Hvordan Europa skuslet vekk Kina og det globale sør
Kina mener at det nå har åpnet seg en mulighet for fredsforhandlinger om Ukraina. Den 24. februar 2023 la president Xi Jinping fram et forslag i tolv punkter om våpenhvile og forhandlinger som blant annet å heve sanksjonene mot Russland og legge en plan for gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. USA og Nato avviste Kinas framlegg like raskt som de feide Russlands utspill om en ny europeisk sikkerhetsorden for Europa fra desember 2021, vel to måneder før Russland gikk til “fullskalakrig” mot Ukraina.
Nå antyder utenriksminister Wang Yi igjen at Beijing gjerne vil spille en rolle for å bidra til europeisk sikkerhet. Det bør minne USA, Nato og EU om hvilke forspilte sjanser det var å slå vrak på utspillene fra Kina og det globale sør for to år den og i stedet pumpe opp Ukrainas motoffensiv ladet med falske forhåpninger om at “våpen er veien til fred”.
“Vindu for fred”?
Det har “åpnet seg et vindu for fred”, uttalte Kinas utenriksminister Wang Yi under G20- utenriksministermøte i Sør-Afrika torsdag. USAs utenriksminister Marco Rubio glimret med sitt fravær, men Wang møtte i stedet Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Det var den første samtalen mellom Russland og Kina på høyt nivå siden USAs president Donald Trump kastet seg inn i krigen i Ukraina ved å omtale Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som diktator og å kreve tilgang på Ukrainas sjeldne mineraler. Det ble lagt fram som “et tilbud som du ikke kan avslå”, nedtegnet over tolv detaljrike dokumentsider som spesialutsending Keith Kellogg presenterte i Kyiv. Dette er med andre ord ikke strøtanker som Trump har slengt om seg med, men nok et eksempel på “Don Donalds” mafiøse utenrikspolitikk.
Kina “støtter all innsats som vier seg til fred, inkludert den nylige konsensusen som er oppnådd mellom USA og Russland,» sa Wang, etter samtalen på sidelinja i Johannesburg, ifølge CNN. Enigheten består i at det, tre år etter Russlands invasjon og “fullskalakrig”, er nødvendig å gå til “røttene for konflikten”. Dette er i samsvar med de tolv forhandlingspunktene som Kinas president Xi Jinping la fram for to år siden, på den første årsdagen for krigen – og som umiddelbart ble forkastet av USA og Nato, mens det ble møtt med avmålt og betinget velvilje i Moskva og Kyiv.
To år seinere, med “ti tusener av drepte og rundt ti millioner fordrevne”, ifølge CNN, blir Kina fortsatt omtalt som Russlands viktigste allierte, uten å se eller anerkjenne de åpenbare motsetningene med hensyn til krigen i Ukraina i “det grenseløse partnerskapet” som Xi inngikk med Russlands president Vladimir Putin ved åpninga av vinter-OL i Beijing i februar 2022.
I løpet av de siste to åra har USA skjerpet fronten mot Kina og fått Nato, under generalsekretær Jens Stoltenberg, til å “go Asia”, flytte perspektivet mot Kina og skape allianser i Asia med Japan og Sør-Korea, Australia og Filippinene.
Dette har fått Bejing til å glatte ut motsetningene til Moskva med tanke på krigen og stedet forsterke alliansen mot USA og Nato. Det ligger i Lavrovs uttalelse etter møtet med Rubio i Saudi-Arabia om at Trump er “den første vestlige lederen” som offentlig har innsett at “årsaken til den ukrainske konflikten var bestrebelsene (…) med å utvide NATO.”
Invitt til Europa
– Kina er villig til å fortsette å spille en konstruktiv rolle i den politiske løsninga av krisa, uttalte Wang i Jo’burg. På den årlige sikkerhetskonferansen i München understreket han at Ukraina må ha en plass i forhandlingene. Uttalelsene herfra ble sett på som starten på en diplomatisk offensiv fra Beijings side, om enn lavmælt målt ut fra støyen fra Trump. Det er slik Andryj Yermak, sjefen for Zelenskyjs kontor, oppfattet det.
– Kina vil ta en avgjørende rolle, og det kommer til fundamentalt å endre spillereglene for Europa, USA og Kina, uttalte Yermak etter møtet med Wang i den bayerske hovedstaden 16. februar under bråket som talen til USAs visepresident J.D. Vance skapte.
Faren er at Vesten ser Kinas utspill som utelukkende et nytt forsøk på å slå hardere på de kilene mellom Europa og USA som Trump nå har banket inn. Det var slik president Xis tolv punkter, “China’s Position on the Political Settlement of the Ukraine Crisis” (utenriksdepartementet i Beijing, 24. februar 2023), ble mottatt. (se under)
I München slo Wang an andre strenger enn Vance gjorde og inviterte Europa til fredelig samarbeid i “en ny multipolar verden” – en direkte utfordring av USAs unipolare verdensbilde som Europa får større problemer å henge med i under Trumps “America First”-politikk.
Denne slår i alle retninger og vil fortsette med det så lenge det ikke bygger seg opp en reaksjon blant republikanerne i kongressen på Capitol Hill, i Pentagon og i utenriksdepartementet Foggy Bottom – eller i underskogen av tankesmier i Washington som ikke vil være med på at Trump har flyttet seg fra å være støttespiller til å bli alliert med Putin, slik Politico beskriver det.
Dette gjelder blant andre Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, tidligere visepresident Mike Pence (som kongress-stormerne 6. januar 2021 ville henge), Alaska-senatoren Lisa Murkowski, senator John Thune fra South Dakota og senator Thom Tillis fra North Carolina – og med veteranhauken Lindsey Graham, senator fra South Carolina, fortsatt i kulissene
CNN har notert seg at det har bredt seg en viss frustrasjon i Det hvite hus, men at ingen ennå tør stå opp mot Trump.
Wang brukte tida i Tyskland til å pleie forbindelsene med koalisjonen på fallrepet i Berlin – med den anti-kinesiske grønne Annalena Baerbock som utenriksminister. Wang la vekt på at Beijing “vil aldri forsøke å blande seg inn i andre lands indre anliggender.” Det er en av de offisielle grunnpillarene i kinesisk utenrikspolitikk, slik den ble framstilt på Bandung-konferansen på Vest-Java i Indonesia fra 18. til 24. april 1955. Wang betonet overfor EUs utenrikssjef Kaja Kallas at Europa har en viktig rolle i forhandlingene om Ukraina.
Debatten er allerede i gang om hvor dype motsetningene mellom USA og Europa blir, gitt at Trump fortsatt har tre år igjen før USA blir kastet inn i en ny valgkamp. Det grunnleggende er imidlertid at Trumps “Make America Great Again” bunner i helt reelle, materielle forhold, slik den indiske historikeren og skribenten Vijay Prashad påpeker i sin artikkel “Krigsfantasi mot Kina” (Klassekampen, 18. februar). Han viser der til studien som Australian Strategic Policy Institute (Aspi) la fram i august i fjor om sitt teknologisporingssystem (Critical Technology Tracker).
Her står det: “I de fem åra mellom 2003 og 2007 ledet USA innafor 60 av 64 teknologier, men i de fem åra mellom 2019 og 2023 ledet de kun innafor sju. Kina ledet i bare tre av 64 teknologier mellom 2003 og 2007, men var ledere innen 57 av 64 teknologier mellom 2019 og 2023.”
– Trenden mot en ny multipolar verden kan ikke snus og det gir muligheter for et utvidet samarbeid mellom Kina og EU. Kina kan for eksempel bidra til å redde Europas synkende industri, skriver Miao Lu i et e-post-intervju med Klassekampen (18. februar) under sikkerhetskonferansen i München.
Lu var med å opprette den Beijing-baserte tankesmia Center for China and Globalization (CCG). – Vårt råd til Kina er å delta aktivt og sende fredsbevarende styrker til Ukraina, skriver hun.
Det vil i så fall være første gang for Kina, men ikke “første gangen at Kina begynner kreativt og seriøst å snakke om en europeisk sikkerhetsarkitektur, og om en kinesisk rolle i å opprettholde den,” slik Yermak hevdet på pressekonferansen i München.
Det synes å være en større utfordring for EU og Europa som er dypt splittet om forholdet til Kina enn for Beijing. Litauen vil gjerne opprette diplomatiske forbindelser med Taiwan. Det har bare elleve av FNs 193 medlemsland etter at Honduras brøyt forbindelsene i mars 2023. Italias statsminister Giorgia Meloni fra det høyreekstreme, fascistflekkede Italias brødre (Fratelli d’Italia) brøyt med Kinas infrastrukturprosjekt “Ett belte, en vei”-intitiativet (BRI) i 2023, men brukte siste halvår i fjor å bedre forholdet igjen.
– Kina er villig til å fortsette å spille en konstruktiv rolle i den politiske løsninga av krisa, sa Wang i Johannesburg, men ut fra et langt større perspektiv enn bare Ukraina og på “et høyere nivå og med en breiere dimensjon”, ifølge The Guardian.
For to år siden
Wang har tatt opp tråden fra to år tilbake, med to nye faktorer: Trump og terrenget i Ukraina. Trump er fortsatt et ubeskrevet blad. Slagmarken har endret seg. For to år siden pumpet USA og Nato opp våpenleveransene til å inkludere stridsvogner og jagerfly for å fylle opp lagrene av forventninger om russiske nederlag i den forestående våroffensiven. Den havnet raskt i “kjøttkverna” under slaget om Bakhmut.
Alt hva kavaleriet av uniformer som beleiret redaksjonslokalene i NRK, TV2 og bladpressa la fram den gangen, slo feil uten at de blir konfrontert med rekyllene fra sine oppskrudde og feilslåtte “analyser”, ladet med politiserte forhåpninger mer enn realiteter på bakken.
Det kan derfor være viktig å ta to skritt tilbake, til situasjonen da Kina lanserte sine tolv punkter, for å se om det kan gi noen holdepunkter i dag i kjølvannet av sikkerhetskonferansen i München, Trumps ravende utspill og Zelenskyjs like tragiske svar om å trekke seg som president i bytte mot at Ukraina blir medlem av Nato!
Beijing presenterte sin politikk som “balansert”. Kina støttet ikke Russlands invasjon, men anklaget samtidig USA og Vesten for å fyre opp under konflikten. Den startet ikke med invasjonen. Wang varslet på sikkerhetskonferansen i München i februar 2023 at Kinas punkter baserte seg på prinsippene i FN-charteret, blant annet med tanke på territorial integritet, suverenitet og udelelig sikkerhetsomsyn.
Wang oppfordret da fra talerstolen på Bayerischer Hof “alle til å begynne å tenke rolig og kjølig, særlig venner i Europa, om hvilke tiltak vi kan ta for å få stanset krigen.”
– Den kinesiske siden vil, som tidligere, holde fast ved en objektiv og upartisk posisjon og spille en konstruktiv rolle i en politisk løsning på krisa, sa han.
Blankt avslag
I stedet for å vente på president Xi punkter, rullet Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (som nettopp, i slutten av i januar, hadde vært på rundtur til Sør-Korea og Japan for å innrulle dem i krigen i Ukraina gjennom våpenleveranser) ut hele arsenalet mot Kina, ladet med fiendtlige mistanker uten grunnlag i virkeligheten.
– Vi har ikke sett noen leveranser av dødelig hjelp fra Kina til Russland, men vi har sett tegn til at de vurderer det og kan planlegge for det, hevdet Stoltenberg overfor Reuters (23. februar 2023). På pressekonferansen to dager tidligere opptrådte Ukrainas daværende utenriksminister Dmytro Kuleba påfallende mer avventende enn både Stoltenberg og EUs daværende utenrikssjef Josep Borrell.
Fram til i dag finnes det ingen bevis for at Kina har forsynt Russland med våpen. Nå retter i stedet USA og Nato skytset mot at Beijing har forsynt Moskva med teknologi som kan ha dobbel anvendelse, sivil og militær.
Stoltenberg var på linje med USA. – Kina prøver å få begge deler, avviste Ned Price, talsmann for utenriksdepartementet under president Joe Biden.
– Kina forsøker å kringkaste og forkle seg i et ferniss av nøytralitet, selv når Beijing utdyper sitt engasjement med Russland på nøkkelpunkter: politisk, diplomatisk, økonomisk og potensielt også på det sikkerhetspolitiske området.
Beijing ble anklaget for å ha gitt Moskva diplomatisk dekning og for å ha trappet opp handelen med Russland, inkludert kjøp av olje og gass til rabattpriser, mens det at USA og europeiske land fortsatte kjøpe gass, aluminium og andre tungindustrielle varer gikk under radaren.
Kina har aldri delt USAs og EUs sanksjonslinje i utenrikspolitiske spørsmål. Anklagene om at Beijing bare var ute etter å splitte USA og Europa satt løst, mens EUropa har strevd med å holde fronten mot Kina og samtidig se at EUropa tapte terreng til USA på grunn av sanksjonspolitikken mot Russland.
I stedet for å avfeie Kinas tolv punkter tvert og utforske hva det innebar at Russlands invasjon kom overrumplende på Beijing som nettopp hadde erklært “grenseløst partnerskap”, ble Kina avkrevd å stå på linje med USA og Nato.
– Kina, som permanent medlem av FNs sikkerhetsråd, er forpliktet til å bruke sin innflytelse til å sikre verdensfreden , utbasunerte Baerbock etter møtet med Wang i i München i 2023.
Budskapet var høyt og tydelig: Om ikke Beijing er helt og holdent med oss, så er Kina mot oss. Det passet godt med den politikken som Nato hadde slått inn på ved langt på vei å erklære at Kina var en strategisk rival, slik USA hadde gjort flere år i forveien. Under sitt besøk i Japan i januar var Stoltenberg ute etter å åpne et Nato-kontor i Tokyo – som Frankrike hittil har stilt seg imot.
Tolv punkter
President Xis tolv punkter ble fordømt fordi de ikke inneholdt en eksplisitt fordømmelse av Russlands invasjon og fordi de pekte på USAs og Natos ansvar for at det ikke ble diskutert noen europeisk sikkerhetsordning. En slik ordning ble ettelyst av blant andre president Putin på sikkerhetskonferansen i München i 2007, et dostatochno, dostatochno, “nok er nok” etter to utvidelser av Nato østover: i 1999 i forbindelse med at Nato skrev retten til å gå til krig utenfor sitt artikkel 5-område (out-of-area) inn i sitt charter i tide før Nato-bombinga av Jugoslavia (da Serbia med Kosovo og Montenegro) – og i 2004 da de baltiske statene, med grenser til Russland, ble innlemmet.
Natos svar til Putin var å etterkomme kravet fra USAs president George W. Bush på toppmøtet i Bucuresti ved å åpne for Nato-medlemskap for “grenselandet” Ukraina, Georgia og Moldova.
I Beijing ble veterandiplomaten Li Hui, tidligere ambassadør til Russland og ansvarlig for eurasiske saker fra 2019, utnevnt til spesialutsending til Russland og Ukraina 26. april 2023.
– Kina ønsker i det minste å ha en stemme i Ukraina etter konflikten for å forhindre Ukrainas fullstendige dreining mot vest i gjenoppbygginga av staten etter konflikten, sa Yu Jie, seniorstipendiat i Asia/Stillehavsprogrammet ved den konservative tankesmia Chatham House i London. Hans utgangspunkt var at “Russland vil kanskje ikke vinne denne krigen.”
EU sto da midt i arbeidet med å legge fram sin nye politikk om Kina i slutten av juni. Beijing var derfor innforstått med at de måtte arbeide hardt med å overbevise Brussel, både EU-kommisjonen og Natos hovedkvarter, om at president Xis tolv punkter var oppriktige for å få i stand forhandlinger.
Li vil engasjere seg “i dyptgående kommunikasjon med alle partier for en politisk løsning på Ukraina-krisa,” heter det i stillingsinstruksen til Li (ifølge utenriksdepartementet i Beijing). Kina brukte begrepene “konflikten” og “krisa”, aldri Moskvas “spesielle militæroperasjon”.
President Xis tolv punkter “slår betydelig tilbake ryktene om at Kina er pro-Russland og tjener på konflikten”. – Kina er en fredsmaker, ingen bråkmaker, uttalte Wang Wen, dekan ved Chongyang-instituttet for finansielle studier ved Renmin-universitetet i Beijing, til Financial Times (28. april 2023).
Uttalelsen fra Kinas ambassadør til Paris, Lu Shaye, som satte spørsmål ved suvereniteten til de femten tidligere sovjetrepublikkene, ble raskt gravlagt som en ubetydelig parentes, hvilken den også var. Kina var i stedet ute etter å finne sin egen posisjon om konflikten eller krisa – eller krigen – og ikke bare stille seg bak USAs, Natos og EUs ultimate holdning, mente Cui Hongjian, dekan ved europeiske studier ved tankesmia Kinas institutt for internasjonale studier (Zhongguo Guojì Wenti Yanjiusuo). Denne tankesmia ble opprettet i Beijing i 1956, samtidig med “La hundre blomster blomstre”-kampanjen (Bai Hua Qifang, Bai Jia Zhengming) og to år før Det store spranget. Den ligger under utenriksdepartementet som åpnet Forskningssenteret for Xi Jinpings tanker ved CIIS i juli 2020.
Kinas utgangspunkt overfor Vesten var – og er – at “Kina ønsker sin egen autonomi; vi vil ikke bare følge dere,” påpekte Cui.
Kina forsøkte å dra veksler på sine lange akademiske forbindelser med Ukraina. Noen minnet om at Kyiv solgte skroget til Kuznetsov-hangarskipet “Riga” til Kinas første hangarskip, “Liaoning 16” (“Liaoning Jian”) i 1998 og at Kina ikke vek fra sin militære nøytralitet.
Samtidig hadde Kyiv slått inn på sin fastlagte politikk om Nato-medlemskap gjennom utsagn som at Ukraina slåss Natos – og sivilisasjonens – krig mot Russland: «Vi utfører NATOs oppdrag: De utgyter ikke blodet sitt. Vi utgyter vårt. Derfor er de pålagt å forsyne oss med våpen,» ifølge daværende forsvarsminister sersjant Oleksyj Reznikov.
Det har i seg selv blitt en krigsdrivende linje fra Kyivs side.
Generalenes sekretær
I denne sammenhengen nytter det ikke å komme utenom Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og hans “Made in the US”-kjør mot Kina. Det tok ikke mange uker etter Russlands invasjon før han rettet skytset mot Beijing. Umiddelbart etter Natos utenriksministermøte i april 2022 slo Stoltenberg fast at “Beijing gjør som Moskva ved å stille spørsmål ved nasjoners rett til å velge sin egen sti. Dette er en alvorlig utfordring for oss alle”, skrev Aftenposten (11. april 2022).
– Kinas økende innflytelse og bruk av tvangsmidler mot andre land vil påvirke vår sikkerhet, messet Stoltenberg i sin nå velkjente krigerske stil.
Beijing var allerede blitt advart, blant annet ved at Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand var faste gjester på Nato-møtene.
“Nato må endre kurs fra sin maniske uthenging av Kina,” skrev partiorganet Renmin Ribao (Folkets dagblad) på lederplass og gjentok det offisielle synet i Zhongnanhai (den kinesiske partiledelsens boligområde i Vest-Beijing) om at Nato er en etterlevning fra Den kalde krigen som for lengst skulle blitt lagt på mausoleum.
Stoltenberg ble omtalt som “tåpelig” og “et verktøy” for USA og dro på seg denne salven fra den engelskspråklige avisa Global Times, som regnes som kommunistpartiets utenriks- og sikkerhetspolitiske meldepost: “Stoltenberg later som om han ikke har hørt Kinas stadige kunngjøring om at landet ikke velger side i den Nato-framprovoserte Ukraina-konflikten.” (10. april 2022).
Global Times la ikke skjul på at det var Kina som USA og Nato-sjefen hadde i sikte.
– Kina er dypt bekymret over at Ukraina-konflikten vil fortsette å eskalere eller til og med komme ut av kontroll, advarte daværende utenriksminister Qin Gang på et utenrikspolitisk forum i Beijing, ifølge Reuters (21. februar 2023).
– Vi anmoder visse land om umiddelbart å stoppe med å fyre opp under ilden. [De må] slutte å hype opp om “i dag Ukraina, imorgen Taiwan. Vi står bestemt opp mot enhver form for hegemoni, mot enhver form for utenlandsk innblanding i Kina indre anliggender, sa Qin.
Kina lanserte samtidig sitt Global Security Initiative (GSI), president Xis sikkerhetspolitiske flaggskip, vel ti år etter at han sjøsatte det omfattende infrastrukturprosjektet “Ett belte, én vei” (Yi dai, yi lu).
GSI fastholder prinsippet med “udelelig sikkerhet” som USA og Nato har overkjørt fullstendig etter Murens fall og Warszawapaktens og Sovjetunionens oppløsning. Kreml har hele tida antatt at Vesten sto ved avtalen fra 1999 om “udelelig sikkerhet” selv om USA og Storbritannia avbrøyt møtet med FNs våpeninspektører i desember 1998 for å starte bombinga av Irak og gikk til krig mot Jugoslavia uten vedtak i FNs sikkerhetsråd 24. mars 1999 – som igjen åpnet for at Russland gikk til sin andre krig mot Tsjetsjenia. Det var allerede da en illevarslende spiral, før Nato-utvidelsene og krigen i Irak.
Advarslene som Kina kom med for to år siden mot å tømre fast et postulat om “i dag Ukraina, i morgen Taiwan”, har nå en europeisk parallell i “i dag Ukraina, i morgen andre land i Europa”.
Det fins dessuten en annen mulig og farligere parallell som raskt kan komme på bordet i Det ovale rom i Det hvite hus: De forsterkete anklagene som kom i fjor fra USA, med Wall Street Journal som føringsorgan, om at Kina etablerer radarbaser mot USA på Cuba. Dette er noe Florida-senatoren Marco Rubio abonnerte på, i dag Trumps utenriksminister.
Stoltenberg gikk i tospann med daværende utenriksminister Antony Blinken med å strø rundt om seg med høylytte spekulasjoner om Kinas potensielle “dødelige assistanse” til Russland.
– Det er ulike former for dødelig assistanse som at de, i det minste, vurderer å skaffe eller inkludere våpen, sa Blinken til NBC News (18. februar 2023). Uten nærmere detaljer, men likevel nok for EUs daværende utenrikssjef Josep Borrell til å trekke opp en “rød strek”.
Vesten så altså på dette som at Kina dermed ville bli delaktig i krigen i Ukraina, men hevdet hardnakket at Natos og EUs stadig tyngre våpenleveranser ikke var å være delaktig i krigen, slik Moskva hevdet.
Lula og det globale sør
USAs og Natos budskap og narrativ som Rødt slukte med søkke, snøre og snelle med sitt landsmøtevedtak 23. april 2023, har ikke vært myntet på Kina alene. Det gjelder alle som har vært mot USAs og EUs krigs- og sanksjonslinje og alle som sørget for at ordet “fordømmer” ble tatt ut av resolusjonen om Ukraina i FNs hovedforsamling for å ta vare på nyansene i den antiimperialistiske, geopolitiske analysa. For to år siden var alt rettet inn på å skyte ned alle fredsinitiativ, om de kom fra Asia (Kina og India), Afrika (Sør-Afrika) eller Latin-Amerika (Brasil) og i stedet drive fram krigslinja til endelig seier.
På sikkerhetskonferansen i München i 2023 fikk Vestens ledere ikke gjennomslag i det globale sør for at Russlands invasjon i Ukraina ikke utgjorde en trussel mot bare Europa, men hele verden. “Det er få tegn på at dette budskapet nådde fram,” konstaterte Financial Times (20. februar).
“Ingen nasjon er trygg” i en verden der “ett land kan krenke suverentiten og den territoriale integriteten til et annet,” hevdet USAs daværende visepresident Kamala Harris som om hun la fram USAs selvangivelse. Frankrikes president Emmanuel Macron omtalte Russland som “nykolonialistisk” og “imperialistisk”, uten tanker på at afrikanske land ville se til franske styrkers operasjoner i Vest-Afrika.
Brasils daværende utenriksminister Mauro Vieira minnet om at krigen var ett år gammel og oppfordret til at “vi må prøve å reise muligheten for en løsning. Vi kan ikke bare snakke om krig.”
Namibias statsminister Saara Kuugongelwa-Amadhila ba landene fokusere på “å løse problemet, ikke om å fordele skyld” og la til: “Bunnlinja er at penger som blir brukt til å kjøpe våpen, vil bli bedre brukt på å fremme utvikling i Ukraina, i Afrika, i Asia, i EU hvor mange har det tøft.”
Kinas standpunkt lå tungt over München, påpekte Amrita Narlikar, president og professor ved German Institute for Global and Area Studies i Hamburg. Hun anla en optimistisk tone: – Om Kina fikk presentere sin visjon som en fredsdialog mellom Russland og Ukrainas, og å legge vekt på de globale økonomiske kostnadene ved en langvarig krig, ville dette fått betydelig støtte i store deler av det globale sør.
Det fikk Kina ikke. I stedet ble spørsmålet stilt slik av Financial Times’ kaldkrigsskribent Gideon Rachman i sin kommentar 2. mai 2023: “Vil vranglåsen i Ukraina blir brutt i Bakhmut eller i Beijing?” spurte Rachman polemisk.
En spolerer intet ved å slå fast at det skjedde ikke. Svaret var blodbadet i Bakhmut der president Zelenskyj og den militære ledelsen i Kyiv kastet Ukraina inn i et stålbad hvor de, med rette, kan mistenkes for å ofre så mange soldater og ikke minst bruke så mye ammunisjon at det ville binde Ukraina ytterligere til Nato-masta – tross advarsler fra flere ledende Nato-offiserer at denne formen for krigføring var meningsløs, inkludert Storbritannias daværende forsvarsminister Sir Robert Ben Wallace, utdannet ved Sandhurst militærakademi og med militær fartstid fra Tyskland, Kypros, Belize og mot IRA i Nord-Irland fra 1991 til 1998.
Det ble derimot heiet fram av det norske “mediakavaleriet” med oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, oberstløytnant i hæren, Geir Hågen Carlsen, politiker for Fremskrittspartiet og siden i fjor i Geelmuyden Kiese, Tom Røseth, hovedlærer ved FHS/Stabsskolen og sjefsforsker Tor Bukvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt, i første rekke.
Motsetningene kom tydelig fram da Brasils president Luíz Inácio Lula da Silva besøkte Portugal og Spania i april 2023 i hans første forsøk på å gjenopprette forholdet til EU etter president Jaïr Bolsonaro.
Besøket til den iberiske halvøya kom like etter offensiven fra Biden-administrasjonen og flere EU-land, inkludert Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Olaf Scholz på å få flere latinamerikanske land til å gi politisk støtte og våpen til USA og EU i Ukraina.
USA hadde tilbudt Colombia tilgang til nyere amerikanske våpen om Colombia, tradisjonelt en av USAs nærmeste allierte i Sør-Amerika, sendte sine mer utrangerte, men mer anvendelige våpen, til Ukraina. Svaret var et kontant nei fra president Gustavo Petro: Det ville gjøre Colombia delaktig i krigen i Ukraina, fastslo han og andre latinamerikanske ledere.
I Lisboa fastslo Lula at “Russland ønsker ikke å stoppe, og Ukraina ønsker ikke å stoppe, og om du ikke snakker om fred, bidrar du til krig. Vi er ikke for krigen. Vi vil ha fred,” understreket den gjenvalgte presidenten i møtet med president Marcelo Rebelo de Sousa 22. april 2023, ifølge Financial Times.
– Brasil ønsker ikke å delta i krigen; Brasil ønsker å finne en gruppe som er villig til å bruke litt tid til å snakke med alle folk som er villige til å skape fred, sa Lula i Lisboa.
USA fordømte Lula for “å være papegøye for russisk og kinesisk propaganda”, til tross for at Brasil tok klart avstand i FN mot Russlands brudd på Ukrainas territoriale integritet uten å bli med i sanksjonsregimet mot Russland eller levere våpen til Ukraina.
“Den globale reaksjonen på krigen i Ukraina har vært en oppsiktsvekkende vekker for EU-diplomater som har mislyktes i å overbevise store land i Latin-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia i å gå imot Russlands invasjon,” konstaterte Financial Times (24. april 2023).
Reaksjonene fra EU var imidlertid å desavuere Lula og avskrive ham som en som tilpasset sin retorikk etter sitt publikum for å oppnå geopolitiske fordeler, slik det gjenlød i korridorene i Brussel.
USA og EU skrev Lula, Petro, Indias statsminister Narendra Modi og og alle ledere fra det globale sør ut av likninga før Lavrov og Rubio plutselig dukket opp hos Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman i Riyadh.
Quo vadis, Ukraina?
For to år siden var det ennå mulig å spørre hvorvidt president Xi Jinping ville miste tålmodigheten med Putin selv om Beijing og Moskva sto sammen overfor den erklærte fiendtligheten som fulgte med president Barack Obamas dreining av USA mot Asia i 2012. Det fins fortsatt spørsmål om hvorvidt den utstrakte krigen blir en “strategisk belastning for Beijing, slik Rachman gjorde i sin Financial Times-kommentar fordi “Kina har brukt tiår på å prøve å bygge sin innflytelse i Europa” samtidig som Beijing har beholdt sitt “grenseløse partnerskap” med Russland.
USA har ikke bare forsøkt å slå en kile mellom Beijing og Moskva, slik de utenrikspolitiske retningslinjene har vært siden 2. verdenskrig¸og dermed holdt Tyskland (og etterhvert EU nede). USA har det siste tiåret også arbeidet møysommelig, om enn i forskjellige toneleier, med å holde Berlin og Brussel på avstand fra Beijing. Det har kostet Europa dyrt, samtidig som USAs økonomi tjener på krigen i Ukraina. De siste åra har EUropa vært opptatt av å diskutere å “de-risikere” (“de-risking”) sitt forhold til Kina.
EU er Kinas største eksportmarked og har samtidig økt sin strategiske betydning, jamfør teknologisporingssystemet til Aspi som det er vist til overfor. EUropa har i stedet knyttet sterkere militære bånd til USA og blitt med på ferden til Asia og Stillehavet. Det inkluderer å rulle ut tolv amerikanske baser i Norge og enda flere i de nye Nato-landene Sverige og Finland og i Danmark.
Verken Berlin, London, Paris eller Brussel tok heller til seg at Beijing hadde visse framganger med å tre tydeligere fram på den storpolitiske diplomatiske arenaen. Det var Beijing som skapte gjennombruddet for den begynnende normaliseringa av forholdet mellom Iran og Saudi-Arabia.
Kina har nå trådt inn på USAs enemarkeder ved å ta til orde for at Palestina-spørsmålet kommer tilbake inn under FN gjennom en storpolitisk konferanse som bryter USAs monopol, og har hatt fjorten palestinske fraksjonene til overlegninger i Kina. Det førte til undertegninga av Beijing-deklarasjonen 23. juli i fjor, inkludert Fatah og Hamas.
https://en.wikipedia.org/wiki/2024_Beijing_Declaration
Dette må ses i sammenheng med at det var Sør-Afrika som anla sak mot Israel i Den internasjonale straffedomstolen (ICJ) i Den Haag og i sammenheng med temaer som er oppe på de løsere Bric+-møtene som ikke ender i konkrete felles utspill. De bærer likevel fram røstene fra det globale sør og råkker ved USAs og Nato-EUropas narrativ og fiksjon om sin egen “regelstyrte verdensorden”.
Nato har til nå, og synes å ville fortsette med, det innbilte målet om at “ukrainernes mål er å vinne en så avgjørende seier at Putin-æraen tar slutt”, eller at kampen står mellom “Russland og sivilisasjon” slik Zelenskyj til stadighet gjentar. I løpet av de to siste åra, etter Bakhmut (1. august 2022 – 20. mai 2023), Avdijivka (24. februar 2022 – 17. februar 2024) og en serie andre mindre tap som gjør at Russland i dag okkuperer nær 19 prosent av Ukrainas territorium i påvente av at våren igjen setter inn på slagmarka.
https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Bakhmut
Vårflommen kommer med Trumps utspill og utpressinger som foreløpig har skjøvet EU og Nato-Europa langt opp på elvebredden. Europa forsøker å få hodet over vann.
– I Beijing reiser den halsbrekkende vendinga spørsmål om hvordan den amerikanske fredsaksjonen vil påvirke Kinas leder Xi Jinpings nøye utarbeidde partnerskap med Russlands president Vladimir Putin – og Kinas prekære forhold til Trump-administrasjonen. For bare uker siden så det ut til at Kina var klar for en nøkkelrolle i Trumps fredsinnsats i Ukraina. Den amerikanske lederen hadde gjentatte ganger foreslått at han kunne samarbeide med Xi, ved å bruke Kinas økonomiske innflytelse over Russland for å hjelpe til med å få slutt på konflikten, en viktig innflytelse for Beijing ettersom den tar sikte på å avverge en handelskrig med verdens største økonomi, konstaterer CNN.
Trumps framferd fanger Beijing i skvisen mellom om bli anklaget for å være russisk alliert eller global gravitas, et gravitasjonsenter som spiller en global rolle.
Trump-administrasjonen har spilt inn en annen angivelig utfordring, gjerne kalt “en omvendt Nixon” med henvisning til at USAs daværende utenriksminister Henry Kissinger angivelig klarte å slå kile mellom Moskva og Kina ved å få president Richard Nixon til å møte Mao Zedong.
I Riyadh tok Rubio til orde for muligheten for et framtidig “geopolitisk og økonomisk samarbeid” mellom Washington og Moskva, ett av fire hovedpunkter som ble diskutert i den saudiske hovedstaden med Lavrov sammen.
Dette sto ikke på blokka til Wang i München og gjør det heller ikke i Beijing. Der er synet at dette er spekulasjoner som EUropa eventuelt får sysle med. Det er å lese Beijing fullstendig feil når Yun Sun, direktør for Kina-programmet i tankesmia Stimson Center i Washington hevder overfor CNN at “[D]et kommer til å få Xi Jinping til å stille spørsmål ved den strategiske tilpasninga som (han har brukt) de siste tolv åra på å bygge med Russland (om den) kanskje ikke er så pålitelig, kanskje ikke er så solid.”
Kinas plan for politisk løsning i Ukraina China’s Position on the Political Settlement of the Ukraine Crisis Utenriksdepartementet i Folkerepublikken Kina, 24. februar 2023. 1. Respekter alle lands suverenitet Universelt anerkjent internasjonal lov, inkludert formålene og prinsippene i FNs pakt, må overholdes strengt. Alle lands suverenitet, uavhengighet og territorielle integritet må opprettholdes effektivt. Alle land, store som små, sterke eller svake, rike eller fattige, er likeverdige medlemmer av det internasjonale samfunnet. Alle parter bør i fellesskap opprettholde de grunnleggende normene som styrer internasjonale relasjoner og forsvare internasjonal rettferdighet og rett. Lik og enhetlig bruk av folkeretten bør fremmes, mens dobbeltmoral må avvises. 2. Forlat den kalde krigens mentalitet Å forlate den kalde krigens mentalitet betyr at man ikke bør framheve sikkerheten til et land på bekostning av andre. Sikkerheten i en region bør ikke oppnås ved å styrke eller utvide militære blokker. De legitime sikkerhetsinteressene og bekymringene til alle land må tas på alvor og behandles på riktig måte. Det finnes ingen enkel løsning på et komplekst problem. Alle parter bør, etter visjonen om felles, omfattende, samarbeidende og bærekraftig sikkerhet og med tanke på den langsiktige freden og stabiliteten i verden, bidra til å skape en balansert, effektiv og bærekraftig europeisk sikkerhetsarkitektur. Alle parter bør motsette seg jakten på egen sikkerhet på bekostning av andres sikkerhet, forhindre konfrontasjon mellom blokkene og arbeide sammen for fred og stabilitet på det eurasiske kontinentet. 3. Innstill fiendtlighetene Konflikt og krig gagner ingen. Alle parter må holde seg rasjonelle og utvise tilbakeholdenhet, unngå å puste liv til ilden og forverre spenninger, og forhindre at krisen forverres ytterligere eller til og med kommer ut av kontroll. Alle parter bør støtte Russland og Ukraina i å jobbe i samme retning og gjenoppta direkte dialog så raskt som mulig, for gradvis å trappe ned situasjonen og til slutt oppnå en omfattende våpenhvile. 4. Gjenoppta fredssamtalene Dialog og forhandlinger er den eneste levedyktige løsningen på Ukraina-krisen. Alle anstrengelser som bidrar til en fredelig løsning av krisen må oppmuntres og støttes. Det internasjonale samfunnet bør forbli forpliktet til den rette tilnærmingen for å fremme samtaler for fred, hjelpe partene i konflikten med å åpne døren til et politisk oppgjør så snart som mulig, og skape betingelser og plattformer for gjenopptakelse av forhandlinger. Kina vil fortsette å spille en konstruktiv rolle i denne forbindelse. 5. Løs den humanitære krisen Alle tiltak som bidrar til å lette den humanitære krisen må oppmuntres og støttes. Humanitære operasjoner bør følge prinsippene om nøytralitet og upartiskhet, og humanitære spørsmål bør ikke politiseres. Sivilbefolkningens sikkerhet må beskyttes effektivt, og det bør settes opp humanitære korridorer for evakuering av sivile fra konfliktsoner. Det trengs innsats for å øke humanitær bistand til relevante områder, forbedre humanitære forhold og gi rask, trygg og uhindret humanitær tilgang, med sikte på å forhindre en humanitær krise i større skala. FN bør støttes i å spille en koordinerende rolle i å kanalisere humanitær bistand til konfliktsoner. 6. Beskytt sivile og krigsfanger (POWs). Partene i konflikten bør strengt overholde internasjonal humanitær lov, unngå å angripe sivile eller sivile anlegg, beskytte kvinner, barn og andre ofre for konflikten, og respektere de grunnleggende rettighetene til krigsfanger. Kina støtter utvekslingen av krigsfanger mellom Russland og Ukraina, og oppfordrer alle parter til å skape gunstigere forhold for dette formålet. 7. Hold atomkraftverk trygge Kina motsetter seg væpnede angrep mot atomkraftverk eller andre fredelige atomanlegg, og oppfordrer alle parter til å overholde internasjonal lov inkludert konvensjonen om atomsikkerhet (CNS) og resolutt unngå menneskeskapte atomulykker. Kina støtter Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i å spille en konstruktiv rolle i å fremme tryggheten og sikkerheten til fredelige atomanlegg. 8. Reduser strategisk risiko Atomvåpen må ikke brukes og atomkriger må ikke utkjempes. Trusselen eller bruken av atomvåpen bør motarbeides. Spredning av atomvåpen må forhindres og atomkrise unngås. Kina motsetter seg forskning, utvikling og bruk av kjemiske og biologiske våpen av ethvert land under noen omstendigheter. 9. Tilrettelegg for korneksport Alle parter må implementere Black Sea Grain Initiative, signert av Russland, Türkiye, Ukraina og FN, fullt ut og effektivt på en balansert måte, og støtte FN i å spille en viktig rolle i denne forbindelse. Samarbeidsinitiativet om global matsikkerhet foreslått av Kina, gir en gjennomførbar løsning på den globale matkrisen. 10. Stopp ensidige sanksjoner Ensidige sanksjoner og maksimalt press kan ikke løse problemet; de skaper bare nye problemer. Kina motsetter seg ensidige sanksjoner som ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd. Relevante land bør slutte å misbruke ensidige sanksjoner og «den lange arms jurisdiksjon» mot andre land, for å gjøre sin del i å trappe ned Ukraina-krisen og skape betingelser for utviklingsland til å utvikle sine økonomier og bedre livene til sine folk. [I hovedsak er «long-arm jurisdiction» en vilkårlig rettspraksis, praktisert av den amerikanske regjeringen på grunn av sin nasjonale makt og økonomiske hegemoni, for å håndheve ekstraterritoriell jurisdiksjon over enheter og enkeltpersoner i andre land på grunnlag av sin nasjonale lov. Overs. tillegg] 11. Holde industri- og forsyningskjeder stabile Alle parter bør oppriktig opprettholde det eksisterende verdensøkonomiske systemet og motsette seg å bruke verdensøkonomien som et verktøy eller våpen for politiske formål. Felles innsats er nødvendig for å dempe virkningene av krisen og forhindre at den forstyrrer internasjonalt samarbeid innen energi, finans, mathandel og transport og undergraver helbredelsen av den globale økonomien. 12. Fremme gjenoppbygging etter konflikt Det internasjonale samfunnet må iverksette tiltak for å støtte gjenoppbygging etter konflikt i konfliktsoner. Kina er klar til å yte bistand og spille en konstruktiv rolle i denne bestrebelsen. Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad