Våpnenes uhyrlige sinne

Krigsfly fra USA og Storbritannia har startet et nytt angrep mot den jemenittiske havnebyen Al Hudaydah. Bildet: Struggel La Lucha.
Krigsfly fra USA og Storbritannia har startet et nytt angrep mot den jemenittiske havnebyen Al Hudaydah. Bildet: Struggel La Lucha.

Samtale om våpenhandel

Det er noe kraftfullt over tittelen på boka som Andrew Feinstein flittig signerer for folk som trenger seg fram i kretsen som står rundt denne samtalen. Undertittelen taler like tydelig: “Hvordan den globale våpenhandelen ødelegger verden …” – med en viktig hale “ … og hva vi kan gjøre med det”.

Det fungerer som en oppfordring til sinnemestring, og Yanis Varoufakis, den kubikkfulle finansministeren i den greske Syriza-regjeringa, slår umiddelbart til. Han mener at boka “utruster leserne med informasjon de trenger for å motstå de løgnene som fôrer menneskehetens trang til å begå selvmord.” 

Sjøl fikk Varoufakis nok av løgnene til eurolandenes finansministre. Han  hoppet av regjeringa 6. juni 2015 da statsminister Alexis Tsipras valgte å overhøre folkeavstemningen som kom ut med et kraftfullt oxi, et nei!, til en ny omgang med EU- og IMF-dikterte nedskjæringer og privatiseringer.

Dødens handlere i industriell skala bruker formuer på å markedsføre krig som den eneste politikken, det eneste potensialet over hele verden.”
(Yanis Varoufakis, gresk økonom og politiker)

Skarpladd korrupsjon

Andrew Josef Feinstein, nettopp fylt 60 år, presenterer boka som han har vært med å redigere, på årets utgave av den politiske marknaden ManiFiesta i Oostende på den belgiske nordsjøkysten. Han har med seg Jeremy Corbyn, den tidligere Labour-lederen og nå uavhengige parlamentarikeren for valgkretsen Islington North i London. Corbyn har skrevet forordet. 

Mens Corbyn ble presset ut av Labour med falske anklager om antisemittisme, ble Feinstein skviset ut av African National Congress (ANC) fordi han kritiserte Sør-Afrikas snuskete våpenkontrakter og korrupsjonen som denne bransjen er tungt ladet med. 

I det første apartheidfrie valget i 1994 ble Feinstein valgt til parlamentet i Sør-Afrikas eksekutive hovedstad Pretoria (Tshwane) under president Nelson Mandela. Han var en tid økonomisk rådgiver til “Tokyo” Sexwale som da var førsteminister i Gauteng-provinsen.

Læringskurven var steil. Sexwale var, sammen med dagens president Cyril Ramaphosa, en av ANC-politikerne som på sinnrikt vis kombinerte politikk og forretningsliv under Black Economic Empowerment-politikken (BEE). 

Den kom inn bakdøra og ble en del av Mandela-regjeringas Reconstruction and Development Programme (RDP), skrevet inn i grunnloven i 1996 for å gjøre den tidligere apartheid-hvite økonomien mer svart, med de mulighetene det åpnet for. 

I 2001 hadde han fått nok og forlot ANC med skussmål som “en av de mest taleføre og talentfulle parlamentarikerne” i Sør-Afrika. Årsaken var at ANC nektet å granske og etterforske Strategic Defence Package (SDP), oppbygginga av landets væpnede styrker etter apartheid. De militære anskaffelsene var forbundet med utstrakt og ikke minst høytflyvende korrupsjon og bestikkelser.

Ifølge Feinstein var våpenkontraktene i SDP “det punktet der ANC mistet sitt moralske kompass.” Et annet kompass sendte Feinstein til London hvor han har bodd siden – eller etter “After the Party”, tittelen på boka som kom i to bind: 

 “After the Party. A Personal and Political Journey Inside the ANC” (Jonathan Ball, Johannesburg og Cape Town, 2007) og “After the Party:  Corruption, the ANC and South Africa’s Uncertain Future” (Verso, London og New York, 2009).

Klare advarsler

Feinsteins personlige erfaringer ligger til grunn for hva som er det gjennomgående temaet i den nye boka: hvordan våpenindustrien korrumperer regjeringer og politikere i hele “næringskjeden”.

