Venstre-varsko om valgfusk
– Denne seieren har vært historisk. En seier på mer enn ti prosentpoeng og mer enn en million stemmer, kan det ikke være tvil om hvem vinneren er, sa Ecuadors president Daniel Noboa etter andre runde i søndagens presidentvalg i Ecuador. Det er bare det at det hersker tvil om hvem som vant, og det er langt fra historisk, i betydningen sjeldent, at valg i den søramerikanske banarepublikken, i politisk og økonomisk forstand, har blitt vunnet gjennom kuppliknende resultater. Valget kan imidlertid være resultatet av at trumpismo har høstet sin første valgseier i Latin-Amerika. Det befester nok en gang oligarkiets makt i Ecuador som har hatt amerikanske dollar som landets offisielle valuta siden sucre forsvant i 2000.
Regnestykker og realitet
Utfordreren Luísa González som representerer Movimiento Revolución Ciudadana (Den revolusjonære borgerbevegelsen, RC), nekter å godta resultatet og å anerkjenne at “banankongen” Noboa har vunnet valget. Hun og hennes stab får ikke tallene til å stemme – og reint politisk er det noe som ikke stemmer.
I første runde 9. februar fikk Noboa 44,17 prosent av stemmene, eller 4.527.606 i tallet. González kom hakk i hæl med 44,0 prosent, med 4.510.860 stemmer, det vil si mindre enn 17.000 stemmer færre enn Noboa. Urfolkbevegelsen Conaie (Confederación de Nacionalidades Indígenas del Ecuador) og dets politiske parti, Movimiento de Unidad Plurinacional Pachakutik (MUPP) stilte seg umiddelbart bak González i andre runde etter at deres kandidat, Leonidas Iza, ble slått ut på tredjeplass med 5,25 prosent av stemmene.
I parlamentsvalget som gikk samtidig med første runde i presidentvalget, fikk alliansen RC-RETO (Movimiento Renovación Total), den gamle alliansen til tidligere president Rafael Correa, nå i eksil i Belgia, flest mandat: 67 mot 66 for Nobas ADN (Acción Democrática Nacional), mens stemmefordelinga viste 43,34 prosent for ADN og 41,32 prosent for RC-RETO.
Samtidig fikk det kommunistiske og marxist-leninistiske UP (Movimiento Unidad Popular) 1,72 prosent av stemmene, noe som innebar en tilbakegang fra tre til ett mandat. Valgfronten er bygd opp rundt PCMLE (Partido Comunista Marxista-Leninista del Ecuador) som tok side med Albania under Enver Hoxha i striden med Kina fra 1972 til bruddet i 1978.
Det var kjent at Noboa ville få støtte fra velgerne til det sosialkristne høyrepartiet til Jaime Nebot, tidligere borgermester i havnebyen Guayaquil, landets økonomiske senter, og to ganger presidentkandidat for Partido Social Cristiano (PSC). Det tegnet seg for 3,17 prosent. Det samme gjaldt Partido Sociedad Patriótica (PSP) som blir ledet av høyrepopulisten og tidligere president Lucio Gutiérrez.
Han er best kjent for sin rolle i kuppet mot president Jamil Mahuad 21. januar 2000 da oberstløytnanten angivelig stilte seg i spissen for urfolkopprøret til Conaie. Det brakte den partipolitisk uavhengige visepresidenten Gustavo Noboa til presidentpalasset på Plaza Indenpendencia i Quito fram til Gutiérrez selv tok over i januar 2003 – og sveik urfolkbevegelsen inntil han ble fordrevet fra Palacio de Carondelet i et nytt folkeopprør i april 2005.
Det største forræderiet sto imidlertid Lenín Moreno for, visepresident under Correa. Han skulle føre venstrepolitikken videre da han ble valgt til president for Alianza PAIS (Patria Altiva i Soberana). Heller ikke dette er med andre ord historisk i Ecuador.
Fra dette i utgangspunktet tette resultatet viser tallene fra den sentrale valgkommisjonen (CNE) at Daniel Noboa fikk 55.6 prosent og 5.849.237 stemmer. Luisa González står igjen med 44,4 prosent og 4.670.260 stemmer.
Det er ikke engang jevnt, men en forskjell på 1.178.977 stemmer og hele 11,2 prosentpoeng. Kort og godt en total knock-out – eller renovación total, total renovering, av correismo, slik bevegelsens politikk blir omtalt som, slik Noboa hevder fra sitt landsted i Olon.
Karriererytter
Hvordan kunne det politiske regnestykket bli så himmelvidt forskjellig fra hva mange valgeksperter og politiske analytikere hadde satt opp? Hvor kom alle de ukjente x’ene inn i likninga? Tallene fra 13. april viser at Noboas stemmetall økte med 26,7 prosent, mens González fikk bare 1,3 prosent flere stemmer.
Likninga går ikke opp uten en betydelig og eksepsjonell overgang av González-velgere til Noboa i andre runde. Det er ikke uten videre utelukket, gitt at flere målinger på fredag, to dager før valget, viste at 8-9 prosent av de spurte vurderte å stemme annerledes i andre runde, den ene eller andre veien.
