– Situasjonen på venstresida i EU-parlamentet er komplisert, innrømmer Marc Botenga, PTB/PvdAs første representant i EU-parlamentet i Brussel. Ved EU-valget i mai ble de to. Botenga fikk følge av den tidligere fagforeningslederen i den flamske sosialdemokratiske fagorganisasjonen ABVV, Rudi Kennes fra Boom i Antwerpen-provinsen og metallarbeider siden han var 15 år.
Parlamentsgruppa Party of European Left (PEL) som nå går under paraplybetegnelsen The Left, har slått sprekker. Flere partier i EL har dannet European Left Alliance for the People and the Planet (ELA) og trukket med seg noen partier som ikke var med i (P)EL.
Venstresplitt
Det gjelder det svenske Vänsterpartiet, representert i Brussel ved den tidligere partilederen Jonas Sjöstedt, og det polske Lewica Razem (Venstre isammen) som er med i Progressive International (PI). PI har over sytti politiske partier, fagforeninger, sosiale aktivistgrupper og bondeorganisasjoner som flagger at de er “en verdensomspennende anti-kapitalistisk organisasjon”.
PVDA/PTB, et relativt ferskt medlem av EL, misliker splittelsen i venstregruppa og har ikke tilsluttet seg ELA, opplyser Marc Botenga som ble valgt inn ved forrige EU-valg, i 2019.
– Det eneste som bringer ELA sammen, er deres sinne mot de gamle kommunistpartiene.
Den danske Enhedslistens representant, Mikael Hertoft, blinker i det danske tidsskriftet Solidaritet ut kommunistpartiene i Spania, Frankrike og Italia, skriver utenriksjournalist Lotta Elstad i Klassekampen (6. september). Enhedslisten er nå med i ELA.
Det tidligere svært Moskva-lojale Partido Comunista Portuguës og Bloco de Esquerda (ELA) har plassert seg i hver sin leir. Det samme har spanske Podemos (ELA) og Movimiento Sumar som ble dannet i mars 2022 og rommer både det gamle eurokommunistisk Partido Comunista de España (PCE) og Izquierda Unida (IU).
Sinistra Italiana (Italiensk venstre) har forholdt seg “nøytralt” sammen med PVDA/PTB, trolig fordi Partito della Rifondazione Comunista (PRC), en avlegger av det gamle eurokommunistiske PCI, ikke lenger er representert i EU-parlamentet.
Frankrike er et drøyt kapittel for seg. La France Insoumise (Det ukuelige Frankrike) er i ELA, mens Parti Comuniste Francaise (PCF) er ute. LFI-lederen Jean-Luc Mélenchons forakt for den tidligere PCF-lederen Pierre Laurent ble demonstrert for åpen scene allerede under European Left Forum i Madrid da LFI forlot salen i protest mot at Laurent ble valgt til leder for EL.
Våpen til Ukraina
Botenga peker på Sjöstedt: – Han står i spissen for denne anti-kommunismen og vil i stedet ha et grønt sosialdemokrati. Det er dit ELA vil. Vi er uenige i splittelsen, men har våre egne uenigheter med EL.
Krigen i Ukraina og Nato-landenes samkjørte våpenleveranser står sentralt blant de politiske uenighetene i The Left. Men spørsmålet er ikke så enkelt som det, påpeker Botenga som har blitt omtalt som “Putin-elsker” i finsk media. “Det er verdt å merke at den nye venstrealliansen ikke har en felles linje på våpenstøtte,” skriver Elstad i Klassekampen.
Det vil trolig prege det kommende European Left Forum i Budapest i november, ikke minst fordi spørsmålet blir stadig mer betent i Nato og EU.
De som vil klamre seg fastere til EUs militære pillar av frykt for at Donald Trump vinner presidentvalget i USA og skaper ny uro i Nato, overser at de samme splittelsene går tvers gjennom EU og vil forplante seg fra Nato-hovedkvarteret i Brussel til EUs ulike adresser i den samme byen.
Å tro at EU vil stå samlet mot Trump, har ingen røtter i realitetene, slik Venstre og MDG kjører fram her hjemme.
Podemos og Vänsterpartiet står på hver side i ELA.
Podemos er fortsatt mot våpenleveranser; Vänsterpartiet snakker varmt om å trappe opp Nato-støtten til Ukraina. Partiets Nato-motstand har dunstet bort like raskt som over 200 år med svensk nøytralitet, som, sant skal sies, aldri var like håndfast som den ble utlagt som, heller ikke under Tage Erlander (1946-69), den lengstsittende statsministeren i noe parlamentarisk demokrati, og Olof Palme (1969-76 og 1982-86).
LFI står her på linje med Podemos: mot militærhjelp og for diplomati for å finne en politisk løsning på krigen. The Left har stått samlet om å fordømme Russlands invasjon.
Kompliserte Sahra
Tyske Die Linke som er internt splittet i våpenspørsmålet, har tydelig markert seg mot ELA og blir stående i EL. Det nye tilskuddet er Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) som blant mye annet, ikke minst Sahra Wagenknechts person, springer ut av disse motsetningene i Die Linke.
BSW brøyt lydmuren i det tidligere DDR ved delstatsvalgene 1. september i Sachsen (med 11,8 prosent og 4,5 for Die Linke) og Thüringen (med 15,8 prosent og 13,1 for Die Linke). Søndag var det den tunge “Ossi-delstaten” Brandenburg sin tur. Her fikk BSW 13,5 prosent og parkerte igjen Die Linke med 3,0 prosent, tilbake med 7,7 prosentpoeng.
– Vårt forhold til BSW er svært komplisert. Vi har store innsigelser, men det overskygger ikke alt. Vi har mange gode kontakter med BSW og Die Linke, opplyser Botenga.
PVDA/PTB kan samarbeide i spørsmål om antikrig, Nato og våpen og om Palestina. Derimot blir det vanskelig med hensyn til immigrasjon og identitetspolitikk og LHBT+ og flere +’er, ifølge Botenga.
– BSW forsøker å kopiere ytre høyre for å vinne innpass i arbeiderklassen i Tyskland. Men de trenger ikke å gå den veien med å kopiere strategien. Det er ikke vår filosofi.
Botengas vurdereringer stemmer godt overens med “imøtekommelsesstrategien” som den tyske forskeren Werner Krause ved universitetet i Potsdam la fram for Klassekampen (5. september). Den “går ut på at mainstream-partier, i konkurranse med ytre høyre, også begynner å snakke om innvandring som et kjerneproblem i samfunnet,” skriver Elstad i avisa.
Det sprer seg nå som en farsott over Europa og skyller inn over våre strender – tross Krauses konklusjon: “Når en studerer dette, ser en at strategien ikke fungerer.”
– BSW er nå avhengig av én person, som det framgår av navnet. Ting kan endre seg raskt, mener Botenga.
En kommentar til «Europeisk venstre i utakt»