“Bloody Sunday” blør fortsatt
Spørsmålet om en folkeavstemning om irsk gjenforening siger inn i nordirsk politikk, ikke bare langs de barberbladskarpe og etablerte skillelinjene. Alliance Party som ble opprettet som et næringslivorientert parti, med økonomiske interesser på begge sider av grensa, er klassifisert som et “ikke-sekterisk” parti i lokalforsamlinga i Stormont Castle sammen med Green Party, det trotskistiske People Before Profit (Pobal Seachas Brabús) og Women’s Coalition. Det vil si at det ikke hører hjemme i verken den irske nasjonalistiske, katolske og republikanske leiren eller i den britiske unionistiske, lojalistiske og protestantiske leiren. Det gjør at det som rører seg i disse partiene, har ringvirkninger på politiske spørsmål og tjener som gradmåler på hvilke strømninger som rører i det nordirske samfunnet, særlig i Belfast.
Det kan få en ny giv om den partiuavhengige Catherine Connolly som har Sinn Féin og venstresida i ryggen, med all sannsynlighet vinner presidentvalget i dag. I går fikk velgerne en påminning om hva dette handler om da dommer Patrick Lynch i Derry ikke fant juridisk grunnlag for å kunne dømme “Soldat F” for drap på demonstranter under “Bloody Sunday” i Derry. “Bloody Sunday” er fortsatt et blødende sår.
Presidentvalg i sør
I dag går Irland til valg på ny president etter den kraftfulle Michael Daniel Higgins fra Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), tidligere minister for kunst, kultur og Gaeltacht (1993–1997) som mangler bare atten dager på å ha sittet i fjorten år. Spenninga er knyttet til den partiuavhengige kandidaten Catherine Connolly, TD fra Galway West, “hovedstaden” i Gaeltacht på nordvestkysten av Irland.
Hun har 79 medlemmer av Dáil Éireann og Seanad Éireann (senatet) fra Sinn Féin (45), Labour (12), Social Democrats (12), Green Party (Comhaontas Glas, 2), de trotskistisk-orienterte People Before Profit (Pobal Seachas Brabús, 2) og Solidarity (Neart le Chéile, 1), 100 % Redress (Cúiteamh 100%, 1) og fire uavhengige.
Hun skal opp mot Heather Humphreys fra Fine Gael, tidligere TD fra Cavan-Monaghan som er eneste gjenværende kandidat fordi den tidligere Gaelic-fotballtreneren og flyoffiseren Jim Gavin som var blitt nominert av Fianna Fáil (Skjebnens soldater), trakk seg 5. oktober etter at det ble reist spørsmål om økonomisk fiffel under kandidatdebatten på tv.
Det har utløst et politisk råkjør i irsk media hvor Connolly blir forfulgt som Sinn Féins-kandidat fordi “valget kan gi et lammende slag mot den reaksjonære politikken som har styrt Irland siden delinga,” mener Irish Republican News. Det har gjort at valgdeltakelsen kan bli avgjørende.
Presidentskapet er for det meste seremonielt, som i Tyskland. Men Irland har hatt markante presidenter, som Mary Robinson, senator (1968-89) og FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 1997 til 2002. Andre navn på lista er statsminister Éamonn de Valera fra Fianna Fáil (1959-73) og Tánaiste (visestatsminister) Erskine Hamilton Childers (1973-74) som var en forkjemper for arbeiderrettigheter.
Det er, ikke overraskende, større rom for politikk på presidentens kontor (Áras an Uachtaráin) i Phoenix Park i Dublin enn på Schloss Bellevue i utkanten av Tiergarten i Berlin. Og det er ikke forventet at Connolly, om hun vinner, vil gå stille i korridorene, men vil engasjere seg like kraftfullt som Uachtarán na hÉireann, president Mícheál Dónal Ó hUigínn, har gjort i for eksempel Palestina-spørsmålet hvor Irland har ligget langt framme i Vest-Europa.
Connolly (68) deler den opprørtheten som Higgens har lagt for dagen under flere opptredner; hun er kort iog godt anti-imperialistisk og har stilt seg bak protestene mot Israels folkemord i Gaza. Hun er en gammel forkjemper for kvinnesaker som reprodutive rettigheter, abort og likestilling, og før det skilsmisse – og hun er en klar røst for irsk gjenforening og at kriteriene for folkeavstamninga nå kommer på plass.
