trump omtaler som en «ikke-internasjonal væpnet konflikt» mot kartellene.
Solformørkelse
De demokratiske representantene Gregory W. Meeks (New York), Adam Smith (Washington), Jim Himes (Connecticut), Jamie Raskin (Maryland) og Bennie Thompson (Mississippi) sendte tirsdag et brev til Trump hvor de krever å få utlevert oversikten over alle terrororganisasjoner som er blitt ført opp på lista i Det ovale kontoret, samt en redegjørelsen for hvilke kriterier som har blitt brukt til å rettferdiggjøre utenomrettslige likvideringer og som Rubio nå jobber ut fra.
Terrorlista omfatter det transnasjonale kriminelle nettverket Tren de Aragua (Aragua-toget) som er spunnet ut fra Venezuela, og Cártel de los Soles (Solkartellet) som blir beskrevet som “en uformell venezuelansk kriminell terroristorganisasjon som blir ledet av høyt rangerte medlemmer av Venezuelas væpnede styrker som er involvert i internasjonal narkotikatrafikk”, på Wikipedia.
https://en.wikipedia.org/wiki/Tren_de_Aragua
https://en.wikipedia.org/wiki/Cartel_of_the_Suns
Wikipedia-oppslaget er en avskrift av USAs anklager som har pågått over mange år og hele tida har blitt rettet mot sentrale folk i Caracas, og fra journalisten Héctor Landaeta i hans bok “Chavismo, Narcotraficó y Militares”. Solkartellet oppsto angivelig rundt 1998 da de kolombianske kartellene trakk over grensa til Venezuela, hevder Landaerta. Året er ikke tilfeldig valgt. President Hugo Rafael Chávez Frias vant valget i desember 1998 og tiltrådte 2. februar 1999.
Anklagene ble raskt rettet mot Chávez’ høyre hånd Diosdada Cabello, Chavez’ høyre hånd siden det mislykte opprøret i 1992 mot den gjennomkorrupte presidenten Carlos Andrés Pérez (CAP) fra det sosialdemokratiske Acción Democrática som sendte inn militæret for å slå ned Caracazo, det folkelige opprøret mot den nyliberalistiske økonomien som ble diktert av Det internasjonale pengeforbundet (IMF) i 1989.
Cabello som nå er innenriksminister og justisminister og har vært involvert i forhandlingene med opposisjonen, ble raskt koblet til narkotikavirksomheten av USA, og i januar 2015 hevdet tidligere oberstløytnant Leamsy José Salazar at Cabello var leder for Cártel de los Soles. Det var to måneder etter at Salazar som hadde vært sikkerhetssjef for president Chávez, ble fløyet ut av Venezuela av USAs Drug Enforcement Administration (DEA).
I mai 2018 hevdet USAs finansdepartementet at president Maduro hadde mottatt narkoprofitt fra Cabello. Han ble i juli utpekt av Trump til å være leder for Solkartellet, som flere eksperter på kartellene i Latin-Amerika reiser spørsmål ved om i det i det hele tatt eksisterer, inkludert Colombias president Gustavo Petro.
Den siste rapporten fra det amerikanske utenriksdepartementet om globale operasjoner mot narkotika i mars nevner ikke Cártel de los Soles eller noen forbindelser til Maduro eller at Maduro er involvert i narkotikahandel med ett ord.
– Det finnes ikke noe slikt, så Maduro kan neppe være sjefen, konstaterte Phil Gunson, en analytiker ved tenkesmia International Crisis Group, til AFP. Han er en av mange eksperter som sier at det “ikke finnes bevis for eksistensen av en organisert gruppe med et definert hierarki” som går under navnet Solkartellet, melder AFP.
Det franske nyhetsbyrået skriver at navnet var et journalistisk glimt da venezuelanske medier meldte i 1993 at to generaler ble tatt for narkotikahandel, ifølge InSight Crime.