Her kan den bare 37-årige Noboa selv ha spilt en vesentlig rolle. Han nektet tvert å gå av for anklager om at han brøyt valgloven. Den sier at en person ikke kan stille til valg og være president samtidig, hvilket Noboa vitterlig var siden han tok over presidentembetet i november 2023 etter president Guillermo Lasso.
Noboa ble katapultert til presidentembetet. I mai 2023 skulle nasjonalforsamlinga i Quito behandle den andre riksrettsaka mot Lasso. Han benyttet seg imidlertid av en paragraf som blir kalt muerta cruzada (bokstavelig “korsdød” eller “gjensidig død”) som viser til en mekanisme som styrer riksrett mot en president og oppløsninga av nasjonalforsamlinga i henhold til artikkel 130 og 148 i grunnloven av 2008.
Den 17. mai oppløste Lasso nasjonalforsamlinga og åpnet dermed for valg der han selv ikke stilte opp, men ble erstattet av Noboa som hadde annonsert sitt kandidatur. Han gikk videre til andre runde i oktober mot González og vant i neste runde i november 2023 for å fullføre Lassos valgperiode.
Flere politiske kommentatorer peker på at hans unge alder og hans trump’ske stil ved ikke å bøye seg, har slått inn hos velgere som vil ha en handlekraftig mann – og en som kan komme godt ut av det med USAs president og slik sett ikke utsette Ecuador for trusler og økonomiske straffereaksjoner fra Washington.
Caudillo
Det ville derimot lett kunne skje med Luíza Magdalena González som med stor sikkerhet ikke har noen høy stjerne verken hos eller utenriksminister Marco Rubio, gitt alliansen med Rafael Correa.
Den nyliberalistiske Noboa har dessuten vist å benytte seg av alt hva statsapparatet har å by på for en sittende president og multimilliardær.
Han har vist at han behersker den gamle kunsten med å være caudillo, fra latinsk capitellum (lite hode). Det brukes gjerne om en populistisk leder med militær og politisk makt. Uttrykket har sitt utspring i middelalderen i Spania og Portugal under Reconquista («gjenerobring») av den iberiske halvøya fra maurernes styre mellom 718 og 1492, og teller navn som de spanske conquistadoras Hernán Córtes og Francisco Pizarro til Generalissimo Francisco Franco og latinamerikanske ledere som Juan Perón i Argentina, Jorge Eiécer Gaitán i Colombia, Juan Velasco i Peru, Alfredo Stroessner i Paraguay, Omar Torrijos i Panama – inkludert José Joaquín de Olmedo i Guayaquil (1780-1847), visepresident i Ecuador (1830-31) og leder for den provisoriske regjeringa i Ecuador fra mars til desember 1845, for å nevne et lite knippe.
Særlig i andre runde har Noboa vært raus med å dele ut ekspresskuponger til titusener av trengende – uten dekning fra nasjonalforsamlinga eller andre instanser, slik loven krever. For å få full dekning for kupongene, sendte Noboa ut sin stab til “de mest ydmykete sektorene i hele landet” for at de skulle bli bedre kjent med den dynamiske og virile presidenten. Det førte til at mange av departementene og direktoratene var tømt for folk.
Det skjedde mens omgivelsene var mest opptatt av hva Trump kunne stelle i stand i Det hvite hus. Ecuador som utgjør mindre enn én prosent av USAs import, ble stående på ti prosent, i hvert fall for de neste tre månedene, trolig.
Påstått valgfusk
González og hennes stab har en annen forklaring på resultatet: massivt valgfusk. RC krever omtelling. Partiets tidligere presidentkandidat, Andres Arauz, hevder på sin X-konto at flere referat fra stemmelokalene, som nødvendigvis må lastes opp til CNEs datasystem, ikke hadde signaturene til de korresponderende valglokalemedlemmene.
González understreket på valgnatta at dette er ikke lettvinte anklager. – RC har alltid anerkjent et nederlag når meningsmålinger og statistikk har vist det. I dag anerkjenner vi ikke resultatene som er presentert av CNE (…) I elleve meningsmålinger, i elleve statistiske undersøkelser, selv fra regjeringa, kunngjorde de at vi vant. I en valgdagsmåling ga de oss seieren. Ingen av de to andre målingene viste en så stor forskjell som CNE legger fram.
Den demokratiske situasjonen i Ecuador er derfor alvorlig, understreker den 47-årige juristen González som har bakgrunn fra Partido Social Cristiano (PSC) fram til 2007.
Hun viser til de reservasjonsløse privilegiene som Noboa benyttet seg av under valgkampen uten sanksjoner verken fra valgkommisjonen eller statsapparatet. Det har utløst følgende konklusjon fra González:
– Jeg fordømmer overfor mitt folk, overfor media og overfor verden, at Ecuador opplever et diktatur, og at vi står overfor den verste og mest groteske svindelen i republikken Ecuadors historie.
Hun får følge fra Correa på X: “Ecuadors folk: Dere vet at vi, i motsetning til våre motstandere, alltid har akseptert motstanderens seier når den har vært rein. Denne gangen er den det IKKE. Statistisk sett er resultatet UMULIG. Luísa har praktisk talt fått de samme stemmene som i første runde. Det utgjør en megasvindel, men de gjorde en feil: De overdrev det.” Noboa kan neppe hevde at også dette er historisk, men heller tradisjon.
Så lenge det ikke blir lagt fram mer håndfaste bevis, har Revolución Ciudadana delt seg i vurderingene, mellom de som støtter ledelsen og avviser det som valgfusk, og de som aksepterer resultatet og ber González innrømme nederlaget.
Blant de siste er borgermesteren av Quito, Pabel Muñoz og Aquiles Álvarez, ordfører i Guayaquil. “Jeg ønsker president Daniel Noboa alt godt til det beste for landet vårt. Jeg anser det som nødvendig med en holdningsendring i ledelsen av hans regjering. Hvert ord i vår takk til våre velgerne og militante i RC strekker ikke langt nok; de er motoren i vårt politiske arbeid. Min kollega Luísa González representerer, på briljant vis, alle de egenskapene som den ecuadorianske kvinnen har: intelligent, kampvillig, modig, lidenskapelig overfor sitt folk … Det kreves til slutt, i dette øyeblikk, en fullstendig demokratisk opptreden med hensyn til to ting: 1. å anerkjenne resultatene som ble kunngjort i går av CNE og 2. at de samme valgmyndighetene behandler alle de innrapporterte uregelmessighetene,» skrev Muñoz på X mandag.
Álvarez er i samme toneart: “Om folket har valgt, må vi respektere det. Enten vi liker det eller ikke, har folket valgt demokratisk, og vi må være ærlige når vi anerkjenner det. Det verste er å være dårlige tapere. Til presidenten som nå er gjenvalgt, ønsker jeg ham det beste utover våre enorme forskjeller som er offentlig kjent.”
Ulike reaksjoner
Ikke uventet har internasjonale organisasjoner delt seg langs kjente skillelinjer med hensyn til valget. Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og EU har ikke overraskende godkjente resultatet fra valgkommisjonen, og det skjedde ganske umiddelbart.
Det er i tråd med hvordan OAS og EU har sett på valget i forkant – og med motsatt fortegn sammenliknet med gjenvalgene av president Nicolás Maduro i Venezuela og det annullerte siste gjenvalget av Evo Morales i Bolivia som viste seg i ettertid å være gyldig likevel.
Den bolivarske alliansen for folkene i vårt Amerika (Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América, Alba – Folkenes handelsavtale, Tratado de Comercio de los Pueblos) avviste i sin erklæring mandag valget som et “autoritært kupp” sammen med International Peoples’ Assembly (IPA), et nettverk av sosialistiske og arbeiderorganisasjoner og som har sine røtter i de jordløses bevegelse i Brasil, Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra (MST), i 2015.
Alba en mellomstatlig organisasjon basert på ideen om politisk og økonomisk integrasjon av latinamerikanske og karibiske land som Venezuelas president Hugo Chávez og Cubas president Fidel Castro tok initiativet til i 2004 som et motsvar til USAs forsøk på å opprette frihandelsavtalen for las Américas (FTTA).
Alba blir assosiert med sosialistiske og sosialdemokratiske regjeringer som ønsker å konsolidere den regionale økonomiske integrasjonen, som har gått i få rykk og noen napp, ut fra et grunnlag om sosial velferd, byttehandel og gjensidig økonomisk bistand ut fra et globalt Sør-perspektiv.
Alba består av åtte økonomisk sett små land og øystater: Bolivia, Nicaragua, Grenada, Dominica, Antigua og Barbuda, Saint Kitts og Nevis, Saint Vincent og Grenadinene og Saint Lucia.
Fellesuttalelsen fra Alba og IPA fordømmer det de anser som et mønster av militarisering og politisk undertrykking Noboas administrasjon, og advarer om at “innføringa av unntakslover på tampen av valget ikke er et sikkerhetstiltak, slik Noboa hevdet, men en desperat manøver for å opprettholde frykt og påvirke den folkelige viljen”. “Vi fordømmer bestemt det nye autoritære kuppet som har blitt pålagt det ecuadorianske folket av Daniel Noboa,” heter det i uttalelsen.
Bare tre dager før presidentvalget blåste det en ny skandale rundt Noboa. Da rykket enka etter politikeren Fernándo Villavicencio, en kjent journalist, fagforeningsrepresentant og politikere som stilte ved presidentvalget i 2023, ut og fortalte at hun var blitt presset til å si at hennes mann hadde blitt drept av correismo, altså venstresida.
