Bomber kurdiske byer
Mens all oppmerksomhet er rettet mot feiringa i Damaskus over Assad-regimets fall og spekulasjoner om hvordan det nye styret vil bli med jihadisten Ahmed Hussain ash-Shar’a, kjent under krigsnavnet Abu Muhammed al-Jolani, i førersetet, fortsetter Nato-landet Tyrkiia og Israel sin krigføring i Syria fra hver sin kant.
Alles øyne er som limt mot Damaskus. Damaskus er senter for alle spekulasjoner rundt det framtidige Syria. Ingen synes å ta ad notam at Tyrkia, midt under gledesrusen i den syriske hovedstaden, nå bomber vei for Syrias nasjonalhær (SNA, Jaysh al-Waṭanī as-Suri), leiesoldater satt sammen av syriske jihadister, i Nord-Syria.
I går hevdet Anakra at SNA hadde erobret Manbij (Minbic). Neste mål blir trolig Kobanê (Ain al-Arab) som ble kjent for den heroiske motstandskampen fra kurdermilitsene Folkets/Kvinnenes forsvarsenheter (YPG/YPJ). De påførte Den islamske staten (IS) det første reelle nederlaget i frammarsjen for kalifatet.
I dag er det Syrias demokratiske styrker (SDF, Hêzên Sûriya Demokratîk / Quaat Suria al-Diymuqratia) som forsøker å holde stand i Manbij under rakettangrepene fra tyrkiske droner og fly.
Strategisk by
Manbij i Aleppo-regionen har vært frontlinjeby siden Tyrkias første militære intervensjon, Operasjon Eufrats skjold (Fırat Kalkanı Harekâtı) i august 2016 til mars 2017. SDF hadde da kraftig svekket IS-kalifatet.
De hadde også stanset syriske jihadistgrupper som på den tida var på vikende front i andre deler av landet på grunn av alliansen med Assad-hæren, det russiske flyvåpenet og iranske og iransk-støttede sjiamuslimske militser og Hizbollah.
I et forsøk på å holde sin Nato-allierte i sjakk, inngikk USA og Tyrkia en avtale om å patruljere frontlinja mot byen med det Jesus-arameiske navnet Manbug (Kildens utspring). Avtalen ga SDF midlertidig beskyttelse, samtidig som den “legitimerte” tyrkiske okkupasjonsstyrker i Nord-Syria,
Patruljene med amerikanske og tyrkiske soldater startet 1. november 2018. Samtidig arbeidet Manbij militærråd (MCC) med en avtale med Damaskus om å la Assads Syria arabiske armé (SAA, Jaysh al-ʿArabi as-Suri) overta patruljene utenfor byen.
Etter den tredje tyrkiske okkupasjonen, Operasjon Fredsvåren (Barış Pınarı Harekâtı) i oktober 2019, og etter at amerikanske soldater ble trukket ut av byen, gikk den syriske hæren og russisk militærpoliti inn i byen for å hindre videre tyrkisk frammarsj.
Byen ble styrt av MCC som ble opprettet av SDF i april 2016. MCCs har hatt som primær oppgave å bevokte den 40 meter høye Tishrin-dammen over Eufrat som ligger nedenfor den større og strategisk viktige Tabqa-dammen i enden av den kunstige Assad-sjøen.
Den forsyner store deler av landet med elektrisitet. Men vannstanden i Eufrat har de siste åra vært dramatisk lav.
Kampen om Manbij
Lørdag ble bombinga av landsbygda rundt Manbij intensivert, mens SNA forsøkte å infiltrere byen fra nord, vest og sør. Et titalls forsøk ble slått tilbake, blant annet i landsbyen Tel Eswed, ifølge MCC.
Samtidig gikk Assad-hæren i oppløsning som i Aleppo, i Hama og Homs og hele veien til Damaskus og forlot landsbyene mellom Aleppo og Manbij.
Det ga SNA, godt utrustet av Tyrkia med droner, artilleri og tyngre våpen, rom for sine angrep. Søndag kom de første meldingene om at SNA hadde inntatt posisjoner inne i Manbij og at tyrkiske fly bombet mål i byen.
