Trump varsler massedeportasjoner

Kan utfordre forholdet til Mexico

– Det er ingen grunn til frykt; vi har et godt forhold til USA, forsikret Mexicos president Claudia Sheinbaum etter valget av Donald Trump. I sin seierstall forsikret Trump at han vil deportere flere migranter noen gang i USAs historie “to make America safe again”. Men han har droppet løftet om at Mexico skal betale for grensemuren.

Første oktober ble Claudio Sheinbaum Prado (62) tatt i ed som Mexicos nye president. Hun tok over etter sin partifelle Andrés Manuel López Obrador, eller bare Amlo som fylte 70 år 13. november.
Begge representerer Den nasjonale fornyelsesbevegelsen (Movimiento de Regeneración Nacional), eller Morena.

Sheinbaums politiske karriere er nært knyttet til Amlos løpebane med Moreno som arnested. Hvordan kom hun til dit, og hvordan vil hun møte den neste utgaven av USAs president Donald John Trump?

Amlos Morena

Morena var et sosialdemokratisk, eller et venstrepopulistisk prosjekt, som ble samlet sammen rundt Amlo etter at han angivelige tapte presidentslaget mot Felipe Calderón fra det høyrekatolske markedsliberalistiske Partido Acción National (PAN) i 2006.

PAN brøyt i 2000 den lengste sammenhengende maktposisjonen i noe annet land i verden til da. Det institusjonelle revolusjonspartiet (Partido Revolucionario Institucional, PRI) levde virkelig opp til navnet og satt i 72 år, fra 1928. Det er først nå forbigått av Koreas arbeiderparti (Chosŏn Rodongdang) i Nord-Korea og Kinas kommunistiske parti (KKP).

Amlo var presidentkandidat for Partido Revolucionario Democrático (PRD) og stilte for Koalisjonen til det beste for alle (Coalición por el Bien de Todos), et navn som pekte fra mot venstrefronten Morena.
Den ble opprettet i oktober 2011 forut for presidentvalget i 2012. At
morena betyr brunette, er et utilsiktet pek mot at Morena har en mer fleretnisk orientering.

Amlo som stilte for fronten Movimiento Progresista, tapte likevel valget, igjen knapt, ikke minst fordi gamle rivaler samlet seg for å holde Amlo ut av Palacio Nacional på konstitusjonsplassen El Zócalo i Mexico by.

Det brakte PRI tilbake til makta, etter tre perioder med PAN, gjennom president Enrique Peña Nieto. Men det meste kretset fortsatt rundt Amlo og Morena som siktet seg inn på valget i 2018 som kandidat for valgalliansen Sammen vil vi lage historie (Juntos Haremos Historia).
Den besto av Morena og to politiske motsetninger: Arbeiderpartiet Partido del Trabajo (PT) og en uventet gjest, Partido Encuentro Social (Partiet for sosialt møte, PES) .

PT som ble dannet av senator Alberto Anaya, bruker klistremerkene “sosialisme for det 21. århundre” som de henter fra Venezuelas president Hugo Chávez, demokratisk sosialisme og antikapitalistisk.
PES-oblaten har sterk smak av sosialkonservativ kristenhøyre.

Kvinner i front

Et trekk ved Morena er framveksten av kvinner i ledelsen, som Amlo har bidratt til. Mexico har et sterkt galleri av framtredende kvinner fra revolusjonen i 1910 og den kommunistiske bevegelsen. Den revolusjonære pennen Juana Bélen Gutiérrez, soldadera og comandante Margarita Neri i Emaliano Zapatas hær, maleren Frieda Kahlo blandet sosialisme med meksikanskhet på sin kommunistiske palett. Diego Rivera kunne ha dekket en hel vegg i presidentpalasset med kvinneportretter.
Mexico har en historisk sterk og fargerik kvinnebevegelse og er også blant de landene hvor en ofte bruker ordet feminicidio om utstrakt kvinnemord.

Da han gikk av som president i partiet i 2017, overtok Yeidckol Polevnsky Gurwitz. Hun het opprinnelig Citlali Ibáñez Camacho og hadde verken polsk eller jødisk bakgrunn, derimot en familietragedie som satte søkelys på kvinners, i dette tilfellet hennes mor, vanskelige sosiale stilling.
Hun ble etterfulgt av Luísa María Alcalde Luján, arbeidsminister og innenriksminister under Amlo, som vant presidentvalget i 2018 med 54,71 prosent, langt foran PAN og PRI,

Å håndtere energi

Fysikeren og klimaforskeren med doktorgrad i energiteknikk Claudia Sheinbaum var en del av denne energiske kvinnebølgen. Det vil si seg sjøl kunne være nok til å tirre Donald Trump, slik andre politikere som utfordrende og standhaftig har kommet i hans vei, har erfart, fra Tysklands kansler Angela Merkel til tidligere FM-ambassadør Nikki Haley og Liz Cheney i Republikanernes egne rekker.