Villavicencio som stilte for Movimiento Construye (MC25), opprinnelig Ruptura 25, ble skutt ned og drept i Quito 9. august 2023. Han hadde i mange år gravd i korrupsjon og vold og var en skarp kritiker av president Correa (januar 2007-mai 2017). Han gikk i dekning i eksil i Peru og deretter flere måneder i fengsel før alle anklager ble henlagt i februar 2018.
Før enka rykket ut med sitt dementi, var det blitt avdekket at Noboa og generaladvokaten hadde konspirert for å legge skylda for drapet på venstresida og correismo for å sverte deres kandidat González, skriver utenriksjournalist Ewa Sapieżyńska i Klassekampen (11. april) etter å ha snakket med González-rådgiveren Fernándo Casado, menneskerettsadvokat og professor ved Instituto de Altos Estudios Nacionales de Ecuador (IAEN) ved Universidad de Posgrado del Estado i Quito.
– Det har vært en skitten valgkamp hele veien, med så mange skandaler er folk nå “mettet”, siterer avisa Casado.
Alba og IPA retter skytset mot “utenlandske interesser, særlig de som tjener USA” og mener at Noboa-administrasjonens politiske prosjekt er forræderi mot nasjonale interesser og i stede “overlater landets suverenitet til imperialismen,” melder Peoples Dispatch.
Andre valgobservatører ble forhindret av unntakslovene som forbød innreise til Ecuador.
González og RC-Reto har ikke fått gjennomslag for kravet om omtelling, og CNE kommer ikke til å snu, fastslår CNEs president Diana Atamaint. Hun erklærer at valget var “fullstendig oversiktelig”.
Voldseksplosjon
Resultatet står – med mindre de utkommanderte soldatene som bevokter gater og torg ikke skulle klare å slå ned eventuelle protester, som den voldelige situasjonen i landet ikke under noen omstendigheter borger for.
I 2024 hadde Ecuador mer enn 250 dager med unntakslover på usikkerheten som rår i landet. Militæret har fått vide fullmakter – og de står bak Noboa. Han erklærte krig mot mafiaen for å kveile dem inn idet han tok over for Lasso. Under dekke av denne krigen innførte han utegangsforbud om natta i sju av landets 24 provinser og i hovedstadsområdet Quito rett før valget.
Volden herjer mellom Andesfjellene. Ecuador som smykker seg med nasjonalmottoet Dios, patria y libertad (Gud, fedreland og frihet), har gått fra å være det nest tryggeste landet i Sør-Amerika under Correa til å toppe mordstatistikken over land som ikke er i krig, men ligger i “intern væpnet konflikt”, som oppgjøret mellom Los Choneros (fra byen Chone) og Los Lobos (Ulvene) om internasjonale narkotikatrafikkruter.
Det er liksom ikke noe å synge “Salve, Oh Patria” (Heil deg, o fedreland) for som det heter i nasjonalsangen.
Det har vært ikke mindre enn seksten fengselmassakrer siden presidentperioden til Moreno i 2020. Det ble reigstrert 6964 mord i 2024, ett for hver time og femten minutter. Det gir en mordrate på 38,76 drap per 100.000 – og 2023 var verre.
Militæret har tatt over fengslene og mye av politiarbeidet og står selv for mange av drapene og overgrepene. Mistankene retter seg sterkt mot militæret for å ha tatt livet av de fire ungguttene Steven, Josué, Ismael og Saúl som forsvant etter en fotballkamp og ble funnet ned gravd rett ved flybasen i Taura.
Noboa har derimot lite å vise til av resultater i de vel seksten månedene han har sittet med makta. Han har slått “jernneven” i fengselsmurveggen. Januar var den voldeligste måneden med nesten 900 drap, melder CNN.
– Det var en feil av correismo å ikke ha en klar sikkerhetsplan. Noboas jernhånd var ikke vellykket, men det betyr ikke at befolkninga avviser den, konstaterer den politiske analytikeren Carolina Ávila overfor fjernsynskanalen.
Neoliberalismo
Noboa forliter seg på at resultatet varsler endringer i grunnloven som vil tillate ham å gå videre med sitt nyliberalistiske prosjekt. Det vil han begynne med før han igjen blir tatt i ed 24. mai, melder CNN, som også påpeker den overraskende store valgseieren på bakgrunn av de tre meningsmålingene i forkant som viste 50,2 og 51,9 prosent for González og 50,3 prosent for Noboa.
CNN legger vekt på “Trump-effekten” og peker på at Ecuador er “dollarisert” som gjør landet svært sårbart i disse tider og gjør at Trumps tollkrig “oppleves her som sitt eget problem, fordi ecuadorianere tenker med dollar i lomma,» sier Ávila til Associated Press.
Noboa avla Trump en lynvisitt på golfresorten Mar-a-Lago 29. mars uten forvarsel, midt under valgkampen for å håve inn et hole-in-one. Trump ba ham om ikke å fôre ham med “for mange detaljer”, melder den særdeles Trump-fiendtlige fjernsynskanalen CNN.
Noboas mor Anabella Azín, gift med banankongen Álvaro Noboa som forsøkte å bli president fem ganger (1998, 2002, 2006, 2009 og 2013), deltok på svippturen til Florida. Hun opplyser at de snakket om “sikkerhetsavtaler”. Det er i tråd med at presidenten ḧar tilbudt Trump å bistå i USAs deportasjonskampanje på samme måte som El Salvadors president Nayib Bukele. Det avtegner seg dermed en høyreekstrem allianse mellom Trump og statsledere i Sør- og Mellom-Amerika.
Azín ble valgt inn for Partido Renovador Institucional de Acción Nacional (Institusjonelt fornyelsesparti for nasjonal handling, PRIAN) i år, blir nå framstilt som en potensielt sentral rådgiver for sin sønn og brobygger i Asamblea Nacional.
Hun har rett på posten som president i nasjonalforsamlinga som i henhold til grunnloven går til representanten med den største valgseieren i sin valgkrets. Hun er valgt inn fra Guayas-provinsen der Santiago de Guayaquil er hovedstad.
Kongressen fikk ett kammer i 2009 i henhold til grunnloven fra 2008.
Med besøket ville Noboa vise velgerne at han har en vennskapelig, direkte forbindelse til Det hvite hus på den viktige adressa 1600 Pennsylvania Avenue, selv om Trumps omtale av Noboa som “en stor leder for det fantastiske folket i Ecuador”, fortoner seg like infantil som de kommentarere Trump ellers strør om seg med, ikke minst om seg selv og sine bravader.
Her har han og Noboa åpenbart ordet “historisk” til felles, og her har naturligvis verken González eller Correa noe å slå i bordet med utover den venstrebevisste skaren av sine velgere.
– Correa har ikke en gang visum [til USA], og Revolución Ciudadana sa aldri hvordan de planla å løse forholdet til USA, betoner Ávila overfor CNN. Hun mener samtidig at correismo har stagnert i sin kamp mot USA imperialismen og at “Luísa viste ingen ting” under valgkampen. Hun beskriver det som “venstresidas taushet” som gjorde at “det eneste alternativet var en tom høyrefløy uten resultater, men de hadde i det minste et foto sammen med Trump.”
Dermed oppsto det en situasjon der Correa sitter i eksil i Belgia, med en korrupsjonsdom hengende over seg, og kritiserer dollariseringa av Ecuadors økonomi som han selv ikke klarte å rokke ved, mens González ikke var i stand til å bringe hans kritikk videre i valgkampen – eller var uenig i den.
– Mellom første og andre runde gjennomgikk Luísa González en plutselig stilendring, med mange angrep mot venezuelansk immigrasjon, i et forsøk på å gjøre temaet om Venezuela mindre giftig. Og deretter anklaget de henne, uten grunn, for å ville avdollarisere,” sier César Febres-Cordero, politisk analytiker og redaktør, til CNN.
Correa har helt siden president Hugo Chávez, blitt angrepet av høyresida i Ecuador for å støtte Venezuela slik alle latinamerikanske venstrekandidater blir stilt overfor alle de ekstreme framstillingene rettet mot Venezuela som fins på lager.
Det er for eksempel slående hvordan den skyhøye kriminaliteten i Caracas, hovedstaden i Venezuela, ble aktivt brukt i den politiske mediakampanjen mot president Chávez og etterfølgeren Nicolás Maduro, mens det aldri har vært brukt mot Noboa nå eller andre statsledere i land med tilsvarende kriminalitet, inkludert fra norske og flittig mediabrukte Latin-Amerika-kjenner.
Korrupsjon er ikke noe som henger ved correismo, slik høyresida og hovedmedia framstiller det som. Det var en arv som går igjen i mange ledd og politiske avskygninger som (s)kitt i byråkratiet og statsapparatet. Men ofte slår anklagene hardere tilbake på venstresida, ikke bare fra høyresida, men også fra velgere som nærer håp om forandringer og forbedringer.
Det gir spillerom for hardtslående populister og trumpske karakterer som Noboa og hans felttog mot correismo. Noboa har hatt flere skandaler som har rammet venstresida å ta av og har spredd den utover valgkampperioden.
Det er nettopp her Noboas kontroversielle dobbeltrolle som president og kandidat kommer inn.
– Han ga kontantbonuser til hundretusenvis av mennesker, under dekke av å kompensere for skader fra oljesøl eller flom. Han brukte også nasjonale mediekjeder for å fremme sin sikkerhetspolitikk i den siste uka av kampanjen, sier Sebastián Hurtado, president for det politiske risikokonsulentfirmaet Profitas til AP.
Kompensasjoner for oljesøl og flom er bokstavelig talt myntet på urbefolkninga for å vinne stemmer fra MUPP-velgere.
Conaie har også tidligere vist seg villig til å inngå uhellige allianser under løfter om å løse deres problemer. Det kanskje mest notoriske eksemplet skjedde under Lucio Gutiérrez.
Fra triumf til Trump
Men er det en tilstrekkelig forklaring på hvorfor González mistet stemmer i kystprovinsene, der correismo står sterkest, og hvorfor hun gjorde det betydelig dårligere der Noboa sto sterkest i provinsene han vant i første runde, i ifølge CNEs offisielle tall?
– Ecuador er ikke lenger det samme som det var for et år siden. Det er en dypere endring i det politiske sentimentet som vi fortsatt ikke er klare over. Noboa var ved makta i et år og blir fortsatt sett på som en leder som legemliggjør håp om endring og et nytt ansikt til politikken, sier Hurtado i sitt forsøk på forklare hvorfor analytikerne tok som veldig feil.
Febres-Cordero omtaler Noboa som “et alternativ for å roe ned, i verste fall, djevelen du kjenner”, mens Ávila mener at “[L]ogikk forteller deg at en leder sliter på seg selv, spesielt om det ikke er noen resultater,” og at “det er grunnen til at seieren hans ikke har vært på grunn av positive resultater, men snarere frykt for en truende geopolitisk kontekst.”
Det virker likevel ikke umiddelbart innlysende med tanke på at meningsmålingene inn i det siste viste dødt løp. Det legger uvilkårlig føringer for hvordan Noboas presidentperiode vil kunne bli om hans faktiske politiske kapital er begrenset ved inngangen til den neste fireårsperioden.
“Noboas seier kan rammes i løpet av et øyeblikk når den latinamerikanske høyresida forsøker å utnytte Trumps mandat,” analyserer CNN på bakgrunn av følgende tese fra Eduardo Gamarra: – Det er en trend mot høyre generelt i Latin-Amerika, hovedsakelig på grunn av de forferdelige regjeringene som har hatt makta under den dårlige betegnelsen “sosialisme i det 21. århundre”, sier professor i statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Florida International University i University Park i Miami-Dade County i Miami.
The Sunshine State Florida har fått en mer sentral plass som høyreekstrem høyborg i USAs politikk under Trump, en posisjon som The Lone Star State Texas hadde under president George W. Bush.
Noboas seier gjenspeiler at «den latinamerikanske høyresida vil opprettholde sin svært viktige posisjonen i Ecuador, og den har også betydelige forbindelser, selvfølgelig, med andre land: Det er et forhold mellom Noboa og [El Salvadors president Nayib] Bukele, og – som vi alle vet – er det nå et veldig nært forhold mellom Noboa og president Trump, fastslår Gamarra.
Venstresida er svekket selv om valget av president Gabriel Boric i Chile (fra mars 2022), president Gustavo Petro i Colombia (fra august 2022), president Luíz Inácio Lula da Silva i Brasil (fra januar 2023) og gjenvalget av president Nicolás Maduro i Venezuela i juli i fjor ga håp om en ny marea rosa (“rosa bølge”) over Sør-Amerika som var åpen overfor Cuba.
Boric har vært en gedigen skuffelse for venstresida, president Luís Arce i Chile ligger i intern partikrig med tidligere president Evo Morales i Bolivia, Petro sliter med motstanden fra høyresia, Lula er mer aktiv på den internasjonale arenaen og Maduro er fortsatt gjenstand for USAs drepende sanksjoner og blir brukt som skremsel fra en samlet latinamerikansk og internasjonal høyreside. Nå har Mexicos president Claudia Sheinbaum blitt et nytt tilskudd til venstre.
I stedet har høyresida gjennomført det konstitusjonelle kuppet mot president Pedro Castillo i desember 2022 og bundet hans etterfølger og visepresident, Dina Boluarte, til masta i Peru.
Det tradisjonelle høyre i Argentina, under ledelse av Patricia Bulltich, gikk i allianse med “motorsagmassakren” og “muskatøren” Javier Milei, som tiltrådte som president i desember 2023. Bullrich er, betegnende nok, nå minister for nasjonal sikkerhet og har i oppgave å undertrykke de folkelige protestene og streikeaksjonene som Milei og hans las masacres de la motosierra.
Tilbake med baser?
I september ble det kjent at Noboa vil tilby USA å gjenåpne baser i landet. Det krever endringer i grunnloven. Det er femten år siden (2009) de siste USA-soldatene forlot marinebasen Manta, nettopp under president Correa.
Manta er like herjet av mafiavold som Durán (Eloy Alfaro) og Guayaquil, begge i Guayas-provinsen på kysten av Stillehavet.
Noboa la ut en video med forslaget, tatt opp på Manta-basen, og postet det på X.
Her kritiserte han beslutninga som Correa tok i 2008. Correa nektet ikke bare å forlenge baseavtalen, men fikk innført forbud mot utenlandske baser i Ecuador.
– De argumenterte for at Ecuador ville gjenvinne sin suverenitet, men det de gjorde var å overlevere det til narkotikasmuglerne. I en transnasjonal konflikt trenger vi et svar på nasjonalt og internasjonalt nivå, sa Noboa i videoen i en etterhvert kjent trump’sk stil uten å navngi Correa. Han blir sjeldent nevnt for ikke å gjenopplive minner om eks-eksilpresidenten som har en større politisk forankring enn González i befolkninga.
Noboa har allerede sendt forslaget om grunnlovsendringa til nasjonalforsamlinga, meldte BBC i midten av september. Spørsmålet må også ut til folkeavstemning, i henhold til forfatningsdomstolen.
I april i fjor fikk Noboa gjennom ni av elleve forslag til grunnlovsendringer, hvorav de fleste omhandlet sikkerhetsspørsmål myntet på krigen mot gangsterveldet. Hans popularitet var på vei ned da han la ut Manta-videoen.
Ifjor forlenget Noboa to militæravtaler med USA, ifølge CNN.
– Det vi har sett er faktisk en president veldig nær USAs regjering og som er veldig oppsatt på å utnytte muligheten for at USAs regjering gir bistand innen sikkerhetssektoren, sier analytiker Ruth Hidalgo, administrerende direktør for Corporación Participación Ciudadana i Quito og dekan ved School of Political Science ved University of the Americas i Santiago i Chile.
– Det finnes ikke noe manus om hvordan landet vil posisjonere seg, ikke bare når det gjelder narkotikasmugling og sikkerhet, men generelt sett i de internasjonale omgivelsene, mener Santiago Basabe, professor i statsvitenskap ved Universidad San Francisco de Quito og direktør for det statsvitenskapelige Asociación Ecuatoriana de Ciencia Política (Aecip).
– En av de store problemene for Noboa er om det fins en reell utenrikspolitikk for Ecuador. Hvor skal vi gå når det gjelder sikkerhet, når det gjelder narkotikasmugling, når det gjelder hvilke land vi vil ha nærmere eller lengre forhold til? spør Basabe
Dollarisering
Han kunne ha lagt til et nytt punkt i uvissheten som Trump har skapt: Dollariseringa. Den uvissheten kan ha slått i Gonzáĺez’ disfavør, mener Basabe.
Trump klarte å skape en global usikkerhet som fikk González’ venstrepolitikk med å ville differensiere valutakurven som gambling når landets valuta er US “greenbacks”. Gonzáles tok til orde for å nasjonalisere industri, slik Correa gikk inn for og som både Chávez og Morales gjennomførte i Venezuela og Bolivia.
Dette ble fordømt og avvist av høyresida som “motsetningsfylt”. De trakk fram en artikkel av visepresidentkandidat Diego Borja, finans- og økonomiminister under president Luis Alfredo Palacio (april 2005-januar 2007), den partipolitisk uavhengige forløperen for Correa. Han skrev i 2000 mot dollarifiseringa før avviklinga av sucre.
I mars tok RC-Reto-parlamentarikeren og tv-journalisten Paola Cabezas opp spørsmålet om dollariseringa av Ecuador og konkluderte med at “vi må ha en dollarisering som er ecuadoriansk.”
Det var nok for Noboa til å anklage González for å ville innføre en parallell valuta, “ecuadolares”. Hun hevdet selv i presidentdebatten i mars at hun ville “garantere for dollariseringa” og ba velgerne om “ikke la seg lure om det”.
Økonomisk stabilitet veide tungt blant velgerne i andre valgomgang. En rundhåndet Noboa kan ha profittert på sin rundreise i landet, mener Basabe. Det er det som går under betegnelsen clientelismo político, politisk klientelisme.
Utfordringer i kø
Det er stor glede på høyresida over at correismo angivelig står svakere enn noen gang på tjue år, ifølge opinionsmåleren og politisk rådgiver Durán Barba. Noboa blir nødt til å utvise den samme kjøpelysten i kongressen for å sikre seg ryggdekning for sin nyliberalistiske politikk.
Det gjelder ikke minst overfor urfolkvelgerne som ikke fulgte oppfordringa fra Pachakutik-ledelsen til å stemme på González i så stor utstrekning som tidligere, ifølge Barba som tilhører høyresida.
– Parlamentarikerne følger de lokale urfolklederne, og de vil veldig lett bli en del av Noboas flertall, tror han.
Revolución Ciudadana og urfolkbevegelsen Pachakutik vil kunne danne flertall til sentrum-venstre med flere småpartier. Igjen kan forbindelsen til Trump-administrasjonen slå ut til Noboas fordel.
Han vil uansett forsøke å styre etter dekreter, slik Trump gjør, mener Gamarra.
Det er noe flere latinamerikanske presidenter vil kunne legge seg til: eksekutivmakt for å styrke presidentembetet på bekostning av nasjonalforsamlinga i utbytte mot “sikkerhetsgarantier” i urolige tider – og Noboa har uansett militæret og politistyrkene i ryggen, inkludert amerikanske soldater.
De vil Noboa invitere til kampen mot narcotrafico og mafiaveldet, slik det skjedde under Plan Colombia i 2000 i overgangen mellom president Bill Clinton og president George W. Bush og mellom president Andrés Pastrana og president Álvaro Uribe.
President Sheinbaum har avvist tilsvarende framstøt fra Trump overfor Mexico.
Valget i seg selv er en politisk utfordring, skjemmet av uregelmessigheter, brudd på demokratiske forordninger og spilleregler og bruk av statlige midler, inkludert unntaksregler, til fordel for den sittende presidenten. Faktum er at Ecuador er mer militarisert enn noen gang siden president general Guillermo Rodríguez (1972-76) og viseadmiral Alfredo Poveda (1976-79).
Brorparten av de 45.000 soldatene som ble sendt ut for å håndheve portforbudet, ble utstasjonert i de fattige afroecuadorianske strøkene av Guayaquil og andre byer i Guayas.
– Jeg nekter å tro at et land velger vold i stedet for endringer, mener González. – Ecuador kan ikke fortsatt bli styrt av en president som bare tenker på å berike sin familie og ikke på veien mot landets definitive fred for landet. Vi må være forent nå mer enn noen gang.
Ecuador står overfor en av sine verste energikriser i seinere tid. Det berører hverdagen til folk som også sliter med etterdønningene av pandemiøkonomien og global dyrtid. Det offisielle dødstallet for covid-19 er 36.050.
Det har vært elektrisitetsbrudd på opptil fjorten timer for millioner av innbyggere. De er til sammen vel atten millioner.
Strønbruddene skyldes blant annet mangel på investeringer og utbedringer siden Lenín Morenas styre i 2020. Dertil kommer alvorlig tørke; den alvorligste på seksti år og andre klima og miljøutfordringer som har redusert strømforsyninga.
Likevel er krisa verre i Ecuador enn i naboland i Andes som er i tilsvarende situasjon. Ansvaret legges på dårlig styring, mangel på investeringer på grunn av nedskjæringer og mangel på utbygginga av alternative energikilder.
Industrien noterte tap for fire milliarder dollar og handelsnæringa på 3,5 milliarder dollar bare i løpet av to måneder med strømkutt i fjor, rapporterer handelskammeret i Quito.
Det økonomiske tapet beløper seg til over ni milliarder dollar siden rasjoneringa tok til i 2023.
Noboa er ikke mindre djerv i sine løfter enn Trump. Da han tok over, lovet han å løse landets elektrisitetsproblemer innen januar i år. Det fins det ikke synlige bevis for eller offentlige statistikker som kan bevise. I stedet har høystående offentlige ansatte folk gått av på løpende bånd, innen Produksjons- og Energidepartementet.
Migrasjonen har økt. Det lever nå mer enn 2,4 millioner utenfor Ecuador, og Noboa har gått med på å ta imot ecuadorianere som blir deportert fra USA.
Synkende økonomi og svikt i sysselsettinga driver ikke bare folk utenlands, men gir næring til kriminaliteten. CNN har rapportert at Erik Prince, sjef for leiesoldatfirmaet Constellis, tidligere Blackwater, og hans kontraktører har deltatt i politioperasjoner, inkludert i raid på hjem i Guayaquil.
Fortsettelse følger …
Valgresultatet hadde ikke tørket før Ecuador er satt i “maksimum alert” med anklager fra myndighetene om at “dårligere tapere” står bak et plott om å drepe president Noboa, meldte Al-Jazeera lørdag.
I en uttalelse med tittelen “De dårlige tapernes hevn” som ble sendt ut lørdag morgen, sa regjeringa at “alle sikkerhetsprotokoller er aktivert” på grunn av trusselen som kommer fra “kriminelle organisasjoner, i samarbeid med politiske grupper som ble beseiret i valglokalene”, melder nyhetsbyrået.
Regjeringserklæringa følge i kjølvannet av militære etterretningsrapporter om at sicarios (leiemordere) hadde kommet til landet fra Mexico og andre land for å gjennomføre “terrorangrep” mot Noboa. Varselet fra Quito har en egen vri fra militæretterretninga om at sammensvergelsen gjelder «planlegging av attentat, terrorangrep og gateopptøyer gjennom voldelige demonstrasjoner».
Det er særlig det siste leddet som er alarmerende fordi det vil inkludere sammenstøt i forbindelse med eventuelle protester mot valget. Igjen blir ikke Rafael Correas navn nevnt, og i bakgrunnen vil Claudia Sheinbaums navn kunne gå igjen i kulissene i både Washington og Quito.
Ecuador og Mexico har ikke hatt diplomatiske forbindelser siden april i fjor på grunn av et politiraid mot Mexicos ambassade i Quito. Siden juni har Sveits tjent som diplomatisk mellomledd, og onsdag varslet Mexico at forbindelsene ikke blir gjenopptatt så lenge Noboa sitter i presidentpalasset. Sheinbaum støttet González offentlig under valget.
Fredag ble minst tolv personer drept i et angrep der pistoleros (revolvermenn) forkledd i militæruniformer åpnet ild mot tilskuerne til en hanekamp i kystprovinsen Manabi.
Den “interne væpnete konflikten” som Noboa erklærte i januar, fortsetter åpenbart med uforminsket styrke, organisert på ulikt hold.