Teknologi-krigen trappes opp

Kina svarer med eksportforbud av mineraler

Kina svarer på det siste knippet av eksportrestriksjoner fra Biden-administrasjonen med å forby eksporten av sjeldne mineraler og metaller til USA. Disse er helt avgjørende for den høyteknologiske utviklinga, og Kina sitter på store mengder av dem. Dermed blir tek-krigen trappet opp før USAs president Donald Trump tiltrer med multimilliardæren Elon Musk i staben.

På fallrepet strammet president Joe Biden til CHIPS and Science Act som han signerte 9. august 2022. Loven har som uttrykt mål å ramme og forsinke utviklinga av Kinas teknologiske utvikling. Den har gjort store framskritt i snart to tiår og utfordrer USAs dominans.

Kina har tatt inn på og gått forbi USA i flere sektorer, men henger en generasjon eller to etter i produksjonen av halvledere og ikke minst utviklinga av produksjonsutstyret som produserer halvledere og mikrochips. 

Teknologilov mot Kina

Tida det tar for Kina å flytte seg videre fra en generasjon til neste på den teknologiske stigen, blir stadig mindre. På den 20. partikongressen til Kinas kommunistiske parti (KKP) i oktober 2022 ga president og partisjef Xi Jinping marsjordre om å innta globale teknologiske kommandohøyder.

Satsinga kom vel to måneder etter at USA innførte CHIPS and Science Act som var en utvidet sammenslåing av Endless Frontier Act, som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i innenlandsk høyteknologisk forskning, og CHIPS for America Act for å bringe halvlederproduksjon tilbake til USA.

Loven retter seg i klartekst og store bokstaver mot Kina og er utrustet med sekundærsanksjoner for å ramme utenlandske selskap som eventuelt bidrar til den høyteknologiske utviklinga i Kina.

Det gjelder også Taiwan Semiconductor Manufactoring Company (TSMC) som kan skilte med å være verdens mest verdifulle halvlederselskap, ifølge CNBC, verdens største uavhengige (“pure-play”) halvlederstøperi, ifølge IC Insight, og utbryterrepublikkens  største selskap.

USA er avhengig av eksport fra Taiwan, som produserer mer enn 60 prosent av verdens mest avanserte mikrochips. 

Eksportforbud mot USA

Eksportforbudet gjelder gallium, germanium og antimon som alle er avgjørende for produksjonen av halvledere og avanserte chips som de nye amerikanske tiltakene nettopp  tar sikte på å ramme.

Biden begrunnet sine restriksjoner med USAs “nasjonale sikkerhet”. 

“Washington vil fortsette å jobbe med allierte og partnere for å proaktivt og aggressivt sikre våre verdensledende teknologier og kunnskaper, slik at de ikke brukes til å undergrave vår nasjonale sikkerhet,” redegjør Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan.

Tirsdag brukte Kinas handelsdepartement samme begrunnelse: uro for Kinas “nasjonale sikkerhet” som følge av Washingtons anti-kinesiske politikk.

“For å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og oppfylle internasjonale forpliktelser som ikke-spredning, har Kina besluttet å styrke eksportkontrollen av relevante produkter med dobbelt bruk til USA,” heter det i erklæringa fra Beijing.

“Jeg vil gjenta at Kina er sterkt imot at USA tøyer konseptet nasjonal sikkerhet alt for langt og misbruker eksportkontrolltiltak og ulovlige, ensidige sanksjoner og vidtrekkende jurisdiksjon mot kinesiske selskaper,” sa Lin Jian, talsperson for utenriksdepartementet, tirsdag.  

Eksportforbudet skjerper håndhevinga av eksisterende restriksjoner for eksport av sjeldne mineraler som Beijing innførte i fjor. Heller ikke her blir det lagt skjul på hvem eksportforbudet er myntet på: Det gjelder utelukkende USA.

Det er dermed en indirekte invitt til EU, enten samlet eller til hvert medlemsland, om ikke å følge eller la seg presse av USAs Kina-politikk.

EU er langt dårligere stilt med hensyn til de mest avanserte teknologiske sektorene som KI og kvanteberegninger, forbrukerteknologi,  telekommunikasjon og utvikling innen våpenproduksjon.