InSight Crime er en ideell tankesmie og medieorganisasjon som spesialiserer seg på organisert kriminalitet i Latin-Amerika og Karibia med sete i Washington og Medellín i Colombia. Sola er symbol på venezuelanske generalers epåletter på sine uniformer.
Begrepet stammer med andre ord fra tida rundt riksretten mot CAP, fra mars 1993 fram til han ble avsatt som president 31. august, og under oppryddinga som Octavio Lepage og Ramón J. Velasquez, begge fra AD, foretok før Rafael Caldera fra Convergencia Nacional (Nasjonal konvergens) ble valgt. Han var presidenten som benådet Chávez.
«Snarere enn en hierarkisk organisasjon med Maduro som styrer strategiene for narkotikahandel, beskrives Solkartellet mer nøyaktig som et korrupsjonssystem der militære og politiske tjenestemenn tjener på å samarbeide med narkotikasmuglere», skriver InSight Crime på sin nettside.
https://www.france24.com/en/live-news/20250828-us-targets-venezuela-over-soles-cartel-does-it-exist
Korrupsjonen er som kjent ikke ukjent verken i Venezuela, i andre latinamerikanske land eller verden over, fra Afghanistan til Østerrike. Rapporter om narkotikahandel fra både US Drug Enforcement Agency (DEA) og FNs kontoret for narkotika og kriminalitet (UNODC) stadfester at Venezuela ikke er et narkotikaproduserende land og spiller en marginal rolle i internasjonal narkotikahandel.
At Trump-administrasjonen prioriterer angrepene mot båttrafikken fra kysten av Venezuela og eventuelt Colombia, vekker sterke mistanker om at de har andre mål i siktet. Båttrafikken i disse farvannene representerer bare en dråpe i havet målt med andre smuglerruter til USA via Stillehavet og gjennom Mellom-Amerika. Det dreier seg om kokain og ikke fentanyl som er det store dophelvete i USA. “Fentanyl er 75–100 ganger sterkere enn morfin, og har raskere innsettende effekter og bivirkninger enn morfin,” heter det i Store medisinske leksikon.
Her er Mexico langt mer i skuddet, og råvarer som strømmer inn fra Kina. Trump har truet med å bombe de terroriststemplede kartellene inne i Mexico eller sendte inn kommandosoldater, men har blitt advart om konsekvensene av Mexicos første kvinnelige president Claudia Sheinbaum Pardo fra den nasjonale fornyelsesbevegelsen Morena (Movimiento de Regeneración Nacional) med et sterkt regjeringsflertall og en levende nasjonal og anti-imperialistisk historie og tradisjon i ryggen.
Overdimensjonert
Utenriksminister Yván Gil advarer i sitt brev til FN at det er nærliggende å anta at Trump-administrasjonen heller vil intensivere sine fiendtlige handlinger etter behandlinga i senatet onsdag. «Det er tydelig at det ikke er noen sammenheng overhodet mellom fabelen om krigen mot narkotika og handlingene på bakken, noe som tyder på at de høyeste amerikanske myndighetene allerede har tatt en beslutning, og vi kan bare vente på fullbyrdelsen av den militære aggresjonen,» skriver Gil som viser til at Trump-administrasjonen har kuttet all diplomatisk kontakt med Maduro og regjeringa i Caracas.
Det ser ut til at Trump har overlatt oppgaven til utenriksminister Rubio og visestabssjef i Det hvite hus, Stephen Miller som blir sett på som en sentral ideolog i politiske spørsmål. Det kom tydelig fram i hans tale under minnestunden for Charlie Kirk i Glendale i delstaten Arizona, “The Copper State”. Her har den kriminelle klappjakten på migranter vært hard lenge før Trumps satte i gang ICEs deporteringsoffensiv (Immigration and Customs Enforcement). Militær aggresjon mot Venezuela vil sette «regional og internasjonal fred, stabilitet og sikkerhet i fare» og utløse migrasjon og bidra til terrorisme, voldelig ekstremisme og leiesoldater i Latin-Amerika og Karibia, advarer Caracas, ifølge nettsida Venezuelanalysis.