Sheinbaum og Amlo har til felles at de kommer fra PRD som 19. september besluttet å nedlegge seg som nasjonalt parti. Partiet ble grunnlagt i 1989 av datidas venstrekandidat Cuauhtḿoc Cárdenas (sønn av naturressursnasjonalisten og generalpresidenten Lázaro Cárdenas (1934-40) som voktet om landets olje- og gruveforekomster).

Amlo og Sheinbaum sluttet seg begge til PRD i 1989; han med en bakgrunn fra PRI fra 1976.PRDs siste nasjonale opptreden var en beklemmende affære i alliansen Styrke og hjerte for Mexico (Fuerza y Corazón por México) med PRI og PAN ved valget i juni. PRD endte opp med 2,53 prosent og én representant.

Begge har hatt hovedstaden Ciudad de México som politisk verksted, ubestridelig landets viktigste springbrett. Sheinbaum kommer fra Mexico by. Her skiller hun seg markant fra Amlo som vokste opp i landsbyen Tepetitán utenfor Macuspana i delstaten Tabaso på sørøstkysten.
Han har dermed opplevd hvordan småbønder og fattige landarbeidere har satt kursen for USA på den andre sida av Río Grande del Norte, kjent som Río Bravo (“den heftige elva”) i Mexico.

De har imidlertid et sted felles utenom politikken: Det nasjonale autonome universitetet (Universidad Nacional Autónoma de México, UNAM) hvor Amlo studerte statsvitenskap.

Sheinbaum til topps

Sheinbaum ventet to år og et mislykket presidentvalg før hun sluttet seg til Morena i 2014 ved bruddet mellom valgalliansen Morena og PDP. Der begynte den politiske karrieren med å bli alcalde (borgermester) i Mexico-bydelen Tlalpan. Hun tok deretter spranget 1. juni 2018 ved å vinne valget i Mexico by med 47,08 prosent foran seks andre kandidater.

Springbrettet fungerte denne gangen også. Sheinbaum ble nominert som Morenas presidentkandidat med minst mulig motstand som Amlos utvalgte etterfølger.

Amlos allianse hadde lagd historie i 2018 som navnet ga løfter om. Ikke bare vant Amlo; Morena sikret absolutt flertall med 308 av 500 plasser i nasjonalforsamlinga i hva som fortonet seg som det jordskjelvet som det blir advart om i alle fleretasjertsbygninger i Mexico by. PAN og PRI satt rystet tilbake.

Valgalliansen var døpt om til La oss fortsette å lage historie (Sigamos Haciendo Historia). PT var fortsatt med, mens PES var byttet ut med det økologiske, grønne Partido Verde Ecologista de México (PVEM) som passer bedre inn i alliansen profil og gjorde det vesentlig bedre enn PES.
Tross mange og harde politiske kamper og kontroverser under Amlos seksårsperiode økte alliansen flertallet til 364.

Morena styrket seg, fra 38,8 prosent og 191 representanter i 2018 til 42,4 prosent og 236 mandater i år.

For Sheinbaum gikk det enda bedre. Hun slo knock out i første runde med 61,18 prosent, med PANs kandidat buklandet på 28,11 prosent.

“Godt forhold” på spill

Sheinbaum var raskt på banen med å markere det gode forholdet til USA, mens Trump forsikret i sin takketale at han står ved løftene om “den største deportasjonen i USAs historie”.

Han har nevnt både elleve millioner og minst én million i året under valgkampen, som ikke er motstridene, men gir en antydning om hvor raskt og omfattende Trump vil gå til verks. Det har allerede utløst rapporter om et forventet kappløp mot grensa for å nå fram før Trump blir tatt i ed 20. januar.

Sheimbaums gode forhold gjelder ikke nødvendigvis Trump og republikanere som åpent lufter trusler om å kreve at USA intervenerer i Mexico militært for å knuse narkokartellene i grensedelstatene om ikke myndighetene i Mexico går hardere inn i konflikten fra sin side.
Truslene oser av den samme nedlatende mangelen på respekt overfor Mexicos nasjonale suverenitet som pipler fram mellom linjene i Guadalupe Hidalgo-avtalen fra 1848 der Mexico måtte avstå enorme områder til USA.

Latinos-stemmer

Trump gjorde et dypt innhogg i Demokratens velgermasse blant spansktalene hispanics og latinos som vanligvis ikke stemmer. Det gjelder særlig menn.
De første valganalysene peker på tre saker: først og fremst økonomi og levekår, innvandring og sikkerhet og i noen grad kristenfundamentalistiske verdispørsmål, inkludert visepresident Kamal Harris kraftige kvinnerettede kampanjen for å gjeninnførte den føderale loven for selvbestemt abort (Roe v. Wade).
Det kan dessuten bunne i et utslag av machismo: Menn som ikke stemmer på kvinner.

Pew Research Centers omfattende undersøkelse blant latinos viser at spansktalende innvandrere deler uroen over massestrømmen mot grensa til USA i sør av samme årsaker som for andre befolknings- og velgergrupper – med et særskilt tillegg: en underliggende frykt for at masseinnvandringa vil slå ut i rasisme og diskriminering mot hispanics som befinner seg i USA.
(se bloggen: “Stemmesedler på spansk”)

Farlige migrasjonsruter

Under valgkampanjen snudde Trump på rekkefølgen: Han prioriterte angrepene på innvandrere, ofte i lettkledd rasisme, og snakket i vage vendinger om sine økonomiske planer for å snu dyrtida som gjorde at han høstet ikke sine overskuddstemmer.

I september i fjor erklærte Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM) at grensa mellom USA og Mexico er verdens mest dødeligste migrasjonsrute. IOM la fram 686 dokumenterte dødsfall og forsvinninger i 2022 og slo fast at det reelle tallet er sannsynligvis langt høyere.
Det mangler statistikk fra rettsmedisinske kontorer i grensefylkene i Texas og fra den meksikanske redningstjenesten, slik at IOM-tallene “representerer det laveste anslaget som er tilgjengelig”, opplyste IOMs talsmann Paul Dillon da rapporten ble lagt fram i FN i Genève.

– De alarmerende tallene er en sterk påminnelse om behovet for håndfaste handlinger for å skape regulære lovlige veier for migrasjon, under streket Dillion, ifølge Reuters.

Det er om å gjøre og hindre at folk forsøker å ta seg gjennom ørkenene i Sonora og Chuhuahua i Mexico.

2023 slo alle rekorder

Rutene for migranter, asylsøker og flyktninger starter ikke i Mexico. Det gjør Mexico til et transittland. President Amlo har derfor forsterket grensa mot Guatemala, og i mindre grad mot Belize, med tungt væpnede grensesoldater og forsøkt å legge til rette for organisert transport fra grensa i sør til grensa mot USA i nord.

I 2023 krysset 520.000 migranter gjennom Tapón del Darién (Darién-gapet), strekningen ved slutten av Den pan-amerikanske hovedveien mellom Nord- og Sør-Amerika som gjennom regnskogområdet fra den nordvestre delen av Colombia til den sørøstre delen av Panama.
Det var mer enn dobbelt så mange som i 2022, slo migrasjonsmyndighetene i hovedstaden Panamá fast to dager inn i nyåret. De kommer fra alle himmelstrøk; de fleste fra Venezuela, Ecuador, Haiti og Kina, og rundt halvparten av dem er mindreårige, opplyste Samira Gozaine, direktør for Servicio Nacional de Migración i Panama by.

De har mange ulike grunner til å bli tvunget til å krysse det farlige Darién-gapet som andre migranter, asylsøkere og flyktninger som kommer til Mexico og til Nicaragua og andre land i Mellom-Amerika før de drar nordover. Det gjelder blant annet rekordstrømmen av kubanere, kinesiske migranter som har store vansker med å få visum til USA, og afrikanere.

Trump kan bety trøbbel

Migrasjonen til USAs grenser er dermed ikke et forhold utelukkende mellom USA og Mexico. Det er heller ikke bare et spørsmål om det lovlige og det illegale arbeidsmarkedet i USA som ble oversvømmet med fire millioner millioner i løpet av halvannet år fram til april ifjor – med et ytterligere tilsig ut året til strømmen begynte å avta ved årsskiftet.

Mexico har forsøkt å få til avtaler om “assisterte hjemreiser” med Ecuador, Venezuela og Colombia og har direkte deportasjoner til Guatemala, Honduras og El Salvador, rapporterte utenriksminister Alicia Bárcena til FNs hovedforsamling i september i fjor.

Hun er nå erstattet av veteranen Juan Ramón de la Fuente, tidligere helseminister under PRI-presidenten Zedillo (1994-99) og rektor for UNAM (1999-2007) og FN-ambassadør fra 2019 fram til september 2023 under Amlo.

Trump risikerer å forsure forholdet til Mexico slik han gjorde det overfor president Enrique Peña Nieto og de to første åra av Amlos presidentskap, i 2019 og 2020. Den frykten som Sheinbaum onsdag ba folk om å legge til side, er likevel at Trump vil forsøke å lempe problemene over grensemuren.

Surhetsgraden kan dermed gå over i spenning som vil kunne røre ved betente strenger i det langvarige forholdet mellom USA og Mexico. Det kan igjen kunne slo ut på USAs chicanos, meksikansk-ættede amerikanere som har utviklet en helt egenartet spansk-amerikansk dialekt og egen kultur på begge sider av grensa.

I 1996 skrev jeg en artikkelserie på seks artikler om det historiske forholdet mellom Mexico og USA og framveksten av chicano-nasjonaliteten i USAs Southwest, eller Aztlán. Navnet kommer fra ordet aztecah, som på urfolkspråket Nahuatl betyr “folk fra Aztlán”. Historikere heller til at Aztlán lå enten i den nordvestre delen av dagens Mexico eller Southwestern United States i henhold til dagens grenser.
https://nahuatl.wired-humanities.org/content/yancuic-mexico

PeterM

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *