Latino-velgerne kan avgjøre valgene i vippestatene
Spansktalende latinos og hispanics har vært den raskest voksende befolkningsgruppa i USA i flere tiår. Det har fått Demokratene til nærmest å foreskive kommende valgseire. Vinnerresepten synes å ikke virke like sterkt. De siste målingen viser at den afroindiske visepresidenten Kamala Harris og Demokratene mister oppslutning blant latinos.
Det kom et varsel allerede ved valget i 2020. Det viser preferanseundersøkelsen fra den anerkjente tankesmia Pew Research Center. Nå viser den at latino- og hispanic-velgere er mest opptatt av tre av de fire sakene hvor tidligere president Donald Trump scorer høyest og synes å ha sakseierskapet. Årsaken er den tilsynelatende allmenne misnøyen over tingenes tilstand i USA: Det er økonomien, tú estúpido (85 %), vold og kriminalitet (62 %) og våpen (62 %). Det er bare i spørsmålet om helsevesenet (71 %) hvor Harris og Demokratene, kommer best ut.
Ifølge Pew Center-målinga fra månedskiftet august-september – før presidentkandidatdebatten hvor Harris ble utropt som vinner av media – sa 57 prosent av de spurte regisrerte latino-velgerne at de vil stemme på Harris og 39 prosent for Trump. Undersøkelsen viste at Harris i utgangspunktet gjør det markant bedre enn president Joe Biden blant latinos mens han var Demokratenes selvskrevne presidentkandidat. I juli lå Biden an til å få bare 51 prosent mot Trumps 46 prosent av latino-stemmene. Ved valget i november 2020 fikk 61 prosent mot 36 prosent for den slagne Trump i denne velgergruppa.
Som i de fleste andre velgergrupper, har de registrerte latino-velgerne allerede gjort seg opp sin mening. Det betyr at de i stor utstrekning betyr ikke har flyttet sin partipreferanse. Rekordmange har forhåndsstemt. Blant registrerte latino-velgere sier 79 prosent i Pew Center-målinga av de som støtter Harris, at de faktisk vil stemme på henne. Det samme gjelder for 77 prosent av Trumps rødkledde MAGA-supportere (Make America Great Again).
Tallene er lavere enn for mange andre velgergrupper, som igjen betyr at det står om utslagsgivende marginaler. For vel tre uker siden konstaterte tidsskriftet Newsweek at Harris er i ferd med å tape oppslutning igjen blant latinos.
Det kan avgjøre presidentvalget som hele tida, akkurat som i 2026 og 2020, står og faller med sju såkalt vippestater, eller åtte om en legger til Florida der Trump imidlertid synes å ha en uoverstigelig ledelse.
Votantes importantes
De demografiske valgprognosene har holdt stikk: Vippestatene gjør at latino-velgerne nå er den viktigste velgergruppa, votantes importantes. Latinos og chicanos, etniske meksikanske amerikanere, eller spansktalende hispanics, utgjorde 62 millioner av USAs innbyggere i 2020 og hadde dermed gått forbi afroamerikanere som landets nest største befolkningsgruppe. De utgjør dermed om lag 20 prosent av USAs vel 345 millioner innbyggere.
Antallet hispanic-velgere er potensielt 36,2 millioner ved årets valg. Det er vel fire millioner mer enn i 2020 og har steget fra 14,3 millioner siden 2000. Det innebærer en nær fordobling av velgermassen til nesten 15 prosent.
Viktigheten kommer klart fram i når en ser til befolkningsgruppene i vippestatene, der det angivelig skiller marginer. I to av delstatene, i The Grand Canyon State of Arizona og i The Silver State of Nevada, begge erobret fra Mexico, utgjør de mer enn en femdel av velgerne, med henholdsvis 25 og 22 prosent.
De utgjør “heller ikke en ubetydelig” andel i de andre kampstatene, ifølge Financial Times: Seks prosent i The Tarheel State of North Carolina, i The Peach State eller Empire State of the South, Georgia, og i The Quaker State of Pennsylvania. Fem prosent i The Badger State of Wisconsin og fire prosent i The Great Lake State of Michigan.
Pennsylvania i “rustbeltet” på østkysten veier tyngst, med 20 av 538 stemmer i valgmannskollegiet, fulgt av Michigan i det samme rustbeltet i nord og sørstaten Georgia med 16. Arizona på grensa til Mexico sender 11 og præriestaten Wisconsin tett gå grensa til Canada 10. Dypsørstaten North Carolina har ni stemmer og ørkenstaten i vest Nevada seks.