Skitten kampanje
Det irriterer regjeringskameratene Fianna Fáil, ledet av Taoiseach Micheál Martin og Fine Gael, ledet av Tánaiste Simon Harris, mens Sinn Féin, People Before Profit og andre venstreparter og uavhengige har kunnet krysse av på sine forhåpninger. Connolley leder kort og godt en forent irsk venstreside for første gang siden det første presidentvalget i 1938 som den partiuavhengige senatoren Douglas Hyde vant. Det vil være et reelt tilbakeslag for koalisjonen, og en politisk utfordring, ikke minst for Martin som aldri klarer å legge skjul på hvor sterkt han misliker Sinn Féin og McDonald fordi han vet at irsk gjenforening er en del av Fianna Fáils DNA nedover i partirekkene.
Før det seineste parlamentsvalget i slutten av november i fjor var det flere interne partisaker og tilbakeslag for Sinn Féin som reddet koalisjonen.
https://en.wikipedia.org/wiki/2024_Irish_general_election
Nå ser det ut til at det er Fine Gael og Fianna Faíl som blir skadelidende av de svertekampanjene som mainstream-mediene har kjørt og som har blitt supplert med en «deepfake» kunstig intelligens-video på sosiale medier. Denne imiterte en nyhetsreporter fra rikskringkastinga RTÉ (Raidió Teilifís Éireann) som hevdet at Connolly hadde trukket seg fra valgkampen og at valget på en eller annen måte var blitt avlyst. Den gikk viralt på Facebook – i likhet med “overføringa” av den formelle innleveringa av klagen til valgkommisjonen.
Siden har støtten til den lavmælte og stødige Connolly som er engasjert i sosiale anliggender, vokst, ikke minst etter at kjendiskandidaten Jim Gavin slukøret forlot scenen.
Det har ikke ført til mindre hodebry for Taoiseach Martin som partileder. Etter det er det meste av oppmerksomheten flyttet over på Humphreys som har trillet ned fra veggen hver gang hun har opptrådt i tv-debattene og utspørringene (som har vært snillere med henne enn de regelrette fiendtlige avhørene som Connolly er blitt utsatt for). Ironisk nok har Irlands framoverlente posisjon mot folkemordet i Gaza og som har stor støtte i befolkninga, avvæpnet en del av angrepene på Connolly.
Oppfordringa til media fra Fine Gaels tidligere landbruksminister Ivan Yates, nå kringkaster og forretningsmann, om å “smear the bejaysus out of her” falt i dårlig jord. Det er et saftig irsk Be Jesus-kraftuttrykk som i denne fiendtlige sammenhengen kan oversettes med “å sverte hennes rykte inn i helvete”, som, i denne fiendtlige sammenhengen, kan oppfattes noe i retninga av “å klemme gørra eller livskiten ut av henne”. Det ble ikke bedre av at Fine Gaels kampanjesenter som tok for seg klientlista til advokat Connolly. Det ble satt i sammenheng med at hun hadde ansatt en tidligere republikansk politisk fange og irsk språkaktivist. Det utløste en offisiell fordømmelse fra Irlands advokatforening.
https://en.wikipedia.org/wiki/Catherine_Connolly
Klar ledelse
Connolly som selv snakker flytende irsk gælisk og vil “forme en ny type republikk”, leder klart på meningsmålingene. Hun sto til 55,7 prosent mot 31,6 prosent for Humphreys før Gavin trakk seg ut med 12,7 prosent. Den seineste meningsmålinga viser at hun fortsatt leder med 19 prosentpoeng. Samtidig viser målingene at Sinn Féin-lederen McDonald nå er den mest populære lederen i Irland – og at den samlede støtten for regjeringspartiene er redusert til bare 35 prosent, melder Irish Republican News.
McDonald priser seg lykkelig over at Sinn Féin tok den riktige avgjørelsen om ikke å stille med egen kandidat, slik at det nå framstår som et valg mellom en regjeringskandidat og en helt uavhengig kandidat – og at hovedtemaet har blitt irsk gjenforening som “begge kandidatene har uttrykt håp om” og “hvordan de vil nå ut til fagforeningsmiljøet og skissert hvordan de vil arbeide for å fremme irsk enhet i løpet av sin periode som president,» som hun i Dáil.
– Dette er bra, ettersom samtalen om enhet tilhører alle, uavhengig av politisk overbevisning, bakgrunn eller tradisjon, konkluderte hun.
Førsteminister O’Neill har drevet valgkamp for Connolly i Monaghan og mener at det har skjedd en endring i irsk politikk i løpet av valgkampanjen.
– Det markerer i stor grad en ny begynnelse, og det er noe vi alle ønsker å se. Jeg tror dere har minnet alle på hva politikk handler om, og at det er å tjene folket, å gi folk håp. Aldri har det vært en tid da vi mer trenger å se den uavhengige stemmen i Áras, mener O’Neill.
Avklar vilkårene for en dato!
Lederen for Alliance Party, Naomi Rachel Long, som er justisminister i lokalregjeringa i Nord-Irland, har tatt opp utfordringa fra det republikanske Sinn Féin og ber den britiske regjeringa om å fastsette kriteriene for når London vil utlyse folkeavstemninga om et gjenforent Irland. Det øker presset på London og Dublin som begge er ansvarlige for Langfredagavtalen (undertegnet i Stormont Castle utafor Belfast 10. april 1998).
Trettiårsdagen for avtalen vil være en god dato for å avklare spørsmålet, uttalte Sinn Féins leder i Nord-Irland, Michelle O’Neill, da hun nylig åpnet den nye sesjonen av lokalforsamlinga i egenskap av førsteminister.
Justisminister Long, født i Belfast for snart 54 år siden, i begynnelsen av The Troubles (1968-98), mener det er behov for å få en avklaring rundt «grenseavstemningsprosessen». I avtalen heter det at en folkeavstemning må avholdes hvis den britiske Direct Ruler of Northern Ireland (direktestyrer som ikke har full ministerstatus) mener det er sannsynlig at et flertall av folket i de seks fylkene som fortsatt er under britisk styre, vil stemme for irsk gjenforening.
Det må da avklares med Dublin som reviderte artikkel 1 og artikkel 2 i den irske grunnloven som fastslo at Nord-Irland tilhører Irland, slik at folkeavstemninga ikke omfatter innbyggerne i Irland og utelukkende gjelder for Nord-Irland.
Avtalen avklarer derimot ikke hvordan dette skal måles. Flere meningsmålinger har vist at det er flertall for gjenforening, og at flertallet er markant i den yngre befolkninga og velgergruppa.
– Jeg tror det ville være nyttig om utenriksministeren fastslo hva vilkåra for en grenseavstemning ville være, sa hun til BBCs Borderland-podkast forrige tirsdag. – Det jeg synes er giftig for øyeblikket, er at ved å ikke stille opp betingelsene, blir hvert eneste valg et slags stedfortredervalg for en grenseavstemning.
Hun mener at vurderingene må bygge på faktiske meningsmålinger, ikke valgresultat fordi “folks grunner til å stemme ved valg i forskjellige valgkretser påvirkes av så mange ting.»
Sinn Féins førsteminister O’Neill er henrykt over at Alliance Party-lederen har come along “gitt samtalen som nå faktisk pågår når det gjelder konstitusjonelle spørsmålet, tror jeg hun har rett i å etterlyse klarhet.»
– Jeg har argumentert for det en stund. Jeg aner en annen stemme i det som har blitt en stadig mer høylydt samtale rundt konstitusjonelle endringer og om å definere kriteriene som faktisk vil føre til folkeavstemninga.
Hun står ved at 10. april 2028 vil være et «utmerket tidspunkt» for å annonsere grenseavstemninga, som den ofte blir omtalt som på den irske øya.
Grensa mellom de 26 fylkene i sør og de seks av de ni fylkene i grevskapet Ulster (irsk: Ulaidh) i nord er 499 kilometer. De tre Ulster-fylkene Monaghan, Cavan og Donegal som har Gaeltachtaí (irskspråklige regioner) som utgjør om lag en firedel av hele Gaeltacht-befolkninga i sør.
Ulster ble delt i Government of Ireland Act 1920 ved opprettelsen av Nord-Irland i 1921 fordi det siste all-irske valget i 1918 viste at Donegal og Monaghan hadde et betydelig Sinn Féin-flertall, og at Sinn Féins kandidater ikke hadde motkandidater i fylket Cavan. Sinn Féin/Nationalist Party (Irish Parliamentary Party) fikk flertall også i Fermanagh og Tyrone som fortsatt ligger i Nord-Irland, mens Unionist Pary hadde flertall i fire av fylkene.
Det førte til at en måtte kvitte seg med tre fylker for å etablere protestantisk, unionistisk flertall i det nye Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann; Ulster-skotsk: Norlin Airlann).
https://en.wikipedia.org/wiki/Ulster
Bikker mot forent Irland
De demografiske endringene viser nå flertall for irsk gjenforening. Men det skyldes dessuten et skifte fra moderate unionistiske og tidligere partiløse velgere til fordel for irsk enhet, mener Irish Republican News. Andre forhold presser seg på.
Under partikonferansen til Ulster Unionist Party (UUP), advarte partilederen Mike Nesbitt mot at engelsk nasjonalisme kan være en avgjørende faktor for å få slutt på unionen. Han advarte om at den «største trusselen» mot britisk styre i Nord-Irland ikke var irske nasjonalister, men engelske nasjonalistiske parlamentsmedlemmer som protesterer mot milliard av pund som renner ut av den britiske statskassa i årlige statstilskudd for å støtte den kriserammede økonomien i Nord-Irland.
Han tok samtidig avstand fra de som “anklager enhver unionist som deltar i debatten» rundt et samlet Irland «for å være en Lundy-forræder», et unionistisk uttrykk på linje med quisling som er myntet på den skotske offiseren Robert Lundy, guvernør av Derry under beleiringa i 1689 etter to mislykte forsøk fra kong James 2. og franske jakobinere på å innta byen
https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Lundy
Nesbitts analyser går i motsatt retning av hva som er gjengs på øya, nemlig at Nigel Farages og hans Reform UK, med stadig større tilsig av konservative politikere som forlater Conservative Party, vil gjøre det atskillig vanskeligere å få etablert en folkeavstemning. Her spiller erfaringene fra Skottland inn.
Da Scottish National Party (skotsk-gælisk: Pàrtaidh Nàiseanta na h-Alba) argumenterte for en ny folkeavstemning etter at Storbritannias forlot EU, sa statsminister Boris Johnson nei og fikk Høyesterett med seg. Folkeavstemninga om skotsk uavhengighet fant sted 18. september 2014 og førte til at nei-sida vant medd 55,30 prosent av stemmene, vesentlig fordi folk var usikre over de økonomiske konsekvensene.
https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Scottish_independence_referendum
Nesbitt dvelte også ved en luftig tanke om at irsk enhet kan føre til at unionistene vil kunne ha utslag på maktbalansen i Dáil Éireann, underhuset i Oireachtas (parlamentet) i Leinster House i Dublin – og at det vil kunne avskrekke nasjonalister i nord fra gjenforening.
– Hvis det fantes et nytt Irland, kunne det kanskje være 60 nye, ekstra TDer (Teachtaí Dála, parlamentarikere) som representerte det som var Nord-Irland i det irske parlamentet, med “rundt halvparten av dem» unionister og/eller britiske, sa den nordirske helseministeren som avløste Douglas Beattie som UUP-leder for et drøyt år siden.
– Så unionister kunne holde maktbalansen i Leinster House. Hvorfor skulle en stolt irsk person ønske at jeg, eller Gavin Robinson, eller Jim Allister skulle velge sin neste Taoiseach (statsminister)? utfordret Nesbitt med henvisning til lederen for Democratic Unionist Party (DUP) som er det største på unionistisk side, og Jim Allister, lederen for Traditional Unionist Voice.
Dáil Éireann har 174 medlemmer, hvor Sinn Féins leder Mary Lou McDonald har vært leader of the opposition med 39 TDs siden 23. januar i år. Regjeringa består av Fianna Fáil-The Republican Party (Fianna Fáil – An Páirtí Poblachtánach) med 48 TDs, det liberal-konservative Fine Gael (Irenes familie) med 38 TDs og fem uavhengige lenger ut til høyre.
I går besøkte kong Charles og dronning Camilla Vatikanet for å be sammen med pave Leo 14. for første gang siden kong Henry 8. brøyt med pavestolen i 1534. Hvordan slår det inn i den protestantiske befolkninga i Nord-Irland som nettopp har vært gjennom den årlige feiringa av King Billy, William av Oranien som knuste hæren til kong James 2. i slaget ved Boyne (Cath na Bóinne) utafor Drogheda på den irske østkysten 1. juli 1690, året etter beleiringa av Derry?
Historisk påminnelse
Dagen før presidentvalget i sør, fikk velgerne en tung og trist påminning om hva dette står om. Da falt kjennelsen i den eneste saka som har gått for retten i forbindelse med Bloody Sunday i Bogside i Derry 30. januar 1972 der fjorten fredelige demonstranter ble massakrert av 1st Battalion Parachute Regiment som da sto under høy beskyttelse av kronprins Charles. “Bloody Sunday” har blitt symbol for den britiske okkupasjonen, statsautoriserte overgrep og et rettsvesen som er infisert av britiske “securocrats” som står i strid med de fleste menneskerettskonvensjoner.
https://en.wikipedia.org/wiki/Bloody_Sunday_(1972)
Dommeren fant den tiltalte “Soldier F” ikke skyldig for den rolla under Bloody Sunday der de britiske fallskjermjegerne åpnet ild. Det bitreste ved kjennelsen er at den ikke kommer overraskende, selv ikke på ofrenes familier som har slåss for rettferdighet i 53 år. Årsaken er at de siste britiske konservative regjeringene har jobbet intenst for å få på plass lover som i praksis skal gjøre det nærmest umulig å få reist saker fra The Troubles (1968-98) hvor britiske soldater og etterretningsagenter eller nordirske Special Forces har vært involvert i utenomrettslige henrettelser og samarbeid med lojalistiske terrororganisasjoner.
Arbeidet ble påbegynt under statsminister Boris Johnson og fullført under statsminister Rishi Sunak. Labour gikk til valg på å skote den såkalte “amnestiloven” som har høst skarp kritikk fra nasjonale og internasjonale menneskerettsorganisasjoner. Men statsminister Keir Starmer har allerede sådd tvil om hvor langt han er villig tgil å reversere loven.
Det fins ikke lenger tvil om hendelsesforløpet under Bloody Sunday som inntraff like etter at bataljonen i fallskjermregimentet hadde gjennomført massakren i Ballymurphy i Belfast 9.- 11. august der elleve sivile ble drept.
https://en.wikipedia.org/wiki/Ballymurphy_massacre
Etter massakren har det fulgt tiår “med statlige løgner, tildekking og svertekampanjer mot ofrene” som gjorde “Bloody Sunday” en av de mest beryktede massakrene i britisk militærhistorie,” konkluderer Irish Republican News.
Det tok helt fram til september for å stille “Soldat F” for retten. Han er en av atten tidligere soldater som ble rapportert til påtalemyndighetene som følge av resultat av etterforskninga som ble iverksatt etter den andre offentlige granskinga av Bloody Sunday.
Det gjorde ikke slutt på de juridiske krumspringene. Tiltalen ble tatt ut i 2019 mens støttekampanjen for ofrenes familier var på sitt høyeste. I 2021 ble plutselig saka henlagt, for deretter å bli gjenopptatt året etter i møtet med kraftige juridiske innvendinger. Da saka kom opp for retten som ikke hadde noen jury, ble det ført tjue sivile vitner.
Frikjent
Etter fem uker kom dommer Patrick Lynch med sin to timer lange vurdering av bevisene, hvor han roste Bloody Sunday-familiene for deres «stille verdighet» og for å være til stede i retten hver dag – i likhet med “Soldat F” som satt bak en skjerm slik at bare dommeren kunne se ham, røpet Lynch i sin redegjøring, før han kom med den sjokkerende kjennelsen:
“Soldat F” er frikjent for drapene på James Wray og William McKinney, og for å ha forsøkt å drepe fem andre. Han mener at bevisene som aktoratet la frem «faller under» standarden som kreves for domfellelse, og viste til at retten var «innskrenket og begrenset av bevisene som ble lagt frem for den».
Dommer Lynch pekte deretter på at det har gått nærmere 54 år som vitnesbyrd og uttalelser mot vurderes ut fra. Det gjelder blant annet to britiske soldater som han anser har løyet ved flere anledninger.
– Uttalelsene deres, det eneste og avgjørende beviset, kan ikke testes på en måte som vitner som avgir vitneforklaring fra vitneboksen, ville blitt. Forsinkelsen har, etter min mening, alvorlig hemmet forsvarets evne til å prøve sannferdigheten og nøyaktigheten av rykteutsagnene.
– De to vitnene er selv skyldige i drap, på grunnlag av Crown Court-saka, og i hovedsak som medskyldige med motivasjon til å navngi F som deltaker i deres morderiske aktiviteter. Jeg finner at de har vært sammenhengende usannferdige om saker som er sentrale for hendelsene som har ført til denne tiltalen, sa dommer Lynch.
En Crown Court-case er en alvorlig straffesak som har blitt behandlet i Crown Court, den høyeste førsteinstansdomstolen for straffesaker i England og Wales, som håndterer lovbrudd som drap, voldtekt og ran
https://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannias_rettsvesen
Dommeren mener at de to har begått mened, “Soldat G” én gang til Lord Widgery-granskninga, “Soldat H” to ganger til Lord Widgery- og Lord Saville-granskningene. Det har blitt avgjørende for å vurdere “Soldat Fs” skyld og faller dermed til jorda utafor enhver rimelig tvil.
https://en.wikipedia.org/wiki/Bloody_Sunday_Inquiry
Lynch viste dessuten til at dokumenter er blitt ødelagt eller har forsvunnet, uten å gå dypere inn på hvordan og hvem.
“Fortsatt “Bloody Sunday”
Det er ille nok at bare én soldat er blitt stilt for retten, ut fra at atten i utgangspunktet var tiltalt. Ingen av kommandantene som sendte ut bataljonen, har blitt rettslig konfrontert for sine handlinger som om det ikke fantes noen kommandokjede. I stedet steig offiserene raskt i gradene, som general Michael Jackson som var sjef for FN-styrken UNPROFOR i krigen i Jugoslavia fra 1995 og ble forsvarssjef i Storbritannia.
Han var kaptein i og adjutant for 1. bataljon fallskjermregimentet (1 PARA), og var til stede under Ballymurphy-massakren og under Bloody Sunday i Bogside. Han var i det taktiske hovedkvarteret for hærens operasjon for å tøyle protestene rett før skuddene ble løsnet. Han ledsaget bataljonssjef Derek Wilford til åstedet, men dødsskytinga var over før Jackson ankom, lyder den offisielle protokollen. Jackson døde 15. oktober i fjor.
Mickey McKinney – som mistet sin 26 år gamle bror William på Bloody Sunday og som stadig opplevde og overlevde lojalistiske dødstrusler i løpet av rettssaka – var med i marsjen som medlemmer av Bloody Sunday-familiene som torsdag marsjerte til retten. Tross utfallet, som Sinn Féin-representanten Pádraig Delargy omtaler som “et av de mest ekstreme eksemplene på at ‘rettferdighet forsinket er rettferdighet nektet’ i vår historie», «forlater familiene, de sårede og deres støttespillere dette rettshuset med en utrolig følelse av stolthet over våre prestasjoner», uttalte McKinney.
De står ikke alene. På tribunen i Celtic Park hadde tilhengerne hengt opp banneret “A coward walks free from the dock – there is no British justice” (En feiging går fri fra anklagebenken – det finnes ingen britisk rettferdighet) da Celtic slo østerrikske SK Sturm Graz 2-1 i Glasgow.
Familiene legger ikke skylda på dommer Lynch, den “ligger helt og holdent hos den britiske staten”. “Bloody Sunday” er fortsatt “Bloody Sunday”.