USA har sendt minst åtte krigsskip, inkludert en atomdrevet ubåt, fly, ressurser til spesialoperasjoner og hemmelige oppdrag, og anslagsvis 4500 soldater nær Venezuelas kyst. Sammensettinga av styrker tyder ikke på noe kystvaktoppdrag i narkotikabekjempelse. Analytikere har stilt spørsmål ved den overdrevne bruken av makt som står i motsetning til kystvaktens avlyttingsprosedyrer mot fartøy mistenkt for narkotikasmugling.
Torsdag bekreftet regjeringa i Grenada at den vurderer en forespørsel fra USA om å midlertidig installere radarutstyr og tilhørende teknisk personell på Maurice Bishop internasjonale lufthavn i hovedstaden St. George’s. Grenada ligger omtrent 160 kilometer fra Venezuela, rett sør for øystaten St. Vincente og Grenadinene og 160 nord for Trinidad og Tobago. Om statsminister Dickon Mitchell og hans sosialdemokratiske National Democratic Congress (NDC) som har sittet siden juni 2022, sier ja til forespørselen fra Washington, vil det være et klart brudd med den regionale alliansen ALBA-TCP (Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América – Tractado de Comercio de los Pueblos), som øya er medlem av.
ALBA-TCP går tydelig imot enhver militæraksjon fra USA i Karibia. En amerikansk radar i militært øyemed på flyplassen i St. George’s ville dessuten være å bringe skam over mannen som bærer flyplassens navn, marxist-leninisten Maurice Bishop, lederen for New JEWEL Movement (JEWEL: Joint Endeavor for Welfare, Education, and Liberation). Han stilte seg i spissen for kampen mot statsminister Eric Gaury og hans private, morderiske Mongoose Gang-milits som greip makta umiddelbart etter uavhengigheten i februar 1974.
Bishop dannet People’s Revolutionary Government (PRG) i mars 1979. Den etablerte tette forbindelser med Cuba, Nicaragua, Sovjetunionen og den Moskva-dominerte østblokka. Bishop ble drept i et internt oppgjør i PRG 19. oktober 1983, seks dager før USA, under president Ronald Reagan, invaderte øya til uttalt støtte fra Kåre Willochs regjering ved Høyres utenriksminister Sven Stray.
Maduro oppfordret tidlig i september til dialog, fred og deeskalering i et brev til Trump og å fortsette forhandlingene gjennom Trumps uspesifiserte spesialutsending Richard Grenell, som var med å tilrettelegge avtalen om deporterte migranter i januar og som har vært optimistisk med hensyn til videre forhandlinger. Han har siden blitt skjøvet til side av sluggerne Rubio og Miller.
Maduro skal ha gått langt, altfor langt, ifølge venstresida i chavismo, med å tilby å åpne Venezuelas olje- og gullprosjekter for amerikanske selskaper i et forsøk på unngå konflikt med USA, rapporterte New York Times fredag med henvisning til flere kilder som skal ha vært tett på diskusjonene – før Trumps abrupte brudd. Gjennom flere måneder skal representanter for Maduro-administrasjonen forhandlet med amerikanske representanter om tilbudet om Venezuelas naturressurser og angivelig foreslått å avslutte noen energi- og gruveavtaler med Iran og Russland og å omdirigere oljeeksport fra Kina til USA, hevder NYTs kilder. Tilbudet skal ha blitt avvist.
Under skvulper olja
Venezuelas forsvarsminister Vladimir Padrino, som leder forberedelsene mot USAs aggresjon, mener at USA «vet at de lyver, akkurat som de har løyet opp gjennom historien for å starte kriger i verden, for å søke ressurser fra andre deler av verden. De ønsker å gjøre det samme med Venezuela, for våre rikdommer».