Det hagler med meningsmålinger. Men bare vel tre uker før valget viste poll of the polls fra FiveThirtyEight, snittet av seks målinger, at alle de sju vippestatene lå innenfor en margin på to prosentpoeng for enten Harris eller Trump. Georgia som var først ute med forhåndsstemming, går til Harris (1 %) sammen med blue collar-bilstaten Michigan (0,6 %) og Wisconsin med sine 300.000 arabisk-amerikanere (0,3 %).
Trump tar angivelig Arizona som er innfallsporten for mange migranter og flyktninger (1,6 %), North Carolina hvor to tredeler av innbyggerne var slaver i 1860 (0,7 %), tungindustri- og oljestaten Pennsylvania (0,4 %) og den gamblingvante Nevada (0,7 %).
Men det er too close too call.
I ulike leire
Latino-velgerne er ikke lenger noen “monolittisk enhet” i den grad de var det når de fylket seg i Demokratenes telt – og de oppgir naturligvis helt ulike grunner for stemmegivninga, fastslår Pew Center.
70 prosent av Trump-velgerne sier at de gjør det nettopp på grunn av Trump, ikke fordi de er imot Harris. Den gruppa utgjør 30 prosent. I 2020 var 62 prosent ihuga Trump-supportere, mens 38 prosent stemte Trump på grunn av Biden.
I år stemmer 54 prosent av Harris-velgerne for henne fordi de er imot Trump og 46 prosent fordi de støtter Harris. Det bekrefter dreininga til Trumps fordel blant latinos. I 2020 stemte 59 prosent for Biden fordi de var imot Trump, mens Biden fikk 40 prosent “positive” stemmer. Harris har med andre ord mer å gå på enn Biden hadde.
Hvordan fordeler latino-velgerne seg i de viktigste valgkampsakene?
For Trump-velgerne er økonomi desidert viktigste sak med 93 prosent. Det er åtte prosentpoeng høyere enn landssnittet, ifølge Pew Center-tallene. Det samme gjelder vold og kriminalitet, der forskjellen er elleve prosentpoeng høyere (71 mot 62 %).
Blant Harris-velgere betyr også økonomien mest: 80 prosent. Men her kommer helse (76 %) inn som nest viktigste sak, sju prosentpoeng over USA-snittet. Våpen er tredjesak (66 %, fire prosentpoeng over snittet) – og da med en helt annen begrunnelse enn for Trump-velgerne som har mer fokus på vold og kriminalitet.
At økonomi, helse og vold/kriminalitet topper sakskartet, er ikke overraskende. På alle tre områdene blir latinos, som afroamerikanere og urfolk (American natives eller First Nations) rammet hardere enn snittet med hensyn til lave lønninger og dobbeltjobbing, inflasjon og dyrtid, av dop og lovløse tilstander og av strukturell rasisme innen politi, rettsappartet og fengselssystemet.
Immigrasjon og “forgiftet blod”
Innvandring og migrasjon, tilstrømningen over Mexico-grensa i sør, er nok en gang en av Trumps flaggsaker. Den har blitt intensivert etter at Biden droppet ut. En årsak kan være at Biden satte visepresident Harris, som han aldri har hatt sansen for, på uriasposten med å håndtere migrasjonen fra sør gjennom Mexico for sjøl å kunne konsentrere seg om økonomien og Inflation Reduction Act (IRA).
Immigrasjon er sak nummer fem for velgerne generelt med 59 prosent, foran utnevnelser til høyesterett med 58 prosent. Mens 82 prosent av generelle Trump-velgere mener at innvandring har høy prioritet, mener 71 prosent av Trumps latino-stemmer det samme og 51 prosent av de som stemmer på Harris. For de siste er migrasjon bare nummer ni blant deres ti viktigste sakene. Det er likevel langt høyere enn generelt blant Harris-velgere: 39 prosent.
Heller ikke i denne saka leder Trump blant latino-velgerne. 54 prosent mener at Harris er bedre skikket til å håndtere presset mot grensa i sør, mens 43 prosent mener at Trumps metoder er best. Dette samsvarer ikke med hvordan hele USA ser det. Her leder Trump med 52 mot 45 prosent.
