Puerto Rico blir militarisert
Ingen tror lenger at USAs president Donald Trump er ute etter å stanse narkotikatrafikken til USA ved å bombe småbåter i Det karibiske hav eller det østre Stillehavet. I Venezuela virker landets enorme oljereserver og gruvedrift som et fristende trekkplaster, og Washington har helt siden president Barack Obama vært ute etter å fjerne president Nicolás Maduro med ulike midler, alt fra økonomisk terrorisme til kuppforsøk og en militær operette-intervensjon. Nå har Trump-administrasjonen lagt en ny dimensjon til den enorme styrkeopprustninga i Det karibisk hav: USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS): gjenopplivinga av James Monroe-doktrinen fra 1823 i en moderne tapning. Det amerikanske militæret har samlet en mistenkelig, overveldende styrke i farvannene utafor kysten av Venezuela. US Southern Command opplyser at det er rundt 15.000 personell som opererer i det karibiske hav. Det er den største militære oppbyggingen i regionen på generasjoner og som nå berører Puerto Rico, øya som er USAs oversjøiske samveldeterritorium. Puerto Rico blir igjen militarisert etter mange år med nedtrapping fra Pentagons side. Nå følger Puerto Ricos guvernør Jennifer González som aldri har vunnet Trumps gunst, opp de politiske restriksjonene som Trump-administrasjonen har innført i Washington. Innstramminger og den militære aktiviteten på og i farvannenen rundt øya vekker politiske reaksjoner i San Juan og over hele territoriet.
Urovekkende aktivitet
President Donald Trump viste i sin første presidentperiode og under valgkampen i 2024 at han ikke har mye til overs for Puerto Rico. USA har brukt Puerto Rico som testfelt for lysskye og uetiske eksperimenter som USA ikke ville at landets egen fastlandsbefolkning skulle bli utsatt for.
P-pilla ble utprøvd blant uvitende puertorikanske kvinner som ble påført alvorlige helseskader. Pilla kom i en brun flaske, markedsført som en trygg klinisk måte for gifte kvinner å behandle menstruasjonsforstyrrelser på. Men innholdet var den potente bomba Enovid, verdens første p-pille. De kliniske studiene fant sted på Puerto Rico hvor fattige kvinner fikk en sterk dose av legemiddelet uten å bli fortalt at de deltok i en test eller om risikoene de ville møte.
På skytefeltet på øya Vieques testet US Navy ut panserpenetrerende ammunisjon med utarmet uran, napalm og andre giftstoffer som førte til kreftrater i befolkninga som oversteg “normalen” blant øyas vel 3,25 millioner innbyggere.
De siste ti-femten åra, etter at USA trappet ned sin krigsføring i Irak og Afghanistan i Vest-Asia, ble det militære nærværet på Puerto Rico gradvis trappet ned og de fleste basene stengt, inkludert marines flybase og skytefelt på Vieques. Den utviklinga har nå snudd. Etter at US 4th Fleet ble satt på kjøl igjen i 2008, med hovedbase i Mayport i Jacksonville i “The Sunshine State” Florida, og US Southern Command (Sørkommandoen) som har sitt hovedkvarter i Dorali i Greater Miami, ble oppgradert med sikte på Venezuela, har USAs våpengreiner økt sin tilstedeværelse på Puerto Rico.
Nå som USA har trommet sammen den største flåteansamlingen noen gang i Det karibiske hav både under og etter 2. verdenskrig, og større enn under invasjonen på Grenada i 1983, bare ni år etter at øystaten ble uavhengig av Storbritannia, og i Panama i 1989, har Puerto Rico blitt øvingsfelt for bruk av blant annet store amfibiefartøy med henblikk på ilandsetting av amerikanske tropper, for eksempel på kysten av Venezuela.
USA har nå elleve større krigsskip i farvannene fra Puerto Rico og sørover til Venezuela og Trinidad og Tobago som ligger rett utenfor Orinoco-deltaet på kysten av Venezuela i øst og det tilstøtende grenseområdet til som britene tilrante og underlag Britisk Guyana (i dag Guyana) etter at det spanske overherredømmet var blitt nedkjempet i Sør- og Mellom-Amerika.
Det inkluderer verdens største hangarskip “USS Gerald R. Ford”, oppkalt etter visepresidenten da president Richard “Tricky Dick” Nixon måtte forlate Det hvite hus den 9. august 1974 med en egenerklæring om at “I’m not a crook” (Jeg er ingen kjeltring). Det er en tanke som aldri vil falle Trump inn, verken med hensyn til å sprenge hurtiggående båter som USA antar smugler kokain, henretter skipbrudne eller tar beslag i tankere som frakter olje fra Venezuela i internasjonale farvann.
Ved siden av hangarskipgruppa til “USS Gerald R. Ford” har USA fem destroyere, to kryssere og tre amfibiebåter i beredskapsgruppa, som dessuten består av en ekspedisjonsenhet av marinesoldater (marines). Flere av fartøyene er bestykket med marinehelikoptre, Osprey tiltrotorfly [rotorer som kan brettes opp for vertikale opp- og nedstigninger] og jetfly av typen Harrier som har kapasitet til enten å transportere et stort antall marinesoldater eller å angripe mål på land og sjø, ifølge Associated Press (AP).
Destroyerne og krysserne er vanligvis bestykket med Tomahawk krysserraketter med lang rekkevidde som også kan avfyres fra ubåter.
Fyller luftrommet
En US Marines-skvadron med avanserte F-35B Lightning II-jetfly har blitt utstasjonert på Puerto Rico siden september, og for vel en uke siden ble US Marines elektronikkstruttende EA-18G «Growler» sett da tok av fra Puerto Rico. US Air Force har utplassert MQ-9 Reaper-droner på øya. De har lang rekkevidde og kan bære opptil åtte laserstyrte missiler. Dronene er blitt godt dokumentert av satellitter, militære observatører og fotojournalister fra blant annet Al-Jazeera. Overvåkingsflyet P-8 Poseidon patruljerer hele området og har langt på vei tømt luftrommet til og fra Venezuela.
I oktober publiserte militæret et bilde av et amerikansk luftforsvar AC-130J Ghostrider, et tungt bevæpnet fly som er i stand til å skyte sine store kanoner med presisjon mot bakkemål, som står på rullebanen i Puerto Rico. Det har vært en rekke andre militærfly som midlertidig har fløyet gjennom regionen som en del av militære operasjoner der.
US Air Force har flere ganger hatt de tunge bombeflyene B-52 Stratofortress- og B-1 Lancer som begge ble brukt mot Irans atomanlegg, i lufta i det Pentagon betegner som øvelsesflyvninger – eller «bombeangrepsdemo», ifølge Pentagons bilder på nettet, opplyser AP. USA har også sendt jagerflyet F/A-18 inn over Golfo de Venezuela som utgjør utløpet av Maracaibosjøen, helt nordvest i landet. Det var her oljeeventyret startet fra begynnelsen av 1910-tallet.
Det er det nærmeste USA har kommet inn over Venezuela så langt med sine provokasjoner, og det tok omlag mer enn en halv time å krysse over bukta som er 240 kilometer på det breieste. Pentagon og SouthCom er ytterst sparsomme med sine meldinger for å gi skinn av at dette er en militær konflikt og samtidig ikke fyre opp under kravet fra kongressen på Capitol Hill om at Trump, commander-in-chief, er forpliktet til å hente krigsautorisasjon fra Representantenes hus og Senatet.
Men Pentagon og krigsminister Pete Hegseth som har silet hvilken presse som har adgang til femstjernerblokka på Richmond Highway ved Potomac-elva i Arlington i delstaten “Old Dominion” Virginia, klarer ikke å skjule at det i løpet av en drøyt uke har det blitt rapport om to nesten-ulykker med passasjerfly fra det amerikanske lavkostselskapet JetBlue som flyr på en rekke karibiske øyer, samt Belize (Britisk Honduras fram til uavhengigheten i september 1981) og Canada med en flåte av Airbus-maskiner. JetBlue som ble opprettet i august 1998 og har kontorer i Long Island City i Queens i New York City, flyr på Oslo.
Den første hendelsen fant sted fredag 12. desember da JetBlue flight 1122, en Airbus-arbeidshest A320, på vei fra Willemstad på Curaçao i De nederlandske antillene som ligger et skeivt fiskesprett fra Paraguana-halvøya i Venezuela, til JFH International New York unngikk en kollisjon med et amerikansk jetfly i en situasjonen som JetBlue-pilotene betegner som “opprørende” overfor Fox News.
Dette var tjue minutter etter take off da det amerikanske tankeflyet krysset inn bak i flyruta og tvang passasjerflyet til å iverksette en «avvikende manøver” for å opprettholde avstand nord for Curaçao, på høyde med søsterøya Aruba lenger vest, rapporterer Aviation Safety Network. Flyene var i samme høyde med anslagsvis “noen få miles avstand” (mile = 1,609 km).
Militærflyet hadde ikke en fungerende transponder, en elektronisk enhet som lar flykontrollen spore et fly nøyaktig. Uten den kan ikke et fly oppdages på radar, hvilket jo er hensikten med de livsfarlige militære manøvrene. Disse kunne ha kostet mange USA-borgere livet under den folkerettslige “lavintensitetskonflikten” som gradvis trappes opp i for å skremme president Maduro til å trekke seg eller for å gå til krigshandlinger. (Denne opptrappingen er 70-80 prosent av spurte amerikanere klart imot, i følge meningsmålingene). Tankflyet fortsatte deretter inn i og krenket venezuelansk flyrom, melder nettstedet Slashgear
– Våre militære flybesetninger er høyt trente fagfolk som opererer i samsvar med etablerte prosedyrer og gjeldende luftromskrav, sa en talsperson for luftforsvaret i en uttalelse til mediene da CBS News konfronterte Air Force med den innrapporterte hendelsen.
Den oppsto etter at USAs luftfartsmyndigheter FAA (Federal Aviation Administration) i slutten av november varselet alle større flyselskaper om en «potensielt farlig situasjon» som kunne oppstå om en flyr i eller i nærheten av venezuelansk luftrom. FAA-varselet pekte på en «forverret sikkerhetssituasjon og økt militær aktivitet i eller rundt Venezuela» uten å nevne at dette er en situasjon som USA selv har skapt i strid med internasjonale konvensjoner. I stedet advarte FAA om “truslene fra Venezuelas luftvernartilleri og andre typer luftforsvarssystemer i lavere høyder.”
Politiske innstramninger
Den republikanske guvernøren Jennifer González Colón representerer Det nye framskrittspartiet (Partido Nuevo Progresista, PNP) som går inn for at Puerto Rico blir delstat i USA. Det kan hun bare drømme om under Trump. Hun prøver derimot å følge opp den “sikkerhetslinja” som Hegseth og justisminister Pamela Jo Bondi forsøker å trekke opp for å verne om Trump med hensyn til media.
Guvernør González som tiltrådte i januar, innførte forrige søndag et lovforslag som opposisjonen og kritikere betegner som et slag mot demokratiet fordi det vil gjøre det vanskeligere å få tilgang til offentlig informasjon. Det føyer seg til de allerede eksisterende problemene med mangel på åpenhet fra myndighetene i hovedstaden San Juan, ifølge AP. Det gjelder både militære hemmeligheter og de helseproblemene og miljøskadene den militære aktiviteten etterlater seg og delikate økonomiske saker som berører USA.
González selger inn lovforslaget med at det gir mer definerte regler, unngår forvirring og reduserer det hun kaller et «betydelig antall søksmål». Det er i tråd med tåkepratet som siver ut fra Det hvite hus, ofte karriereødeleggende framført av talskvinne Karoline Claire Leavit (28) fra den Thomas Jefferson’ske landsbyen Atkinson i New Hampshire, The Granite State øverst på nordøstkysten med grense til Canada i nord.
González peker på at med lovforslaget følge straff for manglende overholdelse. Det har utløst heftige reaksjoner fra journalistorganisasjoner og borgerrettighetsgrupper og ikke minst det sterke politiske venstre i og rundt uavhengighetspartiet Partido Independentista Puertorriqueño (PIP). De peker på at González hadde satt av én dag til høring som ble annonsert på kort varsel. Clayton Weimers, administrerende direktør for Reportere uten grenser i Nord-Amerika, har sendt ut et varsel om at «det er utenkelig at Puerto Ricos ledere ville gå ut av sin vei for å skade velgernes tilgang til informasjon og forringe kvaliteten på pressefriheten på øya».
Loven trenerer utleveringa av dokumenter fra offentlige etater fra ti til tjue dager og til en måned for dokumenter som er på mer enn tre hundre sider eller som er mer enn tre år gamle, altså stikk i motstrid til tempo i den teknologiske utviklinga.
