Puerto Rico er USAs koloniale bakgård
Puerto Rico ble truffet av orkanen Ernesto i august. Deretter raste orkanen Lee over den karibiske øya i september. Søndag kveld fikk puertorikanerne, i Puerto Rico og i USA, seg en riktig knock out i Madison Square Garden i New York av den angivelige komikeren Tony Hinchcliffe. I sin “October Surprise” hånte han Puerto Rico som “en flytende søppeløy midt ute i havet”. Han la på en dårlig skjult nedsettende kommentar om latinos som “elsker å lage barn” fordi de ikke “trekker seg ut”.
Gitt at migrasjon og innvandring er det sentrale temaet i sluttspurten av tidligere president Donald Trumps valgkamp, er det vanskelig å ikke tolke “vitsen” som en oppfordring til latinos som også omfatter puertorikanere, om å komme seg ut av USA.
Puertorriqueños som BBC har spurt, mener at Hinchcliffes angivelige “smakløse spøk”, slik Karoline Leavitt, talskvinne for Trump-kampanjen, omtaler den, i beste fall var “respektløs”. De fleste mener den var “rasistisk”. Mange merket seg at Trump ikke reagerte negativt på Hinchcliffes opptreden, men i stedet applauderte.
Reaksjoner og påminnelser
Erkebiskop Roberto González Nieves i San Juan, hovedstaden på “La Isla del Encanto” (“Fortryllelsens øy”), skriver i sitt åpne brev til Trump: “Det er ikke tilstrekkelig at din kampanje kommer med en unnskyldning. Det er viktig at du, personlig, beklager disse kommentarene.”
Lederen for Republikanerne på Puerto Rico sier til New York Times at han holder tilbake sin støtte til Trump har etterkommet erkebiskopens bønn.
For Carmen Yulín Cruz, tidligere borgermester i San Juan (2013-20) fra PPD, er det en påminnelse om de fire åra under Trump: – Vel, dette er ikke første gang. La oss ikke være overrasket, sier hun til sine puertorriqueños”, ifølge New York Times. Hun er i dag partiuavhengig, men har opptrådt som støttespiller for Demokratenes Bernie Sanders, senator fra Vermont.
Rapperen Bad Bunny, “King of Latin Trap”, har latt høre fra seg. Benito Antonio Martínez Ocasio som han heter, var den første ikke engelsk-talende artisten som ble i 2020 mest spilt på Spotify – og igjen i 2022 – har den nest høyeste strømminga i Spotifys historie, med 18,5 milliarder avspillinger i 2022. Hans siste album, “Un Verano Sin Ti”, var strømmet 14 milliarder ganger før 2023 var omme.
Delstat, status quo, uavhengighet
Puerto Rico har status som territorium under USA, med POTUS, president of the United States, som statsoverhode, og med en stor grad av selvstyre. Puertorikanere er amerikanske statsborgere, men øyas vel 3,2 millioner innbyggere kan ikke stemme i presidentvalget.
Det kan derimot de rundt 5,8 millioner borinqueños som bor i USA. Det er relativt få som har brukt sin stemmerett sammenliknet med andre velgergrupper, inkludert latinos. De har i overveiende grad stemt på Demokratene, selv om andelen var lavere ved valget i 2019 og følger da den samme trenden som andre spansktalende hispanics.
Representantene for øya har heller ingen stemmerett i Kongressen.
I Puerto Rico er politikken delt i tre grupper: de som ønsker å bli en fullverdig delstat i USA, de som ønsker status quo, og de som kjemper for uavhengighet. Øyas nåværende resident commissioner (stedlige kommisjonær) i Kongressen, Jennifer González, representerer Partido Nuevo Progresista (PNP) som går inn for å legge Puerto Rico helt og holdent inn under Washington.