Mer på lager

Gallium (Ga) og germanium (Ge) brukes begge i halvledere. Germanium brukes dessuten i infrarød teknologi, fiberoptiske kabler og solceller. Antimon (Sb for stibium) anvendes til kuler, infrarøde missiler og andre våpen, mens grafitt (reint karbon, C) er den fremste komponenten i volum i elbilbatterier.

Kina står med 600 tonn i 2022 for ikke mindre enn 94 prosent av verdens produksjon og 98 prosent av verdens eksport av gallium. Gallium ble oppdaget i 1875 av den franske kjemikeren Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran, derav navnet. 

Gallium har lavt smeltepunkt – det smelter i hånda – som gjør at det egner seg som superleder. 

Kina står for 83 prosent av den globale produksjonen av germanium som ble oppdaget i 1886 av den tyske kjemikeren Clemens Winkler ved bergverksakademiet i Freiberg i Sachsen i Tyskland, ifølge Wikipedia. Grunnstoffet ble brukt i verdens første transistor i 1947, og halvlederkrystallet erstattet de gamle radiorørene. Transistorradio eksisterer i dag vel bare i Van Morrisons “Brown Eyed Girl”.

Germanium er nå komplementert av silisium som har breiere halvlederegenskaper.

Eksport av grafitt, en annen komponent i halvledere og batterier, vil bli gjenstand for «strengere vurderinger av sluttbrukere og sluttbruk», kunngjorde departementet, ifølge The Guardian.

Signalene fra Beijing er at Kina har mer på lager og flere sjeldne mineraler som kan bli ilagt eksportforbud –  og som har enda større bruksområder. Det kan gjelde nikkel (Ni) og kobolt (Co).

Selv om kunngjøringa av eksportforbudet kom på tirsdag, virker det som om det allerede er blitt effektuert. Kinesiske tolldata viser at det ikke var noen forsendelser av bearbeidet og ubearbeidet germanium eller gallium til USA i år fram til oktober, som tallene omfatter.

Dette må veies opp mot at USA i fjor var det fjerde og femte største markedet for disse mineralene, skriver The Guardian.

Nedgangen i antimoneksporten er like brutal: ned med 97 prosent fra september. Antimon har vært kjent i kosmetikk i Egypt og Midtøsten siden antikken, og i metallurgisk forstand beskriver Vannoccio Biringuccio i Italia i boka “De la pirotechnia” i 1540 prosedyren for isolering av antimon, igjen ifølge Wikipedia.

140 kinesiske selskaper

USAs siste pakke innfører restriksjoner på forsendelser av HBM-brikker (high bandwidth memory), som er avgjørende for avanserte applikasjoner, inkludert KI. Den omfatter 24 chipsframstillingsverktøy og tre programvareverktøy og rammer  ikke mindre enn 140 selskap, både Kina-baserte og kinesiskeide virksomheter i Japan, Sør-Korea og Singapore.

På lista står halvlederprodusenten Piotech i Shenyang i den nordøstre Liaoning-provinsen, halvlederverktøyprodusenten Naura Technology Group i Beijing og SiCarrier, underleverandør til halvledersektoren som jobber tett på Huawei.

SiCarrier er etablert  i Shenzhen, en av de fire første eksportsonene (SEZ) som Kina etablerte under Deng Xiaopings “åpen dør”-politikk i mai 1980. Den lille jordbruks- og fiskelandsbyen i den sørlige Guangdong-provinsen hadde da om lag 30.000 innbyggere som kunne se lysskinnet fra den britiske kronkolonien Hongkongs  himmelstrebende skyline. 

I dag er Shenzhen Kinas tredje største by, etter Shanghai og Beijing, med 17,6 millioner innbyggere, og har tappet Hongkong for store deler av dens industri og selv blitt et høyteknologisk senter.

Byen ved bredden av Perleelva har blitt et ikonisk symbol for Kinas vekst og er verdens fjerde travleste konteinerhavn.

Selskapene på USAs liste skal ikke få tilgang til toppmoderne brikker som kan brukes i avanserte våpensystemer og kunstig intelligens. Restriksjonene omfatter kontroll med et tjuetalls typer utstyr til å framstille chips og tre typer programvareverktøy for utvikling eller produksjon av halvledere, ifølge Reuters.

Rask og koordinert reaksjon

Beijings reaksjoner kom raskt, iført anklager om at USA har “politisert og væpnet (weaponised) økonomiske, handelsmessige og teknologiske spørsmål.” Det er snakk om like for like, hvor Beijing kopier Washingtons begrunnelser og eksporterer dem tilbake. 

Det hyppigst brukte argumentet er at produktene kan brukes både sivilt og militært og til å samle informasjon. Det gjelder kinesisk-produserte kinesiske biler, ifølge USA og EU – noe Norge ikke har kjøpt.

Kinas umiddelbare svar viser at Beijing ikke lar seg avspise med USAs påskudd. 

“Tiltaket er helt klart et gjengjeldelsesangrep mot USA,” konstaterer Dylan Loh, assisterende professor ved Singapores Nanyang Technological University, overfor The Guardian.

Han framhever det viktige poenget “at Kina ikke er helt passivt” og har “noen kort det kan spille for å ramme USA når det gjelder chips.”

Skaper ringvirkninger

Opptrappinga av tek-krigen kan føre til knuter på forsyningslinjene som følge av USAs sekundærsanksjoner og ramme tredjepart, advarer Ja Ian Chong, assosiert professor i statsvitenskap ved National University of Singapore.

Andre toner ned faren fordi striden mellom USA og Kina har pågått så lenge at “mange mellomliggende produsenter i forsyningskjeden har lagret disse materialene,” melder franske AFP.

De får råd på veien fra Beijing til kinesiske handelspartnere om “å finne lokale alternativer til amerikanske chips.” Kina mener at USAs restriksjoner, inkludert sekundærsanksjonene, vil slå tilbake på dem selv.

“Den kinesiske bilindustriens tillit og tilliten til anskaffelser av amerikanske brikkeprodukter blir rystet, og amerikanske bilbrikkeprodukter er ikke lenger pålitelige og trygge,” uttalte China Association of Automobile Manufacturers, foreninga for kinesiske bilprodusenter, 3. desember. 

Bilprodusentene fikk følge av tre andre store industriforbund som, i kinesisk sammenheng, indikerer at utspillet er samkjørt med myndighetene, mener Reuters.

Uro i Silicon Valley

Oppfordringa fra Beijing og de kinesiske industriforbundene kan få konsekvenser for USAs chips-giganter Intel, AMD og Nvidia som til nå har gått klar av amerikanske restriksjoner og eksportkontroll. De selger fortsatt til Kina.

De siste restriksjonene – de tredje på tre år – innskrenker det kinesiske markedet, og reaksjonene varsler at Beijing nå går høyere på banen på det området som er prioritert av president Xi Jinping og KKP.

“Kina har beveget seg ganske sakte eller forsiktig når det gjelder å gjengjelde USAs trekk, men det virker nå ganske klart at hanskene er av,” konstaterer Tom Nunlist, assisterende direktør ved analysefirmaet Trivium China, overfor Reuters.

Det er ikke bare amerikanske produsenter som forsøker å tilpasse seg på hva som måtte komme med opptrappinga av tek-krigen. Trump og EUs politikk overfor Kina sto høyt på sakskartet på årsmøtet i det nederlandske tek-selskapet ASML Holdings i Veldhoven i midten i november. 

ASML som ble støpt i 1984, er storprodusent av silisium-oblater og den ledende produsenten av databrikkeutstyr. Analytikere stiller spørsmål ved om selskapet fortsatt kan vokse på chipsmarkedet.

Kina er ASMLs største marked og står for mer enn 40 prosent av holdingselskapets salg. Det har vært et fall i løpet av året, men selskapet kalkulerer med vekst i både 2025 og 2026 basert på den enorme etterspørselen som følge av Kinas satsing og eventuelle nye tiltak mot de amerikanske gigantene.

I september 2023 gikk Nederland med på å håndheve USAs eksportbegrensninger på avanserte halvledere. Den høyrevridde regjeringa sier den deler USAs sikkerhetsvurderinger med hensyn til Kina. Den vil vurdere de ferske kinesiske tiltakene selv om de ikke rammer Nederland direkte, med tanke på å innføre egne restriksjoner mot Kina.

Nederland har, ved siden av Storbritannia, den største europeiske investeringsporteføljen i USA.