Det skjedde mens vestlig media var bedøvet av meldingene om Damaskus’ fall og president Bashar al-Assad og hans families flukt fra presidentpalasset Qasr ash-Shaeb (“Folkets palass”) på Mezzeh-fjellet vest i byen.
Meldingene om Tyrkias flyangrep fra MCCs pressesenter nådde aldri fram, verken i nyhetssendingene eller de mange kommentarene og analysene til tross for at SNAs angrep hadde pågått i tolv dager.
Flyene kom på vingene etter at den første angrepsbølgen var slått tilbake av SDF under kampene om Tokhar, Aoun Dadat, Arab Hassan, og Al-Arima som kom under tung artilleriild.
Under tyrkisk flystøtte forsøkte SNA å ta seg inn i byen fra sør med BMB-stridsvogner og pansrede kjøretøy, men ble tatt i bakhold.
MCC rapporterte om svært harde kamper på tre fronter ved inngangene til byen. Kampene førte til at Tyrkia trappet opp sine flyangrep som siktet seg inn på SDFs militære stillinger og de offentlige bygningene til Den autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (AANES).
Ifølge lokale rapporter ble det samtidig drept tretten sivile, deriblant seks barn, i tyrkiske droneangrep mot landsbyen Mistriha (Misterîha), nær byen Ain Issa i nordøst, søndag kveld, melder kurdisk Firat News, med videodokumentasjon fra ANHA av lemlestede barnelik.
Falt – eller ikke falt?
MCC avviste mandag kveld at Manbij hadde falt, en melding som ble sendt ut av det tyrkiske Anadolu Agency. Det pågår fortsatt harde kamper i byen, heter det i meldinga fra MCC som Firat News la rundt 18:00.
SDF skal ha tatt fjorten leiesoldater fra SNA som ble avslørt av etterretninga Asayish, til fange. SNA forsøkte å utnytte at folk i Manbij var ute for å feire seieren over Assad-regimet, opplyser Farhad Shami, pressetalsmann for SDF.
Han hevder at SDF fortsatt har kontroll over Manbij.
Manbij er det eneste gjenværende fylket som ligger under AANES vest for Eufrat etter at Afrin gikk tapt under den andre tyrkiske invasjonen, Operasjon Olivenkvist (Zeytin Dalı Harekâtı) i januar-mars 2018.
I forrige uke inntok SNA Shehba (Şehba) og Tel Rifaat som lå i korridoren til de kurdiske bydelene Ashrafieh (Eşrefiye) og Sheikh Maqsoud (Şêx Meqsûd) i Aleppo.
Det bor om lag en halv million i og rundt Manbji som ble frigjort fra IS av SDF i 2016 og ble det første selvadministrerte området i Nord- og Øst-Syria (AANES), ifølge Medya News.
Protester mot Tyrkia
Det kurdisk-tyrkiske Folkenes likestillings- og demokratiparti (DEM), det kurdiske Demokratisk regionsparti (Demokratik Bölgeler Partisi, DBP, Partiya Herêman a Demokratîk, PHD) og Fri kvinnebevegelse (Tevgera Jinên Azad, TJA) protesterte i helga mot Tyrkias fortsatte militære angrep i Syria.
Demonstrasjonene fant sted i grensebyen Suruç i Sanliurfa-provinsen som IS hadde som vervekontor og rekreasjonssenter før kalifatet slo rot i Raqqa ved Eufrat i Nord-Syria.
Suruç var åsted for et selvmordsangrep 20. juli 2015 da 34 personer ble drept. Attentatet ble rettet mot mobiliseringa fra det tyrkisk-kurdiske marxist-leninistiske De undertryktes sosialistiske parti (Ezilenlerin Sosyalist Partisi / Partiya Sosyalîst a Bindestan, ESP/PSB) og andre venstregrupper som ville bistå Kobanê etter IS-beleiringa som varte til januar 2015. Kobanê ligger vel ti kilometer fra Suruç.
IS-allierte Dokumacilar fikk ansvaret for aksjonen, men det fins en utbredt mistanke på venstresida i Tyrkia om at etterretningstjenesten MIT hadde mer enn én finger med i laget.
Dokumacilar skal ha bestått av ikke mer enn 60-70 medlemmer, de fleste rekruttert fra kurdere i Adiyaman-provinsen, og forsvant i 2017 like brått som den hadde oppstått, hvilket forsterket mistankene om at den var opprettet og styrt av MIT.
https://en.wikipedia.org/wiki/Suru%C3%A7_bombing
Nå retter protestene seg igjen mot Tyrkias angrep i Nord-Syria som har ført til at sovende IS-celler har våknet til live.
«Vår kamp vil fortsette inntil en orden er opprettet i regionen der fred, ro og brorskap mellom folk er etablert. Vi har sett denne filmen før. Etter at Syria-krigen startet i 2011, ble IS(IS) og deres avleggerorganisasjoner, som nærmest ble produsert av utenlandske makter, sluppet løs i Syria.
“Organisasjoner som sprang ut av IS(IS), har nå endret navn og blitt Hayat Tahrir ash-Sham eller Syrias nasjonalhær. Alle får næring fra samme kilde, fra samme kraft,” sa Tülay Hatimoğulları, medleder i DEM, ifølge Firat.
Den tyrkiske lingvisten mener at Tyrkia må sikre fred langs sin 911 kilometer lange grensa mot Syria gjennom “fred, diplomati og dialog”. Hun minnet om mange massakrer som Tyrkia har opplevd i slagskyggen av krigen i Syria og IS-kalifatet: Suruç, jernbanestasjonen i Ankara, bryllupet i Antep, i Istanbul og i Ankara.
Hun rekker en anklagerfinger mot president Recep Tayyip Erdoğan: “De som de trente og utrustet, snudde og rammet Tyrkia. Dette ble gjort bevisst av denne regjeringa, som også lukket øynene for massakrene for å holde seg ved makta.»
Erdoğan og USA
I stedet retter “sultan” Erdoğan skytset mot kurderne: “Syria tilhører syrere av alle etniske, sekteriske og religiøse identiteter … Vi vil ikke tillate noen separatistiske terrororganisasjoner som truer vår nasjonale sikkerhet.”
Med det sikter han til AANES og det kurdiske Demokratisk forbundsparti (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) som er alliert med Kurdistans arbeiderparti (Partiya Karkerên Kurdistanê, PKK) og som Ankara slår i hartkort med IS og al-Qa’ida i sin internasjonale propaganda.
Erdoğan mener at “PKK-familien” og PKK-lederen Abdullah Öcalans ideologi om demokratisk føderalisme er en trussel mot regional stabilitet.
Nato har gitt Tyrkia frie tøyler i Syria siden 2011 – og før det, som da trusler om å invadere Syria fikk Assad-regimet til å be Öcalan om å forlate sitt eksil i landet. Dette har skjedd, til tross for at USA kom YPG(YPJ til unnsetning da Tyrkia la til rette for at IS skulle knuse de kurdiske styrkene i Kobané i 2014.
USA har nå stadfestet at de vil bli stående i Syria med sin kontingent på vel 900 soldater og i at-Tanf-basen på treriksgrensa mot Irak og Jordan som overvåker transportruta fra Iran gjennom Irak til Syria og Hizbollah i Libanon.
Lørdag stadfestet president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, at USA fortsatt vil støtte SDF i kampen mot IS.
“Vi vil ta skritt selv, direkte og i samarbeid med SDF, for å sikre at kampene i Syria ikke fører til gjenoppblomstringa av IS(IS),” forsikret Sullivan.
USA skal ha gjennomført nesten hundre angrep mot IS under HTS-offensiven fra Aleppo til Damaskus, med blant annet A-10 Wharthog-helikoptre. Det fins ingen rapporter om at USA har angrep mot andre eller utenfor de områdene hvor sovende IS-celler har blitt aktive.
USAs fremste våpen siden stillstanden ble inngått mellom Assad-regimet og Russland med Tyrkia og opprørsgruppene som var blitt presset tilbake fra byen i vest og samlet i Idlib, har vært Caesar Act, “utsultingsloven” stanset all nødhjelp og gjenoppbygging i Assad-kontrollerte områder, inkludert kinesiske investeringer.
Det tappet regimet for økonomiske midler til å holde seg med et lojalt byråkrati og militære, heller ikke gjennom . Det raknet på elleve dager.
USAs militære nærvær i Rojava (Vest-Kurdistan) eller AANES-området har aldri vært noen okkupasjon av “en tredel av Syria”, slik Assad-tilhengerne fortsatt hevder. Det militære nærværet har først og fremst fungert som et vern mot ytterligere tyrkiske invasjoner – som er underlagt avtalen som USA og Russland har hatt om “røde linjer” i Syria og gjensidig varsling om flyaktivitet.
En annen indikasjon er at SDF og Assad-hæren aldri har vært i reelle trefninger.
USA har avtalt med Iraks statsminister Mohammad Shia as-Sudani om å trekke ut de fleste av de vel 2500 amerikanske soldatene i Irak i september-oktober neste år og resten innen 2026. Det er bare et tidsspørsmål før påtroppende president Donald Trump trekker ut styrkene fra Syria.
Trump registrerer på X at HTS og at “Assads beskytter, Russland under ledelse av Vladimir Putin, er ikke lenger interessert i å beskytte ham.”
Putins angivelige manglende interesse for Syria, synes også å gjelde Trump: “Syria er et rot, men er ikke vår venn. USA burde ikke ha noe med det å gjøre. Dette er ikke vår kamp. La det spille ut,” tvitret Trump på X lørdag.
Trumps manglende interesse innebærer også kurderne. Det indikerer også at han ikke kommer til å legge seg i hva CIA driver med i Syria, særlig ikke med hensyn til Israel.
Kurdiske reaksjoner
AANES har innført unntakstilstand etter maktovertakelsen i Damaskus på grunn av Tyrkias og SNAs angrep mot Rojava. De kurdiske lederne ber om dialog, nasjonal enhet, demokrati og forsvar av Syria territoriale integritet.
Det gjennomgående er at Syria, etter Assad-regimet (1970-2024), står ved et historisk veiskille for å kunne gi landet en helt ny konstitusjonell utforming. De vil presentere sin modell som de gjorde overfor Assad-regimet, uten å få USA eller Russland seg av ulike grunner.
Innbyggerne i Qamishli (Qamişlo) og Hasakah (Hesekê) har fjernet regimets symboler fra offentlige bygninger og revet statuer av Assad, akkurat som andre steder i Syria.
General Mazloum Abdi, øverstkommanderende for SDF, beskriver den historiske muligheten som “en mulighet til å bygge et nytt Syria basert på demokrati og rettferdighet, som vil garantere rettighetene til alle syrere,» ifølge Medya News.
Han legger særlig vekt på et inkluderende demokrati i en stat for alle nasjonaliteter og religiøse grupper med samme konstitusjonelle rettigheter innenfor en territorial enhet.
«Tyranniets fall bringer håp for en fremtid bygget på rettferdighet og likhet,» mener Ilham Ahmed, internasjonal leder for Syrias demokratiske råd (Meclîsa Sûriya Demokratîk, SDC) og oppfordret syrere til å gripe dette øyeblikket for å gjenoppbygge landet sitt, skriver Medya News.
“Tyranniets tid er forbi. I dag lukker vi fortidens side, og åpner døren for å håpe på en bedre fremtid basert på rettferdighet og demokrati for alle syrere. La oss stoppe lyden av kuler og gjøre dialog til grunnlaget for fred og gjenoppbygging.»
Salih Muslim, medlem av PYDs presidentråd og sentral i AANES, understreket viktigheten av overgangsperioden med hensyn til et demokratisk og pluralistisk Syria som respekterer rettighetene til alle i sine bestanddeler.
President Assad siste statsminister, Muhammed Ghazi al-Jalali som tiltrådte så seint som 14. September, ble igjen i Damaskus sammen med atten andre Ba’ath ministre. Han fikk fortsette som interimstatsminister av HTS-lederen Ahmed Hussain ash-Shar’a (Abu Muhammed al-Jolani).
Han har tatt til orde for et demokratisk valg.
Krigen har hatt store humanitære konsekvenser og skaper spenning mellom ulike nasjoner og etniske grupper. Dette understreker viktigheten av internasjonal diplomati og samarbeid for å håndtere konflikter og finne varige løsninger. Det er essensielt at verdenssamfunnet jobber for å beskytte sivilbefolkningen og fremme fred i regionen. Visit us Telkom University Jakarta