Partido Popular Democrático (PPD) vil beholde statusen innen USAs samvelde (US Commonwealth). Det sosialdemokratiske Partido Independentista Puertorriqueño (PIP) går inn for uavhengighet og orienterer seg mot Latin-Amerika og Karibia. De har vært nok til å være konstant i FBIs og CIAs søkelys.
PIP har vært sentral i å organisere og mobilisere til folkelige bevegelser, som kampen mot USAs base på øya Vieques. Den har blitt brukt som testfelt for nye bombetyper og ammunisjon, som blant annet inneholder utarmet uran. Det har ført til overhyppighet av kreft på øya.
Kø av orkaner
Da Hurricane Lee sveipet inn over Puerto Rico i midten av september, var det den tolvte navngitte atlantiske stormen eller orkanen som rammet øya som det opprinnelige taíno-urfolket kalte Borikén (seinere Borinquen) og som Columbus kalte San Juan Bautista til ære for Døperen Johannes da han ankret opp og grunnla byen Puerto Rico (“Den rike havna”).
Lee pisket seg opp fra kategori 1 til kategori 5, øverst på skalaen, på under 24 timer, ifølge Associated Press (AP) før han roet seg noe idet han gikk i land. Både antallet tropiske stormer og orkaner i løpet av den karibiske uværssesongen som varer fra juni til november, og intensiteten og svingningene i vindkastene utgjør store utfordringer for myndigheter og samfunn. En tropisk storm blir en orkan når vinden når opp i 119 km/t. En orkan i kategori 3 drar avgårde i 179 km/t.
Både Lee og Ernesto i midten av august slo ut strømnettet for rundt halvparten av innbyggerne og næringslivet, vel 725.000 av rundt halvannen million hjem, ifølge LUMA Energy, øyas største distributør. I september 2020 mørkla orkanen Fiona om lag 80 prosent av øya. Det varte en måned. I 2017 ble det meste av strømnettet revet opp da furie-orkanene Irma og María herjet om seg med bare to ukers mellomrom i begynnelsen og midten av september 2017.
Da satt Donald Trump i Det hvite hus og lot sin forakt for “søppeløya” skylle inn over strendene i orkanenes kjølvann.
Det er det mange borinqueños som nå er blitt minnet om. De holder han ansvarlig for at det tok nesten ett år å rigge opp elektrisitetsnettet igjen. I 2022 var kongressen i Washington, etter Fiona, langt raskere med å bevilge en milliard dollar til å modernisere og stabilisere nettet
I år hadde Ernesto lagt mye av jordbruket flatt før Lee kom, opplyste landbruksminister Ramón González Beiró til Reuters. Flommen tok med seg av avlinger med bananer og asiatiske pisang-bananer, ødela kaffebusker og moste grønnsaker.
Innhøstninga var allerede redusert på grunn av orkanen Debby i begynnelsen av august som dabbet av før den nådde Florida og North- og South Carolina, og orkanen Beryl som kom inn fra Yucatán-halvøya i Mexico i slutten av juni. Hun er den tidligste kategori 5-orkanene som er blitt registrert da hun kastet seg over Texas Gulf Coast og Karibia og la igjen ødelegginger for seks milliarder dollar etter seg.
Koloniøkonomi i reine tall
Hovedargumentet til delstatsforkjemperne er at det vil bedre Puerto Ricos økonomi å være fullverdig del av USA. Det har blitt vanskeligere å føre i marken ut fra utviklinga i USA det siste tiåret og de økende forskjellene mellom delstatene og i befolkninga mellom klassene. Fattigdommen i Puerto Rico vokser under USAs kolonialisme, viser tallene.
I 2022 steg andelen fattige fra 40,5 til 41,7 prosent, ifølge USAs statistiske sentralbyrå, US Census Bureau (USCB). Det gjør at hele 57,6 prosent av barna lever i fattigdom og 38,8 prosent av familiene under den offisielle fattigdomsgrensa. Fattigdommen har faktisk økt mens flere er i arbeid. Arbeidsløsheten har falt fra 13,1 til 9,9 prosent i 2022. Det følger langt på vei samme trend som i USA.
Statistikkene fra USCB blir gjerne regnet for å være konservative, for Puerto Rico som for USA. Det skal bygge opp under Washingtons påstander om at puertorikanere er bedre tjent med å være USAs territorium. Fattigdomsraten er uansett nesten fire ganger høyere enn gjennomsnittet i USA på 11,5 prosent.
Gjennomsnittsinntekten er 14.047 dollar, med en median for husholdninga på 21.967 dollar. Det er vel en tredel av hva de er i USA, hvor snittet er 37.638 dollar og medianen 69.021 dollar i husholdet.
I de mer velstående New England-delstatene på østkyst Maryland som deler grense mot Washington D.C. med Virginia, Massachusetts med Boston og sine høyere lærersteder og New Jersey, satellittdelstaten til New York City, ligger medianen på rundt 90.000 dollar, vel fire ganger mer enn i Puerto Rico.
I de fattigere delstatene som sørstatene Mississippi, West Virginia og Louisiana, ligger medianen på omtrent 50.000 dollar. Det er fortsatt mer enn dobbelt så mye som husholdningene i Puerto Rico.
Vindkastene fra María
Mange frykter hva resultatene vil bli i år når valgstormen har lagt seg. De siste to åra har gått hardt for seg. Deler av økonomien er sveipet bort, av den globale inflasjonen og orkaner. Washington har forsøkt å gjøre øya til skatteparadis, mellom De britiske Jomfruøyene i øst og Den dominikanske republikken som har vært ute i samme ærend, i vest.
Amerikanske statsborgere som flytter til Puerto Rico, slippe å betale føderal inntektsskatt eller gevinstskatt. Det mest synlige tegnet på dette er at rike nordamerikanere har kjøpt opp de finere husene i det gamle San Juan og gentrifisert dem i kolonial stil. Det har drevet boligprisene i været og satt lokale borucuas, et annet hjemlig navn på de lokale innbyggerne, på gata, konstaterer Bianca Graulau i det uavhengige nyhetsstedet Geopolitical Economy Report.
USA erobret Puerto Rico fra det spanske overherredømmet i 1898 og drev på samme tid spanierne ut av Cuba og Filippinene. Genocide Studies Program (Folkemordstudiet) ved Yale University i New Haven i Connecticut skriver at “Puerto Rico er en av verdens eldste kolonier som har vært under en eller annen form for militær okkupasjon eller protektoratstatus siden 1508.”
Det fins derfor en historisk resonans når Hinchcliffe spyr ut sin rasistiske forakt. Det er ekko fra uttalelsene Trump serverte tidligere borgermester Cruz og andre politikere i San Juan da han avviste å sende krisebistand etter at orkanene María hadde gjort seg ferdig med øya som er det østligste punktet i kjeden av De store Antillene, i 2017.
Mens Trump gikk rundt og kastet papirhåndkler til innbyggerne og slengt om seg med nedlatende bemerkninger, vurderte han høyt om han like godt skulle selge øya, minnes New York Times. I 2019 skjelte han ut lokale politikere som “grovt inkompetente”.
Kongressen bevilget 20 milliarder til Puerto Rico etter María. Da Joe Biden tok over i 2021 var det bare brukt 138 millioner dollar. Cruz mener at Trump er ansvarlig for at 3000 puertorikanere døde fordi han holdt tilbake nødhjelpen.
Ved valget i 2020 hadde Republikanerne droppet programerklæringen om å gjøre øya til USAs 51. delstat, skriver NYT.
– Dette er bare nok en dag i Trumps verden, konstaterte Marcos Vilar, administrerende direktør i Alianza for Progress, et rådgivningskontor for latinos i Florida, om det siste bråket på en pressekonferanse i puertorikanerbyen Kissimmee sør for Orlando.