Vil dumpe venezuelanere
Det er vanskelig å finne en rød tråd i de mange og truende utenrikspolitiske utspillene som president Donald Trump har strødd om seg med fra Det hvite hus bare i løpet av vel to uker. Trump driver utenrikspolitikk med kalkulator og kobler den til innenrikspolitiske prioriteringer. Truslene dugger tett. Colombia og Venezuela åpner for å ta imot deporterte migranter.
Colombia, en forsmak
Det tok Colombias president Gustavo Petro om lag et døgn fra å tillate fly fra USA med deporterte kolombianere å lande. Det tok om lag ett døgn til før Petro i slutten av januar ba kolombianere som ikke har lovlig opphold og arbeidstillatelse i USA, om å droppe jobben og komme hjem så raskt som mulig. Det skjedde nærmest som et tilbud om en bedre framtid, som en nasjonal dugnad.
“Rikdom produseres bare av arbeidsfolk,” tvitret Petro på X og ga løfter om å skaffe til veie lån til dem som tar imot tilbudet om å vende tilbake og melder seg til et gründerprogram som regjeringa hans har rigget til. “La oss bygge sosial rikdom i Colombia,” oppfordret han.
Dette var åpenbart en taktisk retrett fra Petros side bare dager etter at han hadde viklet seg inn i en verbal feide om immigrasjon med USAs president Donald Trump. Uten annet enn trusler å komme med, inkludert brudd i diplomatiske forbindelser, gikk Trump til sitt sedvanlige skritt: å true med å innføre økonomiske straffetiltak, både spenstige tollsatser og regelrett handelskrig mot en av USAs nærmeste allierte i Sør-Amerika gjennom tidene.
I 2017 meldte president Juan Manuel Santos at Colombia ville bli inkludert som “Natos globale partner”. I 2022 utpekte president Joe Biden Colombia som en viktig USA-alliert utenfor NATO. Det skjedde under president Iván Duque, nær alliert med den høyreorienterte presidenten Álvaro Uribe.
Det forsterket Bogotás rolle som regional leder for amerikanske sikkerhetsprogrammer i andre partnerland. Colombia har huset amerikanske baser i både kampen mot såkalt “narkoterrorisme”, det vil si geriljagruppene, under Plan Colombia og som spydspiss mot nabolandet Venezuela etter at president Hugo Chávez Frías tiltrådte i 1999.
Heller ikke det økonomiske regnskapet går i Colombias favør. USA er Colombias største handelspartner, som følge av den bilaterale frihandelsavtalen som ble inngått i 2006. USA står for 34 prosent av Colombias totale handel, og landet er en topp ti-leverandør av råolje til USA. Det får riktignok stadig mindre å si strategisk for Washington fordi USA er inne i sin egen boom med skiferolje og -gass.
For Colombia har derimot oljeeksporten til USA enormt mye å si: Den står for 50,5 prosent av landets eksport, mens edelsteiner og edle metaller står for 7,3 prosent og kaffe, te og krydder utgjør 5,9 prosent.
USAs vare- og tjenestehandel med Colombia utgjorde anslagsvis 33,8 milliarder dollar i 2023. USA hadde et handelsoverskudd på 3,9 milliarder dollar i 2022 og 1,6 milliarder dollar i 2023, da handelen gikk kraftig ned, ifølge tall fra USAs statistiske sentralbyrå (U.S. Census Bureau). USA selger bensin og andre petroleumsprodukter, kommersielle fly, mais og soyabønner.
Colombia er dessuten det femte største eksportmarkedet på den vestlige halvkule.
Truende skyer
Handelsoverskudd er likefullt nøkkelordet for hvordan Trump ser på og behandler land. Men Colombia har fått en venstreorientert president som har avslått å delta i USAs og Natos våpenleveranser til Ukraina for ikke å bli delaktig i krigen i Europa. Han har dessuten bedret forholdet til Venezuela. Han og resten av Latin-Amerika må forholde seg til den nye aggressive administrasjonen i Det hvite hus som har Kongressens flertall i ryggen.
– Petro finner ut at tweets har konsekvenser. Han står ikke overfor en amerikansk motpart som ser på Colombia gjennom en strategisk linse, som en nøkkelalliert, men som et land å statuere et eksempel overfor, sier Sergio Guzmán, direktør for konsulentselskapet Colombia Risk Analysis, til Reuters.
Colombia godtok å ta imot 475 deportasjonsfly fra USA fra 2020 til 2024, ifølge advokatgruppa Witness at the Border som sporer flydata. Det økte til 124 deportasjonsfly ifjor.
De truende skyene gjelder i enda større grad Venezuela som står høyt på hatlista til Trump og hans utenriksminister Marco Rubio. Han har røtter til Cuba som hans foreldre forlot i 1956, tre år før Fidel Castro og hans “los barbudos” (de skjeggede) inntok Havanna.
Trump har utnevnt Richard A. Grenell til spesiell presidentutsending for spesielle oppdrag. Han var spesialutsending til Serbia og Kosovo fra oktober 2019 til januar 2021 og var en kort tid innom Berlin som ambassadør til Tyskland (mai 2018-juni 2020).
Fredag møtte Venezuelas president Nicolás Maduro spesialutsendingen i Miraflores-palasset i Caracas i det første møtet med den nye Trump-administrasjonen. Maduro ble 10. januar tatt i ed som gjenvalgt president, ti dager før Trump tiltrådte.
Rammene for møtet
Caracas hadde før møtet varslet at Maduro-administrasjonen hadde akseptert Washingtons innvitt til møtet i rammene av “det bolivarske fredsdiplomatiet”, hvilket i seg selv fortonet seg overraskende gitt Washingtons tverrpolitiske reaksjoner på presidentvalget i Venezuela 28. juli i fjor.
Washington hadde på forhånd forholdt seg til at den tidligere diplomaten Edmundo González ville vinne, på vegne av den diskvalifiserte opposisjonslederen María Corina Machado; det skulle bare bekreftes av valgresultatet.
I stedet ble Maduro erklært som gjenvalgt, med 51,95 prosent mot González 43,18 prosent, av den nasjonale valgkommisjonen (CNE) og siden stadfestet av høyesterett. CNE har ikke etterfulgt høyesteretts anmodning om at det fulle og hele resultatet fra alle valgkretsene blir offentliggjort.
USA anser at Gonzázlez vant valget og legger til grunn tallene som opposisjonen har presentert gjennom Comando con Venezuela (Con Vzla). Den uformelle organisasjonen ble opprettet for å støtte Machado etter at hun vant nominasjonen til opposisjonen til tross for at hun i 2015 ble utestengt fra valg i ti år.
ConVzla-tallene hevder at González vant med 67,08 mot Maduros 30,46 prosent, men de er aldri blitt lagt fram for høyesterett, slik CNE har krevd i henhold til valgloven.
Trump-administrasjonen var raskt ute med å bekrefte at de anser González som «Venezuelas rettmessige president». Det skjedde ved at Rubio ringte González og Machado direkte.
Det ble igjen bekreftet i uttalelsen som utenriksdepartementets talsperson Tammy Bruce sendte ut i den første uttalelsen om Venezuela. “Secretary Rubio bekreftet på nytt USAs støtte til gjenopprettinga av demokratiet i Venezuela, samt betingelsesløs og umiddelbar løslatelse av alle politiske fanger i tråd med det venezuelanske folkets fredelige demokratiske ambisjoner,” het det i kommunikeet fra Foggy Bottom i Washington.
Samling i Washington
Deretter, “mindre enn 24 timer etter tiltredelsen”, var González i møte med Rubio, og den forsmådde presidentkandidaten for Plataforma Unitaria Democrática (Demokratisk enhetsplattform, PUD) framhevet at “[D]enne gesten demonstrerer prioriteringa som Venezuela har på hans agenda og hans forpliktelser til vår kamp for frihet».
González var i Washington på Trumps innsettelse som gjest hos Florida-senatoren og forretningsmannen Rick Scott, men han deltok ikke på det offisielle arrangementet inne i Capitol Rotunda, ifølge nettstedet venezuelanalysis.com.
Flere prominerte venezuelanske opposisjonelle var i USAs hovedstad på dagen, blant dem Juan Guaidó, den selverklærte “interimpresidenten” som ble anerkjent av både USA og EU i 2019, og hans føringsoffiser fra det høyreekstreme Voluntad Popular (VP), Leopoldo López.
De var sammen med Carlos Vecchio, utnevnt av Guaidó til ambassadør i USA (januar 2019 – januar 2023), og David Smolansky, tidligere studentleder og borgermester i den velstående Caracas-bydelen El Hatillo. Han var, sammen med López, fanefører for den voldelige guarimbas-bevegelsen, med brennende barrikader og molotovcocktail-angrep på chavistas og sikkerhetspolitiet, i 2014 og 2017.
Guarimba var et begrep som dukket opp under motstanden mot militærdiktaturet til Marcos Pérez Jiménez (desember 1952 – januar 1958) og skal være avledet av barneleken guarimba som likner på sisten.
VP-sammenkomsten i Washington følger den høyreekstreme opposisjonens politiske tradisjon. Guaidó var til stede under Trumps “State of the Union”-tale i 2020 og ble behørig omtalt i den.
Machado som nå leder det høyreekstreme partiet Vente Venezuela, ble tatt imot av president George W. Bush i Det hvite hus i mai 2005, helt utenfor protokoll. Hun var da leder for den USA-finansierte organisasjonen Súmate (Bli med!) som deltok i kuppforsøket mot president Chávez i april 2002. Hun har arbeidet for å styrte Chávez og hans etterfølger Maduro, gjerne gjennom en militær intervensjon fra USA, som Machado flere ganger har tatt til orde for.
Prisen på Maduros hode
På Trumps innsettelsesdag 20. januar hevet en domstol i USA som etterlyser Maduro, dusøren som leder til hans pågripelse, til 25 millioner dollar. For å sette dusøren i politisk sammenheng: Prisen på Maduro ble hevet like etter at USA trakk tilbake dusøren på Ahmed Hussein ash-Shara’a, bedre kjent under sitt krigernavn Abu Mohammad al-Jolani i Syria.
Han var leder for Jabhat an-Nusra (Seiersfronten), tilknyttet al-Qa’ida (Basen) som USA, FN og EU har terrorstemplet, og hadde tette forbindelser til al-Qaida-lederen i Irak, Abu Musab az-Zarqawi, før Abu Bakr al-Baghdadi, leder for Iraks islamske stat (ISI), sendte han til Syria.
Dusøren på Shara’a var på ti millioner dollar. Han leder nå det nye regimet til Hayat Tahrir ash-Sham (Organisasjonen for Levantens frigjøring) i Damaskus.
Dusøren på den svært innflytelsesrike innenriks-, justis- og fredsministeren Diosdado Cabello, en gammel våpendrager av Chávez fra deres militære dager, ble hevet fra 10 til 15 millioner dollar. Den samme dusøren gjelder for forsvarsminister Vladimir Padrino.
Rammene for møtet mellom Maduro, supplert av visepresident Delcy Rodríguez og Jorge Rodríguez, nasjonalforsamlingas president, og Grenell skulle dermed være fastlagt. Det er imidlertid presentasjonen av møtet som vekker nysgjerrighet for alle som hadde forventet en total isfront og råkjør mot Maduro og Caracas-regjeringa fra første stund.
“Diskusjonene dekket flere temaer av felles interesse for begge land: migrasjon, den negative effekten av økonomiske sanksjoner, amerikanske borgere som er internert i Venezuela. Behovet for å fornye bilaterale forbindelser ble også ratifisert,” heter det i kommunikeet fra Miraflores.
Dette er feltet til Jorge Rodríguez. Det er han som har ført forhandlingene og dialogen med opposisjonen gjennom mange etapper gjennom flere år. Den førte fram til Barbados-avtalen i november 2023. Den la til rette for presidentvalget i juli.
Maduro var åpenbart fornøyd med møtet som “et første skritt”. – Vi hadde en ærlig og åpen samtale som var positiv, var hans umiddelbare kommentar. – Jeg foreslo en ny start, en ny begynnelse i forholdet mellom USA og Venezuela, sa han på pressekonferansen. – Basert på respekt, understreket han. Under sin første presidentperiode var det “maksimalt press” som gjaldt i de fleste utenrikspolitiske konflikter fra Trumps side og i særdeleshet Iran og Venezuela.
Det gjelder særlig tilstramningene i sanksjonsregimet og de mer eller mindre dulgte og gjentatte truslene om militær intervensjon og regimeskifte i Caracas. Truslene ble underbygd av det operetteaktige kuppforsøket, Operación Gedeón (Operation Gideon), til det amerikanske leiesoldatfirmaet Silvercorp 3.- 4. mai 2020. Ddet gikk ikke bedre med Guaidós like feilslåtte forsøk på å massemobilisere protester som skulle få den militære ledelsen til å avsette Maduro 30.april 2019.
Det året brøyt Venezuela de diplomatiske forbindelsene med USA på grunn av anerkjennelsen av Guaidó som president. Samtidig sendte sanksjonene økonomien inn i en enda steilere, nedadgående spiral under korona-pandemien og sendte stadig flere millioner migranter ut av landet, de fleste til Colombia med blikket vendt nordover mot USA.
Deportasjoner
Grenell fikk fredag med seg seks amerikanske statsborgere hjem fra fengsel, uten at Caracas eller Washington opplyste hvem de er eller hva de er tiltalt for. Både før og etter valget ble flere utenlandske statsborgere, inkludert amerikanere og kolombianere, arrestert, anklaget for å være leiesoldater for å drive undergravende virksomhet, melder venezuelanalysis.com.
Det neste trekket kom lørdag. Da meddelte Trump at Maduros regjering er åpen for å ta imot migranter som blir deportert fra USA. Maduro følger dermed Petro.
Eksplosjonen som Petro utløste da han anklaget Trump-administrasjonen for å mishandle deporterte migranter ved å ilegge dem håndjern og sette dem på militære transportfly, har gitt gjenlyd over hele Latin-Amerika.
«Venezuela har gått med på å motta […] alle illegale fremmede fra Venezuela som er i leire i USA, inkludert gjengmedlemmer av Tren de Aragua,» skrev Trump og hevdet at Venezuela vil stå for transporten.
Tren de Aragua (Aragua-toget) som oppsto i 2009-10, er en transnasjonal kriminell organisasjon som har opphav i den sentrale kystdelstaten Aragua, langs de bratte Cordillera-fjellene. Den har spredd seg over store deler av Latin-Amerika og til USA som en del av bagasjen som venezuelanske migranter får med seg når de må ty til kriminelle gjenger for å komme fram.
Tren de Aragua opererer på samme måte som det paramilitære, kolombianske narkokartellet Clan de Golfo eller Autodefensas Gaitanistas de Colombia (AGC), tidligere kjent som Los Urabeños og Clan Úsuga, som kontrollerer migrantstrømmen gjennom Darién-gapet, jungelområdet mellom Colombia og Panama.
Tren de Aragua, en “transnasjonal kriminell organisasjon” ifølge USA, ble ledet av Héctor Rusthenford Guerrero Flores, alias “Niño Guerrero”, fra fengslet i Tocorón, ifølge Telemundo (26.januar 2024), en del av det spansk-amerikanske tv-nettverket og multinasjonale massemedie- og underholdningskonglomerat med hovedkontor på Rockefeller Plaza i Midtown Manhattan i New York.
Ledelsen av kartellet rømte da sikkerhetsstyrkene stormet fengslet i september 2023.
Venezuela visste hva som ville komme da den nye ministeren for Homeland Security (intern sikkerhet), Kristi Noem, forrige onsdag unnlot å utvide statusen for midlertidig beskyttelse (Temporary Protected Status, TPS) på atten måneder for venezuelanere som hennes forgjenger Alejandro Mayorkas innførte under Biden.
Noem hevder at det ikke foreligger noen “rettslig vurdering” bak beslutninga om ikke å forlenge TPS annet enn at de “bandt henne på hendene.” Nå forfaller TPS i to vendinger, 2. april og 10. september i år. Det åpner for deportasjon av mer enn 600.000 venezuelanere.
På sidelinja
Men det gjenstår å se hvor lenge deportasjoner av venezuelanske migranter vil være i fokus for Trump med hensyn til Venezuela. Lørdag understreket Trump at han er “en stor motstander av Maduro” og vil “gjøre noe med Venezuela”.
González og Machado har unngått å kommentere Grenells lynvisit, men González ber, i et intervju med Washington Post, USAs myndigheter om ikke å forhandle med Maduro-administrasjonen om deporteringa og i stedet sende de utviste venezuelanerne til tredjeland.
Det vil ikke vinne gehør som en gang rekker over gressplenen foran Det hvite hus og ligger svært fjernt fra Trumps målsetting for massedeportasjonen.
Alt opposisjonen kan håpe om, i denne omgang, er at Trump ikke har gitt noen innrømmelser eller konsesjoner i forbindelse med at Maduro skal ha gått med på å ta imot flyene med deporterte.
Maduro har anlagt samme tone som Petro:
– Vi vil at de skal komme tilbake. Om de ikke vil ha dem der borte, vil vi ha dem, med kjærlighet, og vi åpner armene våre, sa Maduro om regjeringas “Retur til hjemlandet”-plan.
Noem, med norsk herkomst fra Telemark og Rogaland, var guvernør i delstaten South Dakota fra 2019, gjenvalgt i 2022, før hun ble hentet til Det hvite hus. Hun har nå møtt motbør fra uventet hold.
I The Sunshine State Florida har republikanerne Mario Díaz-Balart, Carlos Giménez og María Elvira Salazar, som alle befinner seg i Trumps leir, ymtet om at det kanskje “ikke er trygt for mange å returnere” til Venezuela.
Liknende refleksjoner gjør opposisjonsorganisasjonen Venezuelanere forfulgt politisk i eksil (Venezuelans Persecuted Politically in Exile, VEPPEX) seg.
Det er ikke uten videre å anta at Det hvite hus vet hvordan de kan deportere venezuelanere til hjemlandet med tanke på mangelen på diplomatiske forbindelser. Venezuelas statsadvokat Tarek William Saab, stiller seg utfordrende på tilbudssida og inviterer til å “gjenoppta det juridiske samarbeidet” med amerikanske myndigheter for å koordinere deporteringa.
Det er en finte som Trump trolig ikke går på.
The Conversation stilte før presidentinnsettelsene i Caracas og Washington spørsmålet: Hvor stor trussel utgjør Venezuelas eksilopposisjon mot Nicolás Maduros styre? (“How much of a threat does Venezuela’s exiled opposition pose to the rule of Nicolás Maduro?”, 8. januar). The Conversation er “et nettverk av ideelle medier som publiserer nyhetshistorier og forskningsrapporter på nettet med artikler skrevet av akademikere og forskere under en Creative Commons-lisens, som tillater gjenbruk uten endringer.med tilhørende ekspertuttalelser og analyser”.
Det ble flettet sammen i april 2010 med hovedsete i Melbourne i Australia.
Valg eller ikke valg
Opposisjonen har på mange måter gjort seg eller har blitt avhengig av USAs reaksjoner og konkrete politikk overfor Venezuela. Det vil raskt stå sin prøve.
– Regjeringa er i dialog med alle sektorer av opposisjonen. Alle 38 partier i opposisjonen, inkludert de som støttet kandidaturet til González Urrutia, møtte nylig opp i parlamentet for å diskutere kalenderen for lokale og regionale valg. De som står utenfor, er noen få mennesker som ikke har godtatt valgresultatet, som har fremmet konspirasjon og som oppfordrer til invasjon. Derfor bryter de grunnloven, og med disse menneskene kan det ikke være noen dialog, sa Jorge Arreaza i et intervju med Klassekampens Ewa Sapieżyńska (3. februar).
Han er tidligere visepresident (april 2013 – januar 2016) og utenriksminister (august 2017 – august 2021) under president Maduro og forsknings- og teknologiminister (november 2011 – april 2013) under president Chavez.
Den nasjonale valgkommisjonen (Consejo Nacional Electoral, CNE) annonserte på tampen av fjoråret at det blir holdt valg 27. april på 277 representanter i nasjonalforsamlinga og regionale valg i 23 delstater, et uavhengig område og i hovedstadsdistriktet. Valget gjelder for femårsperioden fra januar 2026.
Det er ennå ikke satt dato for de lokale valgene på 335 borgermestre og by- og kommunestyrer, opplyste CNE-president Elvis Amoroso 27. desember, en av fem representanter i valgkommisjonen.
Han har bakgrunn fra Causa Radicál (1993-97) og utbryterpartiet Patria Para Todos (PPT) i 1997 før han ble med i oberst Chávez sin bevegelsen for den femte republikken, Movimiento Quinta República (MVR) i 2000 og deretter det chavistiske regjeringspartiet Partido Socialista Unido de Venezuela (PSUV) i 2007.
Amoroso opplyser at alle politiske partier og kandidater vil bli pålagt å signere et dokument hvor de lover å følge visse retningslinjer og at de vil akseptere de valgresultatene som blir proklamert av CNE, ifølge venezuelanalysis.com.
I det siste regionalvalget i november 2021 sikret PSUV-alliansen Gran Polo Patriótico Simón Bolívar (GPPSB) seg 19 av 23 delstater og 212 av 335 alcaldes (borgermester).
Den opposisjonelle rundebordsfronten Mesa de la Unidad Democrática (MUD) vant i den oljerike delstaten Zulia ved Maracaibo-innsjøen, setet for den tidligere presidentkandidaten Manuel Rosales fra Un Nuevo Tiempo (UNT), i den vannkraftrike Cojedes og i Barinas, hjemprovinsen til Hugo Chavez.
Dessuten vant det moderate høyrepartiet Alianza Democrática (AD), partiet til presidentkandidaten Henri Falcón som utfordret Maduro i 2018, delstaten Nueva Esparta som utgjør ferieøya Margarita.
Striden som oppsto i forbindelse med det kontroversielle valget i Barinas av MUD-kandidaten Freddy Superlano fra Voluntad Popular, som opprinnelig var utestengt fra valget, førte til omvalg i januar 2002. Her vant tidligere utenriksminister Arreaza over MUDs erstatningskandidat Sergio Garrido fra det sosialdemokratiske Acción Democráctica (AD).
I desember 2020 tok PSUV hele 253 av 277 plasser på grunn av MUDs boikott. Partido Comunista de Venezuela fikk inn en representant, mens de øvrige mandatene ble fordelt mellom tidligere MUD-allierte partier og utbryterfraksjoner fra de tidligere maktfordelingskameratene, AD og det sosialkristeligdemokratiske Copei (Comité de Organización Política Electoral Independiente), samt Falcóns anti-chavistiske, venstreliberale Avanzada Progresista (AP).
– Vi er overbevist om at veien videre ligger i et deltakende og protagonistisk [som kjemper for saker] demokrati, utfordret Maduro, som den avvisende opposisjonen anser som et reint fremmedord.
«Vi aksepterer eller støtter ikke noe valg før resultatet fra 28.juli blir respektert. De som ikke godkjenner folkets avstemning, bør ikke be om valg, x’et Machado.
Hun og den harde opposisjonen avviser invitasjonen til valg, både til den lovgivende forsamlinga og regionalvalgene. Machado ber i stedet om «nasjonal enhet» for å oppnå en «demokratisk og ryddig overgang» fra Maduro til González. Det innebærer en stående oppfordring til militæret til å gjennomrette presidentens “suverene mandat” som øverstkommanderende over landets væpnede styrker.
I det ligger det en oppfordring til Trump om virkeliggjøre USAs anerkjenning av González som Venezuelas “rettmessige president” som Biden proklamerte 7. januar da han tok imot González i Det hvite hus. Det betyr i klartekst å fjerne Maduro.