USAs siste restriksjoner gjelder chipframstillingsverktøy som blir produsert i Singapore og Malaysia. For tida er amerikanske tjenestemenn i samtaler med Japan om å innføre restriksjoner mot Kina selv, nærmest selvpålagte sekundærsanksjoner. En offisiell avtale er ikke signert ennå.

Strategisk  

De kinesiske tiltakene har et strategisk tilsnitt. De gjør det mulig for Beijing å bedre kartlegge i hvor stor grad USAs militær-industrielle kompleks er avhengig av kritiske mineraler fra Kina siden Kina dominerer den globale gruvedriften og prosesseringa av sjeldne jordartsmaterialer.

USA importerer omtrent halvparten av sine forsyninger av gallium og germanium direkte fra Kina, ifølge US Geological Survey. USA produserer ikke gallium fordi de ikke har hatt drivverdige forekomster, før det ble oppdaget høyverdige forekomster i delstaten Montana i mars.

USA er også avhengig av eksport fra Taiwan, som produserer mer enn 60 prosent av verdens mest avanserte sjetonger. 

Kina innførte i fjor eksportbegrensninger på antimon, et strategisk metall som brukes i militære applikasjoner som ammunisjon og infrarøde missiler. I oktober 2023 ble grafittprodukter til bilbatterier underlagt tilsvarende begrensninger.

I juli 2023 kom restriksjoner på eksport av åtte gallium- og seks germanium-produkter med henvisning til “nasjonale sikkerhetsinteresser”. 

Det første gjengjeldelsestiltaket fra kinesisk side som ble begrunnet med “nasjonale sikkerhetsinteresser”, kom i mai ifjor da den amerikanske chipprodusenten Micron strøyk i Beijings sikkerhetsvurdering, ifølge Reuters.

Nå er Intel i søkelyset til Cybersecurity Association of China som hevder at den amerikanske storprodusenten “konstant har skadet landets nasjonale sikkerhet og interesser”.

Det indikerer at Intel som er storleverandør til produsenter av personlige datamaskiner og servere i datasentre i Kina, er underlagt en sikkerhetsvurdering. 

Intel høstet i fjor en firedel av sine inntekter fra salg i Kina.

I desember 2023 forbød Kina eksporten av teknologi til å lage magneter for sjeldne jordarter. Det kom i tillegg til et forbud mot eksport av teknologi for å trekke ut og separere de sjeldne materialene.

Dette er forbruksvarer for USAs militær-industrielle kompleks. Det er ventet at Kina kommer til å innføre restriksjoner og tiltak mot de store våpenprodusentene Lockheed Martin og RTX (tidligere Raytheon) som begge leverer våpen gjennom USAs våpenpakker til Taiwan.

Da den amerikanske droneprodusenten Skydio ble sanksjonert under loven i oktober, strupet det raskt selskapets forsyning av batterier, rapporterte Financial Times.

USAs handelskammer klager over at amerikanske selskaper, ikke bare innen tek-industrien, opplever “gå sakte”-aksjoner innen det kinesiske byråkratiet med hensyn til godkjenninger, tollbehandling og inspeksjoner.

“Når inneslutningen (av Kina) intensiveres, vil flere amerikanske industrier, bedrifter og hele økonomien betale en stadig høyere pris,” skrev Global Times på kommentarplass om Skydio i november. 

Avisa er KKPs utenrikspolitiske, engelskspråklige flaggskip av partiorganet Folkets Dagblad (Renmin Ribao).

Mens vi venter på Trump

Dette kan være et forspill i Beijings forberedelser til at Trump blir tatt i ed i Washington 20. januar, med løfter om å heve tollen på kinesiske varer. Han har nå antydet ti prosent, ikke seksti prosent som under valgkampen.

Trumps hardeste angrep har foreløpig blitt rettet mot Mexico og Canada, som inngår i frihandelsavtalen USMCA som trådte i kraft 1. juli 2020 og erstattet den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta. Her har Trump luftet tollsatser på 25 prosent.

Det skremmer også EU. Det er likevel påfallende hvordan EU, og ikke minst Nato, har i stadig sterkere grad skjerpet “trusselbildet” av Kina. Her er fraksjonen med USA, Storbritannia, Polen og de baltiske statene som dekker den sørlige delen av Østersjøen mot Russland, på offensiven. 

Dette skjer under røykteppet som Nato har lagt ut om at alliansen står mer samlet enn noen gang siden Ukraina-krigen startet.