Tallene fra USAs Energy Information Administration (EIA) over kartlagte oljereserver fyrer opp under mistankene:
Venezuela står oppført med 302,8 milliarder fat, Saudi-Arabia med 266,2, Canada med 167,4, Iran med 155,6, Irak med 147,2, Kuwait med 101,5 – og Russland med 80 og USA med 49 milliarder fat.
https://www.facebook.com/story.php?story_fbid=10162071541477149&id=601847148&rdid=OGPu6jnaUXxydCAt#
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_proven_oil_reserves
Olja kan lett bli et militær-politisk glidemiddel for en større konflikt som trekker inn andre land i regionen og å bygge opp rundt Rubio og Miami-gjengens fremste mål: maktovertakelse i Havanna.
Las Américas er representert i FNs sikkerhetsråd ved Panama og Guyana. I Panama har den USA-vennlige presidenten José Raúl Mulinos fra det konservative og høyrepopulistiske Partido Realizando Metas (Partiet forrealisering av mål) og hans koalisjon har vært ute i en politisk skypumpe på grunn av Trumps krav på Panamakanalen og omland.
Guyana er nabolandet til Venezuela i øst og har en langvarig grensetvist gående med Venezuela om den oljerike Essequibo-regionen. Landets indisk-guyanske president Mohamed Irfaan Ali fra People’s Progressive Party/Civic (PPP/C) som har en radikal og anti-imperialistisk bakgrunn, ble gjenvalgt 1. september med løfter om å åpne regionen for de amerikanske oljeselskapene Exxon og Chevron.
Det kan raskt bli et påskudd for USA til å intervenere Venezuela under påskudd om at Caracas truer den tidligere britiske kolonien som oppnådde uavhengighet fra Storbritannia, først 26. mai 1966, og ble republikk 23. februar 1970.
Det territoriale spørsmålet om Essequibo har stått uløst siden Venezuela ble uavhengig i 1824 og da de forente koloniene Demerara-Essequibo og den separate kolonien Berbice ble foret i den britiske kolonien Britisk Guyana i 1831. Da president Ali og hans partifelle, visepresident og statsminister Mark Anthony Phillips, begynte å sondere terrenget overfor de amerikanske oljeselskapene, avholdt Venezuela en folkeavstemning om en forbundsstat mellom Venezuela og Guyana Esequiba for å stadfeste kravet på regionen Essequibo. Regionen har navn etter den største elva mellom Orinoco og Amazonas.
Essequibo er på 159.500 km2, omtrent halvparten av Norges fastland, men det utgjør ikke mindre enn rundt 75 prosent av Guyanas areal på 214.999 km2.
Maduro forsikret FN og UNASUR-landene og Georgetown at Caracas ikke hadde noen militære hensikter, men vil gjenoppta det diplomatiske sporet. President Ali ba FN om hjelp og inviterte USAs flyvåpen til en felles militærøvelse over Essequibo (spansk Esequiba), mens Brasil mobiliserte styrker på grensa til Guyana, og Storbritannia sendte krigsskipet “HMS Trent”.
Maduro svarte med en mobiliseringsøvelse med 5000-6000 soldater for å vise at Venezuela var forberedt på eventuelle militære framstøt fra USA i allianse med europeiske land i “en koalisjon av villige”, som det heter i slike sammenhenger.
https://en.wikipedia.org/wiki/Guyana%E2%80%93Venezuela_territorial_dispute
BONUSARTIKKEL
Om bakgrunnen for grensekonflikten med Guyana
Publisert i Klassekampen lørdag 2. desember 2023
USAs skygge ligger over striden mellom Venezuela og Guyana.
Venezuela går til folkeavstemning søndag
Kart: Kartet på veggmaleriet i Caracas i anledning folkeavstemningen i morgen viser Essequibo lengst øst. USAs skygge ligger over striden mellom Venezuela og Guyana.
Helt siden Genève-avtalen i 1966, forhandlet fram av FN, har striden mellom Venezuela og Guyana om det potensielt olje- og ressursrike Essequibo praktisk talt ligget stille. Essequibo dekker vel to tredeler av dagens Guyana og utgjør hele den vestre delen av den tidligere britiske kolonien som grenser mot Venezuela.
Genève-avtalen slår fast at den eneste juridisk bindende mekanismen for å løse spørsmålet om Essequibo er gjennom diplomatiske forhandlinger. Alt endret seg da det amerikanske oljeselskapet ExxonMobil startet oljeleting i farvannet utenfor Essequibo i 2015. Oppmuntret av fiendskapet mellom USA og Venezuela gikk Guyanas president David Granger til Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag for å omstøte Genève-avtalen. Det har hans etterfølger og partifelle, Mohamed Irfaan Ali, fulgt opp, nå med USAs Southern Command i ryggen.
I morgen svarer Venezuela med en ikke-bindende folkeavstemning om Venezuelas krav på Essequibo. Resultatet er gitt; valgdeltakelsen er ventet å bli høyere enn ved noe valg i Venezuelas historie. I Venezuela lever nemlig uttrykket «El Sol nace en el Essequibo» nærmest som en folkehilsen: «Sola (i Venezuela) står opp i Essequibo.»
Sola over Essequibo
Selv den mest USA-lojale delen av opposisjonen, som tryglet president Barack Obama og Donald Trump om at USA skulle intervenere militært, vil ikke stemme mot når folkeavstemningen først blir holdt i morgen. Caracas mener at kravet fra utenforstående om å avlyse folkeavstemningen er et angrep på Venezuelas suverenitet og konstitusjon.
Folk blir spurt om de er enige i at Venezuela tar avstand fra Paris-avtalen fra 1899. Årsaken er at Venezuela ikke var representert i «meklingen» da to russiske og én amerikansk jurist den gang kom fram til at Essequibo tilfalt Britisk Guyana. De blir spurt om Genève-avtalen fra 1966, da Guyana ble selvstendig, gjelder, og om de er enige i at Haag-domstolen ikke har jurisdiksjon i saken, slik FNs generalsekretær António Guterres hevder. Folk blir derfor bedt om å ta avstand fra Guyanas ensidige tiltak ved å gå til domstolen i 2018 for å få legitimert Paris-avtalen.
Det siste spørsmålet er det mest utfordrende: Mener folk at det skal opprettes en ny delstat, Guayana Esequiba, hvor de vel 125 000 innbyggerne kan få venezuelansk statsborgerskap?
Southern Command
Guyana har bedt Haag-domstolen forkaste tre av de fem spørsmålene og dømme i saken. Georgetown anklager, med USA i ryggen, Venezuela for å ville annektere Essequibo militært og anser folkeavstemningen som en «eksistensiell trussel». Dette avviste visepresident Delcy Rodríguez da hun gjentok Venezuelas krav på Essequibo under en høring i Haag 13. november. Hun mener at Guyana har avskrevet direkte diplomati ved å gå til domstolen. Det «truer fred og stabilitet i regionen», advarte Rodríguez.
Venezuela tar truslene fra Southern Command på dypeste alvor og mener at det er Venezuela som står overfor en «eksistensiell trussel». Sørkommandoens sjef, general Laura Richardson, har vært like krigersk overfor Venezuela som forgjengeren admiral Kurt Tidd. Flåten har hatt flere øvelser i farvannene og vil forsvare ExxonMobils interesser. Flere oljekonsesjoner er gitt i blokker som ligger vest for den naturlige delelinja mellom landene.
Essequibo
Spanske myndigheter gjorde krav på Guyana Esequiba (bare brukt i Venezuela) første gang 10. juli 1786. Venezuela gjentok kravet på hele Essequibo (62 % av Guyana) i 1840. Paris-avtalen av 1899 fastslo at området tilhørte Britisk Guyana. Nye krav ble reist i 1962. Genève-avtalen i FN betinger at spørsmålet skal løses gjennom gjensidig direkte diplomati.