Valgrapportene fra USA tyder på at immigrasjonsspørsmålet har blitt viktigere også for flere hispanics i slutten av valgkampen. De gjentatte påstandene om at haitiere i Springfield i Ohio griller hunder og katter, har ikke bare blitt en farse, men satt søkelys på småbyer fler steder i USA som i løpet av kort tid nærmest har fått dumpet tusenvis av migranter i sine nabolag uten forvarsel.
Visepresident Harris kostet på seg et bredt smil og vantro hoderysting i tv-debatten da Trump dro Springfield-historia en gang til for åpen scene. Langt verre er det at Trump har skjelt ut meksikanere og andre latinamerikanere som “avskum” og “voldtektsmenn” og advarer mot at immigrantene som kommer, “forgifter vårt blod” og andre dypt rasistiske uttalelser.
USA har blitt “søppelbøtte” (garbage can) og “fylling” (dumping ground) for resten av verden, sa Trump under valgmøtet i Tempe i Arizona. “Søppel” fra blant andre Haiti og afrikanske land som han omtalte som “rævhull-land” (shithole countries) i et tverrpolitisk møte med senatorer i Det hvite hus 11. januar 2018.
Faktasjekken viser at antallet som krysser grensa, nå er nå sitt laveste siden Biden tiltrådte i januar 2021. Men tallene er fortsatt utfordrende høye. I september anholdt det føderale Border Patrol (grensevaktene) 54.000 immigranter som prøvde å krysse inn i USA, det laveste antallet siden august 2020 da Trump drev valgkamp fra sitt hyppig brukte hjemmekontor i Mar-a-Lago i Florida.
Redde for reaksjonene
Problemet er, som NBC News påpeker, at mange velgere gir Biden-administrasjonen ansvaret for den enorme tilstrømningen som toppet seg tidligere i år, og de til dels kaotiske tilstandene langs grensa etter at Biden-administrasjone fjernet flere av Trumps mest inhumane tiltak som splittet opp småbarnfamilier på hver side av Río Grande del Norte og grensemuren som Mexico ikke har betalt en dollar eller peso for, slik Trump krevde før valget i 2016.
Det fyrer Trump opp under: – De slapp løs en hær av migrantgjenger som satte i gang en voldskampanje. Dere har millioner som strømmer inn, hevdet Trump i Tempe, satellittby til Phoenix i det nærmest beryktede Maricopa County hvor den lokale spenninga har vært høy i mange år.
Trump gjentok at han vil gjeninnføre sin “Stay in Mexico”-politikk, som innebærer at migranter må søke asyl fra Mexico, ikke USA. Han vil ansette 10.000 grensevakter og deportere “udokumenterte innvandrere”.
Den andre delen av problemet for Harris og Demokratene er at stadig flere hispanics er enige med Trump og distanserer seg fra identitetspolitikken som har festet seg til Demokratene. En liberal immigrasjonspolitikk er heller ikke lenger en vinnersak blant latinos, fastslår Financial Times. I stedet brer det seg en uro over at en skjerpet strid om innvandring, vil ramme latinos som allerede er i USA.
Her fins det en historisk parallell til de rike jødene på Fifth Avenue i New York. De gikk på begynnelsen av 1900-tallet i spissen for å stramme inn på innvandringen av polakker, italienere, grekere og slavere – nedsettende omtalt som PIGS – fra Russland og Øst- og Sør-Europa. Det kunne vært tilføyd en J for jøder som ble utsatt for pogromer.
De var for det meste fattige, og mange var revolusjonære og fortsatte sin politiske virksomhet i USA. Anarkisten Emma “Mother Earth” Goldman (1869-1940) kom til USA litt før, i 1885, fra Kaunas i Litauen i det storrussisk tsarriket. Hun ble deportert til Russland i desember 1919 under The First Red Scare, den røde “skremselsperioden” i USA etter Oktoberrevolusjonen i 1917.
Fifth Avenue-jødene var redde for at den jødiske innvandringen ville slå tilbake på dem i form av antisemittisme (Arthur Hertzberg: “The Jews in America”. Four Centuries of an Uneasy Encounter”, Touchstone, 1989).
Den samme uroen føler flere latinos nå, i et USA som har blitt dramatisk mer polarisert de siste 10-15 åra, også etter etnisk-religiøse skilellinjer. Hispanics som har bodd i USA i flere tiår, opplever ikke at “de har altfor mye til felles med folk som nettopp har krysset grensa,” fastslår Mark Jones, professor i statsvitenskap ved det private Rice University i Houston i den tunge republikaner-delstaten Texas.
Antakelsen om at folk med hispanic-bakgrunn automatisk skal føle samhørighet med nye migranter, er fantasi, bekrefter Claudia Alcazar (56) i Río Grande City i Texas til Financial Times. Hun kan ser over Río Grande del Norte og inn i Mexico fra dørstokken.
Rasisme og aborts
På Pew Centers måling leder Harris over Trump (57-39 %) i alle aldersgrupper av hispanics, blant kvinner (58-37 %) og menn (55-41 %) og alle grader av utdanning. Ledelsen er større i aldersgruppa med det store spennet mellom 18 og 49 år enn blant de over 50: 59 mot 35 prosent og 52 mot 45 prosent.
Det kan tyde på en annen trend enn den det som nå blir rapport om at yngre afroamerikanske menn går for Trump i troen på at Trump i det minste kan sette fart i økonomien. Rasismekortet har ikke heftet i samme grad ved Trump som under denne valgkampen mot Hillary Clinton og umiddelbart etter hans presidentperiode, men han bruker det likevel flittig – og alt tyder på at det absolutt vil komme mer.
Det har dessuten vært stille rundt Black Lives Matter i lang tid. Trump har i år ikke krevd at Colin Kaepernick, quaterbacken til San Francisco 49ers i amerikansk fotball, og andre afroamerikanske idrettsfolk som gikk på kne under den amerikanske nasjonalsangen, ble sparket av klubbene sine. Det er sju år siden white supremacist‘er (hvit overlegenhet) organiserte “Unite the Right”-demonstrasjonen mot flyttinga av statuen av sørstatsgeneralen Robert E. Lee fra Emancipation Park (da Lee Park) i Charlottesville, Virginia i august 2017.
Proud Boys er ikke lenger så åpenlyst våpenstruttende stolte, og grunnleggeren Gavin McInnes har mistet de fleste av sine plattformer. Det andre høyreekstreme voldsgruppa Oath Keepers har krøpet opp i skyene i de skogkledde fjellene i Trego i Lincoln (!) County i Montana. Grunnleggeren Stewart Rhodes ble dømt til atten års fengsel 23. mai i fjor for å ha ledet storminga av Kongressen 6. januar 2021 for å omgjøre “Stop the Steal”-valget (se Thomas Seltzer: “UXA”, sesong 3, episode 5: “Håpets folk”).
I dette spørsmålet har Harris et bastant eierskap. 59 prosent har tiltro til Harris; bare 37 prosent til Trump, et gap på hele 22 prosentpoeng.
Det mest uventede utslaget er at 65 prosent av latino-protestanter vil gi sin stemme til Trump, mens Harris leder blant katolikker (65 %) og ikke-religiøse hispanics (67 %). Det rimer umiddelbart ikke med tanke på abortspørsmålet som er en av frontsakene til Harris. Forklaringa kan ligge i at de nyevangeliske sektene ligger fremst i den aggressive fronten mot abort.
62 prosent svarer at de har størst tillit til Harris, mens 39 prosent støtter Trump som vil overlate spørsmålet helt og holdent til delstatene etter at hans tre utnevnte høyesterettsdommere ble avgjørende for å omstøte selvbestemt abort-loven “Jane Roe” v (Henry) Wade fra 1973 i juni 2022. Det har utløst en omfattende offensiv fra r4epublikanske politikere for å stramme inn abortbestemmelsene i delstatene.
Harris høster samme tiltro i spørsmålet om rasisme og når det gjelder utnevnelse av nye dommere til høyesterett, om det skulle bli aktuelt, enten ut fra dagens regler eller om en Harris-administrasjon vil forsøke å endre prosedyrene. 58 prosent støtter Harris; 38 prosent Trump, igjen en forskjell på hele tjue prosentpoeng.
Es la economía, estúpido
Men det koker ned til økonomien. Her lå Harris betydelig etter Trump i Pew Center-undersøkelsen, hele ti prosentpoeng: 55-45 prosent. Trumps latino-velgere legger større vekt på la economía enn Harris-velgere, men økonomi topper uansett alle tabeller over valgsaker i alle befolkningsgrupper.
49 prosent av Harris’ latino-velgere betegner sin økonomisk situasjon som rimelig dårlig eller fattig. Det gjelder også 46 prosent av Trump-velgere. Blant de som anser at økonomien er utmerket eller god, stemmer 83 prosent på Harris og bare 17 prosent på Trump.
80 prosent av latino-velgerne er uroet over prisene på matvarer og andre forbruksvarer. 77 prosent sier de er bekymret over boligutgiftene. Det er en oppgang fra 71 prosent for to år siden. Sysselsettinga har bedret seg under Biden. 46 prosent er likevel usikre på om folk er i stand til å skaffe seg jobber. Det er opp fra 36 prosent i 2022 og avdekker underliggende problemer i den økonomiske utviklinga som ikke alltid gir utslag på offentlige makrostatistikker.
Latino-velgere er generelt nedslått over USAs økonomi. 77 prosent anser at den økonomiske situasjonen er dårlig, med naturlig nok overvekt blant Trump-velgere (90 %) – mot 66 prosent blant Harris-tilhengere. Bare 39 prosent tror neste år vil bli bedre; 22 prosent frykter det blir verre; 38 prosent mener at ting ikke vil endre seg. Her er det tverrpolitisk samsvar. Harris-velgere og Trump-velgere har derimot forskjellige prioriteringer når det er snakk om økonomi.
Så betyr det virkelig noe for latinos hvem som vinner valget 5. november? 64 prosent svarer et absolutt ja, 67 prosent av Harris-stemmene, 62 prosent blamt Trump-stemmene. 43 prosent av de registrerte latino-velgerne sier de er tilfreds med presidentkandidatene samlet sett, jevnt fordelt mellom Trump-velgere (43 %) og Harris-velgere (46 %).
Det er en klar oppgang siden juli da bare 28 prosent uttrykte det samme med Biden fortsatt i manesjen. 71 prosent sa da at de ikke var fornøyd med kandidatene.
Innspurten
Kamala Harris mener at USA “absolutt” er rede for en kvinnelig president, men har tonet ned de historiske vyene om å “bryte gjennom glasstaket” som Hillary Clinton omga seg med. Harris har ikke de samme “hatvelgerne” mot seg; Clinton hadde en uvanlig høy gruppe som uttrykkelig og høylytt mislikte henne.
De fleste målinger ligger fortsatt innenfor feilmarginene. Antallet forhåndsstemmer passerte i forrige uke atten millioner, mer enn ti prosent av antallet stemmer i 2020, ifølge NBC. NBC News Telemundo/CNBC-målinga fra midten av september viste 54 mot 40 prosent i favør av Harris blant latino-velgerne, seks prosent hadde ikke bestemt seg.
Også i denne målinga går det fram at de mener at Trump er bedre på økonomi, inflasjon og levekostnader – og stadfestet at levekostnadene er den viktigste saka for latinos.
– Målinga viser at de latinamerikanske samfunnene bryr seg i første rekke om de samme tingene som alle andre amerikanere gjør: jobber, helsevesenet, hva de har råd til og økende levekostnader, konstaterte Rafael Collazo, administrende direktør i UnidosUS Action Fund, den største latinamerikanske borgerrettighetsorganisasjonen, til tidsskriftet Newsweek.
Bekymringene på dette området har økt, to år etter at koronapandemien ble erklært over, viser grafene til Pew Center. I juli 2022 mente 79 prosent av latino-velgerne at de var “svært bekymret” over matvareprisene; i januar 2024 var det 77 prosent og i september 80 prosent. Den samme kurven gjelder boligutgiftene, fra 71 prosent til 72 prosent i januar og 77 prosent i september.
36 prosent var negativ til utsiktene for jobb i juli 2022. Det steig til 40 prosent i januar i år og 46 prosent i september, når økonomien angivelig går så mye bedre. Aksjemarkedet viser en annen kurs: 35 prosent var pessimistiske for to år siden, mens 26 prosent var det i september. Det er likevel en oppgang fra 20 prosent i januar.
Desinformasjon på spansk
– Desinformasjonkampanjene har spilt en enorm rolle i skiftet siden 2016. “Bevæpningen” av diginale plattformer som WhatsApp, Facebook, YouTube og andre, kombinert med mangelen på pålitelig informasjon som krysser kulturelle grenser og språklige barrierer, har etterlatt et stort tomrom hvor disse desinformasjonskampanjene har blitt rettet mot latinos, sier Collazo til Newsweek.
I 2020 ble det kjørt annonsekampanjer på Facebook rettet mot latinos og asiater hvor Biden ble omtalt som “kommunist”, og Trump-kampanjen brukte den spanske radiokanalen Mix 98.3 FM til å stemple Demokratene son “nikkedukker for det radikale venstre, en gjeng som foretrekker anarki og kaos.”
Kampanjene spilte bevisst på det positive ved at “dere kom til dette landet for å leve et stille og trygt liv”, mens Biden “setter framtida til deg og din familie i fare”. I dag er det truslene om deportasjoner som gjelder.
– Spansktalende i USA er mer sårbare enn andre fordi de ikke har samme, egne kilder til informasjon, mener Tamoa Calzadilla, sjefredaktør for det digitale faktabrevet Factchequado.
– Mer enn 50 prosent av hispanics har fortsatt ikke den informasjonen de trenger om kandidatene, partiene og deres standpunkter i spørsmål som betyr mest for å kunne ta et informert valg, sier Kathy Whitlock, visepresident for strategi og innsikt ved TelevisaUnivison, til Newsweek.
Hun peker på at ingen av presidentkandidatene kan spansk. At Biden-kampanjen kjørte valgannonser på spansk i 2020, bidro ikke til “å flytte tallene blant latinos”, innrømmet Chuck Rocha, strateg for Demokratene, overfor Texas-avisa Houston Chronicle i august.
Harris-kampanjen sender nå ut talesnutter, videoer og meldinger daglig på spansk på WhatsApp, hvor mer enn halvparten av den spansktalende befolkningen regelmessig befinner seg.
Biden dårligere enn Clinton
Biden høstet den laveste andelen av latino-stemmer “i moderne tid” blant demokratiske kandidater, hvilket går et godt stykke tilbake til ta latino-stemmene uansett ikke hadde samme betydning. En Reuters/Ipsos-måling fra slutten av august, da Harris hadde begynt å ta innpå Trump, viste at hun da ledet mer enn Biden gjorde over Trump ved samme tidspunkt i valgkampen blant latino-velgere. Men hun hadde samtidig dårlige oppslutning i denne gruppa enn Biden endte opp med (56 mot 59 prosent).
Mange målinger i september viser at Trump har beholdt sin andel av hispanic-stemmer som i 2020 på rundt 40 prosent, blant annet i vippestaten Georgia (41 %). Da hadde Harris 55 prosent i de sju vippestatene, ifølge målinga til TelevisaUnivision Consumer Strategy & Insights og Opiniones Latinas.
Det understreker at “hispanic-velgerne er i posisjon til å bli den avgjørende faktoren i valget i 2024, særlig i kampstatene Arizona, Nevada og Pennsylvania,” understreker Collazo.
Ingen av presidentkandidatene trenger å få flertall blant latino-velgerne for å vinne valget, men å tape for mye terreng i denne velgergruppa, kan vise seg å bli avgjørende, konkluderer han.
Førstegangsvelgere
Det er forskjell på latinos-velgere. De spenner fra kubansk-amerikanere som alltid har stemt republikansk, sosialt konservative evangeliske protestanter til etablerte latino- og chicano-samfunn som har levd i USA i tre generasjoner og før USA ble kraftig utvidet med meksikansk territorium.
Uansett er trenden klar: Demokratenes forsprang på Republikanerne blant latinos har falt fra 44 prosentpoeng ved president Barack Obamas gjenvalg i 2012, til 38 prosentpoeng da Clinton fikk rundt tre millioner flere stemmer, men tapte de avgjørende vippestatene til Trump i 2016 og 21 prosentpoeng i 2020.
Den demokratiske valgforskeren Fernand Amandi frykter mer “erosjon” enn omfattende “eksodus” av latinos for Demokratene. “Hispanics bytter,” konstaterer Eduardo Gamarra, professor i statsvitenskap ved Florida International University og direktør for Latino Public Opinion Forum, til Financial Times.
Vel tjue prosent av alle latino-velgere vil stemme for første gang i sitt liv 5. november, ifølge UnidosUS. Ved siden av de politiske sakene og tradisjon kan det stå om person. Trump virker rett og slett uspiselig på mange unge hispanics. Harris står sterkere blant kvinner og har erfaring fra å drive kampanjer i California, delstaten med flest latinos.
En kommentar til «Stemmesedler på spansk»