Det står også i skarp motstrid til bekymringsvarslene som er sendt ut om hva Trump kan komme til å gjøre med Nato. 

I Norge har det utløst en serie utspill fra EU-kåte land som Venstre og Miljøpartiet De Grønne om å søke medlemskap i EU for å finne ryggdekning mot Trumps USA og mot Russland og Kina.  

Argumentet brister i møtet med virkeligheten: EU er ridd av de samme motsetningene som i Nato, og de vil bare bli forsterket om uenighetene i Nato skjerper seg.

De tidligere sovjetstatene og flere av østblokklandene føler seg politisk nærmere Washington enn Brussel uansett hvem som er leieboer på 1600 Pennsylvania Avenue.

USA versus Kina    

USA er ute etter å hindre at Kina får en ledende posisjon innen kunstig intelligens (AI) og bygger ut sitt arsenal av hypersoniske og hyperteknologiske våpen som en del av sin styrkeoppbygging med blant annet en havgående marine av hangarskipgrupper. 

USA vil heller ikke at Kina skal bli ledende innen grønn energi og på andre teknologiske sektorer hvor kinesiske selskap skaffer seg større globale markedsandeler. Det står kort og godt om å kunne forsyne forsyningslinjene og gjøre dem komplette og trygge.

Her har Kina hatt markante, strategiske framskritt gjennom sitt “Belte og vei-initiativ” (BRI), yi dai, yi lu, oppbygginga av Den asiatiske infrastrukturinvesteringsbanken (AIIB) og nå gjennom utvidelsen av BRICS+.

Chips- og halvleder-konflikten presser dessuten de globale prisene i været. Her møter USA seg selv stadig oftere i døra på grunn av sin utenrikspolitikk med utbredt bruk av sanksjonsregimer som inkluderer sekundærsanksjoner..

(se bloggen: “”Sanksjoner, surrogat for krigføring” /
“Sanctions, a Sorrogate for Warfare”)

Forholdet mellom USA og Kina har vært en berg og dal-bane under president Joe Bidens ustadige utenrikspolitikk hvor den nærmeste hellige “our values, our way of living”-tilnærminga gjentatte ganger strander på harde, geopolitiske realiteter, med USA i relativ tilbakegang.

Det er som å slippe katolisismen ut av sekken. Først provoserende handlinger, som besøket til Nancy Pelosi, Demokratenes Speaker emerita i Representantenes hus, på Taiwan 2. august 2022, og nye handelsmessige straffetiltak, som CHIPS and Science Act – for deretter å skrifte og gjøre verbal avbikt ved å sende utenriksminister Antony Blinken og andre til Beijing for å dempe spenninga.

For hver runde har forholdet blitt verre før Bejing nå trapper opp sine reaksjoner gjennom konkrete mottiltak. En årsak er at USA har satt konfliktmekanismene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) så godt som ut av spill.

Ironisk nok har Kina framstått som den fremste forsvareren av WTO og global frihandel på den internasjonale arenaen. Ironien blir straks mindre under rettmessige anklager fra Vesten om at Kina egentlig aldri har handlet i samsvar med WTOs kjøreregler.

Nullpunktet

Den ideologisk forklaringa er at Beijing, helt siden Kina åpnet sine dører for direkte utenlandsinvesteringer (FDI), har utfordret den imperialistiske arbeidsdelinga mellom den første og den tredje verden, nå kalt “det globale sør”, ved blant annet å kreve teknologioverføringer som del av kontraktene. 

Det er den teknologiske krigen som nå har brakt Kina og USA mot nullpunktet og får det å skumme litt mer i farvannene rundt Taiwan og i Sørkinahavet. Under Trump kan det raskt synke til det absolutte nullpunktet på den politiske termodynamiske temperaturskala om Trump leverer varene med 60 prosent tollsatser.

Eksperter venter at Trump kommer med flere “tøff mot Kina”-restriksjoner, ikke bare på teknologisektoren. Det kan fyre opp forhåpninger i gruvesektoren i USA, men så uår for Midtvestens bønder.

 Et annet spørsmål er hvordan Silicon Valley-milliardærene som investerte tungt i Trump, forvalter sine bitcoins, nå som prisen på antimon har steget til mer enn 25.000 dollar per tonn, og prisen på gallium, germanium og grafitt går i været.