“Ved å undertegne dette tiltaket, til tross for utbredt motstand, gjør guvernøren det klart at hennes interesse ikke er i åpenhet fra myndighetene side,” uttaler American Civil Liberties Union (ACLU) i Puerto Rico.
«Loven er ikke i noens beste interesse, bortsett fra enhver offentlig tjenestemann som søker å hindre eller forhindre offentligheten i å motta informasjonen de har rett til å se,» vurderer ACLU, den amerikanske ideelle organisasjonen grunnlagt i 1920 som “forsvarer og bevarer individets rettigheter og friheter i USA, sikret gjennom grunnloven og lovene;” slik det heter på Wikipedia.
Koalisjonen av journalistorganisasjoner og sivilsamfunnsgrupper betegner loven som et «farlig brudd på offentlighetens rett til å vite» i sitt brev til guvernør González fordi det vil «tillate myndighetene å klassifisere informasjon som konfidensiell uten rettslig prøving og eliminere personvernbeskyttelse for de som ber om informasjon» og fjerner «myndighetenes tidligere forpliktelse i henhold til 2019-loven til å gi informasjon i det forespurte formatet, noe som gjør dataanalyse vanskeligere … (og) vil også tillate myndighetene å avslå gyldige forespørsler fordi informasjonen er spredt over flere dokumenter eller etater». Loven i 2019 lettet noe tilgangen til offentlig informasjon. Den ble innført under guvernør Wanda Vázquez fra PNP som har hatt guvernørstillinga sammenhengende siden 2017. De deler guvernørstillinga med det demokratiske folkepartiet Partido Popular Democrático (PPD). Det går inn for status quo for Estado Libre Asociado de Puerto Rico (samveldet) med hensyn til forholdet til USA.
Solidaritet med Venezuela
Loven bidrag til å skjerpe den politiske stemninga som har kommet med årets sesong av tropiske stormer og orkaner og USAs styrkeopprustning som har sveipet over øya.
– Vi står nå på terskelen til et nytt år, og for det puertorikanske folket betyr dette en fornyelse av vår kamp for uavhengighet og suverenitet, slik at vi med fornyet kraft samtidig kan gjenoppta kampen mot militariseringa av øygruppen vår.
– I 2003 klarte vi å utvise verdens mektigste marinestyrke, US Navy. Dette fulgte fire år med nådeløs kamp, der hele befolkninga, uavhengig av politisk overbevisning, tappert forente seg, og møtte juling og arrestasjoner utført av amerikanske sikkerhetsstyrker. Et samlet folk, fast bestemt på å stenge basene som lagret alle slags dødelige våpen og praktiserte sin terrorisme ved å bombe de uberørte strendene på vår lille øy Vieques som førte til smerte, sykdom og død blant befolkninga, sier Berta Joubert-Ceci, medlem av det kommunistiske Workers World Party i USA, til Radio Clarín i Colombia, om situasjonen i dag.
– Folket sa: «Nok!» Og de lyktes. Nå, med sin nye versjon av Monroe-doktrinen, men med tillegg av ny militærteknologi, har imperiet til hensikt å bruke oss igjen til å angripe søsternasjoner, først og fremst Venezuela, med mål om å ta over energiressursene deres. Og for det formålet, fyller de vår øy, Puerto Rico, med tropper, våpen og militære kjøretøy – land, sjø og luft – for å trene sin dødshær. Og de begrenser seg ikke til sine militærbaser, som dessverre, selv om de er noe inaktive, fortsatt er spredt over hele vårt territorium. De øver på ethvert terreng som passer dem. Uten tillatelse, uten unnskyldning, uten nåde mot våre innbyggere, sier Joubert-Ceci til radioen.
– De gjør det fordi de kan. Fordi i 2015, i en dobbel jeopardy-sak, hvor det ble debattert om en person kunne bli stilt for samme forbrytelse i amerikanske føderale domstoler og i puertoricanske domstoler, gjorde USAs høyesterett det klart at Puerto Rico tilhører, men ikke er en del av USA. Med andre ord, de som fortsatt trodde på feilslutninga om Samveldet som en stat i samarbeid med USA, måtte våkne opp til realiteten at vi er en klassisk koloni fra forrige århundre. Uten rettigheter eller autonomi.
– Så den eneste måten å stoppe misbruket fra gringoene er uavhengighet. I mellomtida organiseres det demonstrasjoner i solidaritet med Venezuela mens vi fortsetter vår århundrelange kamp for definitiv frigjøring. Ut med gringoene fra Karibia! Venezuela må respekteres! Lenge leve et fritt Puerto Rico!, istemmer den alltid energiske kunstneren Joubert-Ceci.
Hun løfter fram støtta til Venezuela slik den også ble framført i et åpent brev til guvernør González datert 15. september, etter at noen antatte smuglerbåter hadde blitt senket. Her står det:
“De verdige kvinnene i Borinquen-øygruppa [Borinquen er en avledning av Borikén, navnet urfolket taíno brukte på øya på urfolkspråket arawakan] ønsker å gjøre det klart at «guvernør» Jennifer González IKKE REPRESENTERER OSS! Vi fordømmer hennes feilaktige, løgnaktige og kriminelle uttalelser mot vårt søsterland, Venezuela, og dets president, Nicolás Maduro Moros, arving til de høyeste menneskehetens verdier til den alltid tilstedeværende evige kommandanten Hugo Chávez Frías. González, en alliert og beundrer av rasisten Trump, har fulgt og adlydet alle hans retningslinjer og har dermed handlet forrædersk mot interessene til det puertorikanske folket, hvis ønske er fred i Karibia-regionen. Vi avviser USAs militarisering av landet vårt, og vi vil fortsette å demonstrere akkurat som vi gjorde tidligere da hele befolkninga utviste den amerikanske marinen fra området til øykommunen Vieques. Det har allerede vært demonstrasjoner mot amerikansk militarisering og i solidaritet med Venezuela, der dusinvis av puertorikanske organisasjoner deltok i den første demonstrasjonen organisert av Madres Contra la Guerra (Mødre mot krigen) foran den amerikanske militærbasen Muñiz forrige søndag, 7. september. Og lørdag 13. vil det være den andre demonstrasjonen foran Buchanan flyvåpenbase. Den 25. september oppfordrer Venezuelas solidaritetsnettverk (Red de Solidaridad con Venezuela) Venezuelas solidaritetsnettverk til nok en demonstrasjon foran den amerikanske føderale domstolen. Vi lover å fortsette denne forestående oppgaven med avkolonisering for endelig å bli et uavhengig og suverent land. Lenge leve internasjonal solidaritet! Lenge leve kvinner med samvittighet! Gringos ut av Karibia! Vi er alle Venezuela!”
I hard storm
Puertorikanerne har “no lost love” for Trump. Det strekker seg langt inn i PNP og blant republikanere på øya. Årsaken er med hvilken manglende empati Trump viste for et orkanherjet øy under sin første presidentperiode. Under Hurricane Erin, den kraftige og langvarige orkanen som tok seg over Atlanterhavet fra Kapp Verde i august i år, raknet nok en gang strømnettet og minnet øyboerne om intet har endret seg siden Trump var på øya etter herjingene til orkanen María i 2017.
Orkanen Erin økte til kategori 4+, med vedvarende vind på 215 km/t, før den traff øya og knakk strømmen til rundt 147.000 strømkunder, ifølge det skandaleomsuste LUMA Energy, privatselskapet som fører tilsyn med overføring og distribusjon av strøm. Morgenen etter hadde 96 prosent fått tilbake strømmen. Det er vesentlig bedre enn i 2017. Orkan traff hardest på strømnettet i regionene Caguas, Mayagüez og San Juan, meldte Luma på X.
Luma Energy har vært mål for flere store demonstrasjoner, seinest i mai i år, på grunn av de mange strømbruddene i år, inkludert på nyttårsaften.
Luma avløste Puerto Ricos elektrisitetsverk (PREPA eller Autoridad de Energía Eléctrica, AEE) som ble lagt ut for privatisering i juli 2018. Lumao signerte en kontrakt for femten år i juni 2020 og overtok som operatør 1. juni 2021.
– Siden privatiseringa av strømforsyninga har vi levd med ustabil strøm. Strømbruddene, som varer i timevis, og spenningssvingninger har ikke bare forårsaket uro blant befolkninga, men mange mennesker har mistet alt fra elektroniske apparater og mat til hjemmene sine. Hjem har brent ned enten av en kortslutning eller av eksplosjoner i en elektrisk generator. Og la oss ikke engang nevne helsekostnadene.
– Noen syke mennesker, spesielt i fjellområder, som er prisgitt oksygentanker eller elektrisk drevne medisinske instrumenter, har mistet livet, eller tilstanden deres har forverret seg. Småbedriftseiere som ikke har råd til en generator eller et solcellepanelanlegg, har mistet bedriftene sine og familiens inntekt. Og la oss også huske at i høydeområder er vannforsyninga avhengig av pumper som igjen drives av elektrisitet. Så når det ikke er strøm, er det ikke vann!” meldte Joubert-Ceci på Radio Clarín i april.
Hun tar for seg guvernør González som hun mener er fullstendig lydig overfor finanskontrollstyret (Fiscal Control Board eller La Junta de Control/Supervisión Fiscal), som ble opprettet av USA i 2016 for å ha kontroll med finansene på Puerto Rico, ved å belønne de private, amerikanske selskapene.
– De kommer angivelig for å tilby tjenester, men stjeler fra folket, mener Joubert-Ceci og plasserer Luma Energy midt i skuddlinja for anklagene. – De har allerede økt strømprisen sju ganger siden de startet for fire år siden. Nå har styret bedt om at prisen økes igjen! Og i motsetning til andre land som kan oppleve vanskeligheter med denne tjenesten, finnes det ingen løsning eller advarsel fra myndighetene.
– Tvert imot! Guvernøren bare lyver og gir falske løfter til folket. Men det ser ut til at folkets tålmodighet er i ferd med å ta slutt, og både på sosiale medier og i nyhetene protesterer de mot både driften av disse private selskapene og guvernøren. Og her, for seks år siden, startet en lignende bevegelse som tvang guvernør [Ricardo] Roselló til å trekke seg. Vi får se om dette blir til at Jennifer må trekke seg!, sier hun til Radio Clarín.
Guvernør Roselló innledet den siste rekka av PNP-guvernører i januar 2017.
¡Viva la Independencia!
Dette er en kamp som strekker seg langt utafor strømnettet til Luma Energy
– Det sentrale problemet vi har i Puerto Rico er vår mangel på suverenitet fordi de vi er en koloni under USA. Det hindrer oss i å utvikle en økonomi som opprettholder folket på en verdig måte i samsvar med vår natur uten å være fanget av det nordlige imperiets luner, mener Joubert-Ceci.
Puerto Rico var restene av det spanske herredømmet i Latin-Amerika og Asia (ikke i Afrika) sammen med Cuba og Filippinene fram til 1898 da de tre koloniene havnet i “vårt neste fangenskap”, slik Joubert-Ceci beskriver det.
Puerto Rico oppnådde autonomi, men det varte ikke mer enn noen måneder før USA sendte tropper til øya i 1898. I Paris-avtalen avsto Spania de tre områdene til USA eller “tjueriet av en gryende fri nasjon,” igjen ifølge Joubert-Ceci. Siden da har kampen for uavhengighet pågått, “en mangesidig kamp, med våpen, streiker og mye undertrykking som har kostet liv”.
Den inkluderer den hyppig omskrevne og filmatiserte Ponce-massakren palmesøndag 21. mars 1937, der politiet gjennomboret sytten puertorikanere med kuler, de fleste av dem skutt i ryggen, og såret over to hundre på ordre fra guvernør Blanton Winship (februar 1934-juni 1939).
Marsjen var organisert av organisert av det puertorikanske nasjonalistpartiet Partido Nacionalista de Puerto Rico (PNPR fra 1922) for å minnes avskaffelsen av slaveriet i Puerto Rico av den regjerende spanske nasjonalforsamlinga i 1873 og for å protestere mot den amerikanske regjeringens fengsling av partiets leder, Pedro Albizu Campos, for oppvigleri.
– I årevis har nesten alle strategier blitt prøvd, inkludert folkeavstemninger og allianselignende valg, men så langt har alle vært mislykkede. Nå, med den nye Trump-administrasjonen, som har signert presidentordrer til høyre og venstre, og endret det politiske landskapet i USA, har en gruppe puertorikanere – verdige menn og kvinner, uavhengighetsforkjempere med ekspertise på ulike felt, inkludert jus, folkerett, økonomi, samfunnsvitenskap, universitetsprofessorer og kommunikatører – sendt inn et utkast til dokument til Det hvite hus som en presidentordre for puertorikansk uavhengighet., oppsummerer Joubert-Ceci uavhengighetskampen.
– De reagerer på den store krisa landet vårt står overfor og utnytter den amerikanske presidentens handlinger for å fremme Puerto Ricos frigjøring. Dette har utløst en bølge av kritikk fra lokalmyndighetene og deres korrupte kumpaner som har blødd ut landet vårt i flere tiår. Men det har også brakt det avgjørende spørsmålet om uavhengighet fram i den offentlige debatten.
–Offentlige diskusjoner, inkludert noen seriøse og gjennomtenkte, har allerede funnet sted. Det gjenstår å se hvordan Det hvite hus vil motta dette. Men uansett har diskusjonen blant folket om behovet for uavhengighet allerede kommet videre. Og dette i seg selv er en stor prestasjon, oppsummerer Joubert-Ceci uavhengighetsprosessen “som er en konstant kamp på alle fronter”.
Midt i skytefeltet står guvernør Jenniffer González, “den mest inkompetente lokale administrasjonen som har tatt over tøylene i kolonien de siste årene”. González står hjelpesløs i sine politiske forsetter. Kongressen på Capitol Hill i Washington har sagt tydelig ifra at det ikke er aktuelt å gi Puerto Rico “delstatborgerskap” selv om alle puertorikanere er amerikanske borgere, riktignok uten stemmerett ved valg i USA, verken til Kongressen eller president, bare til øyas egen forsamling.
González har gått fra nederlag til nederlag og støtt på de samme problemene som Trump hadde i sin første administrasjon med å få sine utnevnelser til viktige stillinger godkjent av forsamlinga i San Juan. De har ganske enkelt ikke blitt ansett som kvalifiserte, noe som slår tilbake på vurderinga av hennes egne kvalifikasjoner siden hun tiltrådte 2. januar.
Heller ikke hennes hjemmelagde video med mannen sin, “De Todo Menos Política” («Alt annet enn politikk»), har slått nevneverdig godt an. Det har ført til velgerflukt og lave rater på popularitetsbarometerne. De hyppige demonstrasjonenen mot henne retter seg mot alvorligere forhold enn forsmådde videoer: Anklager om nepotisme på vegne av korrupte slektninger.
Det minner om forholdene sommeren 2019 før guvernør Ricky Roselló forsvant ut døra.
Puerto Rico-rap
González oppnådde ingen gunst fra Trump selv under valgkampen. Puerto Rico ble omtalt som “en flytende søppeløy midt ute i havet” av komikeren Tony Hitchcliffe, ikke som “La Isla del Encanto” (“Fortryllelsens øy”) i ytterkanten av øykjeden De store Antillene mellom Cuba og De britiske Jomfruøyene, på et seint republikansk valgkampmøte i selveste Madison Square Garden i New York. Hinchcliffe la i sin “October Surprise”-opptreden inn en dårlig skjult nedsettende kommentar om latinos som “elsker å lage barn” fordi de ikke “trekker seg ut”. Det mange puertorriqueños opplevde som reinhekla rasisme , omtalte Karoline Leavitt, da talskvinne for Trump-kampanjen, som “smakløse spøk” og “respektløs”, mens Trump ikke reagerte negativt på Hinchcliffes opptreden, men i stedet applauderte ham.
(se bloggen : Rasisme med storm i kastene. Puerto Rico er USAs koloniale bakgård, 31. oktober 2024)
Nå er det den puertorikanske rapperen Bad Bunny, “King of Latin Trap”, eller Benito Antonio Martínez Ocasio (31), som lar høre fra seg.
Bad Bunny var den første ikke engelsk-talende artisten som ble den mest spilte på Spotify i 2020, 2021 og 2022, nest mest spilte i 2023 og tredje mest i fjor, samt har den nest høyeste strømminga i Spotifys historie.
Han ble i år bedt om å være pauseinnslag under Super Bowl LX (60), finalen i amerikansk football, på Levi’s Stadium i Santa Clara i San Francisco Bay Area i “The Golden State” 8. februar.
«Super Bowl Halftime Show» er USAs mest sette musikkopptreden, og valget av artist er hvert år gjenstand for debatt fordi det er så prestisjefylt, ikke fordi artistene er kontroversielle i seg selv. Pauseinnslaget trekker ofte flere seere enn selve kampen og blir mye omtalt, ikke minst da Justin Timberlake blottet brystet til Janet Jackson for åpen scene og rett inn i millioner pripne hjem under Superbowl XXXVIII (38) i Houston i “Lone Star State” Texas 1. februar 2004 på nettet til CBS, seinere omtalt som Nipplegate eller Janetgate og fullstendig ødeleggende for Janet Jacksons karriere, men selvsagt ikke Timberlakes. Noen som husker resultatet i en svært spennende finale annet enn fansen? New England Patriots som hører hjemme i Greater Boston i “The Bay State” Massachusetts slo Carolina Panthers fra Charlotte i “The Old North State” North Carolina med 32-29. https://en.wikipedia.org/wiki/Super_Bowl_XXXVIII_halftime_show_controversy
Det er heller ikke oppsiktsvekkende at den nå 79 år gamle president Donald J. Trump sier at han aldri har hørt om Bad Bunny, men likevel kaller valget av ham for “latterlig”.
– Jeg har aldri hørt om ham. Jeg aner ikke hvem han er, jeg vet ikke hva de driver med, sa presidenten i et intervju med Newsmax-programleder Greg Kelly. Kelly gjorde Trump oppmerksom på at Bad Bunny var aktivt mot Trump under valgkampen, ikke bare på grunn av hendelsen i Madison Square Garden, og at han nå er en skarp kritiker av deportasjonskampanjen som Trump har satt ICE (Immigration and Customs Enforcement) til. Den rammer også puertorikanere.
Bad Bunny startet sin konsertturné i november, men unngår å opptre i USA fordi konsertene vil trekke til seg latinos som risikerer å bli arrestert og deportert av “jævla ICE” som vil oversvømme konsertlokalene. Det samme har minister for innenlands sikkerhet (Homeland Security) Kristi Arnold Noem, tidligere guvernør i “The Mount Rushmore State” South Dakota, forsikret at det kommer til å skje under Super Bowl i Santa Clara.
– Ja, vi kommer til å være overalt der. Vi skal håndheve loven. Jeg mener folk ikke bør komme til Super Bowl med mindre de er lovlydige amerikanere som elsker dette landet, sa Noem i podkasten The Benny Show.
Dette blir sett på som andre runde i feiden mellom Trump og Californias demokratiske guvernør Gavin Newsom etter at Trump sendte nasjonalgarden til Los Angeles uten samtykke fra guvernøren, slik loven krever. Newsom som Trump omtaler som “Newscum” (avskum), har allerede at han vil stille som presidentkandidat for Demokratene i 2028.
“Trump-lakei” uten gjenytelser
Guvernør González, “en Trump-lakei, høyreekstrem og korrupt som ham”, “har tatt på seg rollen som diktator, og prøver å styre gjennom dekreter og pålegg for å gagne familiekretsen og milliardærvennene som betalte for hennes dyre valgkamp,” mener Joubert-Ceci. González følger i samme spor som Trump og rammer dermed det puertorikanske folket og et stort antall immigranter som ikke er registrerte som Stateside Puerto Ricans (Puertorriqueños en Estados Unidos) eller Puerto Rican Americans (puertorriqueños americanos / puertorriqueños estadounidenses). De utgjør nær seks millioner og er den nest største gruppa av hispanics (spansktalende) i USA etter meksikanere. De er en viktig inntektskilde for mange familier i Puerto Rico.
Puerto Rico har selv omtrent 200.000 immigranter som González nå er ute etter på lik linje med Trump. I begynnelsen avsto hun og forsikret at Trumps politikk ikke ville ramme dem. Nå har hun satt ICE til å gå etter det dominikanske samfunnet, den største gruppa, og haitiere med den samme kriminaliseringa som Trump har gjort til sitt varemerke. Immigrantgruppene er, som i USA, et angrep på den mest rettighetsløse og utbytta delen av arbeiderklassen.
– Vi har delt informasjon om immigranters rettigheter, stilt advokater til rådighet og holdt demonstrasjoner foran den føderale tingretten i San Juan. Og vi vil fortsette å forsvare dem og fordømme denne umenneskelige forbrytelsen mot våre immigrantbrødre og -søstre, fordi vi alle er immigranter i denne verden, sier Joubert-Ceci til Radio Clarín de Colombia.
Hun minner om at USAs høyesterett bekreftet i 2016 at Puerto Rico tilhører, men ikke er en del av USA, det vil si at Puerto Rico anses og behandles som en koloni.
(se bloggen: Stemmer i “søppelkassa”. Flere vil ha et uavhengig Puerto Rico, 13. november 2024)