President Thabo Mbeki kom etter Mandela i 1999 og satt til 2008.

Sør-Afrika kjøpte våpen fra flere europeiske land: Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og  Sverige. De kjøpte blant annet jagerfly fra Storbritannia og Sverige for to milliarder dollar, uten at Sør-Afrika hadde piloter, drivstoff og vedlikeholdsarbeidere til å fly dem.

Med våpenkontraktene fulgte det 350 millioner dollar i bestikkelser. Korrupsjonen innen våpenhandelen skjer i begge ender av næringskjeden, konstaterer Feinstein. 

– Jeg ble raskt advart: Stans granskninga di ellers blir du sparket ut av ANC. 

Det var mektige krefter han hadde mot seg. Den ti år lange prosessen mot tidligere president  Jacob Zuma (2009-18) har antydet at det ble stjålet en tredel av BNP hvert år i åtte år, opplyser Feinstein. 

– Han er anklaget, men det har ikke kommet noen rettssak ennå.

I stedet har den moderne zulu-kongen skaffet seg et nytt politisk fotfeste i KwaZulu-Natal. I desember i fjor dannet han det populistiske frasevenstrepartiet uMkhonto weSizwe (Nasjonens spyd), eller bare MK Party. 

Zuma har vært freidig nok til å ta navnet etter ANC militære fløy under kampen mot apartheidregimet. Opprettelsen av MK førte til at Zuma ble kastet ut av ANC i slutten av januar i år.

MK ble tredje største parti i valget 29. mai, men ble holdt utenfor samlingsregjeringa til Ramaphosa.

Hele tida, over alt

Feinstein tok med seg sine erfaringer i sitt selvvalgte eksil og utvidet granskninga av Sør-Afrikas våpenkontrakter med å undersøke liknende forhold i andre land. Det ledet ham til l’affaire Dadak, den fransk-polsk Pierre Konrad Dadak blir omtalt som edderkoppen i et nettverk av kriminell våpenhandel og narkotika som spenner over Europa til Afrika, en av Europas største våpenhandlere, ifølge The Times, først i februar 2018 og igjen i april 2020.

https://en.wikipedia.org/wiki/Pierre_Dadak

– Jeg oppdaget at Sør-Afrika slett ikke var versting. Jeg oppdaget at de samme prosedyrene foregår på samme måte mellom politikk og våpenindustrien og våpenhandelen. Det skjer hele tida over hele verden, oppsummerer Feinstein sin kritiske virksomhet av den globale våpenhandelens karakter og reguleringer. 

– Jeg kan fortelle deg at havna her i Oostende har blitt brukt og blir brukt til legale og illegale våpenleveranser. Det samme gjelder havna i Antwerpen og flyplassen i Liège. Belgia har alltid spilt den rolla.

– Belgia er ikke bare en “trojansk havn” for våpen, men også for våpenkomponenter. I dag er det belgiske komponenter i våpen som blir brukt i Gaza, opplyser Feinstein.

Feinstein trekker fram al Yamamah (Duen), som har gitt navn til en hel katalog av våpenkontrakter mellom Storbritannia og Saudi-Arabia. De ble betalt direkte ved overleveringene fra BAE Systems (nå British Aerospace) og andre våpenprodusenter med opp til 600.000 fat olje om dagen til regjeringa i London.

Det skjedde i tidsrommet fra september 1985 til leveransene av 72 Eurofighter Typhoon i august 2006. 

– Mark Thatcher var involvert. Kontraktene ble omtalt som “Mama deals”, sier Feinstein. Sir Mark Thatcher 2nd Baronet er sønn av tidligere statsminister, baronesse Margaret Hilda Thatcher.

https://en.wikipedia.org/wiki/Al-Yamamah_arms_deal

Når det gjelder tidligere statsminister Tony Blair, figurerer det astronomiske summer fra våpenselskapene som var med i krigen mot Irak.

“The Shadow World”

I 2011 kom Feinstein med boka “The Shadow World: Inside the Global Arms Trade” (Penguin, London 2011/Farrar, Straus and Giroux, New York 2012) som tok for seg den globale våpenhandelen og høstet lovord på begge sider av Atlanteren. 

The Independent trakk sammenlikninger til  “The Arms Bazaar” av den britiske journalisten og forfatteren Anthony Sampson” (1977), datidas klassiker om internasjonal våpenhandel. Sampson (1926-2004 var personlig venn av Nelson Mandela.

Washington Post mente at Feinsteins bok var “[E]n omfattende behandling av våpenhandelen, trolig det mest komplette regnskapet som noen gang er skrevet.” Regnskapet inneholder ikke mindre enn 2500 fotnoter, står det på Wikipedia der referansene er hentet fra.

Det mangler heller ikke på lovord med hensyn til den nye boka, “Monstrous Anger of the Guns” (Pluto Press, London 2024). Tittelen har Feinstein og hans medredigerere Rhona Michie og Paul Rogers hentet fra den unge døde diktersoldaten Wilfred Owen (1893-1918), dekorert med Military Cross (MC), en av skyttergravenes fremste poeter fra 1. verdenskrig. Tittelen er en strofe fra diktet “Anthem for Doomed Youth”  fra 1917.

– Knusende vitnesbyrd. Feilfri forskning. Det er umulig å overdrive aktualiteten til denne kraftfulle boka, skriver journalisten og kringkasteren Peter Alan Oborne, Daily Telegraphs ledende politiske kommentator fram til 2015 og forfatter av en bokliste som teller titler som The Rise of Political Lying” (2005), “The Triumph of the Political Class” (2007) og “The Assault on Truth: Boris Johnson, Donald Trump and the Emergence of a New Moral Barbarism” (2021).

– Mens ulovlig hvitt fosfor regner ned over palestinerne i det pågående folkemordet i Gaza, kan ikke viktigheten av denne boken overvurderes, mener den palestinsk-jordanske advokaten Mary Nazzal-Batayneh (45). Hun kombinerer det å være entreprenør med å være juridisk aktivist, hvilket lever opp til navnet. Nazzal betyr “en som raskt er beredt for kamp”.

Hun havnet på lista til  næringslivtidsskriftet Forbes over Most Powerful Arab Women” da hun etablerte Landmark Hotels, “Jordans ledende gjestfrihetvirksomhet”.

“ Vi må snu dystopien vi lever i der folk ser på himmelen for å se om de ser bomber eller matpakker.”
(Mary Nazzal, advokat og juridisk aktivist)

Våpenbonanza

Feinstein trekker inn et annet forhold. – De fleste våpenselskapene står oppført som private. Men statene er nesten uten unntak involvert. De dekker seg bak “nasjonal sikkerhetspålagt hemmelighold”.

– Våre politikere opererer med juridisk straffrihet. Det gjelder i alliansen mellom Storbritannia og Israel. Våpenrestriksjoner er bare lover på papiret. Med hensyn til Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene [UAE] har våre eksportlover blitt brutt under hele krigen i Jemen. Nå gjelder det Palestina.

Midtøsten, krigen i Ukraina og den allmenne opprustninga. Våpenindustrien opplever bonanza i ordets overførte betydning, ikke “finvær”, men framgang. Våpenprodusentene distanserer for tida Big Pharma på børsene.

Den 6. oktober i fjor forespeilet RTXs administrerende direktør Gregory J. Hayes aksjonærene at det aldri har vært bedre utsikter, anslagsvis 52 milliarder dollar bare i Midtøsten i år.  Hayes ble chief executive da Raytheon fusjonerte med United Technologies i april 2020. Han ble underlagt sanksjoner fra Kina i september 2022 på grunn av selskapets våpensalg til Taiwan. 

– Våpenindustrien legger ikke skjul på at den har innflytelse over politikk og økonomisk politikk. Krig er helvetes mye mer profitabelt enn fred. USA har tolv hangarskipgrupper. Du kan nærmest føle krigsmaskineriet.

Penger til våpen gjør verden til et mye fattigere sted – og langt mer usikker, sier Feinstein som nå er tilknyttet Declassified UK, en nettside for gravejournalistikk som ble opprettet av Matt Kennard og Mark Curtis i 2019 for å kartlegge Storbritannias gjøren og laden på den internasjonale arenaen.

«Hvilke ringeklokker for disse som dør som storfe?
– Bare våpnenes monstrøse sinne»
(Wilfred Owen: “Anthem for Doomed Youth” (Hymne for dødsdømt ungdom)

Motstand

Det har vært en rekke Palestina-aksjoner hvor havnearbeidere og aktivister har forsøkt å stanse skipinga av våpen, ammunisjon, sprengstoff og andre ingredienser til produksjon av våpen og annet militært utstyr til Israel under Gaza-krigen. 

–  Jeg har drevet med dette i 23 år. Direkte aksjoner er de mest effektive. Det er viktig med dokumenterte bevis. Det gir beskyttelse. Det kan få selskaper til å avstå fra å gå rettens vei av frykt for flere avsløringer av virksomheten. 

Aksjoner virker. Arbeiderne på Rolls-Roys hindret  i 1974 leveransene av jetmotorer til Chile under general Augusto Pinochet, trekker Feinstein fram fra glemselen. I dag er det det Israel-baserte internasjonale militærteknologifirmaet Elbit Systems som ble grunnlagt som Elron i 1966, som sliter med å få landet kontrakter i Storbritannia, påpeker Feinstein. 

Men aksjoner skjer ikke risikofritt. I Frankrike og Tyskland og flere andre europeiske land risikerer en å bli tiltalt for terrorisme. Storbritannia har aktivert PTA, Prevention of Terrorism Act. PTA ble vedtatt i 1974, rettet mot IRA, og fikk flere tillegg fram til 1989. 

Forløperen var Prevention of Violence (Temporary Provisions) Act fra 1939, igjen myntet på IRAs bombe- og sabotasjekampanje, kalt S-Plan. Den var rettet mot sivil, økonomisk og militær infrastruktur som varte fra januar 1939 til mars 1940.

Den historiske bakgrunnen for PTA sier sitt om dagens spente situasjon og kraften i Palestina-protestene.

(se bloggen:“Palestina, den nye Vietnam-bevegelsen?”)

– Min mor i Sør-Afrika som overlevde Holocaust, lærte meg at “Aldri mer” ikke bare skulle gjelde jøder. Hun så hvordan svarte ble behandlet og fikk meg fra å gjøre militærtjeneste under apartheid.

– Jeg har hørt en våpenhandler si: “Vi væpner begge sider for å skape fred”. Dette er det mest oksymoroniske jeg har hørt i hele mitt liv! utbryter Feinstein før han signerer mitt Pluto Press-eksemplar.

Noen tastetrykk i Store norske leksikon viser at en oksymoron er  “en kombinasjon av ord som logisk sett utelukker hverandre, slik at det oppstår en form for selvmotsigelse eller paradoks”. 

– – –  – – – – – – –  –  – – – – – – — – — –

“Monstrous Anger of the Guns” (innhold):

PART I: THE GLOBAL ARMS TRADE

  1. “The Global Arms Trade: How It Works, and How We Might Control It” (Anna Stavrianakis)
  2. “If You Have a Hammer, Everything Looks Like a Nail: How Guns Define International Relations” (Vijay Prashad)
  3. “The Palestine Laboratory. An Update (Antony Loewenstein)

PART II: THE IMPACT OF THE ARMS TRADE”

  1. “Militarism and the Climate Emergency” (Stuart Parkinson)
  2.  “The Human Cost of the Arms Trade in Gaza” (Ahmed Alnaouq)
  3. “Undermining the Chance for Peace in Yemen (Mwatana for Human Rights)
  4. “The Scourge of Arms in East Africa” (Tabitha Agaba and Ian Katusiime)
  5. “Arms Trade in the Land of Gandhi: The Military-Industrial Complex and its Impact on India” (Binalakshimi Nepram)
  6. “The Market of the Death as Seen from Latin-America” (Ana Penido)

PART III: GLOBAL CAMPAIGNS AGAINST THE ARMS TRADE

  1. “Stop the War Coalition: A Mass Movement against WEapons and War” (Lindsey German)
  2. “Direct Action against the Arms Trade” (Palestine Action)
  3. “Workers against the Arms Trade” (Lorenzo Buzzoni)
  4. “Student Campaigns against the rms Trade” (Carmen Wilson)
  5. “Strategic Litigation against the Global Arms Trade” (Valentina Azarova)
  6. “Lynchpin of the Pacific: Ending the Militarisation of Hawai’i” (Kawena’ulaokala Kapahua)
PeterM

En kommentar til «Våpnenes uhyrlige sinne»

  1. Ser ingen grunn til å kommentere slik ufattelig galskap!
    Interessant at mediene i all hovedsak unnlater å ta opp slike saker.
    Hvem kan det være som har tro på demokrati?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *