Tomahawk og Burevestnik krysser klinger
USA og Russland skyter på hverandre med ulike atomvåpenutspill. Russland tester nye kryssermissiler som kan bære atomraketter. USAs president Donald Trump fyrer av at USA skal begynne å teste atomvåpen igjen, uten å synes å ha noen idé om hva og hvordan. Kina bygger opp sitt atomvåpenarsenal raskere for å komme i en posisjon hvor de kan bli en “likeverdig” partner om det kommer en ny runde med nedrustningsavtaler. Nå er det bare én igjen fra den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen: New Start som utløper i februar. Norge har nå invitert amerikanske atomvåpen på vår jord gjennom baseavtalen.
Ikke informert
Da president Donald Trump slapp bomba om å starte opp igjen testinga av atomvåpen etter tretti år, var ikke alle av hans nærmeste rådgivere ombord i Air Force One informert om saka da flyet landet på Gimhae International Airport i Busan i Sør-Korea. Det var heller ikke Xi Jinpeng, president og partisjef i atomvåpenmakta Kina, som Trump møtte i byen under en time seinere. De hadde andre saker på dagsordenen, og instruksen fra the commander-in-chief var myntet på Pentagon som tydeligvis ble tatt med garden nede.
Det tok vel et døgn før visepresident J.D. Vance i Washington fikk summet seg til å forklare at USA hadde behov for å teste sine atomvåpen fordi det er så lenge siden sist. Sist var 23. september 1992. Prosjektet, med kodenavnet Divider, var test nr. 1054, ifølge Los Alamos National Laboratory.
Los Alamos National Laboratory spilte en sentral rolle i å bidra til å utvikle verdens første atombomber. De ble brukt mot Hiroshima (140.000 drepte) og Nagasaki (74.000 drepte) i august 1945. Den første Trinity-testen fant sted i juli 1945 i ørkenen ved Alamogordo i New Mexico.
USA har kontinuerlig oppdatert og “modernisert” sine taktiske atomvåpen gjennom simulatortester, ikke gammeldagse undersjøiske prøvesprengninger som på Bikini-atollen i Marshalløyene i Stillehavet, eller underjordiske tester i Nevada-ørkenen (vel 100 kilometer nordvest for Las Vegas). Her ble det utført 928 detonasjoner.
https://en.wikipedia.org/wiki/Nevada_Test_Site
“Prosessen vil starte umiddelbart», skrev presidenten på sin sosiale media-kanal Truth Social som om kommandolinja til Pentagon går via SoMe. Dessuten er det Energidepartementet som historisk sett har vært ansvarlig for å teste atomvåpnene, påpeker CNN, ikke det omdøpte krigsdepartementet (som har fått tilbake det autentiske og mer virkelighetsbeskrivende navnet det hadde fra august 1789 til september 1947).
https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Department_of_War
N-ordet
Det hang derfor mange spørsmål igjen under vingene da Air Force One forlot Busan (“Kjelefjellet”, transkribert Pusan fram til 2000) som fikk sin politiske “rehabilitering” gjennom bøkene til Han Kang, Nobels litteraturprisvinner i 2024, om opprøret mot den USA-innsatte diktatoren Park Chung Hee og hans Yushin-regime i fire blodige dager i oktober 1979 i Busan og Masan.
Heller ikke på Capitol Hill var “den høyeststående militæroffiseren som er nominert til å føre tilsyn med det amerikanske atomarsenalet” informert om saka før den dukket opp på Truth Social, ifølge CNN.
TV-kanalen som har drevet regelrett kampanjejournalistikk mot Trump i godt og vel et tiår, tar det, rettmessig, til inntekt for Trumps “ustabile tilnærming til utenrikssaker ni måneder inn i sin andre administrasjon, selv da han var i ferd med å sette seg ned til et møte som skulle gi stabilitet til verdens viktigste bilaterale forhold.”
Det ble først mer konkret da Vance ble konfrontert med Trumps utspill i Det hvite hus: – Jeg tror presidentens Truth Social-melding taler for seg. Vi har et stort arsenal. Russerne har åpenbart et stort atomarsenal. Kineserne har et stort atomarsenal. Noen ganger må en teste det for å forsikre seg om at det fungerer som det skal. For å være tydelig, vi vet at det fungerer som det skal, men en må holde oversikt over det over tid, og presidenten vil bare sørge for at vi gjør det, sa han, trolig i et forsøk på å virke beroligende.
Trump har siden sin første presidentperiode hatt et noe uklart syn på de atomvåpnene han har til sin disposisjon. Han synes å ha samme reserverte forhold til atomvåpen på samme måte som han uttrykker forferdelse over titusener av soldater på begge sider av krigen i Ukraina og utslettelsen av Gaza, uten å ta ordet “folkemord” i sin munn eller å stanse leveransene av de utslettende våpnene til Israel.
– Vi kan ikke la folk slenge rundt seg med det ordet, sa presidenten til sine generaler 30. september. – Jeg kaller det n-ordet. Det finnes to n-ord, og du kan ikke bruke noen av dem.
Det andre n-ordet er nuclear. Om det nå har skjedd en endring, er usikkert, som det meste annet med Trump.
“USA har flere atomvåpen enn noe annet land», skrev han, noe som ikke stemmer om en teller atomstridshode for atomstridshode. “Dette ble oppnådd, inkludert en fullstendig oppdatering og renovering av eksisterende våpen, i løpet av min første periode i embetet. På grunn av den enorme destruktive kraften HATET jeg å gjøre det, men hadde ikke noe valg!»
“Stormfuglen” flyr
Testingutspillet virker ikke særlig gjennomtenkt og kom trolig som en reaksjon på skrytemeldinga fra president Vladimir Putin– kledd i kamuflasjedress,– og forsvarssjef general Valerij Gerasimov forrige søndag (26. oktober) om at Russland har testfløyet en ny type atomvåpenkapabelt og atomdrevet kryssermissil, Burevestnik (“Stormfugl”/”Stormpetrell”). “Stormfuglen” kan forvirre eksisterende forsvar og trenge gjennom USAs forsvarssystemer, og det finnes angivelig ikke noe forsvar mot den.
– Under flyturen fullførte missilet alle foreskrevne vertikale og horisontale manøvrer, og viste en høy evne til å unngå missilforsvars- og luftforsvarssystemer, sa Gerasimov til Putin.
De interkontinentale ballistiske missilene Yars og Sineva, og to Kh-102 luftavfyrte kryssermissiler, ble også testet som en del av Russlands strategiske atomstyrketrening, uttalte Gerasimov. Russland testet også en undervannsdrone, kalt Poseidon, med en rekkevidde til USAs vestkyst og som kan utløse radioaktive dønninger.
Lite er kjent om Burevestnik (med Nato-betegnelsen Skyfall). Selv om deres eksistens allerede er kjent, hefter det skepsis til dens kapabilitet og pålitelighet blant vestlige eksperter. Utviklinga av Burevestnik har pågått siden 2018 med vekslende hell. Putin avslørte da at missilet ville ha ubegrenset rekkevidde, slik at det kunne sirkle jorda rundt uten å bli oppdaget av forsvarssystemer. USA og Sovjetunionen jobbet med atomdrevne missiler under den kalde krigen, men de ble ansett for farlige og potensielle miljøkatastrofer. Det var trolig en Burevestnik som skal ha blitt utsatt for en eksplosjon i august 2019 under tester ved Kvitsjøen eller Hvitehavet (Bjeloje More), den store innbuktninga av Nordishavet i det nordvestlige Russland, sør for Barentshavet. Fem atomingeniører og to soldater skal ha omkommet, og radioaktiviteten økte i området.
USA ble informert om testen av Kirill Dmitrijev, en av Putins topprådgivere som var i USA da videoen dukket opp. På den sier Putin til Gerasimov at “vi må finne ut av mulige bruksområder og begynne å forberede infrastrukturen for å utplassere disse våpnene til våre væpnede styrker.»
President Donald Trump kritiserte forrige mandag (27. oktober) Kremls kunngjøring om at de har testet et atomdrevet missil.
– De vet at vi har en atomubåt, den største i verden, rett utenfor kysten deres. De leker ikke med oss; vi leker ikke med dem heller. Vi tester missiler hele tiden … vi trenger ikke å gå 13.000 kilometer. Og jeg synes ikke det er passende av Putin å si det, forresten.
– Dere burde få slutt på krigen, oppfordret Trump med henblikk på Ukraina. – Krigen som skulle ha tatt én uke, er nå snart inne i sitt fjerde år. Det er det dere burde gjøre, i stedet for å teste missiler.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kritiserte derimot Trump-administrasjonen forrige mandag for å ha endret sin tilnærming. Etter samtaler med Putin i Alaska i august, sa Trump at han ønsket en avtale om langsiktig fred og ikke insistere på en forhåndsvåpenhvile. Men nå har han ombestemt seg, sa Lavrov til Ungarns YouTube-kanal Ultrahang.
– Nå snakker de bare om en umiddelbar våpenhvile … dette er en radikal endring, beklaget Lavrov.
Skritt i feil retning
Moskva og Washington har flere ganger erklært at de ønsker å stanse våpenkappløpet. Men lite har skjedd. I november i fjor senket Russland terskelen for bruk av atomvåpen og utplasserte Oresjnik-missilere som kan ta atomstridshoder, i Ukraina. USA har på ny lansert tanken om et rakettskjold, Golden Dome. Testinga av Burevestnik ble på russisk tv presentert som en advarsel til Vesten, og den utenrikspolitiske hauken Sergej Karaganov presenterte den som «en øvelse for et første angrep, ment som straff eller en advarsel i tilfelle ytterligere aggresjon mot Russland», i sitt talkshow.
Torsdag (30. oktober) benektet Russland at de hadde utført atomprøvesprengninger, melder BBC.
– Når det gjelder testene av Poseidon og Burevestnik, håper vi at informasjonen ble formidlet korrekt til president Trump. Dette kan ikke på noen måte tolkes som en atomprøvesprengning, sa Kremls talsmann Dmitrij Peskov, melder BBC.
Kreml sa at USA ikke hadde varslet Russland om sin intensjon om å gjennomføre atomvåpenprøvesprengninger.
– USA er et suverent land som har rett til å ta sine suverene avgjørelser. Men jeg vil minne om president Putins uttalelse, som har blitt gjentatt mange ganger: Hvis noen avviker fra moratoriet, vil Russland handle deretter, sa Peskov. – Det er ingenting her som kan eller burde gjør forholdet mellom Moskva og Washington ytterligere anstrengt, særskilt fordi det allerede er på et minimum, understreket Peskov, ifølge det statlige TASS.
Putins påstander om Burevestnik framstår som en vill overdrivelse som forhåpentligvis aldri blir testet, og USA besluttet for flere tiår siden at utviklinga av disse systemene var uproduktive, påpeker en tidligere tjenestemann i Trump-administrasjonen som jobbet med atomspørsmål, overfor CNN.
“Russlands atomdrevne kryssermissil Burevestnik er ikke uovervinnelig … NATO-fly kan avskjære det, skrev Jeffrey Lewis, en ekspert på ikke-spredning av atomvåpen ved Middlebury Institute i Monterey i California på X, melder Associated Press (AP). “Problemet er at Burevestnik representerer nok et skritt i et våpenkappløp som ikke gir noen seier for noen av sidene.»
Kina har svart på Trumps kunngjøring og sagt at de håper at USA oppriktig vil oppfylle sine forpliktelser i henhold til traktaten om omfattende prøvestans (CTBT) og overholde sin forpliktelse til å stanse atomprøvesprengninger. Verken Kina eller Russland har gjennomført atomprøvesprengninger på flere tiår. Kina som ikke har gjennomført prøvesprengninger i Lop Nor i Xinjiang Uighur autonome region siden 1996, bygger raskt opp sitt arsenal for å komme i en posisjon hvor Beijing kan være med i nedrusningsavtaler med USA og Russland, ifølge offisielle uttalelser. Da USA begynte å trekke seg ut av nedrustningsavtaler, brukte president George W. Bush som påskudd at avtalene ikke omfattet Kina.
Hva er status?
– Når andre utfører tester, synes jeg det er passende at vi også gjør det, sa Trump ombord på Air Force One på vei tilbake til Washington. Teststeder vil bli bestemt seinere, og han understreket at dette ikke gjaldt Kina, slik han hadde nevnt i meldinga på Truth Social. – Det har med andre å gjøre, sa Trump uten å nevne Russland, Nord-Korea som ikke vil forhandle med Trump med mindre USA anerkjenner Nord-Korea som atommakt, Iran som USA nylig bombet uten bevis for at Teheran utvikler atomvåpen, eller andre.
– Russland har nesten fullført moderniseringa av alle sine atomvåpen, og Kina moderniserer, og de utvider arsenalet sitt i et svimlende tempo, sa Elbridge Colby, USAs visekrigsminister for politikk, tidligere i år. Under årets 1. oktober-paraden over Tiananmen-plassen flekset president Xi med Kinas atomvåpenkapable missiler, deriblant den interkontinentale atombærende Dongfeng 5 (Østavind 5). Det vil ta Kina “minst fem år å utlikne forspranget,” mener Trump, ifølge BBC
Colby er trolig like ufrivillig rådvill som resten av staben.
https://en.wikipedia.org/wiki/DF-5
– Jeg vil ikke anta at presidentens ord betyr atomprøvesprengninger, sa viseadmiral Richard Correll, som Trump utnevnte til å lede USAs strategiske kommando, foran til Senatets forsvarskomité torsdag.
– Jeg tror sitatet var: “Begynn å teste atomvåpnene våre på lik linje med andre!», fortsatte Correll, tidligere nestkommanderende for US Strategic Command siden 2022. – Verken Kina eller Russland har utført en atomprøvesprengning, så jeg leser ikke noe inn eller ut av det, sa den kommende sjefen for mer enn 41.000 offentlig ansatte som tar seg av komponenter i det amerikanske atomvåpenprogrammet, inkludert ubåter, ballistiske missiler og flyvåpenets bombefly, refererer tv-kanalen.
Den synes å foreløpig slå seg til tåls med at det ikke er gjort endringer i memorandumet om prøvesprengninger eller -tester. Biden-administrasjonen begynte å trappe opp den strategiske planen for angivelig å avskrekke Kinas atomvåpenoppbygging, en såkalt “moderniseringsstrategi”. Det er likevel stor uro i de militære rekker etter overhalinga som Trump og krigsminister Pete Hegseth ga sin utvidede generalstab og uttalelsene som har blitt avfyrt i forbindelse med “krigen mot narkoterrorisme” i Karibia og Stillehavet, med siktet rettet mot Venezuela. I staben er det uro over at antydningene om atomprøvesprengninger er ammunisjon til Kina, ikke USA, melder CNN.
– Bare antydningen om at USA kan gjenoppta atomprøvesprengninger, kan gi Kina grønt lys til å gjenoppta eksplosive prøvesprengninger, og kineserne ville ha større nytte av dette enn noen andre hvis testinga gjenopptas. Det er ingen teknisk grunn til at USA skal gjøre dette nå. Men for Kina kan det teknisk sett forbedre deres evner, sier en tidligere høytstående amerikansk tjenestemann til CNN.
Men “vi er flere år unna å kunne gjennomføre eksplosive atomprøvesprengninger,” konstaterer Jon Wolfsthal, direktør for global risiko i Federation of American Scientists, med tanke på å klargjøre testfeltet i Nevada for å kunne få vitenskapelige data ut av en prøvesprengning.
– Hvis det anses nødvendig, kan stedet bli godkjent på nytt for testing av atomvåpen», ifølge National Museum of Nuclear Science and History, som er tilknyttet Smithsonian Institution.
Men noen eksperter bemerker at det vil ta USA minst 36 måneder å gjenoppta underjordiske atomprøvesprengninger på det tidligere teststedet N2S2 i Nevada. Det vil dessuten møte folkelig motstand, ikke bare i Nevada. Den demokratiske representanten Dina Titus fra Nevada skrev på X: «Jeg vil fremme lovgivning for å sette en stopper for dette.»
«Trump er feilinformert og ute av kontakt», skrev Daryl G Kimball, administrerende direktør i ACA, på X. «USA har ingen teknisk, militær eller politisk begrunnelse for å gjenoppta testing av atomsprengninger for første gang siden 1992. Trump vil utløse sterk offentlig motstand i Nevada, fra alle amerikanske allierte, og det kan utløse en kjedereaksjon med atomprøvesprengninger fra amerikanske motstandere, og ødelegge ikke-spredningsavtalen for atomvåpen», la Kimball til.
Trevor Findlay, en ekspert på atomsikkerhet og æresstipendiat ved University of Melbourne, er rådvill til hvilke type tester Trump refererte til.
– Min antagelse er at han mener missiloppskytninger av atomvåpenkapable missiler, slik Nord-Korea og Russland har gjort svært offentlig. Disse bærer ikke et faktisk atomstridshode, og de skaper heller ikke en atomeksplosjon, sier han til Al-Jazeera.
– USA tester allerede sine egne missiler med jevne mellomrom, både eksisterende og de som er under utvikling, og skyter dem ofte ned i Stillehavet. De annonserer dem, men pleier ikke å gjøre noe stort nummer ut av det, slik Nord-Korea og Russland har gjort.»
Hvem har flest stridshoder?
Det betyr ikke at Trump er fremmed for å rasle med atomvåpnene i spennet mellom det CNN elegant kaller “sykelig fascinasjon og bombastiske trusler.” Tv-kanalen minner om at han i august beordret to atomubåter til å innta strategiske plasseringer nær Russland som svar på nok en aggressiv bemerkning fra tidligere substituttpresident Dmitrij Medvedev (2008-12).
Medvedev er nå i realiteten lagt på is som nestleder i Kremls nasjonale sikkerhetsråd hvor han sprer om seg med ultravulgære, testosteronbetente uttalelser retten mot Vesten, men som fortoner seg mer som politisk skrifting overfor Putin. Trump avklarte aldri om han refererte til ubåter med atomvåpenkapasitet eller bare atomdrevne.
Kim Jong-un klarte å hisse opp Trump da Nord-Korea foretok den hittil siste prøvesprengninga i 2017, ifølge Arms Control Association (ACA). Året etter annonserte Pyongyang et moratorium.
– Jeg har også en atomknapp, men den er mye større og kraftigere enn hans, og knappen min fungerer!» skrev Trump på sosiale medier da.
Trump hevder at USA har flere atomvåpen enn noe annet land. Tallene over antall atomstridshoder varierer fordi tallene er hemmeligstemplet i landene. Ifølge Federation of American Scientists (FAS) har USA ikke flest slik Trump hevdet. Russland har 5459 stridshoder, USA har 5177. Ifølge Arms Control Association (ACA) har Russland 5580 stridshoder, USA har 5177. Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet i Stockholm (Sipri) har Russland 5459 atomstridshoder, etterfulgt av USA med 5177. Kina er den tredje største atommakta med rundt 600 stridshoder, Frankrike har 290, Storbritannia 225, India 180, Pakistan 170, Israel 90 og Nord-Korea 50, melder FAS. Ifølge den Washington-baserte tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) har Kina omtrent doblet sitt atomarsenal de siste fem åra, og det forventes at landet vil ha over tusen våpen innen 2030. Traktaten om reduksjon av strategiske våpen (New Start) er den siste nedrustningsavtalen mellom USA og Russland som gjenstår. Den løper ut i februar, om rundt hundre dager. Avtalen begrenser landene til 1550 stridshoder på utplasserte interkontinentale missiler.
Russlands fysiske testing og Trumps verbale testing kan utløse nytt atomkappløp om Trump mener alvor, og atomtrusselen kan likevel skjerpe seg selv om han skulle gå tilbake på utspillet i henhold til det nye slagord: TACO (Trump always chicken out), Trump feiger alltid ut. Jamie Kwong, stipendiat i atompolitikkprogrammet ved Carnegie Endowment for International Peace, frykter en dominoeffekt.
– Vi er i et svært bekymringsfullt øyeblikk der USA, Russland og Kina potensielt går inn i dette som godt kan bli et våpenkappløp, sier Darya Dolzikova, seniorforsker for spredning og atomvåpenpolitikk ved den London-baserte tankesmia for forsvar og sikkerhet, Royal United Services Institute (Rusi), til BBC. Hun toner likevel ned Trumps utsagn som “en dråpe i en mye større bøtte”, men minner om at “det finnes andre dynamikker globalt som har økt risikoen for atomvåpenutveksling og ytterligere spredning av atomvåpen til nivåer høyere enn de har vært på flere tiår».
– Det er noen legitime bekymringer for at den bøtta blir overfylt, advarer hun og viser som flere av ekspertene som BBC har vært i kontakt med, til eskalerende konflikter hvor en eller flere av partene er atommakter: Russland og USA i Ukraina, med Storbritannia og Frankrike på slep, Israel og USA i Iran, India og Pakistan.
Kreml har varslet at “dersom noen avviker fra moratoriet, vil Russland handle deretter». Kimball, administrerende direktør i den Washington-baserte ACA, mener at en amerikansk gjenopptakelse av atomvåpentesting ville være «en feil av historiske internasjonale sikkerhetsproporsjoner». Han mener at risikoen for atomkonflikt «har økt jevnt og trutt» over flere år, og med mindre USA og Russland «forhandler om en eller annen form for nye begrensninger på arsenalene sine, vil vi sannsynligvis se et ubegrenset, farlig treveis våpenkappløp mellom USA, Russland og deretter Kina i de kommende årene», melder BBC.
Det er grunn for “gjennomsnittsmennesket” å være “svært bekymret” over økninga av atomvåpen de siste fem års, for første gang siden Den kalde krigen, mener Hans Kristensen, direktør for Nuclear Information Project ved FAS. Rhys Crilley ved University of Glasgow deler uroen: – Jeg bekymrer meg hver dag for risikoen ved et atomvåpenkappløp og den økende risikoen for atomkrig.
Iran og Ikke-spredning (NPT)
Ikke-spredningsavtalen (NPT) er allerede satt i spill etter at E3-landene Storbritannia, Frankrike og Tyskland bestemte seg for nok en gang å stille seg bak USA ved å iverksette den såkalte snap back-mekanismen i atomavtalen med Iran (Joint Comprehensive Plan of Action, JPCOA). Det betyr at FN-sanksjonene mot Teheran er gjeninnført. Teheran har varslet at Iran ikke vil tre ut av NPT, men har foreløpig avslått videre forhandlinger med USA – fordi Israel gikk til krig mens Teheran var på vei til neste runde av forhandlingene med USA i Oman og fordi USA fulgte opp med sin “Operation Midnight Hammer” med massive bombeangrep mot atomanleggene i Fordow, Natanz og Isfahan.
Fredag ga Teheran – som er i ferd med å bygge opp igjen anleggene – USA svar på tiltale. Utenriksminister Abbas Araghchi har fordømt oppfordringa fra Trump om at USA skal gjenoppta testinga av atomvåpen. Han kaller tiltaket både «regressivt» og uansvarlig,» melder Al-Jazeera.
«Etter å ha omdøpt Forsvarsdepartementet til Krigsdepartementet, gjenopptar en atomvåpenbasert bølle testinga av atomvåpen», tastet Araghchi i et innlegg på X torsdag. «Den samme bøllen har demonisert Irans fredelige atomprogram og truet med ytterligere angrep på våre beskyttede atomanlegg, alt i åpenbare brudd på folkeretten».
Ankit Panda, ekspert og seniorforsker på atomsikkerhet ved tankesmia Carnegie Endowment for International Peace i Washington, mener at Trumps utspill er myntet på Russland og Kina og har lite med Irans atomprogram å gjøre. Det styrkes at at Trump ved flere anledninger har skrytt av å ha utslettet Irans atomprogram som offisielt er underlagt en fatwa fra ayatolla Ali Khamenei, landets åndelige leder, mot atomvåpen som går tilbake til midten av 90-tallet og som ble uttalt igjen i oktober 2003.
https://en.wikipedia.org/wiki/Ali_Khamenei%27s_fatwa_against_nuclear_weapons
Fatwaen som Khamenei omtalte som “heroisk fleksibilitet” under et møte i utenriksdepartementet 20. mai 2023, står nå under sterkt press. I februar i år, under et møte mellom Khamenei og Revolusjonsgarden , presset kommandantene Khamenei til å oppheve forbudet mot atomvåpen, skriver Akhtar Makoii i The Telegraph (“Revoke fatwa against nuclear weapons, Iranian commanders tell Ayatollah”, 8. februar 2025). I mars uttalte Khameneis sentral rådgiver, Ali Larijani, at Iran ikke vil ha noe annet valg enn å utvikle atomvåpen om Iran blir angrepet av USA eller dets allierte, (som betyr Israel).
Larijani (67) er en av de mest sentrale lavprofilerte lederne i Teherans teokrati, omtalt som en “myk hardhaus”. Han var tilknyttet Revolusjonsgarden (1981-93) før han ble leder for Islams rådgivende forsamling (Majles-e Shurâ-ye Eslâmi) fra 2008 til 2020 og ble betegnet som “en myk kraft” i den konservative fraksjonen og medlem av Rådet for hensiktsmessighetsvurderinger (Majma’-e Tašxis-e Maslahat-e Nezâm) fra mars 2020. Larijani er en heit kandidat til å ta over etter Khamenei (86).
https://en.wikipedia.org/wiki/Ali_Larijani
Trump krever “total nedbygging” av Irans atomprogram. Under behandlinga av i FNs sikkerhetsråd som førte til at E3 ga atomavtalen nakkeskuddet, insisterte president Masoud Pezeshkian og utenriksminister Araghchi at fatwaen sto ved lag, og Iran har aldri utført noen atomprøvesprengninger, minner Panda om.
– Det eneste Iran har som kan tas seriøst, er noe høyanriket uran. Det er det. De har ikke engang testet et atombombebasert ballistisk missil, kjøler han ned overfor Al-Jazeera,
Norge øver med atomvåpen
Norge er nå offisielt med i det nye atomkappløpet. Det har gått fort. I 2022 deltok Norge ikke i Natos årlige atomvåpenøvelse “Steadfast Noon”. I 2023 var Norge med som observatør. I 2024 sendte Norge stabsoffiserer til øvelsen, og i år, 2025, tok stabsoffiserene like godt med seg fire F-35 fly som kan bære atomvåpen. Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, kalte dette et paradigmeskiftet på den nylige fredskonferansen i Oslo.
– Så forstår vi at når Russland truer med bruk, så svarer Nato på dette. Men jeg mener at også Natos atomvåpensignalisering i Europa, er en sabelrasling som bidrar til eskalering og til å svekke tabuet mot bruk. Hvis vi mener at det å være lojal mot Nato betyr at alle medlemmer må gå all in på den kjernefysiske avskrekkingslogikken, slik Norge nå gjør, så vil vi få en todelt verden der Ikke-spredningsavtalen svekkes, fastslo Johansen i sitt brave generaloppgjør med sin partifelle, forsvarsminister Tore O. Sandvik, i Klassekampen (17. oktober).
Dette var implisitt rettet mot Arbeiderpartiet som står i geledd bak Sandviks marsjordre som ble sendt ut fra Forsvaret: “For at Natos kjernefysiske avskrekkingsevne skal være troverdig, må den øves.”
Det er begrunnelsen for at norske F35 jagerfly deltok i Natos atomvåpenøvelse “Steadfast Noon” på flybasen Volkel (Vliegbasis Volkel) i Noord-Brabant som ligger i den sørlige delen av Nederland og dekker det meste av grensa mot Belgia. Øvelsen pågikk fra til 24. oktober.
https://en.wikipedia.org/wiki/Volkel_Air_Base
Sabelrasling med atomvåpen lyder kaldt og skremmende. Johansen glemmer imidlertid at Russlands president Putin satte et vilkår helt i begynnelsen av Ukraina-krigen for bruk av atomvåpen: Om Russlands eksistens er truet, altså et signal om siste utvei. Etter at Ukraina brukte amerikanske ATACMS-missiler (MGM-140 Army Tactical Missile System) mot Brjansk oblast (region/fylke) i november 2024, senket Moskva terskelen til at “et angrep på Russland med konvensjonelle missiler, droner eller fly kan oppfylle kriteriene for en atomrespons,” ifølge BBC.
Like etter, 16. desember, sendte Kreml ut en forsikring fra Putin: «La meg nok en gang understreke, slik at ingen anklager oss for atomvåpenskrigføring: Dette er en politikk for atomvåpenskrekking.”
Nå har Kreml satt en ny rød strek: Om Ukraina får amerikanske Tomahawk kryssermissiler, som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bønnfalt om, og bruker dem mot mål i Russland, vil dette forårsake «ekstrem bekymring» i Moskva og føre krigen inn i et «dramatisk øyeblikk» med eskalerte spenninger på alle sider, ifølge Putins talsmann, Dmitrij Peskov.
President Zelenskyj var 17. oktober i Det hvite hus for å be Trump om Tomahawk-missiler. Han fikk nei, nemaje, et sterkt foreløpig nei som ikke minst er betinget av at Ukraina ikke kan operere Tomahawk-missiler på egen hånd. Det var også grunnen til at president Joe Biden avslo å sende 31 M1 Abrams 2-stridsvogner etter selv å ha flyttet flere av sine røde linjer. Han utfordret amerikansk media med et “folks, vil dere ha 3. verdenskrig?”
Det er på tide å få gjensidige sikkerhetsordninger for Europa på plass, dette er ikke en sak mellom Russland og Ukraina, som Nato og EU “gjemmer” seg bak eller som er opp til Trumps nykker. Det kan være på sin plass å minne Johansen om at det var en annen partifelle, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som “trakk atomvåpenet” først i opptakten til Russlands folkerettsstridige invasjon i 24. februar 2022. Under regjeringsforhandlingene i Tyskland høsten 2019 om innkjøp av nye fly til å bære amerikanske atomvåpen høsten 2019 uttalte han seg følgende (19. november 2021): «Selvfølgelig må Tyskland bestemme om atomvåpen skal utplasseres i landet, men alternativet er at atomvåpen enkelt kan havne i andre europeiske land, spesielt øst for Tyskland.» Altså i Polen og nærmere Russland. Det gikk neppe upåaktet hjem i Moskva.
Stoltenberg har uttalt at atomvåpen er den ultimate sikkerhetsgarantien.
Dette var én måned før Russland 17. desember 2021 la fram sine punkter til Vesten om sikkerhetsgarantier i form av to utkast til traktater med NATO og USA. Begge ble stemplet som “ultimatum” og glatt avvist.
Se til New Zealand 1984
“Baseavtalen med USA har endret norsk atomvåpen- og sikkerhetspolitikk. At USA skulle kunne bringe atomvåpen til Norge var en nødvendig forutsetning for amerikanerne da norske myndigheter godtok deres krav om baser – “omforente områder” – i Norge i 2021. At norske myndigheter har sett gjennom fingrene med at USA også tidligere har brakt atomvåpen inn på norsk territorium for kortere perioder har vi visst lenge, men da innholdet i baseavtalen ble kjent i 2022, ble endringene tydeligere,” skriver Bitte Vatvedt, som undertegner seg som “journalist og fredsaktivist”, i Klassekampen (24. oktober), og konkluderer:
“Det er en forutsetning for USA at de på de tolv norske basene kan ha atomvåpen tilgjengelig når USA har behov. Derfor åpner også avtalen for at USA kan frakte hva de vil inn, ut og mellom basene uten norsk kontroll.”
Det er kanskje på tide å minne om da New Zealand ble kastet ut av militæralliansen med USA og Australia (ANZUS) i 1984. Den sosialdemokratiske statsministeren David Lange, som følte seg politisk i slekt med Sveriges Olof Palme, Vest-Tysklands Willy Brandt og Østerrikes Bruno Kreitsky, forbød i 1984 at atomdrevne eller atomvåpenbevæpnede skip skulle kunne bruke New Zealands havner eller gå inn i New Zealands farvann. I 1987 ble New Zealand lovfestet som atomvåpenfri sone og for nedrustning og våpenkontroll.